Sykepleie-forskning og samfunn del 4 Flashcards
- Medikalisering
«Medikalisering» er begrepet på prosesser som fører til at tidligere ikke-medisinske problemer blir definert som medisinske problemstillinger eller sykdomstilstander.
A) Beskriv drivkreftene som kan ligge bak medikalisering.
- Ny kunnskap og teknologi: gir mulighet til å behandle stadig mer, og kan være vanskelig å avvise når den først er der.
- Den moderne mentalitet: vi bruker teknologiske framskritt for å manipulere, overstyre og kontrollere medfødte anlegg, f.eks. gjennom kosmetiske operasjoner
- Folk flest: ønske om å ha god helse, samt ønske om å passe inn, føle velvære og trygghet gjør at mennesker etterspør ny medisinsk teknologi. Terskelen for sykdom er lavere enn før, folk aksepterer ikke lenger moderate plager, men vil ha behandling.
- Helsetjenesten og dens profesjoner: i kraft av sine kunnskaper og posisjoner har helseprofesjonene makt til å definere hva som skal regnes til legetime behov for eksperthjelp. De ulike spesialistene arbeider for økt tilbud til «sin» pasientgruppe.
- Legemiddelindustrien: har økonomisk interesse av økt etterspørselen etter deres produkter, og de jobber for å utvide sine markeder og slik øke sin profitt.
- Massemediene: mediene sprer informasjon om nye produkter, og forteller oss hvordan vi bør leve våre liv, om farer vi utsettes for, og alle problemene vi trolig har, og at vi bør søke profesjonell helsehjelp for disse plagene. Oppslagene har ofte en vinkling som bidrar til bekymring blant folk flest, og til å øke etterspørselen etter helsetjenester. Dvs. du får ressursene når du er syk. Organisasjoner bekrefter på sykdom for at folk får ressursene.
- Medikalisering
B) Gjør rede for fordeler og ulemper medikalisering kan føre til for pasienter og samfunnet.
Fordeler
Ny og bedre behandling til folk med problemer
Aksept i fellesskapet når «noe» defineres som sykdom. Eks. fedme (overvekt) er mer akseptert som sykdom i dag.
Flere får hjelp når noe defineres som sykdom. Eks. rusmisbruk, utmattelses syndrom
Ulemper
Kostnadskrevende for samfunnet når flere skal behandles
Økt fare for å bli skadet av medisinsk behandling eks. medikament avhengighet
Det skapes urealistiske forventinger til «livet», som perfekt helse og et problemfritt. Når mange av forventninger er urealistiske, kan konsekvensene bli misnøye. Helsevesenet kan ikke behandle alle tilstander og problemer slik samfunnet og den enkelte kanskje ønsker.
Øke samfunnets kostnader
Folk gir ta seg kontroll over eget liv.
Helsevesenet kan ikke behandle all tilstander og problemer slik samfunnet og den enkelte ønsker, men må også klar over at helsetjenesten kan sykeliggjøre mennesker.
På den ene siden medikalisering innenfor den medisinske vitenskapen kan gi ny eller bedre behandling til personer som har problemer. På den andre siden må man være klar over at helsepersonells inngripen ikke nødvendigvis fører til god eller bedre helse. Det er menge eksempler på at individer har blitt direkte skadet av medisinsk behandling.
Bidrar til at stadig flere friske blir sykeliggjort og hjelpetrengende. Grensen mellom normal og unormal. Mellom syk og frisk, blir trukket opp på en måte som bidrar til at gruppen av unormale, syke og hjelpetrengende stadig vokser.
- Rolleteori
Ifølge rolleteorien antar man at folks måte å oppføre seg på reguleres av normer og roller i
det miljøet de lever i.
A) Beskriv følgende begreper fra rolleteorien: forventning, norm, rolle, sanksjon og sosialisering.
Forventning: hvordan folk med en gitt rolle / sosial posisjon burde oppføre seg. Forventningene kan være reelle eller innbilte.
Norm: uformell / formell regel for hvordan man skal oppføre seg dersom man innehar en gitt rolle. Forventninger som har en viss stabilitet over tid, kalles normer.
Rolle: det sett av formelle / uformelle normer og forventninger knyttet til en rolle, kan være ervervet eller tilskrevet
Sanksjoner: positive og negative (uformelle / formelle) uttrykk for å forsterke gjeldende normer for sosial samhandling
Sosialisering: (primær- og sekundær) – å lære seg normene for en gitt sosial kontekst som kan føre til en pragmatisk eller ideologisk tilpasning (internalisering av normene) Når en person har gjort normene til sine egne og følger dem, sier man at normene er internalisert.
