4.0 Diskusjon

Question 1

Metode diskusjon: Fordeler og ulemper med kvalitative dybdeintervju:

Answer 1

Fordeler og ulemper med kvalitative dybdeintervju:

fordel:
- informantene får snakke fritt. Semi strukturert intervjuade tillater oppfølgingsspørsmål som er tilpasset informantene og gir nyanser av meninger.
- 1-1 intervju: gir detaljer, erfaring, følelser, holdninger, meninger.
- Kan gå tilbake til det intervjuet man hadde, kan se på referansenotater.
- Mulighet til å gjennomføre pilotstudier. tre forskerpar gjorde hver sin pilotstudie for å avdekke endringer.

EKSTRA:
- Generering av rikt data material

ulemper:
- informantens relasjon til forsker påvirker resultatet. Informantene kan pga kjennskap til forskeren føle at de må svare rett enn å si sannheten.

• Foskerens forståelse som farmasistudent. Forskeren kan stille oppfølgingsspørsmål og formulere spørsmålene sine på en ledende måte, på bakgrunn av sin egen forståelse av temaet.
• Forskjeller blant informanter kan gi skjeve funn. Noen informanter ga mye info om hadde sterke meninger, mens andre var tilbakeholdne.
• Forskerens måte å kommunisere på er ulik. Det påvirker flyten og kanskje formuleringen til spørsmålene. Spørs også hvor flink man er til å lese intervjuet og stille oppfølgingsspørsmål.

EKSTRA:
- Tar lang tid å gjennomføre
- Begrenset generaliserbart pga kan ikke inkludere større befolkning
- Skjevhet i hvem man velger

Question 2

Forskrivning av antibiotika resultat:

Answer 2

-Farmasøytene var fornøyde med gjeldende nasjonale faglige rett.

• vanskelig uten indikasjon. siden man ikke kan kvalitetssikre behandlingen.
• Norske leger gjør ikke bra nok undersøkelse før de skriver. som UVI og ørebetennelse.
  mente norske leger er strengere enn utlandet.
• mer smal enn bred i norske apotek.
• retningslinjene er bra
• utenlandske bruker mer bred enn smal

Question 3

Reseptfri ordning:

Answer 3

• Redusere belastning og øke tilgjengelighet av antibiotika til befolkningen.
• majoritet støtter ikke da det reduserer terskel for å få antibiotika. øker bruken.
• lokal er ok, som kloramfenikolgruppen. mente sånt er lett å kjenne igjen. Fordeler da farmasøyter er lavterskel tilgang til fagkompetanse. Mindre kostnader for kunder.
• Men hovedgrunn til at mange ikke støtter er fordi leger diagnostiserer og ikke farmasøyter. Man må ha diagnoseutstyr. Er mangel på farmasøyter i Norge, kan være belastende.
• farmasøyter har ikke nok kunnskap til å diagnostisere men kun behandle. kvaliteten på kunnskapen til farmasøytene er varierende. mange sykdommer kan ha lignende symptomer. burde ha veldig streng sjekkliste og streng overvåkning.
• kunder kan presse farmasøyt til å gi.
• sjekkliste: bias som viagra idag.
• økonomiske fordeler for apotek kan bli fokus og hos kunder.
• kunder kan få kjøpt antibiotika flere steder samme dag.

Question 4

Nødvendighet av avbrudd og nødekspedering:

Answer 4

• Per regelverket skal man kun levere nøyaktig mengde antibiotika og ta anbrudd for å oppnå det.
• Utlevering av større pakke kan gi økt antibiotikabruk. avbrudd gir sikrere behandling, hindrer feilbruk, fordel for kunder i behandling så de opplever at den er overkommelig.
• avbrudd krever tid og er økonomisk ugunstig. ofte mer aktuelt ved lm mangel.
• norsk befolkning har god kunnskap og leverer tilbake resterende tabletter, og bruker ikke igjen. returkampansje og info øker kunnskapen.
• nødekspedisjon: livsviktig og rekvirent kan ikke nås. at nødekspedisjon ikke er nødvendig viser det uavhengig av utdanningsland. Farmasøytene har en sterk holdning til at antibiotika ikke er legemidler som bør utleveres uten gyldig foreliggende resept.

