Sykepleie-forskning og samfunn del 5 Flashcards
- Modernisering av helsevesenet – Fremtidige utfordringer
Helsevesenet i Norge står overfor en rekke utfordringer i fremtiden.
A) Beskriv de sentrale utfordringene som helsevesenet står ovenfor.
Eldrebølge:
- Antall personer over 80 år og eldre øker –> økt behov for pleie- og omsorgstjenester
- Samtidig en dramatisk reduksjon i aldersbæreevnen –> forholdet mellom den yrkesaktive delen og folk over 67 år –> færre hender til å behndle flere syke og gamle
Gap mellom tilbud og etterspørsel
- Flere eldre og kronisk syke, kombinert med stadig nye, kostbare legemidler og behandlingsmetoder –> økt gap mellom pas behov og forventninger til hva helsevesenet kan gjøre
-
• Eldrebølgen, økt behov for hender i pleien
• Et økende gap mellom muligheter, som følge av bedre teknologi og større muligheter for behandling, og begrensede ressursene ikke kan dekke alt som er mulig
• Økende behov for prioritering som er knyttet til det ovennevnte
• Et økende behov for ansatte med tilfredsstillende kompetanse I tillegg beskrives noen andre forhold som kan falle inn under utfordringene
• Den nye pasienten, både økt utdanningsnivå og pasienten som kunde vil stille krav til helsevesenet
• Valgfrihet, også knyttet til kundeperspektivet og der sosioøkonomiske forskjeller mellom pasienter vil utfordre en rettferdig fordeling
• Økende omfang av å behandle friske tilstander, dvs risikopasienter som ikke er syke men har større sannsynlighet for å bli de syke.
- Modernisering av helsevesenet – Fremtidige utfordringer
B Gjør rede for løsninger på noen av utfordringene som helsevesenet står ovenfor,
samt eventuelle begrensinger ved løsningene.
Vi er nødt til å tenke nytt og kreativt for å møte fremtidige utfordringer.
NY TENKNING OG INNOVASJON: vil være en forutsetning for å løse mange av disse utfordringene.
Mer new public management –> å bruke ressursene mer effektivt, samt å tilpasse behovene bedre til brukerne –> altså bedre tjeneste til en lavere kostnad
SENTRALE ELEMENTER NPM:
Mål og resultatstyring –> fokusere på hvilke mål tjenesten har, og hvilke resultater som blir oppnå
- Management –> ledelsestenkning i NPM fokuserer på resultat- og endringsorientert ledelse
- Desentralisering –> medført en flatere org.struktur. hierarkier er bygd ned, og arbeidesoppgaver og ansvar er forskjøvet fra sentrale ledd til de avdelingene som leverer tjeneste –> minske avstanden mlm beslutningstakere og brukere
MÅLING AV KVALITET:
- For å vurdere kvaliteten og effektivitet på behandlingen vi gir pas, trenger vi å måle med indikatorer –> utfordre endringsevnen –> arbeidsprosesser og normer må revurderer –>bedre pasientforløp
INNOVASJON, FORSKNING OG FAGUTVIKLING:
- Samfunnet er kontinuerlig i endring og utvikling –> for å møte behov er det nødvendig for kompetanseutvikling –> eks kurs til ufaglærte
- Frivillige organisasjoner –> representerer betydelige ressurs i norske samfunnsliv (Røde kors, frivilligsentralen)
- Selvhjelp og selvhjelpsgrupper –> individer tar tak i sine egne muligheter, finn fram til egne ressurser, eks ved å tro på seg selv (anonyme alkolikere, pårørende til demente / rusmisbrukere
- Nye boligløsninger –> å gjøre bplgier og omgivelsene gode å bli gamle i
- Oppgaveglidning –> eks i Stor Britannia SPL overtar legeoppgaver, HFA overtar SPL-oppgaver
- Nye turnuser –> eks lengre vakter, deltid
- Omsorgskulturer –> kvinner i arbeidslivet –> mer omsorgsbehov i samfunnet
- Globale omsorgskjeder –> stadig flere kvinner emigrerer fra fattige land til å arbeide i rike land (forlater sin familie)
—————
FRA FORELESNING
1. VELFERDSSAMFUNN:
- du selv er ansvarlig for din velferd, ha forsikring, ha jobb, Som USA
- uformell omsorg, familien (døtrene, mødre)
- frivillige (Røde kors, Kirken)
- DIVERSE ÅRSAKER
- Industrialisering
- Fagorganisasjoner
- Politiske partier
- profesjonene - VELFERDSSTAT
