Samfunnsernæring og ernæringsrelaterte helseproblemer

Question 1

Samfunnsernæring

Answer 1

samfunnets innsats for å fremme god helse gjennom kost og ernæring for å forrebygge feilernæring, underernæring, overvekt, og fedme i befolkningen.

Question 2

Inndeling av samfunnsernæring

Answer 2

1. Kartlegge befolkningens kosthold og utbredelsen av ulike ernæringsrelaterte problemer og konsekvenser av disse - forstå problemet
2. Identifisere faktorer på ulike nivåer som påvirker befolkningens kosthold og årsaker til ernæringsrelaterte problemer - forstå faktorer
3. Anbefale, iverksette og evaluere strategier og tiltak for å fremme kostholdsrelatert helse både på gruppe- og befolkningsnivå - iverksette tiltak

Question 3

Folkehelse

Answer 3

befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg over befolkningen

Question 4

Folkehelse arbeid

Answer 4

er samfunnets innsats for å påvirke direkte elle indirekte faktorer som fremmer helse eller beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helse. God folkehelse arbeid vil ta bort risiko faktorer og legg til rette for god folkehelse. Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller

Question 5

Hva er formålet med kostrådene?

Answer 5

Kostrådene skal bidra til å forebygge kroniske kost relaterte sykdommer i befolkningen særlig hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, og fedme. Forekomsten av disse sykdommer kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet, og røykevaner.

Question 6

Helse

Answer 6

en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk, og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lidelse.

Question 7

Tre oppfatning på helse

Answer 7

Figur 1

Question 8

Hvordan blir livskvalitet inndelt?

Answer 8

Objektiv og subjektiv livskvalitet

Question 9

Objektiv livskvalitet

Answer 9

livssituasjon i forbindelse med objektiv helse tilstand, fuksjonsevne, materielle levekår, og arbeidsoppgaver.

Question 10

Subjektiv livskvalitet

Answer 10

handler om hvordan individet opplever livet. Dette omfatter positive og negative følelser tilknyttet livopplevelse som mestring, intresse, mening. Den subjektive livskvalittet kan variere og kan oppleves som positiv på tross av sykdom, helseplager, og andre belastninger.

Question 11

Hva er normal tilstanden? Hvordan kan den måles?

Answer 11

Normal tilstanden er den tilstanden som brukes for å måle helse

• generell dødelighet
• årsaksspesefikk dødelighet
• spedbarnsdødelighet
• standardisert mortalitetsratio
• forventet levealder

Question 12

.

Answer 12

.

Question 13

Feil ernæring

Answer 13

mangel, overskudd eller ubalanse i en persons inntak av energi og/eller næringsstoffer. Feilernæring omfatter 3 store tilstandsgrupper:
1. Underernæring
2. Mikronæringsstoff relatert feilernæring
3. Overvekt, fedme, og NCDs

Question 14

Underernæring

Answer 14

omfatter watsting, stunting, og undervekt

Question 15

Wasting

Answer 15

“avmagring” lav vekt for alder. Indikerer nylig alvorlig vekttap som skyldes matmangel eller infeksjonssykdom. Barn som er wasted har økt risiko for dødlighet, men behandling er mulig.

Question 16

Stunting

Answer 16

lav høyde for alder. resultat av kronisk eller tilbakevendende underernæring assosiert med dårlige sosioøkonomiske forhold, dårlig mødrehelse og ernæring, hyppig sykdom og/upassende mating og omsorg for spedbarn og småbarn tidlig i livet. Stunting holder barn tilbake fra å nå sitt fysiske og kognitive potensial.

Question 17

Undervekt

Answer 17

lav vekt for høyde, kan være stunted, wasted, eller begge

Question 18

Mikronæringsstoff relatert feilernæring

Answer 18

under- eller overskudd av mikronæringsstoffer

Question 19

Konskvenser av stunting

Answer 19

Kortsikt
- Helse: high dødelighet og sykelighet
- Utvikling: hemming i kognitiv, motor, og språklig utvikling
- Økonomisk: helse belastning, tap av mulighet pga sykbarn

langsikt
- Helse: kortvokst som voksen, fedme og høyere risiko for NCDs, lav fertelitet
- Utvikling: dårlige prestasjoner på skolen, uoppnåd kognitiv potensiale, nedsatt læringsevne
- Økonomisk: lavere arbeidskompetanse og produktivitet

Question 20

Hvilke utvikling har skjed i de siste årene i forbindelse med dødsårsaker?

Answer 20

I de siste årene har det vært en økning av dødlighet i forbindelse med ikke smittesome sykdomer og en reduksjon i smittesomme sykdomer og mangelsykdomer. Folk dør heller av ikke-smittsomme kroniske sykdomer som hjerte- og kar sykdomer, kreft, og fedme som resultat av overnøring framfor inksjonssykdomer og mangelsykdomer som skyldes underernæring.

