Sirkulasjon - anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards

1
Q

• Hva er forskjellen på arterielt blod og venøst blod?

A
  • Arterielt blod frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til kroppens celler, mens venøst blod frakter co2-rikt blod tilbake fra kroppens celler til hjertet og lungene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

• Hva er cyanose?

A
  • En blålig misfarging av hud eller slimhinner. Det er et symptom som skyldes en økt andel ikke-oksygenholdig hemoglobin i blodet. Det kan oppstå dersom blodet inneholder mindre oksygen enn normalt, eller hvis vevene tar til seg en økt mengde oksygen fra blodet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

• Nevn hvilke deler det store og det lille kretsløpet består av

A
  • Lille kretsløpet består av høyre hjertekammer, vener som frakter venøst blod fra høyre hjertekammer til lungene, hvor lungene fjerner CO2 og tilfører oksygen, før arterier fører blodet videre til venstre hjertekammer, som deretter sender blodet ut til kroppen (store kretsløpet).
  • Store kretsløpet består av arterier som fører oksygenrikt blod, som igjen forgrener seg til arterioler (mellomledd som danner forbindelse mellom arterier og kapillærer), fram til kapillærene. Kapillærene er ørsmå blodårer som sikrer transport av oksygen og CO2 mellom celler og blodet, hvor hemoglobinet bærer oksygen. Videre fører kapillærene CO2 tilbake i blodbanen, som fraktes via venyler til venene, og deretter opp i høyre hjertekammer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

• Hva er kapillærenes hovedoppgaver?

A
  • Kapillærenes hovedoppgaver er å frakte oksygen til cellene, og CO2 tilbake i blodbanen (venene). Denne prosessen skjer gjennom passiv diffusjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

• Gjør rede for hjertets arbeid

A
  • Hjertet er en todelt pumpe som består av høyre og venstre halvdel, som hver har to kammer. Et atrium (forkammer) og en ventrikkel (hjertekammer). Hjertets hovedfunksjon er å sørge for at blodet sirkulerer rundt i hele kroppen. I lungene fylles blodet med oksygen og kvitter seg med karbondioksyd. Fra lungene sendes oksygenrikt blod ut i kroppen.
  • Hjertes arbeid inndeles i en systolisk fase (arbeid) der hjertemuskulaturen trekkes seg sammen og pumper blodet ut. Og en diastolisk fase (hvile) der hjertemuskulaturen slapper av og hjertet fylles med blod. Det er trykkforskjellene som driver blodet framover. Når hjertet trekker seg sammen i systolen, øker trykket i hjertekamrene og driver blodet framover.
  • I hver systole pumpes ca 75 ml blod ut i hvile. Dette kalles slagvolumet. Hjertet slår ca 70 slag i minuttet. Dette kalles slagfrekvens. I løpet av et minutt sender hjertet ut godt og vel 5 l blod. Dette kalles minuttvolumet. Ved belastning kan hjertet øke sitt arbeid kraftig. Hjertefrekvensen kan da økes opp mott 200 og slagvolumet omtrent fordobles.
  • Hjertemuskulaturen styres av et impulsledningssystem som er i hjertet (bla sinusknuten). Foruten hjertets egen rytme styres hjertet av nerver og hormoner. Sympatiske nerver gir raskere frekvens og kraftigere hjertekontraksjoner. Det parasympatiske nervesystemet gir langsommere frekvens og senket BT. Hormonet adrenalin gir økt hjertefrekvens, økt sammentrekning av blodkarene og dermed økt blodtrykk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

• Hva er hjertets arbeidsfaser

A
  • Det diastole trykket (hvilefase) omhandler at ventriklene er avslappet. Systolisk trykk (arbeidsfase) omhandler perioden der ventriklene kontraherer, og pumper blod ut av hjertet.
  • NEVNE atrium og ventrikkel, samt atrioventrikulærklaff som er med på å regulere imellom de to hjertekamrene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

• Hva styrer hjertets funksjon

A
  • Hjertets funksjon blir styrt av sinusknuten, en gruppering av spesialiserte celler som befinner seg i høyre forkammer. Den fungerer som hjertets «pacemaker». Sinusknuten utløser elektriske impulser som brer seg gjennom hjertecellene, som gjør at muskelen kontraherer. Impulsen får hjertet til å trekke seg sammen og pumpe blod ut i blodomløpet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

• Gjør rede for blodtrykket (BT)

A
  • Hjertet er avhengig av et visst trykk i blodårene for å kunne pumpe blod rundt i kroppen. Blodtrykket måles i henholdsvis systolisk (arbeidstrykk) og diastolisk trykk (hviletrykket). Arbeidstrykket omhandler trykket i blodårene når hjertet kontraherer, mens hviletrykket er trykket når hjertet slapper av og fylles med blod.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

• Hva er trombose?

