Sentralnervesystemet - anatomi/fysiologi og sykdommer Flashcards
1
Q
Hvordan overføres en impuls fra en nervecelle til en annen?
A
- overføringen skjer først i synapsen, som er mellomrommet mellom to nerveceller. Avsendercellen overfører kjemiske signalstoffer til mottakercellen, som leder til en endring i balanse hos mottakercellen. Endringen skaper et aksjonspotensial, som skaper en elektrisk puls gjennom nervecellen og aksonene. signalet kan enten aktivere eller hemme mottakercellen.
2
Q
Nevn hvilke deler sentralnervesystemet består av
A
- Storehjernen (cerebrum)
- lillehjernen (cerebellum)
- hjernestammen
- ryggmargen
3
Q
Nevn hvilke hinner som finnes rundt sentralnervesystemet
A
- Dura mater (ytterste, harde hjernehinnen)
- arachnoidea (midtre spindelvevshinnen)
- pia mater (innerste, bløte hjernehinnen)
4
Q
Gjør rede for hvordan en nervecelle er bygd opp?
A
- Sterkt varierende i størrelse og form
- Cellekjerne
- Cellekropp
- dendritter (utløpere på nervecellens ene side. leder inntrykk inn til cellen).
- Aksoner (leder inntrykk ut av cellen- enten til neste, eller til endeorganet). Leder elektriske signaler som cellen har mottatt, ut via aksonet. varierer i lengde fra brøkdeler av mm, opptil en meter i motoriske nevroner)
- aksonterminaler (enden av aksonet, som etablerer kontakt med andre celler.
- Synapse (mellomrommet, smal spalte mellom aksonet og ny celle. her overføres nevrotransmittere, som overføres fra en celle til en annen. Nevrotransmittere gir instrukser til neste celle, og skaper et…
- Aksjonspotensial. Potensialet virker enten aktiverende eller hemmende på mottakercellen. Dette er en elektrisk puls.
- Myelin (hvit, fettlignende skjede som omgir aksonene. Myelinen er margens og hjernens hvite substans. Et myelinisert akson kan overføre impulser mye raskere enn et ikke-myelinisert akson.
5
Q
Gjør rede for de ulike delene i sentralnervesystemet?
A
- Storehjernen: hjernens hoveddel. Atskilt i to deler, ved hjelp av en fure, og cellene kommuniserer med hverandre gjennom hjernebjelken.
- Hjernevevet består av grå og hvit substans (grå substans kalles hjernebarken, og her er nervecellenes cellekropper lokalisert. Altså: her all sanseinformasjon fra kroppen ender og blir behandlet. Nervecellene gir også kommando til andre nerveceller, slik at vi har mulighet til å utføre viljestyrte bevegelser. Også intellektuelle funksjoner som tanker og språk har utspring i hjernebarken. Den hvite substansen består av en rekke nervefibre som danner forbindelser med hverandre. Disse er omringet av myelin (fettmembran), derav navnet.
- Hver hjernehalvdel delt inn i fire lapper, som opptrer i par med speilbilde av seg selv i motsatt hjernehalvdel, som alle mottar og bearbeider forskjellige sanseuttrykk. En hjerneblødning vil derfor gi variasjon i funksjonsnedsettelser, avhengig av hvor blødningen finner sted. De fire lappene er frontallappen, parietallappen, temporallappen og occipetallappen.
- Mellomhjernen er en del av den dype strukturen i hjernen vår, og ligger helt øverst på hjernestammen. Består av thalamus, hypothalamus og hypofysen. Kalles ofte “pattedyrhjernen”, fordi den ligner andre pattedyrs. Det limbiske system hører til her, som styrer en del av følelser, personlighetstrekk og danning av hukommelse. Et emosjonsreguleringssystem.
- Lillehjernen bak og nedenfor storehjernen. Kalles cerebellum. Viktig for muskelkoordinering og balanse. Styrer og regulerer bevegelser, slik at de er jevne og rytmiske. Timing av responsene våres. Lillehjernen + hjernestammen kalles gjerne “reptilhjernen”, fordi den ligner på hjernen til krypdyr. Lillehjernen styrer automatiske reflekser. Forsvarsreaksjoner ved fysiske eller psykiske påkjenninger. Lillehjernen og hjernestammen overstyrer da resten av hjernen, og vår evne til å lære vil ikke være tilstede.
