Mage/tarm/eksterne kjertler - anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards

1
Q

Nevn hvilke anatomiske deler som inngår i gastrointestinaltraktus (fordøyelsessystemet)

A
  • Munnhule, svelg, spiserør, lever, galleblære, milt, magesekk, tynntarm, tolvfingertarm, tykktarm, blindtarmsvedheng, endetarm, bukspyttkjertel, galleblæren.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn hvilke hovedfunksjoner tynntarmen har?

A
  • Nedbrytning av næringsstoffer (spesielt nedbryting av fett).
  • Absorpsjon (spesielt i deodenum/tolvfingertarmen og jejunum. Ileum absorberer vitamin B12 og gallesalter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q
  • Nevn hvilke hovedfunksjoner tykktarmen har?
A
  • Tar opp vann og salter fra tarminnholdet.
  • Inneholder vitamindannende bakterier
  • Bakterier kan bryte ned stoffer andre fordøyelsesenzymer ikke klarer
  • Lagre tarminnhold midlertidig som avfallsprodukt eller ekskret.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q
  • Nevn hvilke hovedfunksjoner pankreas (bukspyttkjertelen) har?
A
  • Produsere enzymer som tarmen trenger for å fordøye maten (kjertelens eksokrine funksjon- skjer utenfor kjertelen).
  • Bikarbonat nøytraliserer det sure i magesekken
  • Danner lipase, som gjør fett til fettsyrer og glycerol
  • Produksjon av insulin og glukagon som regulerer blodsukkeret. (kjertelens endokrine funksjon -har med hormoner å gjøre/innvendig utskillelse i lukkede kjertler).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

• Nevn hvilke funksjoner hepar (leveren) har?

A
  • Danne og regulere omsetningen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner.
  • Forbrenning av alkohol
  • Næringsrikt blod tatt opp i fordøyelseskanalen holdes tilbake og omdannes i levercellene før de sendes ut i blodkretsløpet.
  • Bryte ned fett til fettsyrer ved hjelp av produserende galle
  • Spalte legemidler og destruere metabolske avfallsprodukter og andre giftstoffer ved hjelp av enzymsystemer organet inneholder.
  • Bryte ned glykogen til glukose som kan sendes til blodet – spaltingsprosessen styrt av blant annet glukagen og insulin-hormoner.
  • Produsere glukose fra aminosyrer (forstadiet til proteiner).
  • Lagringsplass for 95% av blodets proteiner, samt fettløselige A, D, E og K-vitaminer og vannløselig B-vitamin.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

• Hva er appendisitt?

A
  • En akutt blindtarmsbetennelse som oppstår i blindtarmsvedhenget. Betennelsen gir store smerter og operasjon er nødvendig for å fjerne betennelsen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er årsak til appendisitt?

A
  • Tilstopping av det trange vedhenget, som oftest av avføringsrester eller et fremmedlegeme som stenger for.
  • Slim som produseres inne i blindtarmen vil ikke komme ut, som leder til høyere trykk. Dette igjen reduserer blodsirkulasjonen, som gir gode betingelser for bakteriers florering. Lite fiber i kosten kan gjøre en mer mottakelig for appendisitt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke symptomer er typisk ved appendisitt?

A
  • Smerter midt i magen, som etter hvert flytter seg til høyre side.
  • Dersom blindtarmen sprekker: smertene avtar, for så å tilta. Forverret allmenntilstand. Høy feber og sterkere smerter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan behandles appendisitt?

A
  • Viktig med behandling , ettersom betennelsen kan utvikle seg til bukhinnebetennelse og blodforgiftning.
  • Kirurgisk fjerning av blindtarmen. Enten ved kikkehullsoperasjon eller vanlig åpen operasjon (kikkehull mest vanlig i dag).
  • Behandling med antibiotika i dagene etter, for å forhindre infeksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

• Hva er diare?

A
  • Hyppig, ofte vanntynn og løs avføring.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er årsak til akutt og kronisk diare?

A
  • Akutt diaré: skyldes nesten alltid virus- eller bakterieinfeksjon i tarmen, oftest førstnevnte. Skilles mellom tarminfeksjon med eller uten betennelse i tarmen, der førstnevnte kan lede til blod og slim i avføringen, samt feber eller magekramper og den sistnevnte ikke.
  • Kronisk diaré: defineres som mer enn tre daglige tømninger i over fire uker. Skyldes minsket opptak eller økt utskillelse av væske i tarmen, eller raskere tarmpassasje.
    Hos unge: Irritabel tarm eller kronisk betennelsessykdom i tarmen.
    hos eldre: mulighet for kreft i tykktarmen
    Hos aller eldste: forstoppelse, der kun løs masse passerer det forstoppede partiet av tarmen. Leder til såkalt sterkoral diaré.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan behandles akutt og kronisk diare?

