Slag

Question 1

Fire årsaker til hjerneslag?

Answer 1

Aterosklerotisk storkarsykdom (50%), småkarsykdom (25%), kardioembolisme (25%), samt en rekke tilstander som hver seg er sjeldne (25%).

Question 2

Perfusjon i penumbrasonen, iskemisonen og ytre sone?

Answer 2

I iskemisonen er det under 10 ml per 100 g.
I penumbrasonen er det mellom 10-20 ml per 100 g.
I ytre sone er det 20-50 ml per 100 g.
Normalt er 50-100 ml per 100g.

Question 3

To kompenasjonsmekanismer ved hjerneslag?

Answer 3

Arteriedilatasjon og økt ekstraksjonsfraksjon.

Question 4

Skademekanisme ved slag?

Answer 4

Iskemi gjør at glutamat frigjøres, intracellulær frigjøring av kalsium og økt mengde frie radikaler gir apoptose.

Question 5

Hvor går en carotisdisseksjon fra og til?

Answer 5

Fra bifurkaturen og som oftest delingen av a. carotis interna.

Question 6

Symptomer på carotisdisseksjon?

Answer 6

Ensidige halssmerter og hodepine.

Question 7

Hvorfor er Horner syndrom vanlig?

Answer 7

Fordi de sympatiske nervefibrene til hjernen forløper i arterieveggen og dermed skades i disseksjonen.

Question 8

Hva slags infarkt gir småkarsykdom?

Answer 8

Lakunære.

Question 9

Hvilke årer blør ved subaraknoidalblødning og intracerebral blødning?

Answer 9

Ved subaraknoidal er det oftest ruptur av aneurisme intrakranialt, der anaurismene ofte sitter på hjernens basis.
Ved intracerebral blødning er det små dyptliggende penetrerende arterier som blør.

Question 10

Viktigste risikofaktor for intracerebral blødning?

Answer 10

Hypertensjon.

Question 11

Hva utgjør 20% av alle intracerebrale blødninger?

Answer 11

Amyloid degenerasjon.

Question 12

Hvor sitter språksenteret?

Answer 12

I cortex i venstre hjernehalvdel hos alle høyrehendte og over halvparten av venstrehendte.

Question 13

Beskriv forståelse av språk nevroanatomisk?

Answer 13

Lyd registreres i temporallappen på begge sider, deretter sendes impulser til bakre språkområde (Wernickes område), som ligger i grensen mellom temporallapp, parietallapp og oksipitallappen. Dette området tolker ordene og sender info videre til assosiasjonsområder som danner et bilde av hva som omtales.

Question 14

Hva er impressiv afasi?

Answer 14

Pasienten forstår ikke meningen i det som blir sagt. Ved impressiv afasi vil pasienten kunne ha en flytende tale, men innholdet i talen har ofte liten mening.

Question 15

Beskriv bruken av språket nevroanatomisk?

Answer 15

Det bakre språkområdet (Wernicke) finner de riktige begrepene, mens det fremre (Brocas) på lateralsiden av frontallappen finner det rette ordet, planlegger lydene, og setter sammen setninger.

Question 16

Hva er ekspressiv afasi?

Answer 16

Ved ekspressiv afasi vil pasienten ha problemer med å finne ord, og talen blir ofte langsom og anstrengt. Setningene blir enkle, og mange ord blir utelatt eller brukt feil. Denne typen afasi forekommer spesielt hvis det er det fremre språkområdet i hjernen (Brocas område) som er skadet.

Question 17

Typisk proksimalt mediainfarkt?

Answer 17

Kontralateral hemiparese med sentral facialisparese der overkropp rammes mer enn underkropp. Ved dominant side er afasi, neglekt homonym hemianopsi samt hemisensoriske utfall.
Ved ikke-dominant side er neglekt et vanlig funn!

Question 18

Typisk anteriorinfarkt?

Answer 18

Parese eller sensorisk utfall i kontralaterale bein. Andre ganger er personlighetsendring og urininkontinens mest fremtredende.

Question 19

Typisk posteriorinfarkt?

Answer 19

Homonymt synsfeltsutfall med utsparing av makula (sentrum).

Question 20

Symptomer ved vertebrobasilært infarkt?

Answer 20

Svimmelhet, hjernenerveutfall som dobbeltsyn, talevansker, svelgvansker, og ataksi om lillehjernen affiseres. Husk akutt debut!

Question 21

Typisk lakunært infarkt?

Answer 21

Ren motorisk parese! Eventuelt hemisensoriske utfall, rene sensoriske utfall, ataktisk hemiparese.

Question 22

Hvor mange får infarkt etter TIA?

Answer 22

12 %.

Question 23

Når skal vi kirurgisk fjerne et plakk i a. carotis?

Answer 23

Når stenosegraden er 60 % eller mer. Spesielt ved TIA.

Question 24

Debut av SAH?

Answer 24

Hyperakutt kraftig hodepine med ulike grad av bevissthet, oppkast, senere nakkestivhet og lysskyhet. Ofte uklar, trøtt og urolig.

Question 25

Hvordan stilles diagnosen SAH både umiddelbart og ved mistanke om tidligere blødning?

Answer 25

Umiddelbart med CT, men hvis det er lenge siden eller ikke vises på CT kan man spinalpunktere (er gul farge i to uker).

Question 26

Hvordan arter en warning leak seg ved SAH?

Answer 26

Som akutt hodepine i ukene forut for blødning.

Question 27

Hvor sitter de fleste aneurismer i hodet?

Answer 27

I fremre kretsløp, spesielt i communicans anterior, og første deling på media.

Question 28

Dødelighet ved aneurismeblødnign?

Answer 28

20 %

Question 29

Hvorfor hydrocephalus etter SAH og hvordan behandle?

Answer 29

Blod i CSF forstyrrer sirkulasjonen av hjernevæske og absorpsjon ved å tette til filtrasjonsapparatet i venesinus. Behandles med dren i 14 dager.

Question 30

Hva er Trippel-H-behandling av SAH?

Answer 30

Behandling som sikrer best mulig perfusjon av hjernen, hypervolemi, hypertensjon og hemodilusjon.

Question 31

Prognose ved SAH?

Answer 31

Dårlig, mange bruker to år på å komme seg og en tredjedel har kognitiv svikt og kommer seg ikke tilbake i arbeid.

Question 32

Prognose hjerneblødning vs infarkt?

Answer 32

Mye dårligere, opp mot 50 % dør.

Question 33

Hvor ofte opereres hjerneblødning?

Answer 33

Sjelden, bare de under 60 egner seg.

Question 34

Hvorfor ipsilateral facialisparese ved mediainfarkt?

Answer 34

Krysningen skjer i medulla oblongata og facialis utgår fra mellom pons og medulla.