Question 5

Fagkompetanse:

Answer 5

• delte meninger om kunnskapsnivå mellom gruppene.
• noen mente utenlandske kunne mer pga studieforløpet og lenger utdanning som gir dypere og bredere kunnskap.
• farmasøyt i utlandet har bredere rolle, nesten som lege og diagnostisere kunder og gir antibiotika. De får kunnskap gjennom slik praksis. Men diagnostiseringen er ikke basert på kvalitetssikker kunnskap, men kan ha økonomiske motiver. er ikke like strengt der og krav til dokumentasjon.
• norge har handlingsplaner, retningslinjer og regelverk for trygg antibiotika bruk. norge har ikke mulighet til å snike forbi reglene for andre motiv som i utlandet.
• utenlandske farmasøyter velger antibiotika basert på egen erfaring. så det kan hende de gir bred for å være sikker på at den tar bakterien.
• Viktig med faglig oppdatering for å kunne veilede kunder.
  man er aldri faglig ulært.

Question 6

Kommunikasjon i kundemøter på apotek:

Answer 6

Nesten ingen forskjeller i måten de gir informasjon.
- standard info ble gitt.
- levere gjenværende til
- råd påvirkes av kunnskap.
- mer kunnskap hos de som kan diagnostisere som de fra utlandet.
- begge er bevisst på farmasøytens rolle
- rådgivning påvirkes av hvor mottakelig kunden er til å ta imot info. de i utlandet har mindre kunnskap og forståelse på medisinske råd og begreper. Mer tiltro til venner og fem enn helsevesen.

• språkbarriere er utfordrende for begge.
• de fra utlandet får kurs Og så videre i norge om åssen de skal jobbe, jobber derfor ganske likt som farmasøyter fra norge.

Question 7

Feilkilder i utvalget?

Answer 7

• ulik arbeidserfaring i apotek. kan påvirke holdning og kunnskap til antibiotika.
• mengde antibiotika forskrivninger som har blitt eksponert til apotek er en faktor.
• reseptar eller provisor er faktor.
• utdanningslengde påvirker for bachelor.
• lite fra samme land. mange fra ulike land men ikke alle kontinenter For eksempel .

Question 8

Hva betyr validitet?

Answer 8

Validitet i en bacheloroppgave, og generelt i forskning, handler om i hvilken grad metoder som brukes i studien virkelig måler det de er ment å måle. Handler validitet om påliteligheten og hvor sant funnene i forskningen er. Det er en viktig indikator på kvaliteten og troverdigheten av forskningen.

Skilles mellom intern og ekstern validitet.

Question 8

Hva betyr validitet?

Answer 8

Validitet i en bacheloroppgave, og generelt i forskning, handler om i hvilken grad metoder som brukes i studien virkelig måler det de er ment å måle. Handler validitet om påliteligheten og hvor sant funnene i forskningen er. Det er en viktig indikator på kvaliteten og troverdigheten av forskningen.

Skilles mellom intern og ekstern validitet.

Question 9

Hva er intern validitet og ekstern?

Answer 9

Begge referer til ulike kvaliteter av studien.

Intern validitet handler om i hvilken grad metoden undersøker det den har til hensikt å undersøke. Den viser nøyaktighet og troverdighet innenfor studien. Da kan man altså si at de observerte effektene her faktisk er forårsaket av variablene som forsker har målt, og ikke av eksterne faktorer eller feil.

Ekstern validitet: Det handler om i hvilken grad funnene kan generaliseres utover selve studiens kontekst. Handler altså om overførbarhet og om den kan generaliseres til andre mennesker.

Question 10

Hva kan intern og ekstern validitet påvirkes av?

Answer 10

Intern validitet kan trues av en rekke faktorer, som konfunderende variabler, seleksjonsbias, utvalgsbias, og mange flere.

