Sykepleie-forskning og samfunn del 2

Question 1

4. Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
   Brukermedvirkning er blitt et viktig prinsipp ved utviklingen, utformingen og tilretteleggingen
   av offentlige tjenester. Hovedmålet er at pasienter skal sikres innflytelse på helsehjelpen.

A) Beskriv ulike grader av brukermedvirkning på individuelt og kollektivt nivå. Gi eksempler.

Answer 1

• Smertebehandling er et godt eksempel på bruker medvirkning,
• Brukeren av offentlige tjenester skal ha
• Diskusjon mellom pas og profesjon, hvem definere problemet og hvem definere løsning/tiltak.
• Ordet «brukermedvirkning» brukes veldig ulikt
• Konsument- pasient har full kontroll.
• Pasient/paternalisme
• Idealet (likeverdig relasjon) begge har rettigheter/ plikter.

Tre grader av brukermedvirkning ( se eget ark)

1. talerett
2. forhandlingsrett
3. rett til å ta beslutninger
   - Konsultasjon: talerett, informasjon: det handler om pasienten har rettigheter til å få informasjon
   - Partnerskap: en balanse mellom pas. Og profesjon

Question 2

4. Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv

B) Gjør rede for kritikken av individuell brukermedvirkning.

Answer 2

• Brukerundersøkelse: da profesjonene setter premissene for medvirkning. Det er profesjonene som kommer med spørsmålene som de mener er viktig og
• Medvirkning krever ressurser. Ressurs svake pasienter hindres i medvirkning. I Nav innebærer prinsippet om brukermedvirkning at den enkelte selv skal bidra med å framskaffe dokumentasjon og finne løsninger på sin situasjon. brukerne, ikke saksbehandlerne, har ansvar for å innhente faktaopplysninger. dette skal ansvarliggjøre og forplikte brukerne og fører til korte saksbehandlingstid. Da ressurssterke stønadsmottakerne med høy utdanning passer best til et slik ideal om aktive og selvhjulpne brukere. Derimot mindre ressurssterke søkere kan gi opp overfor krav om at de skal framskaffe omfattende informasjon. Særlig brukere med store og sammensatte problemer kan ha vansker med det. De risikerer å bli nedprioritert hvis brukermedvirkning i praksis tolkes som en plikt om egenaktivitet mer enn som en rett til egenaktivitet.
• Forskjell mellom prosess og utfall. Brukermedvirkning innebærer at brukeren har rett til å være en aktiv deltaker i sin egen prosess i møte med hjelpeapparatet. Men det garanterer ikke at brukeren også vil være fornøyd med utfallet av prosessen, eks. i situasjoner der mange helse/sosialarbeidere er samtidig hjelpere og det er en spenning mellom disse rollene.
• Det oppstår spenninger mellom brukernes og velferdsprofesjoners oppfatning av hva et problem består i, og hvordan det skal håndteres. Eks. kronisk utmattelsessyndrom skal forstås. Pas.org har lenge arbeidet for å øke anerkjennelsen av den biologisk orientert forskningen om slike tilstander. Brukerforening mener det er biologisk. Legeprofesjonen mener det er psykologisk orientert pga. stress
• Beslutninger krever kunnskap og det er forskjell i kunnskap mellom brukerne.
• I
• Ansvar tillegges brukere- profesjon bruker «abdisere».

Question 3

5. Faglig forsvarlighet
   I Lov om Helsepersonell § 4 heter det at:” Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar
   med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.”

A) Beskriv hvordan ulike aktører har ansvar for å sikre faglig forsvarlige helsetjenester

Answer 3

Forsvarlighetskravet innebærer to typer ansvar som er nært knyttet til hverandre: •
1. Helsepersonells individuelle ansvar (Helsepersonelloven § 4) – det enkelte helsepersonells selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

2. Arbeidsgivers/leders systemansvar (Helsepersonelloven § 16) - arbeidsgiver og leders ansvar for å legge forholdene til rette slik at det er mulig å utøve forsvarlig virksomhet. Dette innebærer blant annet sikring av rutiner, dokumentasjon og tilstrekkelig faglig bemanning.
   Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og

