ETISK TEORI Flashcards
Hva er etikk, hva er de etiske grunnspørsmål, hva er vi forpliktet til, hvem har vi forpliktelser ovenfor og eksperimenter etisk teori
Hva er etikk? Definer etikk.
Etikk er systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker, tatt alt i betraktning.
Det har som mål å gi begrunnede svar på hva som er rett og galt, baserer svarene på ulike etiske teorier og deres begrunnelse.
………
Etikk kan ses på som et rammeverk for å vurdere hva som er rettferdig, ærlig, og respektfullt i forskjellige situasjoner.
hvordan skiller etikk seg fra andre ting? (moral, religion, rett)
- moral - magefølelsen. personlige moralske holdninger, hva man intuitivt tenker er rett og galt. ikke nødvendigvis begrunnet i en teori
- religion - gir et svar på hva som er rett og galt, men er et trosbasert svar
- rett - begrunner ofte lover ved å appellere til det som er etisk riktig. kan begrunne å bryte loven fordi den kan oppfattes som uetisk (eks: hjelpe slaver rømme i usa)
hva er normativ etikk
Normativ etikk undersøker hvilke regler eller prinsipper om hvordan vi bør handle, som vi har grunn til å akseptere. Man prøver gjerne å formulere og forsvare generelle retningslinjer for hvordan man bør leve.
hva de ulike typer etisk teori sier?
forsøker å ta stilling til hva som er rett/galt, godt/ondt - fokus på å etablere moralske standarder og prinsipper for hvordan vi bør handle og leve. søker å gi retningslinjer for moralsk riktig adferd, utvikle teorier, metodikk og normer for å skille mellom rett og galt
hva er positive (deskriptiv) etikk?
hva syns folk faktisk er riktig, og i hvilken grad bryr de seg om det? handler folk i tråd med teorien?
fokuserer på å beskrive og analysere eksisterende moralske oppfatninger uten å ta stilling til hva som er rett og galt.
beskriver hvordan moralen faktisk er i samfunnet, og undersøker hvordan allmennmoralen forandrer seg over tid
Hva er utilitarisme?
Kan også kalles nyttetikken, og er en del av konsekvensetikken. Hovedregel: du skal velge den handling som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter.
Det er vanskelig å måle/sammeligne nytte eller velferd. Derfor sammenligner ofte økonomer penger.
Begrunnelse for utilitarisme:
- hva ville du valgt som prinsipp for samfunnet dersom du skulle velge et slikt prinsipp uten å vite hvem du var
- bak et “slør av uvitenhet”
- ville valgt størst mulig nytte for flest mulig
Forklar også de to versjonene av utilitarisme
handlingsutilitarisme
- ser isolert på handlingen. burde ta organer fra en. ofre han ene for
regelutilitarisme
En handling er riktig hvis og bare hvis den følger en regel som er nyttemaksimerende å følge.
- er det en god regel at friske folk skal bli ofret?
Hva er libertarianisme?
Locke´s ideer dannet grunnlaget for libertariansk tenkning. Individers frihet, eiendomsrett og begrenset statsmakt i fokus. Statens rolle må være veldig begrenset, fordi man eier seg selv. Staten kan bare gripe inn om man er enig med det, f.eks. vha rettsvesen, politi, militære - man trenger noen instutisjoner som kan beskytte individets rettigheter.
Sammenlign utilitarismen med libertarianismen
UTILITARISMEN
syn på statens rolle:
- åpner for statlig inngripen hvis det gir økt velferd for samfunnet
- kan rettferdiggjøre omfordeling av ressurser for å maksimere total nytte
- vurdere lover og regler ut fra deres samlede konsekvenser
etiske vurderinger:
- fokusere på konsekvenser framfor rettigheter
- kan tillate å ofre enkeltes interesser for fellesskapets beste
- måler moralsk verdi ut fra samlet nytte eller lykke
økonomisk politikk:
- kan støtte omfordeling hvis det øker total velferd
- vurdere økonomisk politikk ut fra samlede konsekvenser
- åpne for statlige inngrep i markedet hvis det gir bedre resultater
LIBERTARIANISMEN
syn på statens rolle:
- ønsker minimal stat med begrenset makt
- motsetter seg skatter og reguleringer som begrenser økonomisk frihet
etiske vurderinger:
- vektlegger individets ukrenkelige rettigheter
- mener tvang og ingrep i personlig frihet er uetisk
- ser eiendomsrett og selvbestemmelse som etiske prinsipper
økonomisk politikk:
- støtter fri markedsøkonomi med minimal regulering
- motsetter seg omfordeling og velferdsordninger
- mener frivillig samhandling i markedet gir best resultater
Grunnleggende prinsipper: sammenlign utilitarismen med libertariansimen
Grunnleggende prinsipper
- Utilitarisme er en konsekvensetisk teori som mener at en handling er moralsk riktig dersom den fører til størst mulig lykke for flest mulig. I vurderingen av rett og galt tar utilitarismen utgangspunkt i konsekvensene av en handling, og handlinger vurderes basert på hvor mye de bidrar til menneskelig velferd, glede, eller fravær av lidelse.