- hjernestammen er synonymt med mellomhjernen, midthjernen og medulla oblongata, som også går over til å bli ryggmarg som strekker seg nedover i ryggen. hjernestammen regulerer blant annet blodtrykk og pust. reseptorer utenfor hjertet sender informasjon til medulla oblongata, som igjen regulerer blodtrykket. Når oksygennivået i blodet også faller, sender reseptorer utenfor hjertet beskjed til Medulla, som øker pustefrekvensen. Kontrollerer også svelg, nysing, hoste og oppkast.
Ryggmargen: (medulla spinalis) virker som bindeledd mellom hjernen og de perifere nervene. Består av grå substans med cellekropper og dendritter. Ut og inn av ryggmargen går det både motoriske, sensoriske og autonome nervefibre.
6
Q
Gjør rede for det somatisk motoriske nervesystemet (det perifere nervesystemet)
A
- Det somatisk motoriske nervesystemet fører impulser til skjelettmusklene, er viljestyrt og gjør at vi kan bevege oss. De somatisk-motoriske nervecellene ligger plassert i det sentrale nervesystemet.
- de somatisk motoriske cellene er efferente –> fører impulser til skjelettmuskler og organer.
De motoriske nervefibrene fører signaler fra hjernen og ryggmargen ut til muskulaturen slik at vi kan utføre viljestyrte bevegelser av for eksempel armer og bein.
Sensoriske nervefibre fører signaler inn til ryggmargen og hjernen og gjør at vi kan reagere på ytre stimuli som varme, kulde og smerte.
De autonome nervefibre deles inn i sympatiske, parasympatiske og enteriske. Felles for disse er at de styrer kroppsfunksjoner uavhengig av viljen. Nervene går for eksempel til hjertet, blodkar og mage-tarmsystemet. Spinalnervene strekker seg parvis ut fra ryggmargens høyre og venstre side (31 par).
7
Q
Gjør rede for det autonome nervesystemet
A
- Kan deles inn i det sympatiske, parasympatiske og enteriske nervesystemet.
- kan ikke kontrolleres av egen vilje. Skal bidra til å opprettholde likevekt i basale funksjoner (kroppstemperatur, blodkarenes diameter, blodtrykk, åndedrett, fordøyelse).
- hypothalamus er sentral: dersom en sansecelle oppdager endring i kroppstemperatur, sendes en nerveimpuls i en nervefiber til hypothalamus. Hypothalamus vil da iverksette tiltak.
- Sentre i hjernestammen og hjernebarken mottar også sanseinformasjon og bidrar til å opprettholde likevekt.
- Autonome nervefibre, i motsetning til motoriske nervefibre, sender nerveimpulser til glatte muskelceller, kjertler og hjertemuskelen.
- Det sympatiske nervesystemet: aktiveres særlig i stressituasjoner, eller fysisk krevende. Ved trening vil det f.eks. aktiveres: hjertet vil slå fortere, blodkarene til skjelettmusklene øker i diameter, blodkarene til fordøyelsesorganene reduseres, og luftveiene utvider seg slik at vi kan puste større mengder luft inn og ut. Sympatiske nerver sender nerveimpulser til omtrent alle kroppens kjertler og glatte muskelceller. Nervene kommer fra ryggmargen.
- Det parasympatiske nervesystemet: parasympatiske nervefibre strekker seg kun til begrensede deler, i hovedsak kroppens innvollsorganer. Systemet er aktivert når vi er avslappet, og har en viktig funksjon i regulering av fordøyelse og vannlating. Har ofte motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet.
- Parasympatiske nervefibre kommer fra ryggmargen og hjernestammen. I ryggmargen følger de parasympatiske nervefibrene de motoriske nervefibrene et lite stykke, før de forløper til egne grener til cellene de innerverer. I hjernestammen har de parasympatiske nervefibrene sine cellelegemer i ulike kjerner i cellestammen.