A
  • Akutt diaré:
    Sikre god væsketilførsel. Oppløsninger som inneholder sukker (1-2%glukose) og salter (elektrolytter) er det beste. Ris, gulrot, havre mais etc med mye stivelse, har en bindende effekt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

• Hva er obstipasjon?

A
  • Obstipasjon er treg, hard eller sjelden avføring. Spesielt eldre mennesker, og kvinner (tre ganger oftere enn menn) sliter med obstipasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er årsak til obstipasjon?

A
  • Ofte ikke lett å peke på klare årsaker.
  • Uregelmessige avføringsvaner
  • Parkinsons sykdom
  • Lavt stoffskifte
  • tykktarmskreft
  • Lavt væskeinntak
  • Fiberfattig kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Høy medisinbruk (smertestillende, kalsiumblokkere som hjertemedisin, vanndrivende osv.)
  • Misbruk av avføringsmiddel
  • Irritabel tarm- syndrom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke symptomer er typisk ved obstipasjon?

A

Smertefull avføring/vanskelig å få ut avføringen

  • Hard eller klumpete avføring
  • Får ikke tømt seg fullstendig
  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Tretthet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan behandles obstipasjon?

A
  • Avhenger av årsak
  • Ved legemidler: endre legemidler som gir mindre forstoppelse
  • Ved jerntilskudd: endre til annet type jerntilskudd
  • Ved forstoppelse uten annen årsak, matvarer med høyt fiberinnhold: kli, rotgrønnsaker, nøtter, frukt, fullkornsprodukter.
  • Rikelig med væske
  • Daglig mosjon
  • Hvis forstoppelsen ikke går over ved livsstilsendringer: avføringsmidler, svisker.
  • Ved dyssynergi: dersom musklene i endetarm og bekkenbunn ikke fungerer som normalt, kan en bli tilbudt biofeedback-trening.
  • Kirugi, dersom annet ikke fungerer. Brukes mest ved sjeldne medfødte sykdommer.
17
Q
  • Hva er gallestein?
A
  • En sykdom som skyldes steinproduksjon i galleblæra, som kan sette seg fast i gallegangene på vei ned til tarmen. Dersom gallesaften forrykkes, og forholdet mellom vann, kolesterol, gallesalter og bilirubin forandres, kan det dannes krystaller inne i galleblæren. Disse hvis krystallene fortsetter å vokse, vil disse gi smerte i det de passerer i gallegangene ned til tarmen. Dersom galle Kan gi milde til kraftige smerteanfall i øvre høyre del av magen. Ca. 80% av alle med gallestein er uten symptomer, og bare et fåtall vil utvikle gallesteinssykdom. Man kan ha hundrevis av små steiner, eller én stor på størrelse av en golfball.
18
Q

Hva er årsak til gallestein?

A
  • Gallen er nødvendig for nedbryting av og opptak av fettpartikler i tynntarmen. Når konsentrasjonen av enkelte stoffer i gallen øker, kan gallesalter felles ut og danne små steiner inne i galleblæren. Disse krystallene/steinene kan hindre avløpet av gallesaft til tynntarmen, og kan sette seg fast i utgangen fra galleblæra, i gallegangen, eller ved åpningen fra hovedgallegangen til tynntarmen (papilla vateri).
19
Q

Hvilke symptomer er typisk ved gallestein?

A
  • Symptomer merkes kun om gallesteinene setter seg fast i gallegangen.
  • Intens, krampeaktiv smerte som kjennes i høyre side av magen, og som ikke dempes av smertestillende.
  • Bevegelse og promping fungerer ikke for å dempe smerter
  • Kvalme og oppkast
  • Smertene kommer ofte etter et fett måltid, på kvelden eller natten.
  • Dersom steinen ikke passerer, kan man få galleblærebetennelse: feber, redusert matlyst, gulsott, kløende hud og hvit avføring.
20
Q

Hvordan behandles gallestein?

A
  • Går ofte over av seg selv
  • Dersom galleblæren er betent eller ved gjentatte gallesteinsanfall, kirurgisk fjerning av blæren. Kikkhulskirurgi
  • Hvis gallesteinen sitter fast i gallegangen fra blære til tarm, kan den fjernes med endoskopi (gjennom munnen).
  • Åpen kirurgi kan være nødvendig dersom galleblæren er svært betent eller steinen er veldig stor.
  • Legemidler: steinen kan forsøkes løses opp ved hjelp av legemidler. Dette tar 6-18 mnd, og høyt kolesterol og diare kan være bivirkninger.
  • Lydbølger der en sender sjokkbølger passer på små steiner som ikke lager blokkeringer i gallegangen. Ved både legemidler og lydbølger kan steiner gjenoppstå, derfor er dette lite brukt behandlingsmåte.