Sykepleie- forskning og samfunn del 1 Flashcards
- Sosiale nettverk
A) Beskriv hva man bør kartlegge for å vurdere kvaliteten på relasjonene i pasientens?
Indirekte nettverksmobilisering, dvs. der man hjelper pasienter til å mobilisere eller endre
nettverket, forutsetter en kartlegging og analyse av pasienters sosiale nettverk.
sosiale nettverk. Kartlegging av helse og fysisk funksjon, familie/nære relasjoner, venner og sosiale nettverket rundt pasienten.
HVORDAN KAN MAN KARTLEGGE SOSIALE NETTVERKET RUNDT PASIENTEN?
1) Familien (hvor nære forhold/ mye de har kontakt med)
2) Er pas fortsatt i arbeid?
3) Naboer
4) Venner
5) Hobby
6) Hje. Spl (tertiær relasjon), når pas ikke har sosial nettverk så prøver å dra HP mer inn for å lage nære relasjoner (obs)
Primære og sekundære relasjoner
- Primære: pas kan dele de private ting med
- Sekundære: ha noe aktivitet med, venner og naboer, f. eks hobbyer
Nettverk kan brukes til å verne pas, ved pas samtykke.
Nettverkets struktur:
- Størrelse
- Tetthet (dvs hvor mange overlapp er det i relasjonene)
- Klynger (flere aktører som er i relasjon med pas)
- Kvaliteten
Kvalitet:
- Innhold/funksjon
- Retning/Gjensidighet (likeverdighet?)
- Intensitet/intimitet
- Hyppighet (en god indikator, hvor ofte er man sammen)
- Varighet (hvor lengde er man sammen)
- Tilgjengelighet (er det noen som er i nærheten slik at det er lett å få tak i?)
Indirekte nettverksintervensjon
- Kartlegge nettverk (mest relevante aktørene)
Dirkete nettverksintervensjoner
- Informasjon til nettverket (f.eks. til kone/foreldre)
- Aktivere nettverket
Nettverk er å fange opp/hjelpe.
Man kan aktivere allerede etablerte relasjoner
- Sosiale nettverk
B) Gjør rede hvordan sosiale nettverk kan påvirke menneskers helsetilstand.
Defineres slik:
Et sett av relativt varige relasjoner mellom mennesker
Sosialt Nettverk kan påvirke helse, men den kan være andre veien også, altså at helse kan påvirke nettverket, f.eks. kronisk sykdom kan være en tilstand der man søker mindre sosiale felleskaper. Hver så hvis man er frisk og har sosial nettverk rundt seg så blir man oppmuntret å bli med aktiviteter.
- kontakt mellom mennesker/sosiale nettverk oppmuntrer mennesker til å engasjere seg i forebyggende helsearbeid.
De som hadde mest aktive sosiale livet og som handlet mest med sitt sosiale nettverk var de flittigste brukarene av forebyggende helsetiltak. Slik kan man takle utfordringer.
Tilgang til større nettverk og flere ulike mennesker øker muligheten til å både å få info og bli motivert til konstruktivt helsearbeid. - kontakt mellom menneske fungerer som ressurser for å hanske med og mestre diverse aspekter av daglig livet.
mindre og dårlige sosiale nettverk predikerte dårlige helse og redusert mestring av ulike typer utfordringer i eget liv.
Datasamling er viktig.
I psykiatrien er dem flinkere til å kartlegge pas ift sosialt nettverk
Sykdom er med på å svekke sosialt nettverket rundt pas.
Hvordan nettverk og helse påvirker hverandre? Det finnes 2 teorier:
1) Stress – buffer (syre/base) teori
- Reduksjon av stress nivå/ fordi man deler utfordringer (sosial støtte fungerer som en buffer og dermed har en beskyttende effekt mot virkningene av ulike typer stress og påkjenninger)
2) Teorien om direkte effekt. Teorien handler om:
- Sosiale relasjoner påvirker «helse adferd» f.eks. ikke kjøre for fort/ røyking er farlig osv.
