Perifere nevropatier

Question 1

Hva er polynevropati, mononevropati og multippel mononevropati?

Answer 1

Polynevropati er bilateral symmetrisk funksjonsforstyrrelse i perifer nerver.
Mononevropati er når det rammer en enkelt nerve.
Multippel mononevropati er når det rammer flere perifere enkeltnerver.

Question 2

Tre “reaksjonsmønstre” ved nerveskade perifert?

Answer 2

1. Wallersk degenerasjon, både akson og myelin rammes distalt for en overskjæring av nerven.
2. Aksonal degenerasjon, typisk for metabolske, begynner distalt.
3. Segmental demyelinisering, der aksoner er bevart, som AIDP og CIDP.

Question 3

Hva er hyperestesi?

Answer 3

Sterkere fornemmelse av et sensorisk stimulus enn normalt.

Question 4

Hyperalgesi?

Answer 4

Sterkere fornemmelse av smerte enn normalt.

Question 5

Allodyni?

Answer 5

Smertefull opplevelse av noe som vanligvis ikke gjør vondt.

Question 6

Parestesi?

Answer 6

Unormal sensasjon, spontant eller ved stimulering.

Question 7

Dysestesi?

Answer 7

Som parestesi, men der sensasjonen er ubehagelig.

Question 8

Hva er komplekst regionalt smertesyndrom, type 1 og type 2?

Answer 8

KRS2 er brennende smerte og allodyni i hånd eller fot etter skade av perifer nerve. I tillegg tegn på sympatikushyperreaktivitet (rubor og økt svette, men kald hud).
KRS1 er samme, men uten påvist nerveskade.

Question 9

Hvordan kan vi vurdere affeksjon av tynne umyeliniserte fibre? Hva med tykkere?

Answer 9

Hudbiopsi med telling av nervefibre. De tykkere kan vi måle med EMG.

Question 10

Hvilken sykdom utgjør 90 % av arvelige nevropatier?

Answer 10

CMT - Charcot Marie Tooth.

Question 11

Hvor mange typer CMT og hva slags arvegang?

Answer 11

CMT1 og 2, autosomal dominant arvegang.

Question 12

Symptomer ved CMT1?

Answer 12

Distale pareser og atrofi i undereks som begynner før 20 års alder. Ofte hulfot og klohånd. Dropfot er typisk. Gangvansker blir etter hvert det dominerende problem. Plagene er ofte mer uttalte ved CMT1 enn ved CMT2.

Question 13

Er CMT aksonal eller demyeliniserende?

Answer 13

CMT1 er demyeliniserende og hypertrofisk (nerver kan palperes), CMT2 er aksonal.

Question 14

Prognose ved CMT?

Answer 14

En sykdom man dør med og ikke av!

Question 15

Hvor mange med diabetes har perifer nevropati?

Answer 15

50 % etter 20 år.

Question 16

Hva slags nevropati kan vi ha hos diabetikere?

Answer 16

Distal sensorisk polynevropati er absolutt vanligst. Kan også ha mononevropati og multippel mononevropati.

Question 17

Hvorfor får alkoholikere nevropati? Hva slags type?

Answer 17

Både skade fra alkohol og mangel på vitamin B. Aksonal type.

Question 18

Hva er paraneoplastisk nevropati? Hva slags type? Blodprøve?

Answer 18

Viktig å huske at kreft kan gi nevropati ved onkonevrale antistoffer! For eksempel anti-Hu. En asymmetrisk sensorisk nevropati er vanligst, og ataksi er vanlig funn.

Question 19

To typer immunonevropatier?

Answer 19

AIDP og CIDP, altså akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradykolonevropati. Og kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati.

Question 20

Hva forutgår 2/3 av AIDP?

Answer 20

Infeksjon med virus eller bakterier.

Question 21

Forskjell på AIDP og CIDP mtp tid?

Answer 21

AIDS progredierer i 4 uker, men CIDP progredierer i 8 uker.

Question 22

Hvor mange får restpareser etter AIDP?

Answer 22

10 %.

Question 23

Typisk spinalprøve ved AIDP?

Answer 23

Protein i spinalvæsken, men normalt celletall etter 1 uke.

Question 24

Hvordan følger man respirasjonsfunksjonen til AIDP-pasient?

Answer 24

FEV., Husk også kontinuerlig EKG.

Question 25

CIDP-behandling?

Answer 25

Intravenøs immunglobulin eller plasmaferese.

Question 26

Debutsymptom ved AIDP?

Answer 26

De første symptomene er svakhet, nummenhet, parestesier, smerter (> 50%) - eller kombinasjoner av disse plagene, i ekstremiteter.

Question 27

EMG av AIDP regnes som diagnostisk, hva finner man?

Answer 27

Forlenget latenstid for F-respons (som tegn på rotaffeksjon) i tillegg til varierende patologiske funn ved måling av perifer nerveledningshastighet (som tegn på distal nerveaffeksjon)