Question 4

5. Faglig forsvarlighet

Answer 4

• Det som kjennetegner ved faglig forsvarlig sykepleie er at den har fundamental i aktuelle og relevante lovverk og fagkunnskap. Faglig forsvarlig sykepleie utøves på en omsorgsfull måte i samarbeid med pas. og pårørende. Faglig forsvarlighet er hver enkelte ansvar og virksomhets ansvar. Begrepet forsvarlighet er en faglig, etisk og rettslig norm for hvordan den enkelte bør utøve arbeidet. Hovedhensynet bak kravet om forsvarlighet er å beskytte pasienten mot handlinger som ikke er i tråd med en norm for faglig forsvarlighet. Like viktig er det å beskytte pasienten mot at helsepersonell unnlater å handle i tråd med samme forsvarlighetsnorm. Forsvarlighets krav bygges på hva som bør forventes i den aktuelle situasjonen på bakgrunn av helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjon for øvrig.

Tiltaket som fremmer en faglig forsvarlig sykepleie er
• Det er plikt til å holde seg faglig oppradert Et av tiltakene er at virksomheten tilrettelegger og setter kurs for helsearbeidere med jevne mellom rom for å gi mer kunnskap og holde de oppdatert. Det er hver enkeltes plikt til å holde seg oppdatert men en slik tiltak fra virksomhets side bidrar at flere gjennomfører og får med seg mest mulig kunnskap som å holde seminarer.
• På system nivå/ leder er overordne ansvar som har ansvar for å
• ➤ legge til rette for at helsepersonell kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte
• ➤ etablere klar oppgave- og ansvarsfordeling på den enkelte enhet/avdeling
• ➤ sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse
• ➤ sikre tilfredsstillende teknisk utstyr
• ➤ sikre tilfredsstillende prosedyrer, rutiner og internkontroll
• ➤ organisere arbeidet på en måte som ivaretar effektiv og forsvarlig bruk av personellressurser

• Ved Ø-hjelp situasjoner er man forpliktet til å gjøre så godt man kan. I en øyeblikkelig-hjelp-situasjon skal helsearbeideren straks gi den helsehjelpen som er i deres evne. Helsepersonellet skal ikke klandre for kvaliteten som er gitt i en ø-hjelp situasjon. F.eks. man kan ikke forvente at en helsefagarbeider evner å ta imot et barn på lik linje som en jordmor evner. Om det er tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
• Helsepersonell har mulighet til å nekte å gjøre noe som er uforsvarlig. De har ikke bare en rett, men også en plikt til å melde fra om at helsetjenesten som gis er uforsvarlig. Man må ha en god objektiv faglig grunn til det. Måten å si ifra om uforsvarlighet vil være gjennom å gjøre det skriftlig f.eks. via en avviksmelding.
• I tillegg kan man lese prosedyrer og sette seg inn i prosedyrer på arbeidsplassen.
• Risikovurdering av tiltak. Tenke sikkerhet for pasientene.
• Det er viktig at sykepleieren gir pasienten nødvendig informasjon, som lovpålagt i helsepersonell-loven §10. Dette gjøres slik at pasienten i sin helsetilstand skal kunne ta vare på egen helse og avgjøre om samtykke til behandling skal gis. Pasienten har bare rett til «nødvendig» informasjon. Hva som defineres som nødvendig vil påvirke om det er forsvarlig eller uforsvarlig.

Question 5

6. Kvalitet i

helsetjenesten

Answer 5

Kravet om intern kontroll innebærer at helsetjenestene skal føre kontroll med at egen
Det fire hovet elementene som gjennomføres ved internkontroll er
 1. Kartlegge hvilke lover og forskrifter krav som gjelder Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeid samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. - Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. - Sørge for at arbeidstakeren medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
 2. Kartlegge hvilke aktiviteter med særlig risiko disse har betydning for Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfylles av myndighetskrav.
 3. Innføre rutiner som gjør at kravene kan oppfylles Sørge for at arbeidstakeren har tilstrekkelig kunnskap og ferdighet innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll.
 4. kontrollere løpende at kvavene etterleves, herunder bøte på manglende etterlevelse etterlevelse - Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten

Det er hovedsakelig to type krav. • Det er en ny struktur i ny forskriftene knyttet til de fire elementene som er grunnleggende i et styringssystem At virksomhetens aktiviteter skal;
− Planlegges
− Gjennomføre
− Evaluere
− Korrigere, med andre ord etter PDCA sirkelen (demingssirkel).