- Rolleteori
B. Gjør rede for hvordan pasientens måte å forholde seg til sykdom på kan forklares ved hjelp av sosialisering. Gi eksempler.
Pensum omtaler to typer av rolle konflikt. Den ene er knyttet til motstridende forventinger til en og samme rolle, mens den andre formen for rollekonflikt handler at en person har to roller som er i konflikt med hverandre.
- Primær sosialisering: 80% av atferd læres i primære relasjoner (familie).
- Hvordan man forholde seg til helsepersonell. Eks. man må høre på hva helsepersonell sier
- Hvordan fortolke signaler (uttrykker) symptomer. Eks. på sekunder sosialisering> i religiøse sammenhenger der man lærer seg måten å oppføre seg.
Identiteten vår er basert på den kulturen vi er en del av og normer og regler i det samfunnet.
Kulturen varierer fra sted til sted og endrer seg over tid. Etnisitet og religion er noe som påvirker kulturen, og kulturen påvirker igjen områder som kjønnsroller og familieliv.
kultur er de skikkene, verdiene og væremåtene som blir overført fra en generasjon til den neste.
Man som individ blir påvirket av samfunnet man lever i, og av kulturen i dette samfunnet.
Måten vi samhandler på, går i stor grad i arv fra generasjon til generasjon. Denne overføringen skjer gjennom sosialisering. Det er en prosess der mennesker tilegner seg kultur, og omfatter både språk, normer og verdier. Gjennom sosialisering formes mennesker og tilegner seg de kunnskapene, ferdighetene og meningene som er nødvendig for å kunne delta som fullverdige og aksepterte medlemmer i samfunnet.
Primær-sosialisering- 80% av adferd læres i nære relasjoner/familien:
At hvordan man forholder seg til helsepersonell/høre på hva HP sier. For eks det på hvilken måte skal man forholde seg til HP.
Tidligere opplevelser kan påvirke hvordan man forholder seg til HP.
At hvordan fortolke signaler (uttrykker) symptomer.
I religiøse sammenheng høres det som sekundær-sosialgruppe.
For eks smerteopplevelse/signaler, symptomer kan variere fra person en annen og i forskjellige kultur-sammenhenger.
Et eks på hvordan pasienter kan forholde seg til sykdom:
En Pasient med prolaps i ryggen i Norge oppfordres å gå på gruse vei for å få mindre smerter og evt gå til fysioterapi.
I et annet land kan pas oppfordres å ikke jobbe, å ta det med ro og evt ta fysioterapi timer og smertestillende.Dette kan være kulturbakgrunn, og livsstil som påvirker både HP og Pasientens opplevelse på sykdom.
- Samarbeid med andre yrkesgrupper
Samhandlingsreformen er en koordinerings- og retningsreform som ble iverksatt 1. januar
2012.
A) Beskriv målsetningene for samhandlingsreformen.
Å styrke samhandlingen mellom ulike ledd i helse og omsorgtjenesten: dette handler om å utvikle helhetlige pasientforløp som svar på utfordringer knyttet til fragmentering, blant annet ved økt bruk av IKT.
Å styrke det helsefremmede og forbyggende arbeidet. Dvs. forebygge i stedet reparere, det som er best for pasienten. Målsetningen uttrykker et ønske om å vri ressursinnsatsen i helse og omsorgtjenesten i helsefremmede retning framfor ensidig videreutvikling av behandlingstilbud.
- Samarbeid med andre yrkesgrupper
B) Gjør rede for hva som kan hindre eller bidra til et godt pasientforløp.
Samhandling i pasientforløp og samhandling om pasientforløp hører sammen. Brudd i informasjonsflyten eller i tidsaksen svekker grunnlaget for kliniske vurderinger, gir venting for pasienter og reduserer behandlingskvaliteten. I tillegg vil det svekke samhandlingen i pasientforløpet, mellom helsepersonell og pasienter, mellom kollegaer, og på tvers av profesjoner og tjenesteledd. Slike forhold kan henge sammen med at ulike ledd i et pasientforløp har ujevn kompetanse og ytelser.