Ekstern validitet kan trues når utvalget ikke er representativt for den større populasjonen, eller når forskningsforholdene er svært forskjellige fra “virkelige liv” -forhold.
Så i praksis, en studie med høy intern validitet har kontrollert godt for alle potensielle konfunderende variabler, og vi kan derfor være trygge på at effektene vi observerer er reelle. En studie med høy ekstern validitet kan vi tro på at funnene sannsynligvis vil gjelde i mange forskjellige kontekster, ikke bare i forskningsmiljøet.

Question 11

Hvordan svekke og styrke validitet?

Answer 11

For å styrke validiteten i forskningen din, kan du vurdere følgende:

Metodetriangulering: Ved å bruke mer enn én metode for å samle data (for eksempel intervjuer og observasjoner, eller kvantitative og kvalitative metoder), kan du bekrefte funnene dine fra forskjellige kilder.
Deltakertriangulering: Ved å innhente synspunkter fra et bredt utvalg av deltakere, kan du sikre at du får et bredere og mer balansert perspektiv på problemstillingen du undersøker.
Gjennomsiktighet: Gi en detaljert beskrivelse av metodene dine og begrunnelse for valgene dine. Dette gjør at andre kan bedømme validiteten av forskningen din.
Pilotstudier: Disse kan brukes til å teste og forbedre forskningsinstrumentene dine før du samler inn hoveddelen av dataene dine.
Peer review: La kolleger eller veiledere vurdere arbeidet ditt. Deres tilbakemeldinger kan hjelpe deg med å identifisere potensielle svakheter og forbedre validiteten av studien din.
Faktorer som kan svekke validiteten inkluderer:

Uklare forskningsspørsmål: Hvis forskningsspørsmålene dine ikke er klare og presise, kan det hende at du ikke klarer å måle det du faktisk ønsker å måle.
Datainnsamlingsfeil: Feil i datainnsamlingen kan føre til unøyaktige resultater.
Utvalgsbias: Hvis utvalget ditt ikke er representativt for befolkningen du prøver å studere, kan dette svekke validiteten.
Forskerbias: Hvis forskeren påvirker dataene, enten bevisst eller ubevisst, kan dette påvirke validiteten negativt. Dette kan være gjennom måten spørsmål stilles på, eller hvordan data tolkes.
Manglende reliabilitet: Hvis forskningsmetodene eller instrumentene dine ikke er pålitelige (dvs. de gir ikke konsistente resultater over tid), kan dette også svekke validiteten.

Question 12

Hva er subjektiv oppfatning?

Answer 12

“Subjektive oppfatninger” refererer til individuelle meninger, opplevelser og tolkninger som kan variere fra person til person. Det er basert på personlige følelser, perspektiver og subjektive tolkninger av en situasjon eller informasjon.

Question 13

Hva betyr selektiv oppmerksomhet på data?

Answer 13

“Selektiv oppmerksomhet på data” betyr at en person bevisst eller ubevisst velger å fokusere på spesifikke data eller informasjon mens de ignorerer eller nedprioriterer annen relevant informasjon. Dette kan påvirke hvordan noen oppfatter eller tolker situasjoner, da de kan være mer tilbøyelige til å legge mer vekt på data som støtter deres eksisterende synspunkter eller oppfatninger, og ignorere data som motsier dem.

Question 14

Hva gjorde forskerne for å unngå selektiv oppmerksomhet på data?

Answer 14

For å unngå selektiv oppmerksomhet på data, valgte vi å legge vekk våre subjektive oppfatninger som kan påvirke fortolkninger av funn.

Dette er for å unngå selektiv oppmerksomhet på data som støtter forskerens forhåndsoppfatninger og for å oppnå en høy grad av objektivitet.

Question 15

Hva var hensikten med undersøkelsen?

Answer 15

Finne ulikheter i holdning og kunnskapsnivå blant farmasøyter med utdanning fra utlandet og i Norge.

Derfor dybdeintervju ble valgt
- For detaljert info om individuelle erfaringer, synspunkter og oppfatninger.
- Forsker får spørre oppfølgingsspm for dypere forståelse.
- kunne observere nonverbale signaler og observere. mindre synlig med virtuelle midler.
- Men kunne intervjue folk fra flere deler av landet. og det ga tryggere omgivelser som når man er hjemme og komf.

