Faktorer for spisevalg og matvaner Flashcards

1
Q

Helse kommunikasjon

A

Er alt som handler om forebygging og helsefremmende arbeid å gjøre. Helse kommunikasjon omhandler informere, påvirke, og motivere individer og instutisjoner. Det er alt med helse å gjøre fra forebyggning av sykdom, helsefremmende arbeid til helsepolitikk.

Ulempen med helse kommunikasjon er at vi får ikke en tilbakemelding. Vi vet ikke hvordan publikumet oppfatter informasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Literacy

A

tidligere var literacy definert som evnen til å lese og skrive. I dag har det utviklet seg til bredere begrep.

Idag defineres literacy som evnen til å identifisere, forstå, oppfatte, bruke, kommunisere og uttrykke informasjonen. Det ligger læring i literacy.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Læring

A

er en endring i forutsetninger. dette innebærer kunnskap, forståelse, tankegang, tro, verdier, holdninger, mestringsforventning, og kognitive ferdigheter. alle har med seg kunnskap og ferdigheter

Læring sier noe om hvordan barn utvikler seg på ulike stadier f.eks. når de begynne å tenke abstrakt osv. Kan fortelle hvordan vi skal lære barn avhengig av hvor de er utviklingstrinnene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Blooms level of thinking

A
  • Kunnskap: Å huske informasjon så mye som den ble lært
  • Forståelse: Rapportering av informasjonen på en annen måte
    enn hvordan det ble lært å vise at det har blitt forstått
  • Anvendelse: Bruk av lært informasjon i nye og konkrete situasjoner for å løse et problem
  • Analyse: Ta informasjon fra hverandre slik at dens organisasjonsstrukturer kan forstås
  • Syntese: Sette sammen informasjon på en unik eller ny måte
  • Evaluering: Å bedømme verdien av noe for et bestemt formål
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Health literacy

A

innebærer oppnåelse av et nivå av kunnskap, personlige ferdigheter og selvtillit til å iverksette tiltak for å forbedre personlig og lokal helse ved å endre personlig livsstil og levekår. Det handler altså om kunnskap og forståelse. Organisasjoner har også health literacy

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Typer av literacy

A
  • funksjonell Literacy
  • Interaktiv Literacy
  • Kritisk Literacy
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Funksjonel literacy

A

Tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for å kunne
fungere effektivt i hverdagssituasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Interaktiv literacy

A

Mer avanserte kognitive ferdigheter og leseferdigheter som sammen med sosiale ferdigheter kan brukes til å delta aktivt i hverdagsaktiviteter, til å trekke ut informasjon og hente mening fra ulike former for kommunikasjon, og til å anvende ny informasjon på endrede omstendigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kritisk literacy

A

Mer avanserte kognitive ferdigheter som sammen med sosiale ferdigheter kan brukes til kritisk analyse av informasjon og til å bruke denne informasjonen til å utøve større kontroll over livshendelser og situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nutrition literacy

A
  • mangler en definsjon
  • mulighet tilgang til å forstå og forstå ernæringsinformasjon
  • handler makro- og mikronæringsstoffer
  • handler om grunnlegende ernæringslære
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Model på foodl iteracy

A
  • planlegge, organisere, velge matvarer, spisematen
  • alt er med å definere food literacy
  • det var ikke nok med nutrion literacy

Figur 15

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Identifisere egenskaper ved food literacy

A

Indre og ytre faktorer
Indre: matlaging, atferd
ytre: noe utenfor som påvirker food literacy

midten: det som overlapper mellom individ og miljø

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva utgjør foodliteracy

A

Ferdigheter og atferd
Mat/helsevalg
Kultur
Følelser
Matsystemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Food literacy: Ferdigheter og atferd

A

beskriver fysiske handlinger eller evner som involverer mat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Food literacy: matvare valg

A

beskriver handlinger knyttet til informerte valg rundt matbruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Food literacy: kultur

A

beskriver samfunnsaspekter ved mat

17
Q

Food literacy: kunnskap

A

refererer til evnen til å forstå og søke informasjon om mat

18
Q

Food literacy: følelser

A

dekker påvirkning av holdninger og motivasjon

19
Q

Food literacy: matsystemer

A

beskriver forståelse av kompleksiteten til matsystemer.

20
Q

Genetisk disponisjon

A
  • predisponert til å like det som er søt salt avvis ting som er sur og bitter
  • vil ikke ha det nye
  • kan lære oss preferanser, assosiere mat med omgivelser og konskvenser
21
Q

Basic tastes

A
  • søt, sur, bitter, salt, umami
  • Vi fortrekker søt
  • sur og bitter assosiert med gift
  • vi spiser matvarene som er sammensatt
  • kan ikke brukes for forklaring
  • noen er mer disponert til avvis noen smaker
22
Q

Neophobia

A

” fear for the new”

  • redd for det som er nytt
  • henger sammen med alder
  • god å starte tidligere med nye smak
  • kommer en neofobisk perioder
  • går over
  • menn er mer neofobisk
  • kan være gentisk disponert for det
23
Q

Hvordan motvirke neofobi

A
  1. samsksopplever under gravidet og ammning. babyen blir eksponert til nye smaker
    - mormelk erstatning inneholder ikke disse
    - man må jobbe over tid
    - verbal påvirking til mestring .- forbrede de hv det kan smake som
    - oppmuntring
    - model læring - observere andre
24
Q

Parent Child-feeding practices

A
  • tilby mat de foretrekker øker preferanser
  • begrense tilgang kan øke preferanse og nysjæighet
  • mindre tilgjengelighet gir høyere status for maten
  • må ha balanse
  • det å gi mat som belønning øker preferanser
25
Q

FCP

A

food choice model

  • modellen er viktig fordi matvalg er komplisert
  • vi gjøre det helle tiden
  • det endrer deg over tid
  • en prosess: velge mat, lage, spise, håndtere, lagre osv.
  • mye mer enn bare ernæring
26
Q

Food trajectory

A
  • mikro-og makro - går gjennom livet
  • tar med seg kunnskap og erfaring som påvirker mat valg
  • overgang amming og føde
  • transition: radikale nedring i matvalg eks. glutenallergi, giftet seg i en annen kulter, flyttet til en anne land
  • food choice - mat kurve
  • mennesker spiser hverdag - mange erfaringer me då spise

figur 17

27
Q

Hva påvirker matvare valg

A
  • Idealer: lærte systemer med regler som en del av en gruppe - kukltur. hva er riktig or galt? hav er riktig?normal?
  • personlig: utvikler seg over tid, hvordan definere sitt forhold til mat, preferanser, personlighet (ulik måter å tenke på, roller, kjønnsroller
  • ressurser, økonomis, materiell (oppbevaring kjøleskap osv.), sosial og kultur kapital - nettverk muligheter
  • sosiale - kan begrene og fastilere matvalg, relasjoner mellom andre
  • Kontekst: sosial og fysisk miljø
28
Q

Matvalg strategier

A
  • eliminere matvarer
  • begrense: ikke spise hverdag men noen dager
  • bytte ut med noe sunnere mer energi osv
  • addition legge til noe tynner - bytte ut helle
  • modifisere . eks. lett melk isteden for helmelk
  • slippe å tenke på det - planlegging
29
Q

Begrensingene av FCP-modellen

A
  • tar det hel store bilde - ser olle på små detaljer
  • fokuserer på individet
  • utviklet i 90-tallet, noen ting kan gjelder spesifikk for tidpunktet
  • bret kart som viser hva som påvirker matvarer