EU og nasjonal styring

Question 1

EUs historie (1940-50, 1960-70, 1980, 1990 (1993), 2000-10 (2009))

Answer 1

1940-50: Integreringstid

• Kull- og Stålunionen (Treaty of Paris)
• Romatraktaten EEC

1960-70: Tilbakesteg

1980: Ny fart i integreringen
- Enhetsakten (Single European Act)

1990: Normalisering
- 1993: Maastricht gjør EF til EU

2000-10: Hverdagsintegrering
- 2009: Lisboatraktaten, men ingen grunnlov

Question 2

EUs 6 beslutningsorganer

Answer 2

• Det Europeiske Råd
• Unionsrådene/ministerrådene
• Europakommisjonen
• Byråene (Agencies, tilsvarende norske direktorater)
• Europaparlamentet (fått gradvis mer og mer makt over EU sin utvikling)
• Domstolen (tar politiske beslutninger, mye makt, ligner det amerikanske systemet)

Question 3

Hvem er presidenten av EU?

Answer 3

Ingen entydig president, men flere forskjellige.

• Europeiske råd: Donald Tusk
• Europaparlamentet: Antonio Tajani
• Europakommisjonen: Jean-Claude Juncker

Question 4

Hva er Det Europeiske Råds funksjoner?

Answer 4

• VEDTAR regler og lover sammen med parlamentet
• KOORDINERER overordnet økonomisk politikk
• SIGNERER avtaler mellom EU og andre land
• GODKJENNER årlig EUs budsjett sammen med parlamentet
• UTVIKLER EUs utenriks- og forsvarspolitikk

Question 5

Hva er Europaparlamentets funksjon?

Answer 5

• Verdens eneste direktevalgte overnasjonale parlament med 751 representanter, hvorav 100 er tyske
• Utviklet seg fra å være symbolsk uten faktisk makt, til å bli en likeverdig partner med rådet på nærmest alle politiske områder

Question 6

Kommisjonen

Answer 6

• Valg av president foregår ved nominasjon av rådet, og velges av parlamentet
• Valg av kommisjonærene forgår ved nominasjon av medlemslandene, med godkjenning fra parlamentet
• 26 000 ansatte i kommisjonen, ansatt på bakgrunn av kompetanse og medlemslandene har ulike kvoter
• 1200 ekspert- og rådgivningskomiteer, her er også Norge representert, iverksetter og gjennomfører

Question 7

Hvilke organer er åpne for påvirkning og hvem er nokså upåvirkelige?

Answer 7

Europakommisjonen og Europaparlamentet åpne for påvirkning, Det Europeiske Råd og Domstolen er nokså upåvirkelige.

Question 8

Hva regnes med i EØS?

Answer 8

• EUs konkurransepolitikk
• Regelverket knyttet til alle områder som ikke er eksplisitt unntatt
• Stadig flere områder blir inkludert

Question 9

Hva regnes ikke med i EØS?

Answer 9

• Den økonomiske og monetære union (EURO)

- EUs felles politikk for landbruk og fiskeri, bistand, ekstern handel, utenriks og sikkerhet, tollunion og naturvern

Question 10

Seks hovedelementer i Norges “utenforskap”

Answer 10

• EØS
• Deltakelse i EUs programmer og byråer
• Schengen
• Spesielle avtaler (EUROPOL)
• Samarbeid om FUSP
• EØS-midlene, for eksempel norsk kontigent til EU

Question 11

EU sin klimapolitikk

Answer 11

• 2020- og 2030-målsettinger
• Kvotehandel (ETS)
• Innsatsfordelingsavtale
• Spesifikke regler for renewables policy, energy efficiency policy, transport policy, short lived climate gases, technology developments

Question 12

Stortingsmelding 13

Answer 12

• Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990
• Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-målet
• I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EU sitt kvotesystem
• Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes at nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linke med sammenlignbare EU-land
• EU legger opp til at noen av kutten i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med andre EU-land

Question 13

Mulige resultater av ønsket om å bli med i EU sin innsatsfordelingsavtale

Answer 13

• Lang tid uten klima- og energipolitiske avklaringer
• Fleksibilitetsmulighetene kan bli begrensede
• EU kan få sterkere styring over norsk politikk, for eksempel klima
• Trues Norges frispillerrolle i klimaforhandlingene?

Question 14

Tre generelle EØS-klimautfordringer

Answer 14

• Mangel på nasjonal helhetlig strategi gjør at tilfeldigheter/EU-kompetente aktører avgjør. Hvordan skal vi få bedre og bredere offentlig debatt og politiske prosesser?
• Lost in translation. Politikerne har ikke tid, embetsverket må oversette. Få samfunnsøkonomer i EU, mange i Norge
• Stort rom for forhandlinger utnyttes ikke. Større rom enn for andre EØS-saker