Question 16

Fordeler og ulemper med å være to og to på intervju?

Answer 16

Fordel:
- fikk god flyt mens en noterte
- kunne fokusere på å holde en ordentlig samtale hvor de også fikk tenke fritt enn å være opptatt av å skrive
- kunne senere fylle på fra det vi husket.

Ulempe
- misforståelser som skrives ned
- ikke alt er ordrett
- ting glemmes/forstås feil
- fortolker info

Question 17

Diskuter intervjuguiden:

Answer 17

• kunne vært flere spm knyttet til kunnskap og kommunikasjonen med kunder.
• eks om kunnskapen deres om antibiotika er lært gjennom studiet eller andre kilder, hva og hvor mye de lærte i studiet om antibiotika, om rådene de gir er basert på kunnskap fra studiet om antibiotika eller hva de har lært under kundemøter.
  Hvordan de tilegner seg kunnskap etter utdanning, hvilke kilder de bruker. Viktig for å møte hensikt og problemstilling.
• De med mye erfaring snakket ut i fra erfaring og praksisen. Mens de med 1 års erfaring For eksempel snakket ut i fra studiet.

Question 18

Diskuter STC:

Answer 18

1. skulle gjort 1 gang, men ble gjort 2 ganger for å sammenligne.
   så ikke som en helhet. Da burde hensikten heller vært rettet mot holdninger og kunnskap farmasøyter GENERELT har til antibiotikabruk, som gir andre resultater enn at man måtte sammenligne utenlandske og norske.

Question 19

I kondensering:

Answer 19

Der man kondenserer i STC håndterer man mye data, noe som kan gjøre at du kan glemme noe info. I denne prosessen trekker man ut mye data og det viktigste, og bygger en forskerkonstruert oppfatning om et bestemt fenomen.

Vi merket mange ganger at det mangla viktige ting i kondensatet vårt da vi gikk videre.

Question 20

Overførbarheten:

Answer 20

Dersom vi kan generalisere funnene våre og si det gjelder fler. Nei for det er for lite utvalg til å si at dette gjelder for en større populasjon.

• Den viser heller en personlig holdning farmasøytene i utvalget har på bakgrunn av en eventuell påvirkning deres utdanningsland kan ha gitt dem.
• vi hadde skjevheter i utvalget
• kan være grunnlag for videre kvantitative studier.

Question 21

Reliabilitet, hva er det?

Answer 21

Reliabilitet, eller pålitelighet, er et mål på konsistensen og stabiliteten i en studie. Det handler om hvorvidt forskningsresultatene er pålitelige og om vi ville fått samme resultat om vi utførte studien flere ganger under de samme betingelsene. Hvis et forskningsresultat er høyt på reliabilitet, betyr det at resultatene er gjentagbare og konsistente.

Den er mindre kritisk i kvalitative studier, For eksempel fordi det ikke anvendes strukturerte datainnsamlingsteknikker, men heller observasjoner som er kontekstavhengig.

Det at forsker er et instrument her vil det kunnepåvirke resultatet ved at omformulering og tolkning foretas. Så en annen gr vil ikkje få samme svar på studien, men heller essensen av resultatene.

For å oppnå høy reliabilitet og møte hensikten her har vi alle forskere analysert referatene, så vi får flere perspektiv og utvider forståelse.

Brukt revisjonsprosedyre som gjør at det er mulig å spore dokumenter av data, metoder og beslutninger som er tatt underveis i oppgaven.

Question 22

Hva var konklusjonen?

Answer 22

• oppnår mange fordeler med økt kunnskap via utdanning og erfaring i et land der antibiotikaresistens er stort problem.

kunnskapsforskjell skyles også deres kontinuerlig tilegnelse av ny kunnskap i de to gruppene, derfor viktig å å erkjenne at farmasøytens kompetanse ikke bare påvirkes av utdanningsbakgrunn, men også erfaring.

begge gr er bekymra for en reseptfri ordning og lav terskel for å få antibiotika.

Begge er åpne for reseptfri ordning lokal bruk.