- Libertarianisme fokuserer på individets frihet og mener at mennesker har rett til å leve sine liv uten innblanding, så lenge de ikke krenker andres rettigheter. I libertarianismen er individuell frihet og eiendomsrett grunnleggende, og man mener staten bør ha en svært begrenset rolle, kun å beskytte individenes friheter mot overgrep.
Oppsummering
- Utilitarisme prioriterer maksimal velferd for flest mulig og er derfor åpen for tiltak som omfordeling av ressurser.
- Libertarianisme setter individets frihet og rett til eiendom i sentrum og motsetter seg innblanding som begrenser disse rettighetene, selv om det kunne forbedre samfunnets totale velferd.
Syn på statens rolle: sammenlign utilitarismen med libertariansimen
UTILITARISMEN: Kan støtte statlig innblanding dersom det fører til større nytte og velferd for flest mulig. F.eks. kan en utilitarist mene at høye skatter til støtte for for offentlig velferd er moralsk riktig, fordi det kan føre til større samlet lykke og mindre fattigdom.
LIBERTARIANISME: Skeptisk til statlig innblanding og støtter minimalstat. Mener at staten kun bør beskytte individers rett til frihet og eiendom og unngå å gripe inn i individers økonomiske eller personlige valg. De fleste libertarianere vil derfor være motstandere av velfersstaten, høye skatter og reguleringer
Syn på frihet: sammenlign utilitarismen med libertariansimen
UTILITARISME: Verdsetter frihet, men kun dersom friheten fører til økt lykke eller velferd. Friheten til å handle står derfor ikke over vurderingen av konsekvenser, og utilitarister kan argumentere for å begrense frihet hvis det øker samlet velferd.
LIBERTARIANISME: Setter friheten som et grunnleggende mål i seg selv, ikke som et middel for å oppnå lykke. Individers rett til frihet og eiendom anses som ukrenkelig, verken stat eller andre har rett til å krenke friheten
Praktiske konsekvenser: sammenlign utilitarismen med libertariansimen
UTILITARISME: kan støtte sosiale ordninger som velferdsordninger, helsetjenester for alle, eller til og med autoritære tiltak hvis det maksimerer velferd. F.eks. kan en utilitarist støtte strengere kontrolltiltak dersom det reduserer kriminalitet og gir trygghet for flere.
LIBERTARIANISME: vil typisk støtte en minimalstat og legger vekt på privat initiativ, frivillighet og markedsløsninger. F.eks. kan en libertarianer være motstander av offentlig helsetjeneste, og fremme ideen om at hele skal være personlig ansvar.
Kritikk og utfordringer: sammenlign utilitarismen med libertariansimen
UTILITARISME: får kritikk for å overse individers rettigheter i jakten på det beste totale utfallet. I noen situasjoner kan utilitarisme rettferdiggjøre handlinger som ofrer individets rettigheter for flertallets beste, som kan føre til urettferdige konsekvenser for enkeltpersoner. Eks. en frisk mann kommer inn på sykehuset.
LIBERTARIANISME: får kritikk for å prioritere frihet og eiendom så høyt at det kan føre til store sosiale ulikheter. Det at individets frihet er så beskyttet kan føre til manglende sikkerhetsnett for de mest utsatte i samfunnet, og skape et samfunn der de sterke får fortrinn på bekostning av de svakeste.
Hva er paternalisme?
