Kapittel 4: Hvordan undersøkelser gjennomføres - forskningsdesign Flashcards
Hva er en tverrsnittsundersøkelse?
Benytter data fra bestemt tidspunkt og kort periode.
Gir øyeblikksbilde
Er et spørreskjema.
Kan undersøke mistenkte årsaksfaktorer
KAN IKKE GI ÅRSAKSSAMMENHENG
Den kan gi info om hvordan fenomener varierer på det tidspunktet.
Forsiktig med å trekke konklusjon som sier noe om utvikling i tid.
Utfør en undersøkelse med farmasøyter både utdannet i Norge og i utlandet. Spørreskjemaet kan omfatte målinger av holdninger og kunnskap om antibiotika.
Dette designet kan gi en bred oversikt over holdninger og kunnskapsnivåer blant farmasøyter, og kan identifisere betydelige forskjeller mellom farmasøyter utdannet i Norge og i utlandet.
Hva er en longitudinell undersøkelse?
Følger individer over en viss tid.
De kan være rettet mot å forstå endringer over tid, for eksempel for å undersøke utviklingen av en sykdom eller effekten av en intervensjon.
Ikke aktuelt for problemstilling da et ikke er behov for å undersøke dem i fremtiden, men mer å se på hva som har gjort at de har tilegnet seg den kunnskapen og holdning de har ida.
Hva er panelundersøkelsen?
Også frem i tid.
5 års avstand mellom hver undersøkelse.
For å se endringer og ikke forskjeller.
Hva er en Kohorte studie?
Kostnad stor, tid å gjennomføre, langt studie.
Ser fremover i tid.
Dersom tilgangen på data over tid tillater det, kan du følge en gruppe nyutdannede farmasøyter over tid for å observere hvordan holdninger og kunnskap utvikler seg i arbeidsmiljøet.
Dette designet kan vise hvordan holdninger og kunnskap utvikler seg over tid, og om det er forskjeller i denne utviklingen mellom de to gruppene.
Hva er fenomenologi?
Fenomenologi er en forskningsmetode som fokuserer på menneskers subjektive opplevelser og tolkninger av verden. Den er interessert i “fenomener” slik de oppleves fra det personlige perspektivet. Den kan brukes til å utforske komplekse opplevelser som er vanskelige å måle eller observere direkte, for eksempel smerter, tro, håp eller angst.
Dette designet vil være nyttig for å forstå farmasøytenes personlige opplevelser og oppfatninger om antibiotikaanvendelse. Dypintervjuer eller fokusgruppeintervjuer kan utføres.
Dette designet kan gi innsikt i hvordan farmasøyter opplever og forstår antibiotika og resistens, deres personlige holdninger, oppfatninger og forståelse av praksisen.
Hva er Grounded theory?
Mens fenomenologiske design legger vekt på meninger bak individers erfaring og tar i utgangspunkt eksisterende teorier, ønsker man i grounded theory å utvikle nye teorier med utgangspunkt i data. Man utvikler her teorier i form av begrep og sammenheng på høyt abstraksjonsnivå.
- forskjeller analyserer data underveis, danner oppfatning om sentrale tema i dataene.
- Det sentrale elementet her er kodingen. Altså å legge merkelapper og tekst .
- kodene ligger tett opp til informanter egne ord.
Her er det en iterativ prosess av data innsamling og analysering. - her vil du kunne avdekke de underliggende prosessene og mekanismene som former holdningene og kunnskapsnivåene til farmasøyter om antibiotika. Du kan også identifisere nøkkelfaktorer eller hendelser som påvirker disse holdningene og kunnskapsnivåene, som kanskje ikke blir avdekket gjennom andre forskningsmetoder. Teorien som du utvikler vil være spesifikk for farmasøyter utdannet i Norge og i utlandet, og vil gi en dyp forståelse av hvordan og hvorfor deres holdninger og kunnskapsnivåer kan variere.
Hva er etnografisk design?
Etnografi er en kvalitativ forskningsmetode som innebærer å studere mennesker og kulturer i deres naturlige setting. Forskerne observerer sosiale interaksjoner, tradisjoner, atferd og måten mennesker lever på i deres daglige liv. Målet er å forstå et bestemt sosialt fenomen fra innsiden, ved å være nær deltakerne.
- må ut i feltet og samle data med observasjoner. Ikke egnet.
Etnografi: Forskere kan “forankre” seg i apotekmiljøet for å observere og forstå kulturen, atferden, interaksjoner og oppfatninger av farmasøyter i praksis.
Etnografi: Dette designet kan hjelpe til med å avdekke kulturelle og sosiale aspekter av farmasøytisk praksis som kan påvirke holdninger og kunnskap om antibiotikabruk.
