Kunnskapbasert folkehelse arbeid Flashcards

1
Q

Nøkkel kompenenter av EBPH

A

EBPH = Evidens basert folkehelse

  1. gjøre avgjørelser basert på de beste av den tilgjengelig vitenskaplig evidens
    2- Innføring av program-plannlegging rammeverk
  2. Inkluderer samfunnet i beslutninger
  3. Formidling av det som er lært
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

EBPH 1

A

gjøre avgjørelser basert på de beste av den tilgjengelig vitenskaplig evidens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

EBPH 2

A

Innføring av program-plannlegging rammeverk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

EBPH 3

A

Inkluderer samfunnet i beslutninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

EBPH 4

A

Formidling av det som er lært

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva betyr best tilgjeglig vitenskaplig eviden? Hvor kommer det fra?

A

Best tilgjengelig vitenskaplig evidens
Det finnes en spektrum av evidens som ransjeres fra mest objektiv og mest subsjektiv. Vitenskaplig literatur i systemtisk anmeldelse ligger på enden ved mest objektiv evidens og på andre enden ved mest subjektiv ligger personlig opplevelse. Alle har egne erfaringer om mat og det kan danne en hypotese men kan ikke brukes som evidens.

  • Media kan også brukes som evidens. Den er en måte å få andres opplevelser.
  • Det er best å finne den best tilgjenglig vitenskaplig evidens via systematikk og scooping. Det får ut på å stille en bestemt problem stilling og finne svar i literaturen. Gjøre “scooping” ved å lage oversikt over det som ligger ute i forbindelse med tema som tas opp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er vitenskaplig evidens?

A

Fakta og informasjon som sier noe om det vi påstår er sant. Evidens er ikke perfekt Vi må vurdere og samle informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Typer vitenskaplig evidens i folkehelse

A
  1. Sammenheng mellomstørrelse og styrke av forebyggende risiko faktor og helse utfall.
  2. Relativ effekt av folkehelse intervensjon.hvilke effekt har disse intervensjoner. er det intervnsjon som har bedre effekt enn andre
  3. informasjon om tilpassning og oversattelse av en effektiv intervensjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er bakgrunn informasjon for tiltak i folkefremmende arbeid?

A

Tiltak er ikke bare basert på den beste tilgjengglig vitenskaplig evidens det er også andre ting spiller inn

  • Populasjonens behov, verdier, perferanser og andre ressurser som blant annet erfaring fra experter
  • Alt dette må plasseres i en miljø og organisjonel kontekst. Kontekst er veldig viktig når man skal til passe og gjennomføre en intervensjon. Kontekst er vanskelig å fastslå en definsjon for men kan defineres som informasjonen nødvendig for å tilpasse og implementere en intervensjon i en bestemt setting eller populasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er beste praksis metode i folkehelse arbeid

A

en prosess av forskikktig, evidensbasert, plannleging som gjøre det mulig å sette strategier og metoder til unike omstendigheter for en gitt populasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Rammeverk for planleggingsmodeler i folkehelse

A

Dette er en endelig hjul og man bruker modellen for å alltid gjøre det beste. Det handler om å sette tiltak, evaluere den og løse problemene

Figur 18

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er funksjonen til planleggings modeller i folkehelse?

A

En plannlegings model skal virke som en sil som skal sile bort alt som er urelevant. Det som blir igjen er de faktorene som er lettest å endre på og har mest effekt. Hensikten med plannleggingen modelen er fremstille de faktorene som man vil sette ressurser og tiltak for å endre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

HEMIL-modelen

A

(Helsefremmende arbeid, miljø, og livsstil)
- leses fra høyre til venstre
- Planlegging fra venstre til høyre og evaluering fra høyre til venstre
- 8 Faser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

HEMIL: fase 1

A

Anaylse av målgruppens helse

  • Teorier og resultater fra forskning ved f.eks. gruppe og enkelt intervju med lokal samfunn. med målgruppen og de som har kontakt med målgruppen
  • definere målgruppen og sette konkret mål og delmål.
  • Mål skal være smarte
    • Spesefike
    • Målbar
    • Oppnåelig
    • Relevant
    • tidsbestemt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

HEMIL: fase 2

A

Analyse av individ- og miljøforhold

  • Faktorer som påvirker ernæringsproblemet vi har valgt: indiviuell biologi og atferd, og miljøforhold
  • Er det spesifike faktorer for målgruppen? Er de felles til målgruppen?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

HEMIL: fase 3

A

Analyse av årsaker til atferd- og miljøfaktorer

Personfaktorer - kunnskap, holdninger, ferdigheter, verdier, meninger, intensjoner
Sosialt miljø - sosiale normer og forventninger fra familie, venner eller andre som oppleves som viktige; f.eks. lærer, trener, lege, naboer
Fysisk miljø - muligheter og begrensninger i nærmiljøet (hjem, skole, bygd/bydel)

17
Q

HEMIL: fase 4

A

Analyse av kultur- og samfunnsfaktorer

samfunnsfaktorer
Hvilke overordnede samfunnsfaktorer har betydning for ernæringsproblemet ?
(eks. økonomisk politikk, produksjon, lovgivning)
Hva kan jobbes med lokalt, og hva må jobbes med på den politiske arenaen?
Da man er ferdig med fase 4 er man ferdig med problemet

18
Q

HEMIL: fase 5

A

Analyse av mulige tiltak

Nå som vi vet hvilke faktorer virker må vi analysere de mulige tiltakene
* Økonomi
* Tidsramme
* Personressurser (i prosjektet, gjennom samarbeid)
* Videreføring

vi må vurdere om tiltakene er lett å fullføre eller effektive.