Forskjeller og likheter om informantenes kunnskap og holdninger til antibiotika i gruppene.
Kan da ikke konkludere om det er utdanningsland alene som er årsaken til forskjell i kunnskap og holdninger, eller andre faktorer.

Question 23

eks videre studier:

Answer 23

• Sjekke andre faktorer enn utdannningsland
• erfaring
• flere kandidater fra ulike land
• gr intervju med folk fra samme land
• ta hensyn til reseptar eller provisor
• alder
• bør være statistisk kvantitativ analyse og se om det er en signifikant forskjell.

Question 24

Hvordan styrke eller svekke reliabiliteten?

Answer 24

Reliabiliteten kan styrkes på følgende måter:

Gjenta studien: Hvis det er mulig, kan studien gjentas for å se om de samme resultatene oppnås. Gjerne andre forskere som studerer det samme

Detaljert fremstilling av fremgangsmåten under forskningsprosessen.

Reliabiliteten kan svekkes av:

Dårlig definerte operasjonelle definisjoner: Hvis det ikke er klart hva som er målt, kan det være vanskelig å måle det pålitelig.
Feil i datainnsamling: Hvis dataene ikke blir samlet inn på en korrekt og konsekvent måte, kan dette påvirke reliabiliteten.
Feil ved utstyr: Hvis utstyret som blir brukt for å samle inn data ikke er pålitelig, kan det påvirke resultatene.
Ukonsistente prosedyrer: Hvis forskjellige forskere bruker forskjellige metoder for å samle inn eller analysere data, kan dette påvirke reliabiliteten.

Question 25

Gi 10 relevante spørsmål til denne hensikten til bachelor oppgave “Finne ulikheter i holdning og kunnskapsnivå blant farmasøyter med utdanning fra utlandet og i Norge”

Answer 25

Hva er din generelle holdning til bruk av antibiotika i behandling av infeksjoner?
Hvordan vil du vurdere ditt eget kunnskapsnivå om antibiotika og antibiotikaresistens?
Hvordan ble antibiotikaresistens undervist i ditt utdanningsprogram?
Hva er ditt syn på “vent og se”-resepter når det gjelder antibiotika?
Hvordan påvirker din holdning og kunnskap din praksis i apoteket, spesielt i forhold til rådgivning om antibiotika?
Har du lagt merke til noen forskjeller i holdningene til antibiotikabruk mellom farmasøyter utdannet i Norge og de som er utdannet i utlandet?
Hvordan håndterer du situasjoner hvor pasienter etterspør antibiotika, men du mener det ikke er nødvendig?
Hvordan ble konseptet av ansvarlig antibiotikabruk presentert i ditt studieprogram?
Hvordan vil du håndtere en situasjon hvor en kunde ber om råd om bruk av antibiotika uten resept?
Tror du utdanningslandet har påvirket din kunnskap og holdninger til antibiotika og hvordan i så fall?

Question 26

Hva er en semistrukturert intervjuguide?

Answer 26

En semistrukturert intervjuguide er et verktøy som brukes under intervjuer for å sikre en systematisk tilnærming til datainnsamling. Denne typen intervjuguide gir en fleksibel ramme som kombinerer både strukturerte og åpne spørsmål.

En semistrukturert intervjuguide inneholder vanligvis en liste over hovedtemaer eller spørsmål som skal dekkes i intervjuet. Disse spørsmålene fungerer som en veiledning for intervjueren, men det er også rom for utforsking av deltakerens perspektiver og innsikt. Intervjueren har frihet til å stille oppfølgingsspørsmål, dybdespørsmål og følge samtalen i ulike retninger for å få mer innsikt og detaljer fra deltakeren.

Den semistrukturerte intervjuguiden gir fleksibilitet til å tilpasse seg deltakerens respons og tillater at nye spørsmål eller emner kan bli introdusert basert på konteksten og relevansen. Samtidig gir den en visuell struktur og sikrer at alle viktige temaer blir berørt under intervjuet.

Fordelen med en semistrukturert intervjuguide er at den kombinerer både struktur og fleksibilitet, slik at forskeren kan samle inn grundig og detaljert informasjon samtidig som det opprettholdes en viss grad av konsistens og systematikk i datainnsamlingen.