Hva er casedesign?
Bruker innen samfunnsforskning for spesielle caser og detaljert beskrivelse.
- Forsker henter info fra caser over lenger eller kortere tid gjennom data innsamling.
- Gjennomføres via intervju.
- dyptgående undersøkelse av en enkelt gruppe, hendelse eller individ
Innhente detaljerte undersøkelser av individuelle farmasøyter eller apoteker for å forstå kompleksiteten i holdninger og kunnskap om antibiotikabruk.
Dette designet kan gi en detaljert og dyptgående forståelse av individuelle eller spesifikke tilfeller. Den kan avdekke unike funn, utfordringer eller styrker i visse miljøer eller for enkelte individer.
din bachelor er fenomenologi studie design, forklar hvorfor?
Fordeler og ulemper?
Fenomenologi som studiedesign kan være passende for denne oppgaven, “Finne ulikheter i holdning og kunnskapsnivå blant farmasøyter med utdanning fra utlandet og i Norge”, på grunn av følgende grunner:
Argumenter for å bruke Fenomenologi:
Fokuset på opplevelser og oppfatninger: Fenomenologi er opptatt av hvordan mennesker oppfatter og tolker sine erfaringer. Det vil si at det gir mulighet til å forstå farmasøyters personlige erfaringer og oppfatninger som kan være påvirket av deres utdanningsbakgrunn.
Dybde og detaljer: Fenomenologisk forskning søker å forstå fenomener i sin helhet, i all sin rikdom og kompleksitet. Dette kan gi en dyp forståelse av de unike erfaringene og oppfatningene til farmasøyter fra forskjellige utdanningsbakgrunner.
Beskrivende data: Fenomenologiske metoder kan samle rik, detaljert og beskrivende data, noe som gir en helhetlig forståelse av fenomenet.
Fordeler og ulemper med Fenomenologi som studiedesign:
Fordeler:
Rik innsikt: Fenomenologi gir rik og detaljert informasjon om individuelle opplevelser, noe som kan gi en dyptgående forståelse av fenomenet som blir studert.
Forståelse av subjektive erfaringer: Fenomenologi kan bidra til en bedre forståelse av hvordan folk opplever, tolker og gir mening til deres opplevelser.
Fleksibilitet: Fenomenologisk forskning er fleksibel og tillater forskere å tilpasse seg og lære av dataene etter hvert som de blir samlet.
Ulemper:
Tidkrevende: Fenomenologi kan være tidkrevende både når det gjelder datainnsamling og analyse. Det krever også en betydelig grad av dyktighet og erfaring fra forskeren.
Subjektivitet: Fenomenologiske studier er i stor grad basert på subjektive erfaringer, noe som kan gjøre det vanskelig å generalisere funnene.
Analytiske utfordringer: Analyse av fenomenologiske data kan være utfordrende, da det krever en dyptgående tolkning og forståelse av deltakernes perspektiver og opplevelser.
Kvantitative alternativ til hensikten?
Kvantitativ forskning:
Tverrsnittsundersøkelse: Utfør en undersøkelse med farmasøyter både utdannet i Norge og i utlandet. Spørreskjemaet kan omfatte målinger av holdninger og kunnskap om antibiotika.
Kohortstudie: Dersom tilgangen på data over tid tillater det, kan du følge en gruppe nyutdannede farmasøyter over tid for å observere hvordan holdninger og kunnskap utvikler seg i arbeidsmiljøet.
Eksperimentelt design: Selv om det kan være utfordrende i denne sammenhengen, kan du forsøke å utforme et eksperiment der du manipulerer en variabel (for eksempel tilgang til opplæringsressurser) og måler effekten på holdninger og kunnskap om antibiotika.
Tverrsnittsundersøkelse: Dette designet kan gi en bred oversikt over holdninger og kunnskapsnivåer blant farmasøyter, og kan identifisere betydelige forskjeller mellom farmasøyter utdannet i Norge og i utlandet.
Kohortstudie: Dette designet kan vise hvordan holdninger og kunnskap utvikler seg over tid, og om det er forskjeller i denne utviklingen mellom de to gruppene.
Eksperimentelt design: Dette designet kan potensielt vise effekten av bestemte intervensjoner eller endringer (for eksempel tilgang til opplæringsressurser) på farmasøyters holdninger og kunnskap.
Det beste forskningsdesignet vil avhenge av mange faktorer, inkludert dine forskningsspørsmål, tilgang til deltakere, ressurser og etiske hensyn. I mange tilfeller kan en blandet metode tilnærming (kombinere kvalitative og kvantitative metoder) gi en mer helhetlig forståelse av problemstillingen.