- Samfunnet/ staten har ansvar for velferden, gratis skole, pensjon,
- Formell omsorg
- Forventninger
—————————-
ENDRING I VELFERDSPOLITIKKEN
- Politisk nedtoning av offentlig ansvar (redusere noen av de ansvarene i en viss grad, oppfordre folk til å jobbe mye for å få nok pensjon)
- Selvstendig hjemmeboende – fra institusjonsbasert til hjemmebasert, før fantes Eldrehjem, ikke nå lenger
- Vektlegging av rehabilitering (eks Helsehuset)
- Forskyvning av helsetjenesten fra spesialist til kommunehelsetjenesten (det er dyrt for staten, og bedre for folk å bo hjemme, la folk å få hjelp til laveste nivået, eks fastlegen skal ordne det)
- Oppgaveglidning mellom profesjoner (studier vist at spl klarer fint å ta vare på medisinske mange av kroniske syke)
NPM,
- dvs. omorganiseringer for å utnytte ressursen bedre (effektivisering)
INNOVASJON
- dvs. både ny teknologi (radikal innovasjon) og forbedring av
EKSISTERENDE TJENESTER (inkrementell innovasjon)
- Oppgaveglidning, at oppgaver forskyves fra spesialist til kommunehelsetjenesten, samt fra lege til sykepleier (f.eks. nurse practitioners)
- Økte krav til pårørende
- Styrke frivillig sektor
- Selvhjelpsgrupper, der pasienter etablerer grupper for å mestre sykdom
- Nye boformer
- Import av utenlandsk helsepersonell / omsorgskjeder
- Levekår og Helse – Helsetilstanden i samfunnet
Helsetilstanden i samfunnet kan måles på flere måter.
A) Beskriv ulike måter å måle helsetilstanden i et samfunn på.
o Levealder/ forventet levealder ved fødsel (SSB, statistisk sentralbyrå)
o Sykelighet sykefravær – og uføreordning, antall legekonsultasjoner og behandlinger på sykehus eller poliklinikk, dager sengeliggende, medisinforbruk)
o Bruk av helsetjenester – bruken påvirkes av tilbudet,
o Egenrapporterte helseundersøkelser/ diagnoseregistret (eks kreft avd. har rutiner å registrere typer kreft)
o Dødelighet (antall døde i de enkelte aldersgruppene/ yrkesklassene, og antall tapte leveår som skyldes for tidlig død)
- Levekår og Helse – Helsetilstanden i samfunnet
B) Gjør rede for sosiale årsaker som kan føre til forskjeller i helsetilstanden i den norske
befolkningen.
Generelt har den norske befolkningen god helse, men gjennomsnittstallene skjuler store og systematiske helseforskjeller mellom folk. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper av befolkningen: fattige mennesker dør tidligere og har dårligere helse enn rike. Sosiale ulikheter i helse kan defineres som systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke, utdanning og inntekt.
MATERIELLE RESSURSER: materielle levekår har innflytelse på helsen. Menneskers økonomi og ressurs påvirker forhold som ernæring, arbeidsforhold, boligstandard, tilgang på helsetjeneste, ferier og avkobling. Mennesker fra lavere sosiale lag har mindre tilgang på materielle goder. De kan også ha dårligere tilgang på helsetjenester hvis tjenestene koster noe. Mennesker fra høyere sosiale lag har bedre arbeidsvilkår enn de fra lavere sosiale lag. De har bedre betalte jobber, mindre fysisk belastende arbeid, de er mer fornøyd med jobbene sine, og har jobber som gir mer prisstisje.
LIVSSTIL–> er en av faktorer som man kan måle helsetilstanden til folk. Mennesker fra høyere sosiallag trener mer, røyker mindre, spiser sunnere, og de oppsøker i større grad helsevesenet med tanke på forebyggende eller medisinsk behandling. Årsaken kan være at høy inntekt gir større muligheter får sunn levestandard enn de lavere inntekt gjør. God økonomi gir større mulighet for både sunt kosthold, høy bolig kvalitet og rekreasjon/aktivitet. Motsatt av de som ligger lavere i sosiale lag har dårlige vaner.
- PSYKOSOSIAL FORHOLD–> henger sammen med helse, negative psykososiale forhold har betydning for utvikling av kroniske sykdommer og psykiske plager som depresjon, angst, nervøsitet. Psykososiale stress gir mindre energi og overskudd til endring.
