Sykepleie- forskning og samfunn del 6 Flashcards
- Sykepleiens historie
Det er særlig tre filosofiske retninger som har preget sykepleierutdanningene og forskningen
i sykepleie.
A) Beskriv de tre filosofiske retningene («ismer») som har vært sentrale.
POSITIVISME
• Fra 1800-tallet, av ponere (la.)= å sette/fremsette
• Naturvitenskapelige forskningsmetoder
• Det som kan bevises ut i fra naturens lover
• Beherske lovmessighet til nytte for mennesket
• Fremskaffe kunnskap om naturens lover for å beherske helse og sykdom, gi mennesket et bedre liv
• Kvantitative metoder
• Medisiner ble funnet, bakterier ble oppdaget
• Kunnskapskilder: Observasjon og logikk
EKSISTENSIALISME
• Også fra 1800-tallet
• Fornyelse i mellomkrigstiden
• Kritikk mot positivismen som reduserte mennesket til noe mekanisk, en maskin
• Mennesket som subjekt med en spesifikk væremåte
• Forskningen har fokus på enkeltindividers opplevelser av helse og sykdom
• Kvalitative metoder
•
MARXISMEN
• Utgangspunkt i Karl Marx’ skrifter
• Kritisk mot de rådende samfunnsforhold og skjevfordelingen av ressurser
• Forskningen rettet mot samfunnssystemer og samfunnsstrukturer
• Særskilt fokus på de underpriviligerte
• De rike ble rikere og de fattige ble fattigere.
- Kari Martinsen kan også høre under marxismen
- Målet var forandring gjennom en systematisk analyse
- Underpriviligerte klasser
- Årsaken til sykdom er undertrykkelse mente Marx
- Helse og sykdom ift sosiale og økonomiske forhold
+ SE DIN EGEN NOTAT
- Sykepleiens historie
B) Ta utgangspunkt i minst en (1) filosofisk retning. Gjør rede for hvordan innholdet i
valgt(e) retning(er) har påvirket sykepleieforskningen.
Positivismen oppsto som filosofisk retning midt på 1800-tallet og var sterkt påvirket av naturvitenskapelig tenkning. Filosofene som tilhørte retningen, positivistene, hevdet at all sann kunnskap måtte være av samme slag som den kunnskap som kom frem når naturlovene ble studert. Det var kunnskap som kunne bevises på nytt og på nytt og derfor måtte oppfattes som sikker og forutsigbar. Enkle eksempler på slik kunnskap er naturlovene som forklarer fenomenet at vann renner nedover, og hvorfor vann fryser ved 0 ºC. Den vitenskapelig metode som gav sikre, eller sagt på en annen måte; positive forklaringer på fenomener i naturen, måtte også kunne brukes for å kartlegge fenomener i det menneskelige samfunn.
Ideene fra den positivistiske filosofien kom i sterk grad til å prege synet på kunnskap, vitenskap og på samfunnsutviklingen i årene som fulgte. Eksempler fra sykepleiens historie viser hvordan ideer fra den positivistiske filosofi også fikk innflytelse på vårt fag. Florence Nightingale var overbevist om at bare man klarte å dokumentere de uheldige faktorer i miljøet, så ville man også kunne fjerne/forebygge disse, og på den måte forbedre folkehelsen . Selv hadde hun systematisk innsamlet data og utarbeidet statistikker som viste at langt flere dødsfall under Krimkrigen skyltes smittsomme sykdommer på grunn av dårlig hygiene enn de skader som selve krigshandlingene medførte. På bakgrunn av disse laget hun planer for å forbedre hærens sanitet. I hennes berømte bok Notes on Nursing handler det største kapittel om observasjon. Florence Nightingale hevder at systematisk observasjon før konklusjoner kan trekkes. Derfor skulle sykepleieren til enhver tid observere sin pasient korrekt og metodisk slik at legen på bakgrunn av fakta trakk rett konklusjon om pasientens tilstand og behov for behandling.
- Prioriteringer i helsevesenet
A) Beskriv arbeidet til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten.
De prioriteringene som faktisk skjer i helsevesenet er ikke bare resultat av faglige og politiske vurderinger, men påvirkes også av andre, skjulte prioriteringsdrivere.
Prioritering skjer bevisst, men også utilsiktet ved påvirkning av «skjulte prioriteringsdrivere».
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten arbeider for bevisst prioritering i konkrete saker
Viktig oppgaver:
- Å legge til rette for åpen og informert offentlig debatt om prioriteringer.
- Etablere og opprettholde forståelse for nødvendigheten av å prioritere.
- • «Helhetlig tilnærming» for hele helsevesenet, sammensatt av medlemmer på tvers av helseforetak og fagområder, og pasientrepresentanter.
• Ledes av helsedirektøren > uavhengighet i forhold til forvaltningen
• Sekretariatet er lagt til Kunnskapssenteret > dokumentasjon av nye tiltak vektlegges.
