Det offentlige som oppgaveløser: Velferdsstatens grunnlag og struktur Flashcards
To forestillinger om “det gode liv” (velferd)
- Økonomisk vekst og fremskritt; MDG stiller spørsmål ved dette, mener Norges forbruk ikke er fremtidsrettet.
- Rettigheter i vanskelige livssituasjoner
En definisjon av velferdsstat
- Organisert myndighetsutøvelse som modifiserer markedskreftenes spill
- Korrektiv retter seg mot minimumsinntekter, reduserer usikkerhet og risiko, sosiale goder og tjeneste
Fire områder i norsk velferdspolitikk
- Offentlig produsert service (tjenester)
- Obligatorisk sosialforsikringssystem - arbeidslivet (kontantytelser/stønader)
- Enhetlig bidragssystem gjeldene alle borger (kontantytelser/stønader)
- System av behovsprøvde ytelser (ordninger)
Alternative/supplerende forsørgelsessystemer
- Markedet - det de fleste av oss forsørges av
- Familien
- Velferdsstaten
- Frivillige organisasjoner
Markedet som forsørgelsessystem
Arbeidsmarkedet
- Rett til sosiale ytelser, for eksempel sykepenger
- Tilgang til yrkesbasert velferd, best å være i jobb uansett
Høy sysselsetting grunnleggende for å opprettholde velferdsstaten
- Skatt
Kapitalinntekt
- 2010: underkant av 11 000 mottok over 500 000 kr i aksjeutbytte
Familien som forsørgelsessystem
- Barn under 18 forsørget av familien
- Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt
- Ikke forsørgelsesplikt ovenfor foreldre (for eksempel i Sør-Europa)
- Mye arbeid utføres i familien
- Familiens rolle svekkes, mindre og mindre viktig som forsørgelsessystem, kvinner går ut i arbeid, skilsmisser, flere og flere enslige
Velferdsstaten som forsørgelsessystem
- 1/4 nordmenn lever på varig trygd
- 74 % enig i at den norske stat bør sørge for å redusere inntektsforskjeller, 51 % i USA
- 79 % enig i at den norske stat bør sørge for arbeid til alle, 40 % i USA
- 15 % i USA lever uten helseforsikring, selvfølge i andre vestlige, europeiske land
Frivillige organisasjoner som forsørgelsessystem
- Det sivile samfunn/den tredje sektor/non-profittsektor er verken en del av markedet eller staten
- Historiske en pionérrolle - for eksempel Frelsesarméen, Bymisjonen, Røde Kors og spesielt Blå Kors
Gösta Esping-Andersens tre velferdsregimer (The Three Worlds of Welfare Capitalism
- Nordisk sosialdemokratisk
- Angelsaksisk liberalt
- Kontinentalt katolsk-konservativt
Det nordisk sosialdemokratiske velferdsregimet
- Høy deltakelse i arbeidslivet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk
- Universelle trygdeordninger + ytelser opptjent i arbeidslivet (universalitetsprinsippet)
- Skattefinansiering av mange velferdsordninger
- Aktiv familiepolitikk og mange tjenester til familien
- Frivillig sektor spiller begrenset rolle
Angelsaksisk liberalt velferdsregime
- For eksempel USA, UK og Australia
- Ingen aktiv arbeidsmarkedspolitikk
- Trygdeordninger som dekker mange med lave ytelser (residualisme - du får ikke sosialytelser med mindre du har behov for det f. eks. sykehjem i USA og Australia)
- Unntaket er i England, hvor NHS er ganske likt det norske uten residualisme
- Mange behovsprøvde ytelser (residualisme)
- Familiepolitikk basert på kontantytelser
Kontinentalt katolsk-konservativt velferdsregime
- For eksempel Tyskland, Frankrike, Italia og Spania
- Lav sysselsetting, særlig blant kvinner og eldre
- Generelle pensjoner finansiert etter sosialforsikringsprinsippet (prestasjons- eller forsikringsmodeller)
- Konservativt familiesyn.- kvinners plass i hjemmet
- Sosiale tjenester overlatt til frivillig sektor
Fremveksten av medborgerlig status (citizenship) (T.H. Marshall 1950)
Utvikling fra sivilt (1700-tallet) til politisk (1800-tallet) til sosialt medborgerskap (1900-tallet)
Ideen om velferdsstaten (1800-tallet)
- Tysk sosiallovgivning av Otto von Bismarck
- Tre grader av statlig ansvar: Rechtsstaat, Sozialstaat, Wohlfahrstaat
Velferdsstaten og ideologiene
- Ansvarsfordeling til den enkelte, familien og staten
- Ideologiene da velferdsstaten vokste frem:
Liberalisme: stort personlig ansvar
Konservatisme: kvinners plass i hjemmet, religion, kvinner som omsorgsperson
Sosialisme: Marx, “gjør at staten går inn og hjelper kapitaleierne, åpner for utnyttelse av systemet”
Sosialdemokratiet: her får velferdsstaten virkelig fotfeste, mer positive om ideen