———————————-
ETERLESNING:
Sosioøkonomiske kapital gjør at folk lever et liv, som fører til forskjellige helsetilstander.
Arbeidsmiljø påvirker helsetilstanden, fysisk/psykisk- belastning.
Struktur:
- Miljø
- Psykososial
- Livsstil
Informasjon ligger tilgjengelig hos alle, alle kan finne info på nett, etc, men høyere utdanning gir folk bedre innsikt, slik at de velger det som er bedre for helse.
Evnen til å prosessere informasjon er forskjellig hos de som har høyere utdanning enn de med lav.
I kraft å ha høy sosiostatus, kan man velge jobb som gir mindre stress og dermed bedre helse.
Materielle/Goder går under sosiale faktorer.
Helsetjenesten: vaksinering –> lavere spedbarn dødelighet
Husstandard –> eks radiumstråling i huset, steder i Oslo som man blir mer syk pga
luftforurensning –> bil trafikk
- Ulike perspektiver på sykdom
En sosial forståelse av sykdom innebærer å ta i betraktning både pasientens og samfunnets
forståelse og opplevelse av sykdom.
A) Beskriv følgende tre perspektiver på sykdom: disease, illness og sickness.
DISEASE: Et profesjonelt perspektiv, der helseprofesjonenes undersøkelser og analyser avdekker tilstander, som viser objektiv tegn til sykdom. Sykdom betraktes som noe kroppslig unormalt, en organisk feil som fører til symptomer, lidelse og evt. Død. Det er altså å forså som de patologiske forandringene som skjer i kroppen når man blir syk. eks Bipolar lidelse, når man tar medisiner føler man seg frisk og har ingen symptomer, men symptomene kommer når man slutter å ta medisinene)
ILLNESS: Et personlig perspektiv, der den enkeltes subjektive opplevelse er et avgjørende. Når vi sier at en person er syk ut fra dette perspektivet, er det denne personens subjektive opplevelse av sin tilstand som legges til grunn, uavhengig av hva som er årsaken til denne opplevelsen, og uavhengig av om det finnes en biomedisinsk (disease) forklaring på opplevelsen. Dette kan dreie seg om smerte, ubehag, kvalme osv. eks når man føler seg varm og slapp og ørker ikke å stå opp)
SICNESS: samfunnets syn på hvordan vi definerer sykdom. Hvordan omgivelsene oppfatter situasjonen, er avgjørende for om tilstanden blir sosialt akseptert som en sykdom eller ikke. Sykdom oppfattes som et sosialt og kulturelt fenomen. Hva som er syk i ett samfunn, oppfattes ikke nødvendigvis som syk i et annet.
Eks Homofili/bekkenløsning/ kronisk tretthetssyndrom er en tilstand som ses fra forskjellige perspektiver i ulike kulturer og ulike samfunn.
- Ulike perspektiver på sykdom
B) Gjør rede for årsaker til at pasienter spiller sine roller ulikt når de blir syke.
Personer med samme diagnose kan mer eller mindre bevisst spille sine roller som syk på ulike måter. F.eks. kan en syk person være svært opptatt av sin egen kropp og sin egen situasjon, og derfor ønsker å snakke om dette i sosiale sammenhenger. Andre kan være mer innesluttende og ikke ønske å snakke om sykdommen. Et individ kan også fylle sykerollen ulikt avhengig av hvem vedkommende snakker med. F.eks. kan pasienter på sykehjem legge ekstra vekt på å synliggjøre sine egne smerter og sitt ubehag når de får pårørende på besøk, for å få medlidenhet. Eller motsatt kan man skjule smerter og ubehag for å skåne pårørende. Personens sosiale omgangskrets kan også reagere ulikt på sykdom. Eksempelvis kan noen «stakkarsliggjøre» den syke, og slik frata ham rolle ved å ta over mange av den sykes oppgaver. Andre kan legge vekt på å tilrettelegge for at den syke i størst mulig grad skal kunne ivareta de rollene vedkommende hadde før han eller hun ble syk. Slik blir pasientrollen påvirkes av pårørendes måte å opptre på. Hvilke rolle den enkelte pasienten har, kan variere gjennom sykdomsforløpet. Mens starten på et sykdomsforløp ofte kan betegnes som «de fullt ut syke», kan man senere innta andre roller. I sammenheng med familie, HP, arbeidskollegaer og nære venner forhandler man til nye roller
