Mage/tarm/eksterne kjertler - anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards
1
Q
Nevn hvilke anatomiske deler som inngår i gastrointestinaltraktus (fordøyelsessystemet)
A
- Munnhule, svelg, spiserør, lever, galleblære, milt, magesekk, tynntarm, tolvfingertarm, tykktarm, blindtarmsvedheng, endetarm, bukspyttkjertel, galleblæren.
2
Q
Nevn hvilke hovedfunksjoner tynntarmen har?
A
- Nedbrytning av næringsstoffer (spesielt nedbryting av fett).
- Absorpsjon (spesielt i deodenum/tolvfingertarmen og jejunum. Ileum absorberer vitamin B12 og gallesalter.
3
Q
- Nevn hvilke hovedfunksjoner tykktarmen har?
A
- Tar opp vann og salter fra tarminnholdet.
- Inneholder vitamindannende bakterier
- Bakterier kan bryte ned stoffer andre fordøyelsesenzymer ikke klarer
- Lagre tarminnhold midlertidig som avfallsprodukt eller ekskret.
4
Q
- Nevn hvilke hovedfunksjoner pankreas (bukspyttkjertelen) har?
A
- Produsere enzymer som tarmen trenger for å fordøye maten (kjertelens eksokrine funksjon- skjer utenfor kjertelen).
- Bikarbonat nøytraliserer det sure i magesekken
- Danner lipase, som gjør fett til fettsyrer og glycerol
- Produksjon av insulin og glukagon som regulerer blodsukkeret. (kjertelens endokrine funksjon -har med hormoner å gjøre/innvendig utskillelse i lukkede kjertler).
5
Q
• Nevn hvilke funksjoner hepar (leveren) har?
A
- Danne og regulere omsetningen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner.
- Forbrenning av alkohol
- Næringsrikt blod tatt opp i fordøyelseskanalen holdes tilbake og omdannes i levercellene før de sendes ut i blodkretsløpet.
- Bryte ned fett til fettsyrer ved hjelp av produserende galle
- Spalte legemidler og destruere metabolske avfallsprodukter og andre giftstoffer ved hjelp av enzymsystemer organet inneholder.
- Bryte ned glykogen til glukose som kan sendes til blodet – spaltingsprosessen styrt av blant annet glukagen og insulin-hormoner.
- Produsere glukose fra aminosyrer (forstadiet til proteiner).
- Lagringsplass for 95% av blodets proteiner, samt fettløselige A, D, E og K-vitaminer og vannløselig B-vitamin.
6
Q
• Hva er appendisitt?
A
- En akutt blindtarmsbetennelse som oppstår i blindtarmsvedhenget. Betennelsen gir store smerter og operasjon er nødvendig for å fjerne betennelsen.
7
Q
Hva er årsak til appendisitt?
A
- Tilstopping av det trange vedhenget, som oftest av avføringsrester eller et fremmedlegeme som stenger for.
- Slim som produseres inne i blindtarmen vil ikke komme ut, som leder til høyere trykk. Dette igjen reduserer blodsirkulasjonen, som gir gode betingelser for bakteriers florering. Lite fiber i kosten kan gjøre en mer mottakelig for appendisitt.
8
Q
Hvilke symptomer er typisk ved appendisitt?
A
- Smerter midt i magen, som etter hvert flytter seg til høyre side.
- Dersom blindtarmen sprekker: smertene avtar, for så å tilta. Forverret allmenntilstand. Høy feber og sterkere smerter.
9
Q
Hvordan behandles appendisitt?
A
- Viktig med behandling , ettersom betennelsen kan utvikle seg til bukhinnebetennelse og blodforgiftning.
- Kirurgisk fjerning av blindtarmen. Enten ved kikkehullsoperasjon eller vanlig åpen operasjon (kikkehull mest vanlig i dag).
- Behandling med antibiotika i dagene etter, for å forhindre infeksjon
10
Q
• Hva er diare?
A
- Hyppig, ofte vanntynn og løs avføring.
11
Q
Hva er årsak til akutt og kronisk diare?
A
- Akutt diaré: skyldes nesten alltid virus- eller bakterieinfeksjon i tarmen, oftest førstnevnte. Skilles mellom tarminfeksjon med eller uten betennelse i tarmen, der førstnevnte kan lede til blod og slim i avføringen, samt feber eller magekramper og den sistnevnte ikke.
- Kronisk diaré: defineres som mer enn tre daglige tømninger i over fire uker. Skyldes minsket opptak eller økt utskillelse av væske i tarmen, eller raskere tarmpassasje.
Hos unge: Irritabel tarm eller kronisk betennelsessykdom i tarmen.
hos eldre: mulighet for kreft i tykktarmen
Hos aller eldste: forstoppelse, der kun løs masse passerer det forstoppede partiet av tarmen. Leder til såkalt sterkoral diaré.