A
  • Trombose er dannelse av en blodpropp i en blodåre eller hjertet. Trombose er en uhensiktsmessig aktivering av hemostasen, som er kroppens reaksjon på å hindre en blødning (koagulering).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

• Hva er årsak til trombose?

A
  • Økende alder, røyking, diabetes, dårlig kosthold, høyt blodtrykk, og høyt kolesterol er risikofaktorer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

• Hva er angina pectoris?

A
  • Angina pectoris er anfall med brystsmerter som kommer av at hjertemuskelen får for lite blod, grunnet aterosklerose i kransårene som forsyner hjertet med blod. Anfallene utløses ved fysiske anstrengelser, eller følelsesmessige reaksjoner. Anfallene kan utløses lettere når det er kaldt, eller ved inntak av et stort måltid.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er årsak til angina pectoris?

A
  • Årsaken skyldes åreforkalkning (aterosklerose), som medfører trange parti i kransblodårene som forsyner hjertet med blod. Faktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, diabetes 1 og 2, lite mosjon, arvelige faktorer og høy alder kan gjøre en mer utsatt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke symptomer er typisk ved angina pectoris?

A
  • Smerter, som oppleves som klemmende og sammensnørende, eller trykk- og varmefølelse over brystet. Smertene kan kjennes bak brystbenet, og kan stråle ut i venstre arm og skulder, og noen ganger opp i kjeven.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan behandles angina pectoris?

A
  • Angina pectoris behandles med hensikt å forebygge hjerteinfarkt og lindre smerter
  • Egenbehandling: reduser inntak av fett og sukker, oppretthold fysisk aktivitet, men ikke alt for store fysiske påkjenninger, slutte å røyke.
  • Medikamentell behandling: nitroglycerin (utvider blodårene og stopper smertene), betablokkere (minsker hjertemuskulaturens behov for oksygen, og beskytter mot for rask puls. Acetylsalisylsyre anbefales til alle med angina, og minsker risiko for dannelse av blodpropp samt forebygger sjansen for hjerteinfarkt. Statiner (kolesterolsenkende medisiner) begrenser utviklingen av åreforkalkning, og dermed også dannelse av blodpropper (tromboser).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

• Hva er hjerteinfarkt?

A
  • Et hjerteinfarkt er en alvorlig og smertefull tilstand som krever hurtig behandling. Den skyldes en blodpropp/fullstendig tilstopping av en av blodårene som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Tilstoppingen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på hjertet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er årsak til hjerteinfarkt?

A
  • Flere årsaker: kan oppstå en rift i en åreforkalkning, og at det dannes en trombe (blodpropp) som løsner og stenger blodåren. Muskelvevet som mottar blod og næring fra denne åren dør, og vil over dager/uker omdannes til arrvev og mister evnen til å trekke seg sammen.
  • Faktorer som gjør en utsatt for aterosklerose (åreforkalkning) er:
    Røyking
    Høyt kolesterol,
    mangel på mosjon
    høyt blodtrykk
    stress
    menn mer utsatt enn kvinner.
17
Q

Hvilke symptomer er typisk ved hjerteinfarkt?

A

Hos menn:
- Klemmende/snørende smerte midt i brystet. Stråling ut i venstre arm, hals eller underkjeve.
- Tungpustethet og kvalme
- Kaldsvette med tykke svetteperler
- Smertene lindres ikke ved inntak av nitroglycerin (slik som ved angina pectoris)
- Akutt svakhetsfølelse, åndenød, blekhet
- Smerter i mage, armer og kjeve uten brystsmerter.
Hos kvinner:
- Ofte atypiske symptomer, slik som smerter kun i øvre del av rygg, eller øvre del mage.

18
Q

Hvordan behandles hjerteinfarkt?

A
  • Sykehusinnleggelse med hensikt å hindre mest mulig skade på hjertet.
  • Trombolytisk behandling kan gjøres før eller under transport til sykehus.
  • Kirurgisk behandling: PCI (perkutan koronar intervensjon) kan gjøres innen 90-120 minutter etter infarktet. Her innføres et kateter inn i kransårene og tar bilder av innsiden av disse for å lokalisere tromben. Når tromben er lokalisert, utføres en stenting der det trange partiet blir fjernet, og en stent/armering blir værende for å sikre blodgjennomstrømming.
19
Q

• Hva er hjertesvikt?

