SAMFUNNSANSVAR Flashcards
kunne diskutere hvilket samfunnsansvar bedrifter har, kunne diskutere hvorvidt, og når, det er lønnsomt å ta et samfunnsansvar, hvilket ansvar har eiere og hvordan kan man utøve eieransvar (og navigasjonshjulet)
Hvilket samfunnsansvar har bedrifter? relater dette til etisk teori
Beslutningene en bedrift tar vil ikke bare ha konsekvenser for selve virksomheten, men også for de utfor - så hvem sine interesser skal bedriften bry seg om?
Bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility - CSR) dreier seg om hvilke forpliktelser bedrifter har ovenfor sine interessenter.
Interessentene er alle som blir påvirket av beslutningene til virksomheten; eierne, kunder, selgere (underleverandører), lokalsamfunn, ansatte, kreditorer, storsamfunn …
Kan skille mellom to spørsmål:
Etisk: bør bedrifter ta et sammfunnsansvar når det ikke er lønnsomt?
Strategisk: Er det lønnsomt å ta et samfunnsansvar?
Hva sier Friedman om hvilket samfunnsansvar bedrifter ha?
FRIEDMAN:
Bedrifters samfunnsansvar er å maksimere profitt.
Kun enkelt-individer kan ha et “sosialt ansvar”, ikke bedrifter.
Bedriftsledere er ansatt av eierne for å drive virksomheten etter deres ønsker - altså for å tjene penger.
Når ledere bruker selskapets ressurser på “sosiale formål”, tar de i praksis på seg en regjeringsrolle ved å skattlegge og fordele midler. altså:
- bedriftslederne tar på seg ansvar som egentlig tilhører folkevalgte myndigheter
- de “skattelegger” fordi de reduserer profitten
- de “fordeler midler” gjennom sosiale tiltak uten demokratisk mandat
Dette undergraver det frie markedssystemet og fremmer sosialistiske ideer.
konsekvenser:
- bedriftsledere mangler ofte ekspertise til å ta gode beslutninger om sosiale spørsmål.
- å påta seg “sosialt ansvar” kan skade selskapets konkurranseevne.
- det er vanskelig for ledere å balansere ulike interessenters behov når de forfølger sosiale mål.
Friedmans konklusjon:
- bedrifters eneste sosiale ansvar er å øke sin profitt innenfor lovens rammer
- individer, ikke bedrifter, bør ta ansvar for sosiale formål fordi bruk av “sosialt ansvar” som påskudd for bedrifters handlinger undergraver grunnlaget for et fritt samfunn.
Hva er bedriftenes ansvar og hva er eiernes ansvar?
Friedman: individer, ikke bedrifter, bør ta ansvar for sosiale formål fordi bruk av “sosialt ansvar” som påskudd for bedrifters handlinger undergraver grunnlaget for et fritt samfunn.
Eieres ansvar:
Ansvar for å sikre at ledelsen handler etter eiernes interesser
Kan gjøres ved aktivt eierskap:
Eierskapsutøvelse er et viktig fellesgode, da alle eierne vil nyte godt av at én passer på og følger opp. Kan også velge «exit» - selge seg ut. Samlebetegnelse på interne og eksterne kontrollmekanismer og systemer som skal sikre aksjonærenes rettigheter og deres finansielle verdier.
o Aksjonærdemokratiet står helt sentralt
o Vilkårene for et effektivt aksjon
Utøvelse av eierrettigheter består bla:
- Stemmegivning – stemmer på generalforsamling
- Aksjonærforslag
- Dialog med selskapets ledelse og styre
- Fremme bedre markedsstandard
o Kan låne stemmerett og stemme for andre i gf
- Samarbeid mellom eiere, deltakelse i nettverk
(Hvorvidt og) når er det lønnsomt å ta et samfunnsansvar? I hvilke situasjoner?
Det er vanskelig å påvise sammenhengen mellom CSR (Corporate Social Responsibility) og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men mange studier finner en positiv korrelasjon. Dette svarer IKKE på om det lønner seg å drive CSR. Kan hende de selskapene som gjør det bra ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, ikke motsatt.
Lønnsomheten vil avhenge av typen CSR-policy og av typen virksomhet. CSR-policy kan være så meget, alt fra å skru av lysene for å spare energi, til filantropi (handle til det beste for andre, uten å tenke økonomisk vinning) ved å f.eks. gi penger til veldedige forhold.
2 typer mekanismer kan gjøre at CSR (det at bedrifter tar et samfunnsansvar) er lønnsomt:
1. Eksterne relasjoner
Til kunder: Aktivt arbeid med CSR kan gi økt betalingsvilje hos kunder. Merkevarenavn får økt økonomisk betydning og selskapets omdømme og renommé blir i økende grad knyttet opp til kundenes oppfattelse av selskapet. Det er mange eksempler på at bedrifter har opplevd vesentlig reduksjon i salg pga. CSR-skandaler (eks. NIKE: underleverandørene brukte barnearbeidere). Folk kan f.eks. være villig til å betale litt ekstra for at produktene har blitt laget på «etisk korrekte» måter.
