Kapittel 3: Fra tema til problemstilling Flashcards
Hva er samfunntsontologiske teorier? Hva er forskjellen mellom det og epistemologiske?
Ontologi er læren om det som eksisterer, om virkelighetens natur. Samfunnsontologi, da, ville være studiet av hva slags ting som eksisterer i samfunnet, og hvordan de relaterer til hverandre. For eksempel, en samfunnsontologisk teori kan hevde at sosiale strukturer, som regjeringer og organisasjoner, har en slags “virkelighet” i seg selv, uavhengig av individene som utgjør dem. Andre samfunnsontologiske teorier kan se på hvordan sosiale kategorier, som kjønn eller etnisitet, er konstruert og opprettholdt.
Epistemologi, derimot, er læren om kunnskap - om hvordan vi vet det vi vet. I en samfunnsvitenskapelig kontekst, er epistemologiske teorier opptatt av hva slags kunnskap det er mulig å oppnå om samfunnet, og hvordan vi kan oppnå det. For eksempel, kan en positivistisk epistemologi hevde at det er mulig å oppnå objektiv, “faktisk” kunnskap om samfunnet gjennom vitenskapelige metoder, mens en konstruktivistisk epistemologi kan hevde at all vår kunnskap om samfunnet er formet av vår sosiale og kulturelle kontekst.
Hva er ontologiske teorier?
Handler om antakelser om hvordan den sosiale verden ser ut, mens epistemologiske teorier er ulike oppfatninger om hvordan man kan skaffe seg kunnskaper om denne verden.
Hva handler Epistemologi om?
Om kunnskapens natur, altså om hva vi egentlig kan vite om virkeligheten og hvordan vi kan gå fram for å få kunnskap om samfunn og mennesker.
en forklarende undersøkelse?
hvor man har årsak til et fenomen, eller hvilke fenomener, og konsekvens av fenomen.
Årsaksforklaring?
Er det mønster som gjør at x utløser y? Når vil x utløse y?
Å vær eksplorativ?
utvikling av et nytt perspektiv.
Eksplorative undersøkelser kan ha som mål å identifisere interessante problemstillinger.
Problemstilling, hva er det?
Det er spørsmål som blir stilt med et formål og på en presis måte.
Undersøkelsens problemstilling styrer valg av metode som avgjør hvor vellykket forskningsprosjektet er.
Hva er operasjonalisering?
Det er prosessen fra det generelle til det konkrete. Dreier seg om det empiriske data med problemstillingen. Aktuelt v/kvantitativ data.
Kan også gjøres slik at kvaliteten fanges opp, og dermed hva som kvalitativt kjennetegner svarene.
I vår undersøkelse:
- VI bruker den samme operasjonaliseringen, via spørreskjema og sammenligner resultater. Siden vi sammenlikner et fenomen basert på dataene, må data være sammenliknbar, og forutsatte altså at indikatorene våre var identiske.
- Bias her siden vi valgte samme hoved tema og sub for begge gruppene for å sammenligne, men kan være en gruppe fokuserte på andre ting(de norske) enn de utenlandske.
Hva er indikatorer i fenomener som skal undersøkes?
Indikatorer er en forenkling av komplekse fenomener, det vil da være det vi mener er typisk for det fenomenet vi undersøker. Hensikten er å angi noe typisk eller representativt for det fenomenet som undersøkes.
Hvordan utvikle problemstilling?
Brainstorming i grupper med ulik bakgrunn med passe antall (6).
Prøvde å holde oss til hensikten.
- Tok inspo fra andre oppgaver på nett om liknende tema
- Hadde fiere forslag vi kunne velge mellom.
Problemstilling trenger ikke å følges slavisk.
kan justeres underveis.
Hvorfor føre prosjektdagbok?
- Skriv relevante ting for prosjektet. Særlig for kvalitative prosjekter.
- Dokumenterer arbeidsprosessen i kvalitative forskningsprosjekt. Ved å gå tilbake og lese den, følge utvikling over tid, kan forskeren få aha opplevelser som kan komme godt med når problemstillingen skal defineres. Den bidrar også til å dokumentere undersøkelsens pålitelighet senere.
- Den er med i metode delen
- Når man står fast kan man gå tilbake til den og se hvor mye som mangler og er gjort.
- DEN BØR KUNNE BESKRIVE PROBLEMSTILLINGEN, ENDRINGER UNDERVEIS, VESENTLIGE BESLUTNINGER OM PLANLEGGING, TIDSFRISTER.
Data validitet, hva er det?
Det er hvor godt eller relevant, data representerer fenomenet. I forkningslitteratur brukes validitet. Skilles mellom ulike former for validitet, blant annet begrepsvaliditet, intern validitet, og ytre validitet.
Hva er begrepsvaliditet?
Dreier seg om relasjonen mellom det generelle fenomenet som skal undersøkes og de konkrete dataene. Er data gode representasjoner av det generelle fenomenet?
- Kan gjennomføre systematiske validitetstester. Kan identifisere to utvalg av personer: en gr som er kontroll gruppen og en kasus gruppe. Om vi sjekker hvem som har angst og ikke: Dersom angst gruppen svorer høyere på angst som, kan det uttrykke en indikatorer som fanger opp angst, og det er snakk om høy begrepsvaliditet. Det er altså kvalitetskrav som kan være tilnærmet oppfylt. Begrepsvaliditet er typisk målinlsfenomen: dreier seg om hvorvidt det er samsvar mellom det generelle fenomenet som skal undersøkes og målingen/operasjonaliseringen.
Det beskriver hvor godt et spesifikt konsept eller en teori er definert og operasjonalisert i en studie.
Hvordan avgjøre om noe har begrepsvaliditet?
For å avgjøre om noe har begrepsvaliditet, vil forskeren typisk gjennomgå flere trinn:
Konseptdefinisjon: Forskeren må først definere klart hva konseptet betyr. For eksempel, hvis forskeren undersøker “lykke”, må de definere hva de mener med dette konseptet.
Operasjonalisering: Deretter må forskeren bestemme hvordan konseptet skal måles, eller “operasjonaliseres”. Ved å bruke lykke-eksemplet, kan dette innebære å spørre folk om hvor lykkelige de føler seg på en skala fra 1 til 10.
Validering: Forskeren må deretter validere at deres operasjonalisering faktisk måler det konseptet de er interessert i. Dette kan inkludere å sammenligne målene med andre, etablerte målinger av samme konsept, eller å se om målene oppfører seg som forventet i forskjellige situasjoner eller grupper.