- Sosial støtte, kommer fra 4 ulike ting:
- bekrefte identitet
- Emosjonell støtte
- Informasjon
- Praktisk støtte/ materielle resurser
Teorien sanksjonerer helseeffekten f.eks. hjelpe folk med kosthold. Sanksjonere negative atferd som reduserer dårlig atferd som fører til bedre helsetilstand.
Felleskap (sosial støtte)>emosjonell støtte (familie og venner)>bekrefte identitet> mindre psykisk helse.
Det å ha gode venner og kontakt med mennesker kan gi følelse av tilhørighet og er avgjørende for livskvaliteten, selvopplevd helse og hvordan en fungerer fysisk, sier Bergland i en studie.
Hun sier at sosial støtte er viktig for helsen, og det å treffe og snakke med andre er avgjørende for hvordan en takler utfordringer i livet.
– Forskningen viser at det er en sterk sammenheng mellom sosialt nettverk, livskvalitet og fysisk funksjon blant eldre mennesker.
Videre i studien sier Bergland at de eldre som rapporterte at de ikke har problemer med å delta i sosiale organisasjoner, har bedre livskvalitet, selvrapportert helse, mobilitet, balanse og muskelstyrke.
Det er også mulig at venner oftere oppfordrer hverandre til å ta vare på helsa og døyver angst og depresjon i vanskelige situasjoner.
Det å tilhøre et sosialt nettverk betyr gjensidige forpliktelser. Sosiale nettverk synes ifølge våre resultater å være en helsefremmende faktor.
– På den andre siden blir man også motivert og inspirert til å holde seg i aktivitet av nettverket, sier Bergland.
- Har både positiv og negative konsekvenser
- Profesjonssosiologi
A) Beskriv hva som gjør et yrke til en profesjon.
I profesjonssosiologien defineres begrepet profesjon ved hjelp av ulike kjennetegn.
En profesjon er som regel også et yrket, men ikke alle yrker er profesjoner. Et yrke er en klart avgrenset aktivitet som normalt utføres kontinuerlig og for inntekt. et yrke er en virksomhet som er noenlunde likt uansett hvor det drives, og det er mulig å bytte ut en person med en annen uten at det fører til stor forandring av virksomhet.
En profesjon er en yrkesgruppe med en avgrenset og spesialisert utdanning på høyere nivå, og det er en nær sammenheng mellom utdanning og yrkesutøvelsen.
Hva er profesjon?
- En yrkesgruppe der medlemmene har fullført en langvarig formell utdanning (universitet).
- En yrkesgruppe der medlemmenes kunnskap er basert på og videreutviklet gjennom vitenskap og forskning.
- En yrkesgruppe som har fått tildelt myndighet/ autorisasjon fra samfunnet
- En yrkesgruppe som har stor grad av faglig autonomi/ kontroll over arbeid
- I tillegg har profesjon sosiale normer som gjelder for medlemmene (etisk kodeks), dvs. profesjonens egne regler for hvordan man kan anvende kunnskapen og hvordan man skal forholde seg til samfunnet og hvordan skal man leve i et riktig og korrekt profesjonelt arbeidslivet.
- eks. om hvordan kan dette se ut i praksis:
- Sykepleie som notere av legens ordinasjon
- legen har da kunnskap og utdanning, gjennom utdanning basert på vitenskap og forskning.
- i tillegg som menes samfunnet her illustrert på stortinget fått myndighet (autorisasjon) det er legen som har fått ansvar til å sykemelde og sette på en diagnose på samfunnets medlemmer og ingen andre en legen.
- Autorisasjonen gjør at legen som har kontroll over jobben, legen som styrer diagnosen og bestemmer behandlingen gjerne i samarbeid med andre, men det er legen som har kontroll over arbeids oppgavene som har fått myndighet over.
