Eldres helse og omsorg ved livets slutt

Question 1

• Hva kjennetegner et fullverdig kosthold til eldre.

Answer 1

• Eldre trenger mer protein og D-vitamin enn andre voksne. Proteiner er nødvendig fordi muskeltap er en naturlig del av aldringsprosessen, og at D-vitamin kun produseres i 25% sammenlignet med yngre. i tillegg til at en kan være mindre eksponert for sollys som eldre).

Question 2

• Nevn hvilke hovedproblemer som kan oppstå når det gjelder inntak av mat og drikke hos eldre

Answer 2

• Dårligere matlyst
• Lavere energibehov
• Underernæring
• Muskeltap
• Dehydrering
• Overvekt eller fedme
• Tygge- og svelgevansker

Question 3

• Definer begrepet gerontologi

Answer 3

• Læren om alderdommen og studiet av aldringsprosessene.

Question 4

• Definer begrepet geriatri

Answer 4

• Læren om sykdommer som opptrer i relasjon til alderdommen og individets aldring.

Question 5

• Nevn aldersforandringer hos eldre som har betydning for urinlating

Answer 5

• Skader i sentralnervesystemet (følgeskader av slag, alzheimers, demens, svekket hukommelse)
• Fremfallen livmor
• bivirkninger av medisiner
• aldersforandringer i kjønnsorganet
• ## Demens/afasi (vansker med å si ifra at man må på do)

Question 6

• Nevn tre former for afasi

Answer 6

• Sensorisk
• Motorisk
• Anomisk

Question 7

• Gjør rede for underernæring og feilernæring hos eldre

Answer 7

• Underernæring: oppstår når næringsbehovet er større enn inntaket, enten fordi behovet øker, eller fordi inntaket reduseres. mellom 10-60% av pasienter i sykehus og sykehjem lider av underernæring, ifølge helsedirektoratet (2009). Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon. Underernæring hos eldre vil i høyere grad enn yngre medføre tap av muskelmasse. Det kan også lede til redusert mental funksjon, redusert lungefunksjon og økt infeksjonshyppighet, samt forlenget liggetid i sykehus og dødelighet.
• Feilernæring: en tilstand som karakteriseres av spesifikk mangel på ett eller flere næringsstoffer. Hos eldre som spiser lite og ensidig og har lavt aktivitetsnivå, dekkes kaloribehovet, men ikke behovet for mineraler og vitaminer. Spesielt mangel på B12, folinsyremangel, vitamin D-mangel og jernmangel.

Question 8

Gjør rede for global afasi

Answer 8

• Total afasi er en form for afasi der begge hjernens språkområder er sterkt skadd. Dette leder til vansker med både å få uttrykt seg selv, og forstå andre. Ofte blir en avhengig av å uttrykke seg gjennom mimikk og kroppsholdning, ettersom ordene er redusert til «ja» eller «nei», men de kan komme tilfeldig. Tilstanden er preget av god situasjonsforståelse, men lav verbal forståelse. Som regel vil store lammelser også inntreffe ved slike skader.

Question 9

• Nevn kjente psykiske reaksjoner hos døende mennesker.

Answer 9

• Sjokk
• Fornekting
• Depresjon
• Angst/frykt
• Regresjon
• Aksept
• Kjøpslåing (jeg har lyst til det og det før jeg dør…)

Question 10

Hva er demens?

Answer 10

• Samlebegrep på flere kroniske og gradvis forverrende sykdommer som rammer hjernen. Tap av kognitive funksjoner som hukommelse, språk og væremåte, og evnen til å fungere i dagliglivet.

Question 11

Hva er årsakene til Alzheimers sykdom og vaskulær demens?

Answer 11

• Alzheimers: kjenner ofte ikke årsaken, med unntak av sjeldne arvelige former.
• Hjernens aldring
• Andre risikofaktorer: nedsatt hørsel, hjerte- og karsykdommer (diabetes, høyt blodtrykk, fedme, gjentatte episoder med alvorlig depresjon.
• Kan være arvelige eller miljømessige årsaker.
• Vaskulær demens: skyldes endring i blodsirkulasjonen i hjernen. hjerneslag/blodpropp, sykdom i små blodkar i hjernen, eller sviktende blodtilførsel til hjernen, som ved hjertestans. Årsak er aterosklerose som kommer med alder.

