Sosial psykologi Flashcards

1
Q

Sosialidentitetsteori

A

identifiserer oss med ulike sosiale grupper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Groupthink (Janis)

A

gruppetenking kategoriseres i tre kategorier;
1. overvurdering av grupper - dens makt og moral
2. mental innsnevring
3. uniformity

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Social disorganization

A

mangel på fritidstilbud og svak tilknytning til nabolaget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gottschalks modell

A

gjenger utvikler seg gjennom fire stadier som representerer modenhetsnivå; rekruttering, etablere territorium, markering av nærvær, utvide gjengens marked

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Caya

A

Vanskelig å bryte ut av gjengen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Dagdrivervirksomhet

A

når vi blir usynlige i en gruppe, unnalurere som er likegyldige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Ringelmann effekten

A

demonstrerer at oppfatningen om at “sammen er vi sterke” bare i en viss forstand er sann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Social labouring

A

motsatt av dagdriver, individuell heving i sosiale sammenhenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Idealiced influence

A

kjennetegn på en transformativ leder, setter laget foran seg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Pygmalion-effekten (Rosethal effekten)

A

vilje til å gi det lille ekstra som resultat av positive forventinger fra over oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Growth spurters (Rosenthal)

A

rask vekst på kort tid, forventinger slår ut eksta oppmerksomhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Golem effekten

A

motsatte av pygmalion effekten negative forventinger gir dåreligere resultat hos den enkelte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Bystander intervention modell

A

5 trinn som sier noe om når, under hvilke omstendigheter hjelpeatferd utløses; om situasjonen blir oppfattet, opplevelsen av om det er en nødsituasjoy, opplevelse av Personelig ansvar, vet hva som skal til for å hjelpe, trygg på å hjelp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Masse psykose (LeBon)

A

tre forhold som karakteriserer masser; suggestibilitet (regler å følge, blir revet med), anonymitet og upersonlighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Smitteteorien

A

Tilstanden av opphisselse og gjensidig stimulering, personlighet løses opp og smeltes sammen med andre, nedsatt dømekraft og fratar individet ansvar for egen handling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Utbredt misforståelse om masse psykologi

A

utgangspunkt i sosialidentitetsteori, individet oppløses ikke men realiserer side ved seg selv som svar på sosial utfordringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forholdet mellom psykisk og fysisk aktivitet (Zajonc)

A

aktivering fremmer den vanligst responsen, ved en lett oppgave er som regel den vanligst responsen rett, vanskelig oppgave er galt svar mest vanlig, nervøsitet (økt aktivering) virker inn på prestasjoner og er kun positivt dersom et er noe man mestrer og motsatt

18
Q

Konform (konformitet)

A

lik andre i meninger, atferd m.m innebærer at noen kan endre mening, væremåte, holdning

19
Q

Gommans to former for status

A

popularitet og det å bli likt (betyr ikke det samme)

20
Q

Kognitiv dissonans

A

rettferdiggjøre sin oppførsel ovenfor seg selv

21
Q

Milgram studie av lydighet (tidsskille for sosial psykologien)

A

graden av ordeadlydning har sammenheng med personens emosjonelle avstand til offeret, autoritetspersonens nærmer og troverdighet og institusjonens styrke og status.

22
Q

Modellmonopol (Bråten)

A

felleskapet har definert hvordan verden ser ut, hva sannheten er og presser sin forståelse frem (modellmakt) til fortrengsel for andre situasjoner der ofrene blir udefinert som ikke-mennesker (anonymisert til gjenstand)

23
Q

“Holdning”

A

bare ett begrep og får mening gjennom forklaringene vi gir dem og har to tilnærminger; trekomponentmodellen og endimensjonell tilnærming

24
Q

Trekomponentmodellen

A

holdning er en komponent av tre separate reaksjoner på en bestemt hendelse, objekt eller fenomen; kognitive, affektive og atferdsmessige reaksjoner. man har ingen holdning for man forholder seg til noe på en evaluerende måte som utvikler en tendens som sier noe om hvordan de vil måte det samme i fremtiden

25
Q

Endimensjonell tilnærming

A

Holdninger referer til en generell varig positiv eller negativ følelse, og referer kun til det affektive.
Ikke nødvendigvis overensstemmelse (handler i strid/la følelsene styre), vi kan og oppføre oss som de rundt os kaste oss på lasset.

26
Q

De betydningfulle andre

A

barnet tar opp familiens og andres vurderingers slik det svarer til barnets atferd

27
Q

Persepsjonsprosessen

A

selektiv tendens til å tolke, holdningen blir et slags kognitivt skjema

28
Q

Forventingskjema

A

følge av den perseptuelle læringen, bestemmer hva vi retter blikket mot og hvordan vi opplever virekligheten

29
Q

Holdningens funksjoner

A

hvem vi er, tilhørighet og plasseringen, vi identifiserer oss med dem som ligner, vi påvirker våre egne omgivelser

30
Q

Konsistente

A

oppfører oss likte ovenfor bestemte fenomener på tvers av tid og situasjoner, forutsigbart og skaper trygghet

31
Q

Planlagt atferd (Ajzen)

A

teori som beskriver forholdet mellom handling og atferd, atferd kan forstås som en konsekvens av individets intensjoner. disse i sin tur er påvirker av tre forhold; opplevd kontroll, subjektiv norm (personens oppfatning og hva andre rundt mener og persons vilje til å følge forventinger), holdning til selve atferden

32
Q

Mestringsforventing

A

personlig kontroll er noen ganger den faktoren som forklarer best om atferden viser seg eller ikke, om vedkommende tror de besitter evner som skal til

33
Q

Heiders balanseteori

A

holdninger er alltid rettet mot noe og har positiv eller negativ valens for individet, dersom individ føler ubalanse blir der ubehagelig. dersom A og B ikke har samme holdning - holdningsendring (har møtt mye kritikk)

34
Q

Festingers teori om kognitiv dissonans

A

Personens holdninger i overensstemmelse m/hverandre, man vil helst opptre i tråd med dette og være konsistente. Begrepet “kognitivt element” er sentralt. Dissonans betyr manglende samsvar mellom kognitive elementer.

35
Q

Selvpersepsjon (Bem)

A

holdninger dannes og endres i tråd med den måten vi selv oppfatter egen atferd, han mener vi bruker egen atferd som veiviser til våre holdninger og følelser kun i situasjoner hvor atferden er frivillig

36
Q

Speil for egen atferd

A

vi forestiller oss hvordan andre opplever oss og oppfører oss deretter

37
Q

Meads teori om sosial behaviorisme

A

tenking er en indre dialog som involverer individet samt forestilte andre. Vårt selvilde preges av de rundt og hvordan vi forestiller de opplever oss.

38
Q

Stereotypisere

A

tilegne grupper bestemte motiver/egenskaper

39
Q

Dehumanisering

A

andre er mindre mennesker med færre egenskaper og kvaliteter enn oss selv (inngrupper/utgrupper) , infra-humanisering er grunnleggende trekk ved sosial identitet og senker terskelen for å utsette andre for ting

40
Q

Stereotypitrussel

A

stereotyper kan bli selvoppfyllende profetier