- Prioriteringer i helsevesenet
B. Gjør rede for andre faktorer enn de politisk vedtatte prioriteringene som påvirker ressursbruken i helsevesenet.
– Finn eksempler på «skjulte prioriteringsdrivere»: faktorer som utilsiktet påvirker prioritering av ressursbruken i helsevesenet.
Komplisert organisering og manglende samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
• med vekt på tilbudet til akutt syke, kan medføre nedprioritering av tilbudet til syke gamle og andre med kroniske og sammensatte lidelser.
Vitenskapelig og teknologisk utvikling:
• forventning om at nye metoder og teknologi tas i bruk, også før nytten er godt dokumentert.
• Bruken kan være styrt av tilbudet og ikke bare behovet.
Finansieringssystemene
• Stykkprisfinansiering øker kravet om høy aktivitet og god økonomistyring og kan gå på bekostning av faglige og kvalitetsmessige prioriteringer.
Helsepolitiske reformer
• Retten til fritt sykehusvalg og garanterte behandlingsfrister styrer og belaster sykehusbudsjettene og kan ha utilsiktede følger.
• Ressurssterke pasienter og pårørende er flinkere til å bruke rettighetene. Pasienter med små krav og store behov får mindre enn de med store krav, men mindre behov.
• Retten til å klage på helsetjenesten kan føre til ressursbruk for å sikre seg mot klager.
Risikofokusering:
• Utvidelse av helsetilbud til risikogrupper framfor de som er allerede er syke. Screeningprogrammer for å påvise risiko. Ideologi om at forebygging er bedre enn behandling.
Medikalisering:
- Vanlige livsproblemer gjøres til helseproblemer og skaper avhengighet av helsevesenet. Eks. lav ressurs fører til at urolige pas. Får beroligende medikamenter stedene at de får hjelp av personale å roet de ned.
– Hvordan kan arbeidet til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten påvirke slik utilsiktet prioritering?
- Pasientkulturen
Sosiologen Dag Album beskriver hvordan pasienter på sykehus danner sin egen kultur, dvs.
pasientkulturen.
A) Beskriv kjennetegnene på pasientkulturen.
En motkultur til sykehuskulturen, for å skape et fellesskap mot sykehusenes normer og regler, og som en komplementær kultur. Rask kommunikasjon mellom pasientene som fører til at man blir forholdsvis raskt kjent med sine medpasienter på avdelingen og får hurtige tilbakemeldinger på spørsmål knyttet til sykdommen og sykehuset fra medpasienter Sykdommen er hovedtema for samtalene mellom pasientene, behandling av sykdom og personalet på avdelingen En sterk likhetsnorm, felles sykdom gjør de til likeverdige deltakere i kollektivet. Forskjeller i sosial status tones av den grunn kraftig ned. Medpasienter fungerer som informanter om det formelle og uformelle regelverket, undersøkelser og behandling som gjør det lettere å forstå avdelingen Medpasienter fungerer også som «oversettere» av informasjon som gis av helsepersonell, som fortolkes for å finne den meningen i informasjonen Å gi sosial støtte og fører til ulike former for relasjonelt arbeid, dvs. å skape et godt fellesskap og å unngå konfliktfylte situasjoner.
- Pasientkulturen
B) Gjør rede for hvordan pasientkulturen kan påvirke forholdet mellom pasient og helsepersonell og helsepersonalets arbeid på sykehus. Bruk eksempler.
F. eks. kan medpasienters omtale av ansatte på avdelingen føre til at en sykepleier som ikke har tillit hos pasienter får vansker med å få tillit hos en nyinnlagt pasient, noe som i neste omgang vil kunne svekke tilliten til informasjon gitt av denne sykepleieren.
Likhetsnorm: krav om lik behandling påvirker informasjons arbeidet til pasientene.
Eks. pasienten som røyker kan samle de andre som røyker for å ta røyk sammen. Dette kan påvirke spl. Jobb når sykepleien skal dele ut medisiner.
Pas. kulturen kan være både positiv og negativ. Et eksempel er når en pasient har gode erfaringer og opplevelse av institusjoner og tillitt til helsearbeidere så forteller denne pasienten videre til andre pasienter. Det nye innlagte pasienter blir påvirke og de nye pasienter kan følge seg mere trygg og beroligende. En slik påvirkning gjør at den nye pasienter får også tillitt og som igjen bidrar til at helsearbeidere og pasienten skaper en god relasjon. En god relasjon mellom pasienter og helsearbeidere gjør at pasienten får bedre hjelp.
Informasjon: Pasienter fortolker informasjon for hverandre. Slik at informasjon kan mistolkes. Derfor burde man som sykepleier gripe inn å forsøke å kontrollere om pasienter har fått mistolket informasjon. Den første informasjonen man hører er ofte den som sitter, f.eks. pasienter kan ha fått informasjon om noen eller om noe. Som sykepleier vil man da bli nødt til å jobbe hard for å rette opp feilinformasjon. Det kan være lurt å gi det viktigste informasjonen skriftlig, så man unngår at andre tolker den feil.