19
Q

HEMIL: fase 6-7

A

gjennomføring og videreføring av tiltak

Ansvarsdeling - spesielt innen flersektorielt/tverrfaglig arbeid
Tidsplan - “ting tar tid”, ikke alt kan gjøres på en gang, tenk langsiktig og følg opp planene
Økonomi - sørg for å ha nok midler til de prioriterte tiltakene også på lang sikt
“Arvtagere” - hvem viderefører tiltaket lokalt?
- “adopters” hvem skal besteme om programet kan innføres? Hvem må man snakke til først
- “implementers” hvem vil innføre programet i praksis? er det forskjellige parter involvert i innføring?
- “Maintainers” hvem skal sørge for at program forsetter kontinuerlig så lenge som den skal.

20
Q

Hvorfor skal vi involvere befolkningen i beslutning

A
  • forankning i lokal verdier: fordi vitenskalig forskning påvirker samfunnet og tiltak skal være knyttet til lokal verdier og påvirkes av lokal kontekst
  • få samspill mellom lokale aktører: mennesker fra ulike felt kan bidra med sitt kunnskap. Utfordinger innenfor helse er kompleks og krever deltakelse fra forskjellige aktører og fagfelter.
  • Det er viktig å sette av tid prate samme, bli kjent, og vise gjensidig respekt ved dette. Man må respektere andres felt og sette pris på deltakelsen.
  • eierskap: skal være med
  • mulighet for videreføring: vi trenger andre mennesker for sørge for at det vi det som vi har planlagt skal videreføres.
21
Q

Gi eksempel på brukermedvirkning i lokal samfunnsanalyse

A
  • analyse av fokusgrupper
  • spørreskjema undersøkelse
  • Arbeidsbokmetoden
  • søkekomferanse (idedugnad etterfulgt av konkretisering)
  • folkemøter
  • bruk av sosial medier
22
Q

Gi eksempel på brukermedvirkning i intervensjonsfasen

A
  • Styringsgrupper (prioritering, planlegging, styring)
  • Referansegrupper (rådgivende funksjon)
  • Lokale medarbeidere (tilpasse til lokale forhold)
23
Q

CBPR

A

Community based participatory research (CBPR) en type forskning som gjøre det mulig for innbyggere i samfunnet for å aktivt delta en full spektrum av forskning med mål å påvirke endring i helse, system, og retningslinjer i samfunnet.

24
Q

Eksempel på CBPR

A

(community based partipitarory research)
Co-Create: sammenbeids prosjekt med ungdom med mål å redusere forekomsten av fedme blant ungdom gjennom politiske handlinger som fører til et sunnere mat og fysissk aktivitetsmiljø.

25
Q

Hvem kan ha intresse av resultat og i hvilke form?

A
  • Målgruppen (elever/foreldre)
  • De som implementerer (skole/lærere)
  • Helsesystemet
  • Politikkere
    (lokalt/nasjonalt)
  • Interesseorganisasjoner (Kreftforeningen)
  • Fagpersoner (nasjonalt/internasjonalt)
  • Studenter
  • Media
26
Q

FRI

A

er en videre føring av VÆR røykFRI, en undervisningsprogram som har vist store effekt dokumentert gjennom store undersøkelse. programet har ført til mer røykefri elever og fære som har begynt å røyke etter ungdomsskolen
- dette er relevant fordi om man klarer å holde unge røykefri i tenårene er det mindre sansynlighet at de begynner å røyke senere i livert.
- bygger på sosial kognitiv teori

27
Q

Evidens- basert valg takkelse

A
  • best tilgjengelig vitenskapleig evidens
  • verdier, kjennetegn, og holdninger til mål gruppen
  • andre ressurser
28
Q

HEMIL-model

A

å bruke hemil model eller andre planleggingsmodel sikrer at man jobber systematisk og kunnskapsbasert. når man analyserer problemer og blir kjent med målgruppen. velge og planlegger gjennomføring av tiltak, og planlegger hvordan tiltak skal evalerings.

Tiltak skal må endre på faktorene som man funnet er viktige

går fra høyre til venstre

Hensikt: tiltak til problemstillin. analysere problem og lage tiltak

Tiltak -> Faktorer -> Atferd -> Mål -> Mål på

Tiltak

Faktorer
person faktorer: kunnskap, holdning, ferdigheter og verdier.
sosialt: normer og forventninger fra familie og venner
fysiske: skole, hjem, og nær miljø

Kultur: vkultur du er an del av skole, venner, familie
samfunn: store strukturer, politikk, økonomi

Atferd
M