Aldring og samfunn: sosialgerentologi Flashcards
Primære aldringen (indrestyrt)
aldersforandringer som er nedlagt i arvemassen og som dermed er naturlige og uungåelige
Sekundæraldring
aldersrelaterte endringer som er forårsaket av ytre faktorer ved miljøpåvirkninger
Fry`s tre dimensjoner
den kronologiske tida (tid, dager), sosial tid (slik samfunnet organiserer), historiske tid (historiske hendelser som påvirker samfunn og livsløp)
Funksjonelle alderen
Funksjonsevnen
Flytende modernitet (Bauman)
sosiale roller og identiteter får mer flytende grenser og større handlingsrom
Subjektiv dimensjon/lekende menneske
den opplevde tida og alder, tidsopplevelsen varierer med alder
Biologisk aldring
kroppslige sider av aldringen, endringer i kropp. funksjoner, celler, hjernen og sanseorgan
psykologisk aldring
indirekte virkninger, hvordan individet prøver å tilpasse den biologiske aldringen, endringer i mentale evner og karakter, selvbilde og følelsesliv
Sosial aldring
aldring og eldre år preges av roller og forventinger av samfunnet, livsløpet er sosialt konstruert og organisert
Livløpsperspektiv
hvordan aldring og eldre år pregets av tidligere og nære erfaringer
Baltes sju teser om aldring
- forskjell på normal, optimal og patologisk aldring
- variasjon i aldringens forløp
- store ubrukte reserver
- ulike tilpasningsmekanismer kan kompensere
- maksimal prestasjon reduseres
- balansen mellom vekst/forfall blir mindre positiv
- selvet beholder evnen til å tilpasse seg endrede forutsetninger slik at trivsel og selvoppfatning kan bevares
Normal aldring
det varige mønsteret - det gjennomsnittlige
Patologisk aldring
gir mer svekkelse en normalt pga ugunstig miljø eller sykdom
Optimal aldring
skjer under de best tenkte miljøbetingelser
Semantisk hukommelse
oppbevarer allmenn kunnskap og informasjon
Episodisk hukommelse
omfatter minner der man selv er med og kan knyttes til tid og sted
prosedural/implisitt hukommelse
det man har lært av måten å gjøre ting som man husker uten å tenke bevisst
Terminal svekkelse
dramatisk kognitiv svikt over kort tid før døden eller gradvis reduksjon over siste åra
Kognisjon
persepsjon, læring, glemsel, tenking, problemløsning, intelligens
Flytende intelligens
brukes i løsning av nye oppgaver og omfatter evnen til hurtig informasjonsbearbeiding å se nye sammenhenger
Fast intelligens
lærte ferdigheter og kunnskaper ervervet gjennom erfaring; evnen til å bruke dem
Eriksons egointegritet
beskriver visdom som en del av den opplevelsen av helhet og sammenheng en kan ha i eldre år trass skrøpelighet
“tap som tjener vekst”
hvis en ikke mister eller gir slipp på noe av evnen til konkret detaljhukommelse, vil en ikke lære å tenke abstrakt og logisk
Selektiv optimalisering med kompensering (Baltes generelle modell)
velge de livsområdene som er viktigst og utvikle dem
Tilbaketrekkingsteorien
Gjensidig tilbaketrekking mellom den eldre og samfunnet, den eldre trekker seg tilbake fra sosiale roller og kontakter og retter sin mentale energi innover. samfunnet løsner båndene og forsterker den individuelle tilbaketrekkingen
Aktivitetsteorien
tilbaketrekking som utstøtning, ytre ikke indre forklaringer, aktivitet og deltagelse ses som en nøkkel til god aldring
Riegel
Kritiserte begge for å nedtone dialektikken mellom individ og samfunn, behandlet individ som objekt og aldring som noe som skjedde snarere enn subjekt og aktør
Parsons
mente samfunnet er et system av sammenhengende deler som alle spiller en rolle for å opprettholde stabilitet og orden
Kontinuitetsteori
brobygger mellom tilbaketrekkingsteorien og aktivitetsteorien, flere veier til god alderdom, drivkraften er å opprettholde sammenheng og kontinuitet
Ressursmodellen
aldring ses som tap av ressurser, god tilpasning er ikke bare avhengig av individets ressurser men også miljøets påvirkeliget
Stabilitetsmodellen
ser barndommen som en grunnleggende. personlighet utvikles tidlig og preger resten av livet (Freuds psykoanalytiske teori
Regelmessig endring (Eriksons psykososial teori)
personlighetsutvikling gjennom 8 stadier der hver fase har en psykologisk utfordring som må mestres for utvikling mot modenhet. uløste oppgaver henger som konflikt og umodenhet. Eldre kan enten forsone seg med hvordan det ble eller erfare smertene og endre liv i fortvilelse
Rolleteori
før var pensjonering en sosial krise - påtvungen norm - rolleløsrolle
Rilet teori om aldersstratifisering
hevder at den individuelle aldringen må forstås ut ifra hvordan samfunnet organiserer livsløpet. roller tildeles og forlates i bestemte mønstre, noen beholdes men endrer karakter, andre går ut av eller inn i. teorien legger til grunn at menneskers liv blir preget av sosiale strukturer endrer seg over tid
Sosial bytteteori
maksimeren sin nytteverdi i sosiale relasjoner, trekke oss fra kontakter vi ikke oppnår gevinst og kan bli skjøvet ut av sammenhenger vi har lite å bidra med
Bytteteori
ideen om individet som rasjonell aktør
Gjensidighetsnormen
sosial plikt til å balansere ytelser med gjenytelser av samme verdi, kan opparbeide sosial kapital og kreve tilbakebetaling for i fremtiden
Symbolsk interaksjonisme
vekt på hvilken mening vi tilegner ting og følelser, modell for sosial stemplingsprosess der den sosiale identiteten bryten ned via nedsettende forventinger man føler seg tvungen til å “leve ned til”
Rowe og Kahns trefaktormodell for vellykket aldring om selektiv optimalisering med kompensering
- god helse
- god kognitiv og fysisk funksjon
- aktiv i sosiale relasjoner of produktiv virksomhet
Carstensen sosialemosjonelle selektivitetsteori
sosial deltagelse tjener ulike funksjoner i ulike trinn av livet (følelsesmessig utbytte), for eldre er det viktigere å få bekreftet selvbilde og følelsesmessig utbytte. viktigere å prioritere emosjonelt nære relasjoner
Livsløpsperspektivet
bygger på tanker om at alderdommen må forstås i lys av hele livsløpet, problemer som mestres kan bli til utvikling og fungere som en forberedelse
