Sentralforvaltningen og styringsapparatet

Question 1

Det byråkratiske ideal

Answer 1

• Generelle regler på enkeltsaker
• Regler sikrer hierarkisk myndighet
• Klare ansvarsområder
• Rekruttering på bakgrunn av objektive kvalifikasjoner
• Forfremmelser på bakgrunn av prestasjoner og ansiennitet
• Faste stillinger
• Lønn som belønning

Question 2

Sentralforvaltningen

Answer 2

• Departementene + forvaltningsorganer utenfor departementene med hele landet som virkefelt
• Er et ledd i en politisk prosess
• Står til tjeneste for politiske makthavere og borgerne
• Er et maktinstrument som kan/skal brukes etter visse prinsipper eller spilleregler

Question 3

Organisasjonsperspektiv

Answer 3

De forvaltningsansattes handlemåte kan forstås ut fra trekk ved:

• Organisasjonsdemografti
• Organisasjonsstedet: lokalisering og fysisk utforming
• Graden av kulturell institusjonalisering
• Organisasjonsstrukturen

Question 4

Organisasjonsstrukturen skaper

Answer 4

• Skaper rolleforventninger og regler for 1) hvem som bør/skal gjøre 2) hva og for 3) hvordan det bør/skal utføres

Question 5

Horisontale dimensjoner

Answer 5

Organisasjonsprinsipper:
- ferdigheter: juridisk avdeling, økonomiavdeling
- formål: samferdselssektor, oljeindustri
- klientell: barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
- geografi: trenger vi et Nord Norge-departement
Skaper konfliktlijer, men det er mange mulige tiltak for koordinering på tvers

Question 6

Vertikale dimensjoner

Answer 6

Din plass i linja avgjør din myndighet og frihet

Question 7

Indre fristilling

Answer 7

Oppgaver ut av departementet.

• direktorater og tilsyn (svakt vertikalt styrt)
• forvaltningsbedrifter (stor vertikal frihet)

Question 8

Ytre fristilling

Answer 8

Oppgaver ut fra sentralforvaltningen.

• statseide
• private

Question 9

Forskjeller og likheter mellom departement og direktorat

Answer 9

Departement - Direktorat
Ledes av politisk statsråd, ministeransvar - Ledes av faglig direktør
Hele landet som virkefelt - Hele landet som virkefelt
Plassert i Oslo - Ikke nødvendigvis i Oslo
Politisk sekretariat: ansvar for at politiske vedtak blir gjennomført - Faglig rådgiver og iverksetter
Lovfortolkende rolle: siste klageinstans - Fatter vedtak i tråd med lover og forskrifter
Styrer og fører tilsyn med underliggende etater - Opptrer innen rammer av tildelingsbrev, lover og styringsdialog

Question 10

Embetsmannsstaten 1814-1884

Answer 10

Grunnlovsforbedringer ga oss sentraladministrasjon, departementsstruktur, gradvis vekst (60 ansatte i 1814, 560 ansatte i 1884), direktorater vokser frem etter 1840

Question 11

Parlamentarisme og unionsoppløsning 1884-1905

Answer 11

• Regjering av politikere, ikke embetsmenn
• Dobling av antall departementer: utenriksdepartementet opprettet i 1905
• Riksrevisjon legges under Stortinget
• Bølge av direktorater

Question 12

Samlede planer og frittstående direktorater 1945-1975

Answer 12

• Uendret departementsstruktur til 1972
• Miljø- og forbruker- og administrasjonsdepartementet nye i 1972
• SMK vokser frem
• Mange sakkyndige råd
• Ny doktrine: direktorater avlaster departementene

Question 13

Ytre fristilling og hybrider 1975-2013

Answer 13

• Departementsstrukturen lite politisert: endringer ved regjeringsskifter
• Reduksjon i ansatte
• Kutt i statlige råd, utvalg og styrer
• Fra indre til ytre fristilling
• New Public Management
• Store reformer

Question 14

Forvaltningsorganer i sentraladministrasjonen

Answer 14

• Departement (OED)
• Direktorat/tilsyn (NVE, Petroleumstilsynet)
• Forvaltningsbedrift (Petoro)

Question 15

4 typer statseide selskaper

Answer 15

• Særlovsselskap: Vinmonopolet, styres etter en særlov
• Statsforetak: Enova
• Statsaksjeselskap: NRK
• Deleid selskap (allmennaksjeselskap): Statoil

Question 16

Diskusjonsnotat

Answer 16

Hva kan gjøres for å skape mer og bedre samhandling på tvers av departementer?