- styrer andre for deres eget beste
- begrenser en persons frihet for å fremme den personens velferd
- forbud (f.eks. narkotika, gambling)
- påbud (f.eks. setebelte, pensjonssparing)
- aldersgrenser (f.eks. tobakk/alkohol, spill/filmer)
- eks: tvangsinnleggelse på sykehus. sukkeravgift. setebelter.
- et grunnleggende spørsmål i forholdet mellom stat og borgere er i hvilken grad disse mulighetene skal benyttes
Hvordan ser utilitarister på paternalisme?
Fordelene ved paternalistiske tiltak må veies opp mot eventuelle negative konsekvenser, som tap av personlig autonomi og misbruk av makt.
Hvordan ser liberalister på paternalisme?
Er oftest motstandere av paternalisme, da de mener individer burde ha frihet til å ta sine egne valg, tross at valgene kan være skadelige for dem selv.
MEN noen libertarianere mener myk paternalisme er greit - libertariansk paternalisme
- tilrettelegging og informasjon, ingen tvang
- “dulte” folk i en velferdsmaksimerende retning uten å frata dem muligheten til å velge andre alternativer (nudge-ing)
- tilfredsstiller et sosialdemokratisk ønske om sentralstyring og et liberalt ønske om å bevare folks valgfrihet
Eksempler:
- tegninger av fluer i urinalene på Schiphol-flyplassen i Amsterdam for å få menn til å sikte
- sjokoladehyllen flyttet frem til disken
Hva er de to synspunktene for hvem sine interesser vi skal bry som om?
PARTIKULTARISME (spesielle forpliktelser) :
Forpliktelser overfor folk som står i en bestemt relasjon til oss, f.eks. familie, venner, medborgere.
Må stille spørsmål om hva det er med den relasjonen som gir opphav til disse forpliktelsene. Er de eneste gyldige forpliktelsene de som er basert på en frivillig inngått avtale?
UNIVERSAMLISME :
Vi har forpliktelse overfor alle - utilitarisme (derfor er utilitarismen en krevende teori).
Har grunnleggende sett samme forpliktelser mot alle mennesker, fordi de er mennesker, men hvem er alle? Når er man menneske, og er det bare mennekser som er “alle”. Eks abort, når begynner man å bli menneske. Eks når slutter man å bli menneske, tilstrekkelig kognitiv kapasitet
Eks: barnehage brenner, du kan bare redde en av vognene. skal du velge å redde ditt barn eller to tvillinger?
partikularisme: triller ut ditt barn
universalisme: triller ut tvillingene, to er mer enn en
Eksperiment som illustrerer spesielle forpliktelser
Er du universalist - Cappelen mfl. 2024
Skal gi bort 10000 kr til to andre personer. Personene har samme levestandard. Den ene er fremmed, den andre har du en spesiell relasjon med.
Hvis du deler likt er du universalist.
Gir du mer til in-gruppen (spesiell forpliktelse) er du partikularist.
Resultater: familie er viktigste forpliktelsen. nasjonalitet viktig
Shareholder vs stakeholder perspektivet
Forskjell: HVEM som blir ansett for å være de viktigste interessentene for virksomheten.
Shareholder-perspektivet (Milton Friedman): Legger vekt på bedrifters hovedansvar. Forpliktelsen til bedrifter er å maxe eiernes(aksjonærene/shareholdernes) profitt, og bedriftene har ikke sosialt ansvar. Bedriftsledelsen kan ikke ta slike avgjørelser, kun eierne kan bestemme hvordan de skal bruke sine verdier. Arbeidskontrakten er en frivillig inngått avtale, som skaper moralske forpliktelser for bedriftledelsen om å maxe eiernes profitt.
Stakeholder(interessent)-perspektivet: Forpliktelser overfor alle interessenter, ander relasjoner gir også opphav til spesielle forpliktelser. Bedriftsledere er moralsk forpliktet til å ivareta interessene til alle interessenter. Eks: hvis jeg etablerer en virksomhet i et lokalmiljø har jeg forpliktelser ovenfor de i det lokalmiljøet, ansetter jeg har folk har jeg ansvar ovenfor dem. Forpliktelsen ovenfor eierne kan ikke trumfe alle andre forpliktelser.
Kan begrunnes ved utilitarisme: Utilitarismen sier man skal bry seg om alle og ta hensyn til hvordan dine beslutninger påvirker deres velferd.