Til regulerende myndigheter: Aktivt arbeid med CSR kan bedre relasjoner til regulerende myndigheter. Blir mer fordelaktig behandlet som bedrift om man har et godt rennommé (f.eks. behandler ansatte, underleverandører og lokalsamfunn god) - kan hindre regulering som virksomhetene oppfatter som uheldig.
2. Interne relasjoner
Ansatte: Gir ansatte moralsk motivasjon, skaper mening. Aktivt arbeid med CSR kan øke motivasjonen til ansatte og gjøre virksomheten mer attraktiv for nye ansatte. En viktig funksjon for formuleringer av selskapets mål og verdier er å fremheve at selskapet har en viktig sosial funksjon, da dette gjør det lettere for ansatte å identifisere seg med selskapet. Uten mening i jobben må arbeidere kompenseres med høyere lønninger – kan redusere lønnen hvis det er mening bak jobben.
Etisk: bør bedrifter ta et samfunnsansvar selv når det ikke er lønnsomt?
IMOT:
Milton Friedman mener nei. I den grad bedriftsledere gir penger fra bedriften og bruker til å utøve samfunnsansvar kan dette bli sett på som uetisk. Lederne er ansatt av eierne, for å maksimere profitt. Hvis de bruker bedriftens penger, bruker de i realiteten eiernes penger.
Det er ingenting som hindrer eierne selv i å gi penger, så hvis de ønsker å gjøre dette så la dem gjøre det, det er deres penger mener Friedman.
Hvis noen skal ta penger fra eierne skal dette være demokratisk valgte myndigheter. Bedriftslederne skal ikke opptre som folkevalgte, og de skal ikke la sine personlige moralske eller etiske oppfatninger styre bedriftens beslutninger.
Libertariansitisk argument: Man har forpliktelser ovenfor de man har inngått en frivillig avtale med. Arbeidskontrakten som ledelsen inngår tilsier at de får penger mot å love å tjene eiernes interesser. Dette skaper en juridisk forpliktelse, og i følge Friedman skaper det også en moralsk forpliktelse. Dette vil være del av den partikularistiske etiske tradisjonen.
FOR:
Når myndighetene svikter; bør bedrifter ta samfunnsansvar (og opptre som en stat i staten – erstatte myndighetene) eller bør de forsøke å gjøre slik at myndighetene kan gjøre sin jobb bedre?
Dilemmaet i svake stater blir altså om bedriftene selv skal ta samfunnsansvar (bygge helsestasjoner, skoler osv) eller om de skal betale skatt sånn at myndighetene kan gjøre det.
Norge siste 120 årene: Bedrifter tar mindre og mindre samfunnsansvar, og det med god grunn. De første nøkkelbedriftene, vannkraftverk, fungerte som en liten velferdsstat i seg selv, de måtte ta et helt annet samfunnsansvar fordi myndighetene ikke var der til å gjøre det. MEN klimautfordringen gjør at bedrifter må ta et nytt ansvar, fordi reguleringene er ikke på plass.
Strategisk: er det lønnsomt å ta et samfunnsansvar? Hvilke to typer mekanismer kan gjøre at CSR er lønnsomt?
Eksterne relasjoner og interne relasjoner
Det er vanskelig å påvise sammenhengen mellom CSR (Corporate Social Responsibility) og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men mange studier finner en positiv korrelasjon. Dette svarer IKKE på om det lønner seg å drive CSR. Kan hende de selskapene som gjør det bra ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, ikke motsatt.
Lønnsomheten vil avhenge av typen CSR-policy og av typen virksomhet. CSR-policy kan være så meget, alt fra å skru av lysene for å spare energi, til filantropi (handle til det beste for andre, uten å tenke økonomisk vinning) ved å f.eks. gi penger til veldedige forhold.
Forklar eksterne relasjoner (iht. om det er lønnsomt å ta et samfunnsansvar)
Til kunder: Aktivt arbeid med CSR kan gi økt betalingsvilje hos kunder. Merkevarenavn får økt økonomisk betydning og selskapets omdømme og renommé blir i økende grad knyttet opp til kundenes oppfattelse av selskapet. Det er mange eksempler på at bedrifter har opplevd vesentlig reduksjon i salg pga. CSR-skandaler (eks. NIKE: underleverandørene brukte barnearbeidere). Folk kan f.eks. være villig til å betale litt ekstra for at produktene har blitt laget på «etisk korrekte» måter.
Til regulerende myndigheter: Aktivt arbeid med CSR kan bedre relasjoner til regulerende myndigheter. Blir mer fordelaktig behandlet som bedrift om man har et godt rennommé (f.eks. behandler ansatte, underleverandører og lokalsamfunn god) - kan hindre regulering som virksomhetene oppfatter som uheldig.
Forklar interne relasjoner (iht. om det er lønnsomt å ta et samfunnsansvar)
Ansatte: Gir ansatte moralsk motivasjon, skaper mening. Aktivt arbeid med CSR kan øke motivasjonen til ansatte og gjøre virksomheten mer attraktiv for nye ansatte. En viktig funksjon for formuleringer av selskapets mål og verdier er å fremheve at selskapet har en viktig sosial funksjon, da dette gjør det lettere for ansatte å identifisere seg med selskapet. Uten mening i jobben må arbeidere kompenseres med høyere lønninger – kan redusere lønnen hvis det er mening bak jobben.