Question 21

Største årsaker til død globalt

Answer 21

1. Kardiovaskular - “det med hjerte å gjøre” hjerte- og kar sykdommer, hjertekramper, hjerteslag, og hjerteinfarkt
2. Respirasjons - “det med luftveiene å gjøre” kronisk obstruktiv lunge sykdom, nedre luftveisinfeksjoner. dødlighet forårsaket av respirasjonsykdomer har økt i de siste årene spesielt i tidlig alder.
3. Neonatale tilstander - knyttet til fosteret

Question 22

Katagorier av NCDs

Answer 22

• hjerte- og kar sykdomer
• kreft
• kronisk luftveissykdommer
• diabetes

Question 23

Modifiserbare atferdsrisikofaktorer for ikke-smittsomesykdomer

Answer 23

• tobakk og røyking
• høy salt intakk
• alkoholbruk
• utilstrekkelig fysisk aktivitet

Question 24

Metabolske risikofaktorer som bidrar til utvikling av ikke-smittsomme sykdomer

Answer 24

• forhøyet blodtrykk
• overvekt/fedme
• hyperglykemi
• høyt kolesterol

Question 25

Overvekt/fedme

Answer 25

definert som unormal eller utillstreklig fettansamling som kan svekke helsen. Det brukes BMI for å definere overvekt og fedme hos voksne
BMI > 25 = overvekt
BMI < 30 = fedme

Det er en sammenheng mellom høy BMI og økt risiko for ikke-smittsome sykdomer

Question 26

Sosial ulikhet i helse

Answer 26

systematiske forskjeller i helsetilstand og som følger sosiale og økonomiske faktorer som blant annet yrke, utdanning, og inntekt.

Question 27

Hva er konsekvensene av sosioøkonomiske helseforskjeller

Answer 27

Sosioøkonomiske helseforskjeller danner en gradient gjennom befolkningen. det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. de med høyere sosioøkonomisk status har gjennomsnitlig bedre helse

Question 28

Sosial klasse

Answer 28

hvordan materielle, økonomiske, sosiale, og psykososiale ressurser er fordelt etter yrkesposisjon

Question 29

Sosial status

Answer 29

prestisje eller ære tilknyttet ulike sosiale posisjoner

Sosial posisjon = sosial klasse + sosial status

Question 30

Hvilke faktorer påvirker sosial posisjon

Answer 30

Utdanning
Inntekt
Yrkesklasse

Question 31

Utdanning

Answer 31

regnes som en bra mål på sosial posisjon fordi den sier noe om sosioøkonomisk status, yrke, inntekt, ressurser, evnen til å oppfatte og iverksette helseinformasjon.

Question 32

Inntekt

Answer 32

• en markør for materille goder og ressurser. Når man analyserer inntekt er det viktig å regne med antall beborere i husholdningen og hvor mange individer den brukes på. Inntekt har en stor påvirkning på helsen. dårlig inntekt kan gi dårllig helse og livskvalitet på grunn av følgen
  
  • dårligere tilgang til bra helse
  • økonomi kan påvirke helserelatert atferd som røking, fysisk aktivitet og kosthold
  • føre til negative psykososiale mekanismer som kronisk stress, følelser om over- og undelegenhet,

materielle mekanismer som for eksempel tilgang og kjøpekraft av helsefremmende goder og tjenester
- formue + inntekt = alle økonomisk og fysisk ressurser som eiendomer, bolig, og mye mer. formue blir spesielt viktig senere i livet. høy og lav formue påvirker hele livsløpet

Question 33

Yrkesklasse

Answer 33

noen yrker kan gi en peke pinne på utdanning og inntekt og dermed sosioøkonomisk status. Noen yrker er i tillegg sett på som mer prestisje og har høyere status enn andre. Yrkesklasse kan tenkes å påvirke helsen gjennom materiell levestandard og tilgang på tjenester, sosiale privilegier (for eksempel yrkesbaserte velferdsgoder), tilgang til videreutdanning, psykososiale dimensjoner (som høyere autonomi og kontroll), og gjennom sosiale nettverk. Det kan også gi en indilasjon på hverdagen, arbeidsmiljø, og ferdigheter.

Question 34

Family affuelce scale

Answer 34

Barnas sosial og sosioøkonomisk posisjon måles basert på foreldrene. Det kan være vanskelig å avgjøre barnas sosial status sammenlignet med voksne særlig fordi det er ikke mulig å bare spørre direkte. Det finnes ikke en ideel markør for sosial posisjon hos barn men det kan spørres noen ledende som kan gi en indikasjon:
1. eier foreldrene dine bil?
2. Hvor mange ganger har du reist på feire de siste 12 månedene?
3. Hvor mange datamaskiner eier familien din?