Serøse væsker til cytologi Flashcards

1
Q

hvordan er de serøse hinnene bygd opp og hva er deres funksjon?

A

Hinnen er bygget opp av et lag med flate
mesotelceller som hviler på et bindevevslag
som er rikt på blodårer og lymfeårer.
Spalten mellom lagene er ca. 5 -10 µm og
inneholder normalt noen få ml væske.
Den serøse væskens funksjon:
- Hindre friksjon når organene beveger seg
- Holde overflaten fuktig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva er normal og unormal fysiologi til den serøse væsken?

A

Normal fysiologi
Væsken består av serum fra
blod og hyaluronsyre fra
mesotelcellene.
Væskemengden holdes
noenlunde konstant ved at
væske produsert,
reabsorberes kontinuerlig av
lymfesystemet.

Sykelig opphopning av væske
* Ved ulike sykdomstilstander kan 0,5 –
2 liter væske hope seg opp mellom
hinnene
* Væsken kalles da effusjon og
klassifiseres etter proteininnhold som
1. Transudat
2. Eksudat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hva er forskjellen på transudat og eksudat?

A

Transudat
* Transudat kalles effusjon som har et proteininnhold < 30 g/l
* Transudat skyldes filtrering av serum gjennom intakte kapillærer og utilstrekkelig reabsorpsjon
* Protein- og leukocyttfattig væske. Væskefargen er som regel klar eller strågul
* Årsak: Levercirrhose(skrumplever), hjerte- eller nyresvikt.
* CYTOLOGI: Vanligvis få celler; makrofager, mesotelceller, spredte lymfocytter og granulocytter.

Eksudat
* Eksudat kalles effusjon som har et
proteininnhold > 30 g/l protein
* Dannes ved skade av kapillærvegger når både proteiner og celler ”filtreres” fra blodet
* Protein- og leukocyttrik væske. Væskefargen er blodig eller blakket.
* Årsaker:
CYTOLOGI: Kreft, infeksjon eller inflammasjon
Vanligvis rikelig med celler
Granulocytter, lymfocytter og makrofager
Reaktive mesotelceller og evt. maligne celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva er årsaken til syklig opphoping av serøs væske?

A
  • Pleuravæske:
    hjertesvikt, lungebetennelse, malign sykdom eller
    lungeemboli
    – Vanligste maligne årsak:
    Spredning fra lungekreft, brystkreft eller lymfom.
  • Ascites/økt mengde peritonealvæske:
    Kronisk leversykdom og peritoneal carcinomatose
    – Vanligste maligne årsak til ascites:
    Spredning fra adenokarsinom i ovarier, uterus,
    pankreas, ventrikkel, kolon, lunger eller bryst
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hvordan skal serøse væsker oppbevares?

A

 Serøse væsker er et godt
oppbevaringsmedium for celler og
trenger derfor ikke tilsettes
fikseringsmiddel (alkohol)
 Holdbar i kjøleskap i opptil 4
dager uten at cellemorfologi
ødelegges
 Ønsket volum: 10 –25 ml i steril
beholder
 Antikoagulanter kan tilsettes, men
gjøres sjelden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

ved preparering med cytospin, hvorfor brukes det flere glass?

A

de forskjellige prøvene/glassene blir farget på forskjellige metoder og er egnet til forskjellige diagnostikker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hvorfor har cytospin en større filteråpning enn det man har ved preparering med urin?

A

I serøse væsker brukes det større områder siden det er flere celler der enn i urin, så du vil ha cellene jevnt fordelt og ikke oppå hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvordan fungerer preparering av celleblokk for serøse væsker?

A

 5 ml serøs væske sentrifugeres og bunnfallet tilsettes trombin og plasma > celleklump
 Celleklumpen støpes inn i en parafinblokk
 Celleblokk gjør det mulig å lage flere snitt for evt. immuncytokjemisk undersøkelse
 Morfologi ligner på histologi og gjør det lettere å skille reaktivt mesotel fra karsinom(metastase)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er hensikten med flere prepareringsmetoder for en og samme prøve?