- Det enteriske nervesystemet: et nettverk av nerveceller som befinner seg langs hele tarmkanalen. Nervecellene har betydning i forbindelse med sekresjon og absorpsjon fra tarmslimhinnen og regulering av den rytmiske sammentrekningen i tarmene og blodkarenes diameter. Kan påvirkes av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet, men kan også virke uavhengig av stimuli av disse.
8
Q
Hva er multippel sklerose (MS)?
A
En sykdom som skyldes betennelsesaktige forandringer i hjerne og ryggmarg, som leder til immunforsvarets ødeleggelse og fjerning av myelinet (isolasjonslaget) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Dette leder til at nervene mister sin evne til å føre impulser raskt. Dette kan lede til manglende kontroll av muskler balanseproblemer eller synsforstyrrelser blant annet.
9
Q
hvilke symptomer er typisk ved MS?
A
- skille mellom behandling av selve sykdommen og symptomene!
- Medisinering fungerer betennelsesdempende på inflammasjonen, og demper dermed immunforsvarets angrep på nervesystemet. Dette kan bremse sykdommen, men ikke forhindre eller stoppe den fullstendig.
- Behandling av attakkvis MS: sykdomsmodifiserende medikamenter. type medikament avhenger sterkt av pasientens sykdomsbilde. Disse har ulik virkning, og ulike bivirkninger, men har som hensikt å dempe eller forhindre attakkene.
- Behandling av symptomene: spastisitet (ufrivillig økt spenning i musklene, som gjør de vanskelige å bevege.). behandles med en kombinasjon av fysioterapi, trening og medisiner.
10
Q
hva er cerebral parese?
A
- En skade i hjernen som oppstår i perioden fra tidlig fosterliv til to års alder. Skadens omfang og lokalisasjon vil påvirke hva slags utslag av CP som forekommer. Skaden i hjernen påvirker signalene hjernen sender ut til musklene, men også signalene som blir sendt til hjernen.
11
Q
hvilke symptomer er typiske ved cerebral parese?
A
- Stramme muskler og muskelspasmer
- ufrivillige bevegelser
- epileptiske anfall
- Forsinket utvikling (tregere til å nå milepæler som å sitte, krabbe og gå).
- Suge/svelgeproblemer som medfører sikling.
- grov- og finmotoriske problemer.
12
Q
Hvordan behandles cerebral parese?
A
- Et omfattende behandling- og støtteapparat (fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, medisinske spesialister)
- Medisinsk behandling av epileptiske anfall (dersom dette forekommer)
- Tekniske ortopediske hjelpemidler kan støtte fysisk, psykisk og sosial utvikling. F.eks ortoser eller rullestol.
- Fysioterapi for å bedre koordinasjonsevne, hindre skadelige kroppsholdninger, bedre bevegelighet.
- kirurgi kan være nødvendig, da for å forlenge sener som blir for korte grunnet stram muskulatur.
13
Q
Hva er årsak til parkinsonisme?
A
- En cocktail av aldring, arvelige faktorer og miljøpåvirkning
- Forekommer hos enkelte pasienter med alzheimers
- Bivirkning av medisiner (hyppigst antipsykotika)
- infeksjoner i sentralnervesystemet
- karsykdom i hjernen
- Hodeskade
- forgiftninger
14
Q
hvilke symptomer er typiske ved Parkinsons sykdom?
A
- ofte vanskelig å stille diagnosen tidlig i forløpet, fordi andre sykdommer kan gi liknende symptomer.
- tidlige symptomer: sykdomsfølelse i kroppen, følelse av å være skjelven, forandring i stemmen, irritabel eller deprimert uten grunn. Ansiktet kan bli mer uttrykksløst, bevegelsene kan bli stivere. ustø gange.
- Hovedsymptomer: skjelvinger (tremor), stive bevegelser (både biceps og triceps aktiveres samtidig , så pasienten må kjempe for å utføre bevegelsen), langsomme bevegelser, dårlig balanse.
15
Q
Hvordan behandles Parkinsons sykdom?
A
medisinering: stor individuell forskjell i reaksjon på medisiner. Medisinene demper symptomene, men motvirker ikke selve sykdommen. Dette medfører behov for oppfølging av nevrolog og fastlege.
