Kapittel 2: virkeligheten, empiri og teori Flashcards
Empiri betydning?
Betyr forsøk.
Det er kunnskap eller informasjon som er hentet fra direkte observasjon, erfaring eller eksperimentering, snarere enn fra teori eller spekulasjon.
eks “studien er basert på empirisk data”
Hva er hard data og myk data?
Hard data er data som kan kvantifiseres ved hjelp av tall. Som kjønn, alder, inntekt.
Myk data er i form av tekst, lyd eller bilder, som notater fra intervju.
Hva avhenger Data av?
Av forskerens interesser og forståelse. Alle forstår data ulikt. Forskerens forståelseshorisont påvirker hva forskeren observerer og hvordan de vektlegges og tolkes.
Forskning bygger på kumulativ prosess. altså når en sekvens av hendelser hvor effekten av hver hendelse bygger på eller akkumuleres med effekten av tidligere hendelser. Dette fører til en gradvis økning over tid.
Hva er intersubjektivitet?
en forskningssammenheng kan intersubjektivitet referere til forskernes evne til å forstå og tolke subjektive opplevelser og meningsdannelser hos de de studerer. Dette er spesielt relevant i kvalitative forskningsmetoder, hvor forskeren prøver å forstå deltakernes perspektiver og opplevelser.
“Kikker på kortene og er enige i konklusjonen” sitert fra bok
Hvor pålitelig er data? Reliabilitet
Reliabiliteten er knytter til nøyaktigheten av undersøkelsens data, hvilke data som brukes, den maten de samles inn på, og hvordan de bearbeides.
Hvordan teste data sin reliabilitet?
- Gjenta den samme undersøkelsen på samme gruppe på to ulike tidspunkter. Om resultatene blir det samme –> høy reliabilitet.
- Kan få flere forskere til å undersøke samme fenomen. Om man kommer frem til samme resultat, tyder det på høy reliabilitet. Betegnes som interreliabilitet.
Hva dreier teorier seg om?
Om antakelser og kunnskap vedrørende virkeligheten. Vi kan da utføre de handlingene som bidrar til å oppnå de ønsker og mål vi har.
I likhet med data er teorier abstraksjoner av virkeligheten, men teorier er mer abstrakte enn data.
” De er abstraksjoner av virkeligheten og representerer generelle prinsipper, lovmessigheter eller mønstre som kan gjelde for en rekke fenomener. Derfor kan vi si at teorier er mer abstrakte enn data. Teorier er mer generelle og overgripende, og de forsøker å forklare og predikere ulike sett med data. Data er mer konkrete og spesifikke og utgjør grunnlaget for å teste og utvikle teorier.”
Hva er vitenskapelig teori?
Det handler om generalisering, å gjøre konkrete fenomener allmenne samt å forenkle og skape orden ut fra en kompleks virkelighet. De må utvikles på en mer åpen og systematisk måte enn i hverdagen.
Hvilke forhold tenker vi på generaliteten i tilknytning til?
Generalitet i tilknytning til to forhold:
- Tidshorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet i tid? Gjelder teorien for aktuelt tidspunkt eller har gyldigheten for tidligere tidspunkter?
- Romhorisont: hvor begrenset er teoriens gyldighet geografisk? Gir den en gyldig beskrivelse av kun ett aktuelt samfunn, eller i ulike samfunn og kulturer?
Hva er epistemologiske teorier?
Epistemologiske teorier er teoretiske perspektiver og tilnærminger som tar sikte på å forstå og forklare hvordan kunnskap er ervervet, strukturert, verifisert og anvendt.
Her er noen eksempler på kjente epistemologiske teorier:
Empirisme: Empirisme hevder at all kunnskap stammer fra sanseerfaring og observasjon av verden. Ifølge empirismen er vi kun i stand til å vite det vi kan sanse og observere direkte.
Rasjonalisme: Rasjonalisme legger vekt på fornuft og intellektuell resonnering som kilde til kunnskap. Rasjonalister hevder at noen grunnleggende sannheter kan bli erkjent ved hjelp av rasjonelle metoder som deduksjon og logisk resonnement.
Konstruktivisme: Konstruktivismen hevder at kunnskap er konstruert av individet basert på deres subjektive tolkninger av virkeligheten. Ifølge konstruktivistisk perspektiv skapes kunnskap gjennom individets interaksjon med omverdenen og deres sosiale, kulturelle og historiske kontekst.
Kritisk teori: Kritisk teori er en tilnærming som fokuserer på analysen av maktstrukturer, sosiale og politiske forhold, og deres innvirkning på kunnskap. Den utfordrer etablerte kunnskapsregimer og søker å avdekke skjulte sosiale og politiske implikasjoner i kunnskapsproduksjonen.
Finnes to ulike epistemologiske teorier. Hva er de og forklar de?
Det er altså to grunnleggende forskjellige måter å forstå hvordan vi skaffer oss kunnskap om samfunnet på.
Høyeste nivå er ontologiske teorier. De dreier seg ikke om hva kunnskap er, men om hva virkeligheten er, og hvordan den ser ut.
- Noen ontologiske teorier hevder at samfunnet i bunn og grunn består av enkeltindivider og ikke utgjør noen egen selvstendig realitet utover det. Kalles ontologiske individualisme.
- Andre ontologiske teorier hever at samfunn utgjør en selvstendig realitet som ikke kan reduseres til enkeltindivider og deres handlinger. Kalles ontologisk kollektivisme.
Hva kjennetegner teorier?
“definere teorier som en generell påstand om virkeligheten”.
Må ha:
1. Ha et visst generalitetsnivå - den må være en allmenn påstand som dekker mer enn enkelttilfeller.
2. Være en forenkling av virkeligheten.
3. si noe om regelmessigheter.
4. si noe om sammenhenger mellom fenomener.
+ de må ha en vitenskaplige teorier
- Vitenskaplige teorier må bygge på regelmessige søstre.
Hva er bra med teorier?
- Teorier uttrykker noe allment for en gr.
- Teori bidrar til forenkling ved at de viser til essensen eller kjernen i det fenomenet det teoretiseres.
Hva er et teoretisk perspektiv?
Er noe løsere enn en teori, som synsvinkel. Handler om å bruke et spesielt perspektiv.
En subjektiv opplevelse av et objekt vil For eksempel være ulikt ut i fra hvordan det observeres.
Valg av perspektiv er avgjørende for betydningen for hvilke sider av virkeligheten man avdekker. Forskerens perspektiv påvirkes av:
- Faglig bakgrunn
- Erfaring
- Interesse.
- Valg av teori - spørs hva vi er ute etter i teorien.
Ved valg av perspektiv rettes oppmerksomheten mot et spesielt område av fenomenet.
- Må avgrense og utelukke andre områder.
- Noe opplyses og annet forblir i mørket.
Hva er en nødvendig byggekloss for teorier?
Begreper uttrykker oftest generelle fenomener, og er byggeklosser ved utvikling av teorier.