A
  • Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke er i stand til å pumpe nok blod rundt i kroppen, fordi hjertets pumpefunksjon er svekket i forhold til normalt nivå.
20
Q

Hva er årsak til hjertesvikt?

A
  • Gradvis innsettende tilstand (10% av alle over 75 år)
  • Ofte et gjennomgått hjerteinfarkt, ettersom en del av muskelen da er død, og erstattet av stivt arrvev.
  • Infeksjonssykdommer på hjertet
  • Mangeårig høyt blodtrykk
  • Feil på hjerteklaffene gir økt slitasje og belastning på hjertemuskelen.
  • Diabetes, infeksjoner og høyt alkoholforbruk kan også svekket hjertet.
21
Q

Hvilke symptomer er typisk ved hjertesvikt?

A
  • Dyspne (tung pust selv ved dagligdagse gjøremål, også ved hvile)
  • Svakhet og tretthet (blodet med næringsstoffer blir ikke sent nok til musklene).
  • Kroppen holder for mye væske pga. at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod. Kan hope seg opp i lunger eller ute i kroppen. Lungeødem gir deg rosa, skummete slim.
22
Q

Hvordan behandles hjertesvikt?

A
  • Kirurgisk inngripen:
    PCI-behandling (stenting) dersom blodårene til hjertet er trange
    Klaffefeil og medfødte hull i hjerteveggen kan opereres
    Pacemaker (slik at hjertets kamre slår i takt)
  • Medisin:
    Vanndrivende medisiner (diuretika)
    ACE-hemmere (blodtrykksmedisin)
    Betablokkere (blodtrykksmedisin + avlaster hjertets arbeidsbelastning).
  • Egenbehandling: mindre salt (salt binder væske, som øker belastning for hjertet.)
    mindre alkohol
    Mer mosjon, men ikke overdrevent pga hjertets lavere evne til å pumpe blod.
23
Q

• Hva er høyt blodtrykk?

A
  • høyt blodtrykk betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Hjertet må arbeide hardere for å drive blodet rundt i sirkulasjonen. Kan gi skader på blodårer økt sjanse for blodpropp (hjerte/hjerneslag).
24
Q

Hva er årsak til høyt blod trykk?

A
  • 90% har ingen sikker påvisbar årsak.
  • arv, kosthold
  • nyre/hormonsykdommer
  • røyking
  • lite mosjon
  • stressende liv
  • mye alkohol
  • alder
25
Q

Hvilke symptomer er typisk ved høyt blod trykk?

A
  • Mange har ikke symptomer

- hodepine, tretthet, svimmelhet og tendens til neseblod.

26
Q

Hvordan behandles høyt blod trykk?

A
  • Livsstilsendringer dersom blodtrykket ikke er veldig høyt (slutte å røyke, vektnedgang, fysisk aktivitet, mindre salt, mindre kaffe/brus, mindre mettet fett, mindre alkohol).
  • Legemidler som ACE-hemmer (utvider blodårene), vanndrivende, A2-blokkere (demper belastning på hjertet), Betablokker (senker hjertefrekvensen og blodmengden hjertet pumper i hvert slag).
27
Q

• Hva er apoplexia cerebri (hjerneslag)?

A
  • Hjerneslag er en fellesbetegnelse for sykdomsbetegnelser som skyldes plutselig forstyrrelse i blodsirkulasjonen i hjernen. 90% av hjerneslag skyldes at en blodåre i hjernen tilstoppes pga en blodpropp (trombose), dette kalles hjerneinfarkt. I 10% av tilfellene skyldes det en hjerneblødning, der en blodåre sprekker pga sykdom i blodåreveggen.
28
Q

Hva er årsak til apoplexia cerebri?

A
  • 90% av hjerneslag skyldes at en blodåre i hjernen tilstoppes pga en blodpropp (trombose), dette kalles hjerneinfarkt. I 10% av tilfellene skyldes det en hjerneblødning, der en blodåre sprekker pga sykdom i blodåreveggen.
29
Q

Hvilke symptomer er typisk ved apoplexia cerebri?

A
  • Plutselige symptomer som lammelser, tap av hudfølelse, afasi, talevansker, svimmelhet,
30
Q

Hvordan behandles apoplexia cerebri?

A
  • Hurtig transport til sykehus
  • Blodfortynnende IV (intravenøs trombolyse)
  • Kontrastvæske lokaliserer blodproppen, og derfra kan en trombektomi gjennomføres.
  • Trombektomi: kateter føres inn i arterien fra lysken og opp gjennom karsystemet til hjernen, der blodproppen fjernes (fiskes ut).
  • Etterbehandling: rehabilitering med spesialtilpasset løp, for å gjenvinne tapte ferdigheter.