A
  • Alle prepareringsmetoder har sine fordeler og ulemper
  • Ulike metoder øker sensitiviteten for å stille malign diagnose
  • Cytologisk diagnostikk på serøse væsker kan være vanskelig, fordi mesotelcellene som prolifererer kan etterligne maligne celler.
  • En malign diagnose har store konsekvenser for videre oppfølging/behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva skal man vurdere ved mikroskopering av serøse væsker?

A

Sykelige tilstander gir væskeopphopning og det tas da prøve til cytologisk
undersøkelse for å vurdere om det skyldes benign eller malign sykdom.
Mesotelcellene vil da alltid være reaktive(økt aktivitet) fordi de løsner og
prolifererer i væsken, som er et godt vekstmedium. Ved mikroskopering skal
man vurdere:
1. Maligne celler eller benigne mesotelceller?
2. Når man bestemmer seg for at det er maligne celler: hva slags type kreft?
Primær kreft:
 Mesoteliom
Eller spredning(metastase) fra kreft annet sted:
 Karsinom
 Malignt melanom
 Lymfom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hvordan ser benigne (reaktive) mesotelceller ut i mikroskopet?

A

 Mesotelceller(reaktive):
* Runde celler med stort sett, sentrale kjerner.
Dersom de er plassert perifert kan en tynn
cytoplasmakant sees ytterst
* 1-2 kjerner og nukleoler kan sees
* Relativ kjernestørrelse: 2-3 granulocytter
* Tett cytoplasma nærmest kjernen, lysere ytterst
* Cellene ligger med ”vindu” imellom – reflekterer
mikrovilli
* Kan ha finvakuolisert cytoplasma (glykogenholdige
vakuoler ytterst, fettholdige rundt kjernen)
 Makrofager og lymfocytter kan også ses

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hvordan ser mesoteliom ut i mikroskopet?

A
  • Papillære grupper/tredimensjonale grupper, ligger i klynger
  • Baller m/hulrom inni = bringebær
  • Enkeltliggende mesotelceller m/atypi
  • Vanskelig å skille fra adenokarsinom
  • Svært cellerikt preparat
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hvordan ser metastase fra adenokarsiom ut i mikroskopet?

A
  • Papillære / acinære
    cellegrupper med
    perifere kjerner: Kjernen er perifert siden de kan kommer fra sylinderceller og der er kjernen mot basalmembranen, vakouler kan også trekke kjernen perifert
  • Tette “celleballer”
  • Kan også ligge enkeltvis
  • Ofte slimproduksjon
    (vakuoler i cytoplasma)
  • Atypiske og forstørrede
    kjerner
  • Nukleoler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvordan ser metastase fra småcellet lungekarsinom ut i mikroskopet?

A

 Høy N/C-ratio
 Kjernene former seg etter
hverandre(molding)
 Granulert kromatin (”salt
og pepper”)
 Ikke nukleoler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva brukes Immuncytokjemi til?

A

 Påvise malignitet i cytologisk usikre prøver
 Skille adenokarsinom fra mesoteliom
 Finne maligne cellers utgangspunkt, dvs. hvor oppsto kreften
 Vurderer både positive og negative immunreaksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hvilket type epiteliale svulster er disse markører for: CK, Ber-EP4, EMA, CEA, Calretinin, TTF1?

A

Epiteliale markører
* Ber-Ep4: Adenokarsinom
* CEA: ofte uspesifikk farging
* CK20: ved mistanke om GI kanser
* TTF1 : ved mistanke om lungekanser
Mesotelmarkører
* Calretinin
* Desmin

Felles markør
* EMA
Epitel: Kraftig cytoplasmafarging
Reaktivt mesotel: Fokal cytoplasmafarging
Malignt mesotel: Cellemembranfarging