12
Q
Hvordan behandles akutt og kronisk diare?
A
- Akutt diaré:
Sikre god væsketilførsel. Oppløsninger som inneholder sukker (1-2%glukose) og salter (elektrolytter) er det beste. Ris, gulrot, havre mais etc med mye stivelse, har en bindende effekt
13
Q
• Hva er obstipasjon?
A
- Obstipasjon er treg, hard eller sjelden avføring. Spesielt eldre mennesker, og kvinner (tre ganger oftere enn menn) sliter med obstipasjon.
14
Q
Hva er årsak til obstipasjon?
A
- Ofte ikke lett å peke på klare årsaker.
- Uregelmessige avføringsvaner
- Parkinsons sykdom
- Lavt stoffskifte
- tykktarmskreft
- Lavt væskeinntak
- Fiberfattig kosthold
- Lite fysisk aktivitet
- Høy medisinbruk (smertestillende, kalsiumblokkere som hjertemedisin, vanndrivende osv.)
- Misbruk av avføringsmiddel
- Irritabel tarm- syndrom
15
Q
Hvilke symptomer er typisk ved obstipasjon?
A
Smertefull avføring/vanskelig å få ut avføringen
- Hard eller klumpete avføring
- Får ikke tømt seg fullstendig
- Magesmerter
- Oppblåsthet
- Tretthet
16
Q
Hvordan behandles obstipasjon?
A
- Avhenger av årsak
- Ved legemidler: endre legemidler som gir mindre forstoppelse
- Ved jerntilskudd: endre til annet type jerntilskudd
- Ved forstoppelse uten annen årsak, matvarer med høyt fiberinnhold: kli, rotgrønnsaker, nøtter, frukt, fullkornsprodukter.
- Rikelig med væske
- Daglig mosjon
- Hvis forstoppelsen ikke går over ved livsstilsendringer: avføringsmidler, svisker.
- Ved dyssynergi: dersom musklene i endetarm og bekkenbunn ikke fungerer som normalt, kan en bli tilbudt biofeedback-trening.
- Kirugi, dersom annet ikke fungerer. Brukes mest ved sjeldne medfødte sykdommer.
17
Q
- Hva er gallestein?
A
- En sykdom som skyldes steinproduksjon i galleblæra, som kan sette seg fast i gallegangene på vei ned til tarmen. Dersom gallesaften forrykkes, og forholdet mellom vann, kolesterol, gallesalter og bilirubin forandres, kan det dannes krystaller inne i galleblæren. Disse hvis krystallene fortsetter å vokse, vil disse gi smerte i det de passerer i gallegangene ned til tarmen. Dersom galle Kan gi milde til kraftige smerteanfall i øvre høyre del av magen. Ca. 80% av alle med gallestein er uten symptomer, og bare et fåtall vil utvikle gallesteinssykdom. Man kan ha hundrevis av små steiner, eller én stor på størrelse av en golfball.
18
Q
Hva er årsak til gallestein?
A
- Gallen er nødvendig for nedbryting av og opptak av fettpartikler i tynntarmen. Når konsentrasjonen av enkelte stoffer i gallen øker, kan gallesalter felles ut og danne små steiner inne i galleblæren. Disse krystallene/steinene kan hindre avløpet av gallesaft til tynntarmen, og kan sette seg fast i utgangen fra galleblæra, i gallegangen, eller ved åpningen fra hovedgallegangen til tynntarmen (papilla vateri).
19
Q
Hvilke symptomer er typisk ved gallestein?
A
- Symptomer merkes kun om gallesteinene setter seg fast i gallegangen.
- Intens, krampeaktiv smerte som kjennes i høyre side av magen, og som ikke dempes av smertestillende.
- Bevegelse og promping fungerer ikke for å dempe smerter
- Kvalme og oppkast
- Smertene kommer ofte etter et fett måltid, på kvelden eller natten.
- Dersom steinen ikke passerer, kan man få galleblærebetennelse: feber, redusert matlyst, gulsott, kløende hud og hvit avføring.
20
Q
Hvordan behandles gallestein?
A
- Går ofte over av seg selv
- Dersom galleblæren er betent eller ved gjentatte gallesteinsanfall, kirurgisk fjerning av blæren. Kikkhulskirurgi
- Hvis gallesteinen sitter fast i gallegangen fra blære til tarm, kan den fjernes med endoskopi (gjennom munnen).
- Åpen kirurgi kan være nødvendig dersom galleblæren er svært betent eller steinen er veldig stor.
- Legemidler: steinen kan forsøkes løses opp ved hjelp av legemidler. Dette tar 6-18 mnd, og høyt kolesterol og diare kan være bivirkninger.
- Lydbølger der en sender sjokkbølger passer på små steiner som ikke lager blokkeringer i gallegangen. Ved både legemidler og lydbølger kan steiner gjenoppstå, derfor er dette lite brukt behandlingsmåte.