Hva er Miltons Friedmans prinsipper?
Forpliktelsene man har overfor eierne trumfer andre forpliktelser.
Skal bare bry seg om andre interessenter så lenge det er i eiernes interesse.
Bedriftsledere som f.eks. ivaretar miljøet eller arbeidstakernes rettigheter, som fører til reduserte inntekter opptrer umoralsk da dette bryter med forpliktelsen de har inngått med eierene. (Dette er tett knyttet til libertariansk tenkning: den eneste måten man kan ha spesielle forpliktelser er ved frivillig inngåtte avtaler)
Hva er de to etiske grunnspørsmål?
- HVA SKAL VI BRY OSS OM?
- HVEM SKAL VI BRY OSS OM?
Hva skal vi bry oss om? Tre svar
- konsekvenser (fremoverskuende)
- plikter/handlingens karakter (her og nå) - hva er den rette handlinger?
- rettferdighet (bakoverskuende) - ta hensyn til hvordan situasjonen oppsto, hvem fortjener hva
Hvem skal vi bry oss om? To typer svar
- PARTIKULARISME (spesielle forpliktelser)
Forpliktelser ovenfor folk som står i en bestemt relasjon til oss. Eks på relasjoner: familie, venner, medborgere. - UNIVERSALISME
utilitarisme: forpliktelse overfor alle. har grunnleggende sett samme forpliktelser mot alle mennesker fordi de er mennesker
Hva er vi forpliktet til? (trekk inn trolley problem) utilitarister:
vi er forpliktet til å handle slik at konsekvensene av våre handlinger maksimerer nytte/velferd for flest mulig
det moralsk riktige er det som gir best totale konsekvenser
trolley problem: ville reddet flest mulig, for å maxe ut nytte
Hva er vi forpliktet til? (trekk inn trolley problem) libertarianister:
legger vekt på individuell frihet, derfor har vi få positive forpliktelser overfor andre
forpliktet til å respektere andres negative rettigheter, som: retten til fritt liv, frihet og eiendom
ingen plikt til å hjelpe andre utover å respektere deres rettigheter
trolley feit mann: ville ikke dyttet mannen, da dette krenker den ene persons rettigheter
Hva er vi forpliktet til? (trekk inn trolley problem) liberal egalitær teori. forklar først teorien
Forsøker å forene to tilsynelatende motstridende idealer: 1.likhetsidealet: ulikhet som skyldes forhold utenfor folks kontroll bør elimineres. 2.ansvarsidealet: ulikhet som skyldes forhold under folks kontroll bør aksepteres.
Forpliktelse til å sikre like muligheter og rettigheter for alle
Hva er vi forpliktet til? (trekk inn trolley problem) pliktetikk, Kant:
pliktetikk: er en type moralteori der det ikke bare er resultatet av handlingen som avgjør om den er moralsk riktig, men også de etiske prinsippene bak. Vurderer handlingens moralske verdi basert på prinsippet bar handlingen, ikke konsekvensene av den.
forpliktet til å følge universelle moralske regler, uavhengig av konsekvensene
plikt til å handle ut fra gode intensjoner og i tråd med det kategoriske imperativ
trolley problem: mennesker skal behandles som et mål, ikke et middel.
kan ikke dytte den feite mannen for å redde de mange, fordi han vil da bli behandlet som et middel - det krenker hans autonomi
EKSPERIMENT: ER DU UNIVERSALIST (Cappelen 2024)
Eksperimentet går ut på:
Du har tjent opp 10.000 kroner, men må gi bort pengene til to andre personer. Du kan ikke beholde pengene selv. Begge personene har likt behov for pengene. Anta at den ene personen er en fremmed og den andre har du en spesiell forpliktelse til(en relasjon). Hvordan vil du fordele summen?
Resultat fra eksperimentet:
Flest ønsker å dele 50/50, men dette varierer enormt fra land til land. Norge er et av de landene som tenker mest universialistisk, og dette henger sterkt sammen med hvordan man opptrer i andre situasjoner og syn på politikken.
Innsikter fra ER DU UNIVERSALIST (Cappelen 2024)
De som ønsker å dele likt mellom disse to tenker som en universalist. De som ønsker å gi mer til den man har en relasjon til legger i større grad vekt på sine spesielle forpliktelser (partikularisme)
