Epilepsi

Question 1

Hva er et epileptisk anfall?

Answer 1

Det er et symptom som kan ha mange årsaker.

Question 2

Hva er epilepsi?

Answer 2

En betegnelse som brukes når det har forekommet to uprovoserte anfall.

Question 3

Hva senker anfallsterskel?

Answer 3

Stress, søvnmangel, hormonelle forhold (feks mestruasjon), alkohol, elektrolyttforstyrrelser, hyperventilasjon, flimrende lys eller høye lyder.

Question 4

Hva er refleksepilepsi?

Answer 4

Når det er klar sammenheng mellom anfall og en spesifikk utløsende faktor.

Question 5

Hva er prodrom ?

Answer 5

Prodrom er stemningsendring eller diffuse fornemmelser pasienter kan merke timer og dager før et anfall.

Question 6

Hva er aura?

Answer 6

De symptomer som en pasient har som innledning til et anfall. Er første del av et fokalt anfall, ikke et varsel.

Question 7

Hva er iktale fenomener?

Answer 7

Symptomer og funn under selve anfallet.

Question 8

Patofysiologi bak et epileptisk anfall?

Answer 8

Hypersynkron aktivering av et nettverk av hjerneceller.

Question 9

Kort patofysiologi bak et fokalt epileptisk anfall?

Answer 9

Balansen mellom hemmende og eksiterende impulser er forstyrret. Det gir utladning av glutamat, aktiverer både AMPA (som normalt aktiveres) og NMDA (som aktiveres ved ekstra sterk påkjenning), postsynaptisk. Repetitiv aktivering av inhibitoriske nevroner gir svekket GABAerg inhibisjon - selvforsterkende prosess!

Question 10

Hvorfor stopper et epileptisk anfall?

Answer 10

Lite kjent, men både metabolske forandringer som endring i PH, økende adenosin og kaliumindusert blokkerende depolarisering kan være av betydning.

Question 11

Kort patofysiologi ved absensanfall?

Answer 11

Sterk kalsiuminnstrømming i thalamiske releceller som etterfølges av en økt inhibitorisk aktivitet av GABA-reseptorer.

Question 12

Hva bør vi ha for en grundig anfallsregistrering?

Answer 12

Video-EEG-registering av anfallene.

Question 13

Hva het før EPA?

Answer 13

Fokale anfall uten bevissthetsforstyrrelse.

Question 14

Hva het før KPA?

Answer 14

Fokale anfall med påvirket bevissthet.

Question 15

Hvordan deler vi inn epileptiske anfall (2 kategorier)?

Answer 15

I fokale og generaliserte anfall.

Question 16

Hvordan deler vi inn fokale anfall?

Answer 16

Fokale anfall 
- uten bevissthetsforstyrrelse
  \+ med motoriske symptomer
  \+ med sensoriske symptomer
  \+ med autonome symptomer
  \+ med psykiske symptomer
- med bevissthetsforstyrrelse
  \+ med start som anfall uten bevissthetsforstyrrelse
  \+ med bevissthetsforstyrrelse fra starten
- med sekundær generalisering

Question 17

Hvor er fokus i et generalisert anfall, i begge eller bare en hemisfære?

Answer 17

I begge.

Question 18

Hvordan deler vi inn generaliserte epilepsianfall?

Answer 18

- Absensanfall
  \+ typiske absenser
  \+ atypiske absenser
- Myoklonier
- Kloniske anfall
- Toniske anfall
- Tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall)
- Atoniske anfall

Question 19

Forklar de to typene absensanfall klinisk?

Answer 19

Typisk absensanfall er kort (5-20s) med plutselig fjernhet og like plutselig tilbakegang.
Atypiske absenser har ofte langsommere start og avslutning enn typiske absenser, dessuten ledsaget av bevegelser, spesielt i ansiktet (kan ligne fokalt anfall med påvirket bevissthet).

Question 20

Hvordan skiller vi fokalt anfall med påvirket bevissthet fra atypisk absens?

Answer 20

EEG.

Question 21

Hvilken alder ser vi oftest absenser?

Answer 21

Barn.

Question 22

Beskriv myoklonier?

Answer 22

Kortvarige, som regel symmetriske rykninger i deler av kroppen, spesielt armer og bein. Utløses ofte av bevegelser og kan være bare ett enkelt rykk.

Question 23

Beskriv kloniske anfall og grensegangen mot myoklonier?

Answer 23

Kortvarige rykninger i kroppen uten bevissthetstap. Må skilles på EEG.

Question 24

Beskriv tonisk anfall?

Answer 24

Plutselig bilateral kontraksjon av flere muskelgrupper, bevissthet er ofte redusert og det kan være postiktal konfusjon. Pasienten faller.

Question 25

Beskriv tonisk-klonisk anfall?

Answer 25

Plutselig bilateral kontraksjon av mange muskelgrupper, inkludert respirasjonsmuskler (skrik), med da ufrivillig vannlating eller defekasjon, etter denne fasen som kan vare 30 sek kommer opptil 2-3 min med klonisk fase med fråde, rykninger, etterpå er pasienten trett og omtåket i minutter eller timer.

Question 26

Beskriv atoniske anfall?

Answer 26

Pasienten faller som en potetsekk, varer i sekunder.

Question 27

Hvor kommer mesteparten av fokale epilepsier fra?

Answer 27

Temporallappen.

Question 28

Hva bør du gjøre hvis barn har komplekse feberkramper?

Answer 28

Henvise, for det kan være første tegn på epilepsi med bakenforliggende hjerneskade.

Question 29

Hva er komplekse feberkramper? Hva er enkle?

Answer 29

Fokale kramper hos barn med feber som varer over to minutter. Enkle er ofte tonisk-kloniske kramper som varer under to minutter.

Question 30

Noen årsaker til epileptiske anfall?

Answer 30

Hypoksi, elektrolyttforstyrrelser, metabolske forstyrrelser, intoksikasjoner, medikamentindusert, feber.

Question 31

To differensialdiagnostiske fallgruver til epilepsi?

Answer 31

Psykiske anfall og synkoper.

Question 32

Hvordan skille psykiske anfall fra epileptiske anfall?

Answer 32

EEG er selvsagt mulig, men ikke helt sikkert. Over 3 min, atypisk anfall og en psykiatrisk forhistorie taler for.

Question 33

Når starter vi forebyggende epilepsibehandling?

Answer 33

Når pasienten har hatt to uprovoserte anfall.

Question 34

Når er kirurgi aktuelt ved epilepsi?

Answer 34

MInst to av de mest relevante antiepileptika bør ha vært forsøkti optimale doser over lengre tid, enkeltvis eller i kombinasjon - dessuten invalidiserende epilepsi.

Question 35

Ulike kirurgiske inngrep ved epilepsi?

Answer 35

Temporallappreseksjoner. Callostomi (corpus callosum overskjæres, særlig ved atoniske anfall). Multiple subpiale transeksjoner (overskjærling av horisontale kortikale fibre).

Question 36

Hva må man gjøre før eventuell operasjon ved epilepsi?

Answer 36

Kartlegge med MR, PET, SPECT eventuelt WASA eller fMRI.

Question 37

Tilbud til de som ikke responderer på medisiner, men heller ikke kan opereres?

Answer 37

Vagusstimulering.