- hvem som kontrollerer legen? jo det er andre legen fordi man har en kunnskap som mener at andre. Høy intern kontroll mellom leger
- Profesjonssosiologi
B) Gjør rede for fordeler og ulemper ved profesjonaliseringen av sykepleieryrket.
Kjennetegn:
• Kunnskap basert på en langvarig formell utdanning
• Basert på vitenskap, forskning
• Basis i en «enhetlig» vitenskap
• Forskning styres av profesjon
• Bestemmer innholdet i utdanningen (legeforeningen definerer hva innholdet i legeutdanning skal være)
• Autoritet/selvstendighet/ faglig autonomi
• Autorisasjon/ juridiske regler som støtter deres autoritet
Konsekvenser:
• Kun akademisk kunnskap som anerkjennes som grunnlag for handling
• Definerer problemstillingene
• Profesjonsmakt (gir myndighet pga kunnskapen)
• Etiske regelverk
• Intern kontroll
• Problematikken:Tar ikke råd fra andre profesjoner
Felles trekk og utfordringer i yrkesutøvelsen
Fodeler:
- Autonomi i arbeid, dvs. du får større frihet i kraft til kunnskaper.
- vitenskapelig gir høyere standard som igjen fører til høyere tillit. Dvs jo mer akseptert profesjonens vitenskapelige basis er, desto lettere er det for myndighetene og offentligheten å akseptere en profesjons ønske om autonomi.
- profesjonalisering kan øke spesialisering, men fører samtidig til behov for samordning og helhetssyn.
- Forutsigbarhet: da man vet hva som forventes av SPL (bestem type yrke)
- kan bidra til «hjelp til selvhjelp» og gjøre folk bedre i stand til å ta vare på seg selv. –> kan føre til
Ulemper:
- Profesjonsstrid kan føre til konflikter mellom ansvarsdeling mellom yrkesgrupper. f.eks. gjelder oppgavedelingen på sykehusene mellom sykepleiere og helsefagarbeidere og mellom leger og sykepleiere.
- Det kan føre til Rivalisering profesjonene imellom hindre samarbeid til brukernes beste. dette kan føre til et økende ekspertvelde hvis profesjonene får stort rom for å utøve skjønn.
- vanskelig å ktr. spl arbeid
- profesjonalisering kan bidra til lært hjelpeløshet folk opplever normale utfordringer i livet, kan bli sett på som syke eller klienter. - Dilemma: ved at enkelte profesjoner eks. spl står ofte i en situasjon der de må ta stilling til hvor langt de skal gå i å aktivere brukeren selv, eller risikere å passivere brukeren ved å ta på seg stort ansvar som klienten selv burde ta.
- Økt profesjonalisering fører til økt autonomi som fører til økt makt. Dette gir mulighet til å misbruke makten.
- Man ser på andre profesjoner som negative og grensesetter de ulike profesjonenes handlingsområde.
- Makt
Under utøvelsen av sykepleie, både i samarbeid med pasienter og annet helsepersonell, har
sykepleieren både muligheter og begrensninger i sin yrkesutøvelse som følge av maktfordelingen mellom de ulike aktørene.
A) Beskriv ulike former for makt som er knyttet til jobben som sykepleier.
- Autoritet/ herredømme: er et spesielt makt som har mulighet til å trøste motstand. Det er tre typer:
1. Legal makt: eks. myndighet gjennom loven, skriftlig regler som gir myndighet, objektiv rasjonelt. De reglene etablerer et rom for skjønn som ikke beskrevet i reglene. Eks tvangsvedtak
2. Tradisjonell: eks. det er to ledere i et avdeling, det som har mye erfaring kan bestemme.
3. Karismatisk - Profesjons makt: er kobling av kunnskap/ tildelt myndighet fra samfunnet. Konsekvenser er: primisme leverandører for politiske beslutninger. Makt i forhold til andre yrkesgrupper prioritering innen sitt fagfelt. Eks.