Question 12

Hva er symptomene ved demens?

Answer 12

• Svekket hukommelse
• Konsentrasjonsvanske
• Nedsatt dømmekraft
• Endret språk, usammenhengende eller repeterende
• Svekket emosjonell kontroll
• Svekket motivasjon/sosial atferd

Question 13

• Gjør rede for Nirjes prinsipp om normalisering, og gi eksempel på hva som kan være utfordrende med normaliseringstenkning?

Answer 13

Normaliseringsbegrepet slik Nirje bruker det er knyttet til en sosialdemokratisk tankegang der velferdsstaten har forpliktelser overfor alle medlemmers levekår. Som medlem av samfunnet har man rettigheter. Man kan si at Nirje var et barn av sin tid. I Sverige og Skandinavia for øvrig var man på 60 og 70 tallet preget av sosialdemokratisk politikk og tankegang. Alle skulle få det like bra. Og det som ble definert som normalt var en gjennomsnitt av det folk flest gjorde. Helt konkret:
• Normal døgnrytme
• Normal ukerytme
• Normal årsrytme
• Anledning til å oppleve normale, aldersadekvate erfaringer
• Valg og ønsker fra de psykisk utviklingshemmede skal i så stor utstrekning som mulig tas med i betraktningen og respekteres.
• Normal kontakt mellom kjønn
• Normal økonomisk standard
• Normale bosteder.
Etter hvert har også Nirje lagt mer vekt på selvbestemmelse, individualitet og livskvalitet.
Nirje var i motsetning til Wolfensberger, positiv til de profesjonelle hjelpernes rolle. De skulle stimulere og legge forholdene til rette, utvikle treningsprogrammer, og gi anledning til varierte og gjentatte erfaringer. Dette ville så gi økte sosiale ferdigheter, fremme uavhengighet og sosial integrasjon
Normaliseringsprinsippet er av Nirje definert slik: ”The normalization principle means making available to the mentally retarded patterns and conditions of everyday life which are as close as possible to the norms and patterns of the mainstream of society” (1969:179).

En utfordring med normaliseringsbegrepet er at det som er normalt for en person ikke behøver å være normalt for en annen. Vi har ofte stor variasjon i hva folk mener er normalt. I en situasjon der normalisering er normer, så må man spørre hvem som definerer hva som er normalt.

Question 14

• Gjør rede for to ulike forståelser av begrepet empowerment og hvordan disse ulike perspektivene vil påvirke vernepleierens arbeid.

Answer 14

• På den ene siden har vi en venstreradikal, politisert forståelse av begrepet som setter brukerens situasjon inn i en politisk kontekst. Utgangspunktet er frigjøringspedagogikkens ide om at kunnskap gir makt. Det vil si at når brukeren får innsikt i sin egen situasjon så vil han frigjøre seg selv. Ved den venstreradikale forståelsen vil vernepleierens rolle å være aktiv som talsperson og tilrettelegger for at brukeren skal nå sine mål. Vernepleieren må da være reflektert, samfunnskritisk og hjelpe funksjonshemmede ut av en undertrykket posisjon. Det vil være vesentlig i denne analysen å vise at maktoverføring er vanskelig og man må spørre hvem som har makt og hvordan den forvaltes

• På den andre siden har vi en markedsorientert, nyliberalistisk tolkning av empowermentbegrepet. Tanken her er at markedet vil løse utfordringene på tjenestenivå ved at funksjonshemmede skal kunne kjøpe de tjenester de trenger på et marked. Brukeren er først og fremst en konsument av markedets tilbud. Velferdsstatens standardiserte løsninger sees her på som et hindrer for individuell frihet og selvrealisering. En svakhet ved denne tilnærmingen vil være at det lett kan bli en elitetankegang som bare er til fordel for de mest ressurssterke. De som faktisk trenger mye hjelp vil falle utenfor. Dessuten vil det være store regionale forskjeller med hensyn til markedstilbudet. Dette vil føre til større ulikheter mellom folk.
• Ved den markedsorienterte tenkningen vil vernepleierens rolle være å bistå brukerne i deres konsumentrolle i markedet.