Eksempel på dette er sommervikarer: pas har ikke øyendråper/medisin hjemme så glemmes å bestille vare/ videre formidle til neste vakt eller medisin ansvarlig. Dette medfører lang ventetid, at pas må vente lenge for å få medisin.
Det kan f.eks. handle om ufaglærte i kommunehelsetjenesten og uerfarne i sykehusmottakelsen. At helsepersonell har ressurser og forutsetninger for å kunne møtte pasientenes behov på en koordinert møte gjennom pasientforløpet, er et særlig ansvar for ledere. Likevel kan en kombinasjon av klinisk og organisatorisk kompetanse styrke HP forutsetninger for å kunne se og kommunisere rundt slike sammenhenger. Ved å bidra til samhandling om pasientforløp kan både ledere og HP styrke grunnlaget for samhandling i pasientforløp, slike at pasientene kan møtte en helsetjeneste. Denne dobbelte tilnærmingen til samhandling framkommer også i meldingen som beskriver innholdet i samhandling slik:
«samhandling er uttrykk for helse og omsorgtjenestenes evne til oppgavefordeling imellom seg får å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte»
Hindre:
- dårlig samarbeid og dårlig kommunikasjon, bryt mellom informasjonsfelta, dårlig kvalitet, dårlig planlegging, folk snakker ikke sammen påvirke til pasienten.
- Eks. når det blir tomt for medisin hos pasient og ingen ga beskjed eller bestilt medisin. Ferie vikarer gjør ikke og de som er på jobb gjør ikke, eks øyendråper
- Pas blir kasteballer, fokuset blir på sykdommen, manglende omsorg.
- Uforutsettende hendelser eks. pasienten måtte faste til planlagt operasjon, operasjon blir utlyst pga. et akutt operasjon> pas føler seg ikke god pasientforløp.
- Samarbeid mellom sykehus og kommune eks. dårlig samhandling mellom spl, når pas er på Moss sykehus og har fått informasjon om hjemme spl i Moss, men pas bor i Fredrikstad.
Bidra:
- pasient blir informert og forberedt på hva som skjer, bruke medvirkning og informasjonsblikk, pas. Har oversikt over sine plager.
- Info til pårørende: pårørende skal vite f.eks. når pasienten skal skrives ut. hva er veien videre.
- På systemnivå: ledere skal organisere hva som skal forbedres. Ledere skal bevisstgjøre, legge til rette
- God kontinuitet i arbeid
- God dokumentasjon, Dokumentasjon er viktig for pasient sikkerhet, samarbeid mellom sykehus og kommune,
-
- Det kunne vært et pluss, hvis f.eks. hj.spl hadde tilgang til pas journal fra sykehuset
- På organisk nivå: samtale mellom ledere og HP for å forbedre arbeidsmiljø og manglende evne.
- God opplæring
Systemnivå: lederne, rapporter hvordan får legene og spl samarbeider og gir informasjon til hverandre. Skape rom og legge til rette for er rollen til lederen.
————————————————————————
+
HINDRE PASIENTFORLØP:
- Dårlig samarbeid, dårlig samhandling –> dårlig kvalitet
- Handler om brudd mlm informasjnsfelten, dårlig kommunikasjon i å gi info –> pasientforløp: eks. sommervikarer i sommeravvkling, dårlig kommunikasjon –> manglende medisin i hj.spl
- Pas blir kasteballer, fokuset blir på sykdommen, manglende omsorg
- Utforutsettende hendelser –> eks pas måtte faste til planlagt operasjon, operasjon blir avlyst pga et akutt operasjon, pas føler ikke god pasientforløp
- Samarbeid mellom sykehus og kommune –>Eks Dårlig Samhandling mellom spl og hjemme spl, når pasient er på Moss sykehus og har fått informasjon om hjemme spl i Moss, men pas bor i Fredrikstad
BIDRA PASIENTFORLØP:
- Pas er godt informert
- brukermedvirkning –> pas har oversikt over sine plager
- info til pårørende –> pårørende skal vite eks når pas skal skrives ut, hva er veien videre
- på systemnivå: ledere skal organisere hva som skal forbedres
- ledere skal bevisstgjøre, legge til rette
- HP melde fra til ledere
- God kontinuitet i arbeidet
- God dokumentasjon
- Det kunne vært et pluss, hvis f eks hj.spl hadde tilgang til pas journal fra sykehuset
- På organisatorisk nivå: samtale mlm ledre og HP for å forbedre arbeidsmiljø og manglende evne
- God opplæring
