Kunnskapbasert folkehelse arbeid Flashcards
Nøkkel kompenenter av EBPH
EBPH = Evidens basert folkehelse
- gjøre avgjørelser basert på de beste av den tilgjengelig vitenskaplig evidens
2- Innføring av program-plannlegging rammeverk - Inkluderer samfunnet i beslutninger
- Formidling av det som er lært
EBPH 1
gjøre avgjørelser basert på de beste av den tilgjengelig vitenskaplig evidens
EBPH 2
Innføring av program-plannlegging rammeverk
EBPH 3
Inkluderer samfunnet i beslutninger
EBPH 4
Formidling av det som er lært
Hva betyr best tilgjeglig vitenskaplig eviden? Hvor kommer det fra?
Best tilgjengelig vitenskaplig evidens
Det finnes en spektrum av evidens som ransjeres fra mest objektiv og mest subsjektiv. Vitenskaplig literatur i systemtisk anmeldelse ligger på enden ved mest objektiv evidens og på andre enden ved mest subjektiv ligger personlig opplevelse. Alle har egne erfaringer om mat og det kan danne en hypotese men kan ikke brukes som evidens.
- Media kan også brukes som evidens. Den er en måte å få andres opplevelser.
- Det er best å finne den best tilgjenglig vitenskaplig evidens via systematikk og scooping. Det får ut på å stille en bestemt problem stilling og finne svar i literaturen. Gjøre “scooping” ved å lage oversikt over det som ligger ute i forbindelse med tema som tas opp.
Hva er vitenskaplig evidens?
Fakta og informasjon som sier noe om det vi påstår er sant. Evidens er ikke perfekt Vi må vurdere og samle informasjon
Typer vitenskaplig evidens i folkehelse
- Sammenheng mellomstørrelse og styrke av forebyggende risiko faktor og helse utfall.
- Relativ effekt av folkehelse intervensjon.hvilke effekt har disse intervensjoner. er det intervnsjon som har bedre effekt enn andre
- informasjon om tilpassning og oversattelse av en effektiv intervensjon.
Hva er bakgrunn informasjon for tiltak i folkefremmende arbeid?
Tiltak er ikke bare basert på den beste tilgjengglig vitenskaplig evidens det er også andre ting spiller inn
- Populasjonens behov, verdier, perferanser og andre ressurser som blant annet erfaring fra experter
- Alt dette må plasseres i en miljø og organisjonel kontekst. Kontekst er veldig viktig når man skal til passe og gjennomføre en intervensjon. Kontekst er vanskelig å fastslå en definsjon for men kan defineres som informasjonen nødvendig for å tilpasse og implementere en intervensjon i en bestemt setting eller populasjon
Hva er beste praksis metode i folkehelse arbeid
en prosess av forskikktig, evidensbasert, plannleging som gjøre det mulig å sette strategier og metoder til unike omstendigheter for en gitt populasjon
Rammeverk for planleggingsmodeler i folkehelse
Dette er en endelig hjul og man bruker modellen for å alltid gjøre det beste. Det handler om å sette tiltak, evaluere den og løse problemene
Figur 18
Hva er funksjonen til planleggings modeller i folkehelse?
En plannlegings model skal virke som en sil som skal sile bort alt som er urelevant. Det som blir igjen er de faktorene som er lettest å endre på og har mest effekt. Hensikten med plannleggingen modelen er fremstille de faktorene som man vil sette ressurser og tiltak for å endre
HEMIL-modelen
(Helsefremmende arbeid, miljø, og livsstil)
- leses fra høyre til venstre
- Planlegging fra venstre til høyre og evaluering fra høyre til venstre
- 8 Faser
HEMIL: fase 1
Anaylse av målgruppens helse
- Teorier og resultater fra forskning ved f.eks. gruppe og enkelt intervju med lokal samfunn. med målgruppen og de som har kontakt med målgruppen
- definere målgruppen og sette konkret mål og delmål.
