Sosial psykologi Flashcards
Sosialidentitetsteori
identifiserer oss med ulike sosiale grupper
Groupthink (Janis)
gruppetenking kategoriseres i tre kategorier;
1. overvurdering av grupper - dens makt og moral
2. mental innsnevring
3. uniformity
Social disorganization
mangel på fritidstilbud og svak tilknytning til nabolaget
Gottschalks modell
gjenger utvikler seg gjennom fire stadier som representerer modenhetsnivå; rekruttering, etablere territorium, markering av nærvær, utvide gjengens marked
Caya
Vanskelig å bryte ut av gjengen
Dagdrivervirksomhet
når vi blir usynlige i en gruppe, unnalurere som er likegyldige
Ringelmann effekten
demonstrerer at oppfatningen om at “sammen er vi sterke” bare i en viss forstand er sann
Social labouring
motsatt av dagdriver, individuell heving i sosiale sammenhenger
Idealiced influence
kjennetegn på en transformativ leder, setter laget foran seg selv
Pygmalion-effekten (Rosethal effekten)
vilje til å gi det lille ekstra som resultat av positive forventinger fra over oss
Growth spurters (Rosenthal)
rask vekst på kort tid, forventinger slår ut eksta oppmerksomhet
Golem effekten
motsatte av pygmalion effekten negative forventinger gir dåreligere resultat hos den enkelte
Bystander intervention modell
5 trinn som sier noe om når, under hvilke omstendigheter hjelpeatferd utløses; om situasjonen blir oppfattet, opplevelsen av om det er en nødsituasjoy, opplevelse av Personelig ansvar, vet hva som skal til for å hjelpe, trygg på å hjelp
Masse psykose (LeBon)
tre forhold som karakteriserer masser; suggestibilitet (regler å følge, blir revet med), anonymitet og upersonlighet
Smitteteorien
Tilstanden av opphisselse og gjensidig stimulering, personlighet løses opp og smeltes sammen med andre, nedsatt dømekraft og fratar individet ansvar for egen handling
Utbredt misforståelse om masse psykologi
utgangspunkt i sosialidentitetsteori, individet oppløses ikke men realiserer side ved seg selv som svar på sosial utfordringer
Forholdet mellom psykisk og fysisk aktivitet (Zajonc)
aktivering fremmer den vanligst responsen, ved en lett oppgave er som regel den vanligst responsen rett, vanskelig oppgave er galt svar mest vanlig, nervøsitet (økt aktivering) virker inn på prestasjoner og er kun positivt dersom et er noe man mestrer og motsatt
Konform (konformitet)
lik andre i meninger, atferd m.m innebærer at noen kan endre mening, væremåte, holdning
Gommans to former for status
popularitet og det å bli likt (betyr ikke det samme)
Kognitiv dissonans
rettferdiggjøre sin oppførsel ovenfor seg selv
Milgram studie av lydighet (tidsskille for sosial psykologien)
graden av ordeadlydning har sammenheng med personens emosjonelle avstand til offeret, autoritetspersonens nærmer og troverdighet og institusjonens styrke og status.
Modellmonopol (Bråten)
felleskapet har definert hvordan verden ser ut, hva sannheten er og presser sin forståelse frem (modellmakt) til fortrengsel for andre situasjoner der ofrene blir udefinert som ikke-mennesker (anonymisert til gjenstand)
“Holdning”
bare ett begrep og får mening gjennom forklaringene vi gir dem og har to tilnærminger; trekomponentmodellen og endimensjonell tilnærming
Trekomponentmodellen
holdning er en komponent av tre separate reaksjoner på en bestemt hendelse, objekt eller fenomen; kognitive, affektive og atferdsmessige reaksjoner. man har ingen holdning for man forholder seg til noe på en evaluerende måte som utvikler en tendens som sier noe om hvordan de vil måte det samme i fremtiden
Endimensjonell tilnærming
Holdninger referer til en generell varig positiv eller negativ følelse, og referer kun til det affektive.
Ikke nødvendigvis overensstemmelse (handler i strid/la følelsene styre), vi kan og oppføre oss som de rundt os kaste oss på lasset.
De betydningfulle andre
barnet tar opp familiens og andres vurderingers slik det svarer til barnets atferd
Persepsjonsprosessen
selektiv tendens til å tolke, holdningen blir et slags kognitivt skjema
Forventingskjema
følge av den perseptuelle læringen, bestemmer hva vi retter blikket mot og hvordan vi opplever virekligheten
Holdningens funksjoner
hvem vi er, tilhørighet og plasseringen, vi identifiserer oss med dem som ligner, vi påvirker våre egne omgivelser
Konsistente
oppfører oss likte ovenfor bestemte fenomener på tvers av tid og situasjoner, forutsigbart og skaper trygghet
Planlagt atferd (Ajzen)
teori som beskriver forholdet mellom handling og atferd, atferd kan forstås som en konsekvens av individets intensjoner. disse i sin tur er påvirker av tre forhold; opplevd kontroll, subjektiv norm (personens oppfatning og hva andre rundt mener og persons vilje til å følge forventinger), holdning til selve atferden
Mestringsforventing
personlig kontroll er noen ganger den faktoren som forklarer best om atferden viser seg eller ikke, om vedkommende tror de besitter evner som skal til
Heiders balanseteori
holdninger er alltid rettet mot noe og har positiv eller negativ valens for individet, dersom individ føler ubalanse blir der ubehagelig. dersom A og B ikke har samme holdning - holdningsendring (har møtt mye kritikk)
Festingers teori om kognitiv dissonans
Personens holdninger i overensstemmelse m/hverandre, man vil helst opptre i tråd med dette og være konsistente. Begrepet “kognitivt element” er sentralt. Dissonans betyr manglende samsvar mellom kognitive elementer.
Selvpersepsjon (Bem)
holdninger dannes og endres i tråd med den måten vi selv oppfatter egen atferd, han mener vi bruker egen atferd som veiviser til våre holdninger og følelser kun i situasjoner hvor atferden er frivillig
Speil for egen atferd
vi forestiller oss hvordan andre opplever oss og oppfører oss deretter
Meads teori om sosial behaviorisme
tenking er en indre dialog som involverer individet samt forestilte andre. Vårt selvilde preges av de rundt og hvordan vi forestiller de opplever oss.
Stereotypisere
tilegne grupper bestemte motiver/egenskaper
Dehumanisering
andre er mindre mennesker med færre egenskaper og kvaliteter enn oss selv (inngrupper/utgrupper) , infra-humanisering er grunnleggende trekk ved sosial identitet og senker terskelen for å utsette andre for ting
Stereotypitrussel
stereotyper kan bli selvoppfyllende profetier