- Modell makt: innebærer innflytelse på og kontroll over kunnskapsforråd og virkelighetsforståelse. Veileder til en spl. Student kan være modell makt.
- Makt som bytte: du får muligheten til å påvirke fordi du har ressurs som noe ønsker eks. tid, kunnskap som ressurs. krav til ressurs til å ha makt
- Norm makt: er uttrykk for hvem som har innflytelse på folks verdier og moral
- Kommunikasjons makt: det handler om måten beskrives virkeligheten.
- Informasjons kontroll: kontroll av informasjon gir grunnlag for makt. Den som påvirker hva slags informasjon som formidles, har innflytelse på hvilke saker som blir tatt opp, og vedtakene som fattes.
- Kunnskaps makt: handler om når du kan mye så har du større mulighet til å ta beslutninger.
Avmakt handler ofte
- om mangel på ressurs
- Kunnskap om rettigheter/ hvordan realisere sine rettigheter
- Sykdom/ svekket ressurser
- Mangel på allianser/ sponsorer
- En vanlig årsak til avmakt er: en falsk forståelse av virkeligheten
- Mangel på medbestemmelse
- Ensidighet / mangel på gjensidighet
- Motstridende interesser
- Makt
B) Gjør rede for fordelene og ulempene ved at sykepleiere har makt.
På den ene siden kan makt betraktes som noe positivt, fordi den innebærer en kraft og evne til handling. F. eks. kan HP bruke sin makt til å fremme pasientens helse og livskvalitet. På den andre siden forbindes makt med noe negativt, fordi den assosieres med at mennesker blir påtvunget en annens vilje. Makt kan oppleves som et ubehagelig fenomen både for de som utøve den, og for de som blir gjenstand for maktutøvelsen eks. kan både sykepleier og pasient oppleve ubehag når sykepleien har ansvaret for å ivareta personlig hygiene hos en pasient som absolutt ikke vil ha hjelp. Makt har altså en dobbelt betydning den innebærer både tvang og kraft.
Pleie og omsorg handler om å ivareta pasientens behov når de selv og pårørende har måttet gi tapt. Når HP vedgår at de har makt, kan man reflektere kritisk rundt maktutøvelse.. det er viktig å huske at makt kan være noe positiv man kan bruke til det beste for pasienter og brukerne. Makt kan være en produktiv kraft som kan bruke, men også misbrukes. F.eks. kan SPL være talsperson for en pasient som ikke har pårørende for å bekjempe for pasienten rettigheter.
Fordeler:
- Informasjons makt> informere pasienten om et handling>pasientens atferd i samsvar for å ivareta helse
- Legal makt: autoritet gjennom autorisasjon til å utvise skjønn> fordel for SPL til myndighet> kontroll over jobben
- Legal autoritet> myndighet til tvang for å beskytte pasienten
- Informasjons makt: som spl skjenner vi til rettigheter som pas. har krav til men ikke alle pasienter vet om. Hvis du informere om disse kravene så vil pasienten skjenne om disse rettigheter han har.
- Norm makt: SPL /HP har normativ makt ved å presentere verdier og moral knyttet til helse. Eks. når SPL uttaler seg om røyking, alkohol eller aktivitet, bidrar de til å definere normene for hva som er «riktig leve måte».
- Informasjons makt: eks. en pasient sover dårlig om natten, er pasienten avhengig av SPL tar opp dette med legen under visitten, slik at legen kan vurdere situasjonen og evt. Forordne sovemedisin.
Ulemper:
- Legal makt: utøve makt> pasient yter motstand> Stressfylt arbeidshverdag. På andre siden kan føre til traumatisk for pasienten / umyndiggjort/ avmakt.
- Modell makt: kan bruks i et sykehjem der SPL definere hvordan man skal være pasient> pas. Aksepterer modellen.
- Informasjons makt: kontroll over det som rapporteres kan fordømmes om ting som ikke er