- Mål skal være smarte
- Spesefike
- Målbar
- Oppnåelig
- Relevant
- tidsbestemt
HEMIL: fase 2
Analyse av individ- og miljøforhold
- Faktorer som påvirker ernæringsproblemet vi har valgt: indiviuell biologi og atferd, og miljøforhold
- Er det spesifike faktorer for målgruppen? Er de felles til målgruppen?
HEMIL: fase 3
Analyse av årsaker til atferd- og miljøfaktorer
Personfaktorer - kunnskap, holdninger, ferdigheter, verdier, meninger, intensjoner
Sosialt miljø - sosiale normer og forventninger fra familie, venner eller andre som oppleves som viktige; f.eks. lærer, trener, lege, naboer
Fysisk miljø - muligheter og begrensninger i nærmiljøet (hjem, skole, bygd/bydel)
HEMIL: fase 4
Analyse av kultur- og samfunnsfaktorer
samfunnsfaktorer
Hvilke overordnede samfunnsfaktorer har betydning for ernæringsproblemet ?
(eks. økonomisk politikk, produksjon, lovgivning)
Hva kan jobbes med lokalt, og hva må jobbes med på den politiske arenaen?
Da man er ferdig med fase 4 er man ferdig med problemet
HEMIL: fase 5
Analyse av mulige tiltak
Nå som vi vet hvilke faktorer virker må vi analysere de mulige tiltakene
* Økonomi
* Tidsramme
* Personressurser (i prosjektet, gjennom samarbeid)
* Videreføring
vi må vurdere om tiltakene er lett å fullføre eller effektive.
HEMIL: fase 6-7
gjennomføring og videreføring av tiltak
Ansvarsdeling - spesielt innen flersektorielt/tverrfaglig arbeid
Tidsplan - “ting tar tid”, ikke alt kan gjøres på en gang, tenk langsiktig og følg opp planene
Økonomi - sørg for å ha nok midler til de prioriterte tiltakene også på lang sikt
“Arvtagere” - hvem viderefører tiltaket lokalt?
- “adopters” hvem skal besteme om programet kan innføres? Hvem må man snakke til først
- “implementers” hvem vil innføre programet i praksis? er det forskjellige parter involvert i innføring?
- “Maintainers” hvem skal sørge for at program forsetter kontinuerlig så lenge som den skal.
Hvorfor skal vi involvere befolkningen i beslutning
- forankning i lokal verdier: fordi vitenskalig forskning påvirker samfunnet og tiltak skal være knyttet til lokal verdier og påvirkes av lokal kontekst
- få samspill mellom lokale aktører: mennesker fra ulike felt kan bidra med sitt kunnskap. Utfordinger innenfor helse er kompleks og krever deltakelse fra forskjellige aktører og fagfelter.
- Det er viktig å sette av tid prate samme, bli kjent, og vise gjensidig respekt ved dette. Man må respektere andres felt og sette pris på deltakelsen.
- eierskap: skal være med
- mulighet for videreføring: vi trenger andre mennesker for sørge for at det vi det som vi har planlagt skal videreføres.
Gi eksempel på brukermedvirkning i lokal samfunnsanalyse
- analyse av fokusgrupper
- spørreskjema undersøkelse
- Arbeidsbokmetoden
- søkekomferanse (idedugnad etterfulgt av konkretisering)
- folkemøter
- bruk av sosial medier
Gi eksempel på brukermedvirkning i intervensjonsfasen
- Styringsgrupper (prioritering, planlegging, styring)
- Referansegrupper (rådgivende funksjon)
- Lokale medarbeidere (tilpasse til lokale forhold)
CBPR
Community based participatory research (CBPR) en type forskning som gjøre det mulig for innbyggere i samfunnet for å aktivt delta en full spektrum av forskning med mål å påvirke endring i helse, system, og retningslinjer i samfunnet.
Eksempel på CBPR
(community based partipitarory research)
Co-Create: sammenbeids prosjekt med ungdom med mål å redusere forekomsten av fedme blant ungdom gjennom politiske handlinger som fører til et sunnere mat og fysissk aktivitetsmiljø.