Hvilket ansvar har eierne?
Ansvar for å sikre at ledelsen handler etter eiernes interesser, aktivt eierskap - bruke sine rettigheter som eier
Hvordan kan man utøve eieransvar? (Hvordan kan eierne ta dette ansvaret?)
Stemmegivning – stemmer på generalforsamling
Aksjonærforslag
Dialog med selskapets ledelse og styre
Fremme bedre markedsstandard
o Kan låne stemmerett og stemme for andre i gf
Samarbeid mellom eiere, deltakelse i nettverk
Caset: oljefondet
Hvis pengene fra oljen hadde gått rett inn i statsbudsjettet ville inntektene til myndighetene blitt veldig avhengig av svingningene til oljeprisen – derfor Oljefondet blir opprettet i 1990. Altså: reduser usikkerhet, hindre press i norsk økonomi og motsvare nedbyggingen av oljeformuen og finansiere fremtidige utgifter til folketrygden.
Regler: 3% kan brukes i årlig. Kan bare investere i utenlandske aksjer og obligasjoner. Skal være en finansiell investor, dvs. foreta investeringer fordelt på mange aksjer og obligasjoner. Kan ikke eie mer enn 10% i et selskap (ikke være så stor at man kan påvirke selskapene).
Eierskapsutøvelse:
Skal ikke opptre som en gratispassasjer. Skal være en «evig» og «universell» eier. Det viktigste er å be om bedre informasjon – få avdekket informasjon sånn at man vet hva selskapet gjør
Navigasjonshjulet
må se på flere ulike aspekter i en vurderingssituasjon:
- JUS
- er det lovlig?
- IDENTITET
- er det i samsvar med verdiene våre?
- MORAL
- er det riktig?
- OMDØMME
- beholder vi vår troverdighet?
- ØKONOMI
- lønner det seg?
- ETIKK
- lar det seg begrunne?
figuren sier ikke noe om rekkefølge eller prioritering, og spørsmålene kan vektes på ulike måter
kan være et av spørsmålene man kan benytte ved vurdering av etiske spørsmål:
- hvilke handlingsalternativer har jeg?
- hvilke føringer legger likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet for hva jeg bør gjøre?
- hvilke svar fåt jeg ved å ta alternativene gjennom Navigasjonshjulet?
- hvilke føringer legger nyttetikken og pliktetikken?
KALLE MOENE SIN MODELL
Kalle Moene sin figur om den nordiske modellen beskriver en selvforsterkende sirkel som viser hvordan ulike komponenter i denne modellen henger sammen og skaper en dynamisk balanse. Figuren fremhever hvordan høy grad av internasjonal konkurranse, koordinering, sosialforsikring og produksjon påvirker hverandre gjensidig, noe som bidrar til stabiliteten og suksessen til den nordiske modellen.
de fire komponentene i kalle moene sin modell
Høy internasjonal konkurranse -> mer koordinering
Høy koordinering -> mindre lønnsulikheter
Mindre lønnsulikheter -> høy sosialforsikring og høy produksjon
Høy sosialforsikring og høy produksjon -> høy oppslutning for internasjonal konkurranse
Høy internasjonal konkurranse -> mer koordinering
Den nordiske modellen er avhengig av åpenhet for internasjonal handel og konkurranse. For å kunne konkurrere på det globale markedet, kreves det en høy grad av koordinering mellom arbeidsgivere, fagforeninger og staten. Koordineringen sikrer at lønnsnivåer holdes på et nivå som både er konkurransedyktig og rettferdig, samtidig som det oppmuntrer til produktivitetsvekst.
internasjonal konkurranse
- de små, åpne økonomiene til Norge, Sverige og Danmark er avhengige av eksport, og internasjonal konkurranse er derfor en viktig driver for økonomien
- ved fokus på internasjonal konkurransevne: lønnsveksten holdes moderat → lønnsforskjellene holdes nede uten å svekke bedriftens konkurranseevne
Mer koordinering
gjennom spesielt sosialdemokratiske tiltak har skandinaviske land utviklet en høy grad av økonomisk koordinering, særlig i arbeidsmarkedet
- fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner forhandler kollektivt om lønninger og arbeidsforhold, som gir mindre rom for store lønnsforskjeller
reduserer potensielle konflikter i arbeidsmarkedet, skaper stabilitet og sosial likhet
lønnsulikheter
grunnet lønnskoordinering har skandinaviske land historisk sett hatt små lønnsforskjeller
sosialforsikring
- sosialforsikring fungerer som et sikkerhetsnett for arbeidstakere
- selv om en arbeidstaker skulle mista jobben/få helseproblemer vil velferdsstaten gi støtte
- gjør det lettere for arbeidstakere å akseptere moderate lønnsøkninger + høye skattenivåer, da de er sikret mot økonomisk utrygghet
produksjon
staten støtter produksjon gjennom subsidier og støtteordninger → høy sysselsetting og stabilitet i arbeidsmarkedet
