FORDELING OG RETTFERDIGHET Flashcards
hvordan måler vi verdiskapning og ulikhet, hvilke faktorer påvirker verdiskapning og fordeling, hva er folks oppfatninger av rettferdighet, skal vi bare være opptatt av økonomisk verdiskapning og hva er ulike former for diskriminering og hva forklarer kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet
samfunnsøkonomi
samfunnsøkonomi handler om hvordan vi bruker de ressursene vi har til rådighet
- produksjonsutstyr (“kapital”)
-arbeidskraft (“menneskelig kapital”)
-naturressurser
-kunnskap/teknologi
Adam Smith - samfunnsøkonomiens far
hvordan måler vi verdikapning?
BNP
dette er ikke et perfekt mål på verdiskapning
hva er feil med BNP
- BNP er ikke et perfekt mål på verdiskapning:
Det regner ikke med ubetalt arbeid, ignorerer miljøkostnader, svart økonomi og uformell sektor utelates (som bidrar til verdiskapning), kortsiktig fokus (økt bnp om vi skaper mye verdi i år, selv om det ødelegger for fremtiden) og kvaliteten på offentlige tjenester måles ikke. - BNP tar ikke hensyn til hvordan verdiskapningen er fordelt:
Et land med lavere BNP men bedre fordeling vil ha høyere velferd, pga grensenytte. Avtakende grensenytte av inntekt. Inntekt er ikke et godt mål på nytte per capita (som utilitarianere vil være opptatt av) - Verdiskapning er ikke det eneste vi er opptatt av:
BNP fanger ikke opp viktige dimensjoner som menneskelig utvikling, helse utdanning og levekår. HDI (Human Development Index) måler samfunnets utvikling på en bredere måte. Baserer seg på 3 hovedindekser om helse og levetid, kunnskap, bnp justert for prisnivå. MEN demokratiske verdier/aspekter ikke med -> india skyter til topps
hva er trusler mot verdiskapning?
Når konkurransen ikke er fullkommen (ved feks. asymmetrisk informasjon, eksterne effekter, kriminalitet) sikrer ikke markedet en effektiv ressursallokering → redusert verdiskapning
Det er ikke kun effektivitet som er viking for verdiskapning: Det dreier seg også om at det kreves en velutdannet arbeidsstyrke og teknologiske utvikling, samt effektivt ressursutnyttelse
hvordan måle inntektsulikhet
vanskelig fordi må først bestemme hva som er inntekt, så summere ulikheter i inntekt
Gini-koeffesienten måler inntektsulikheten innenfor et land eller befolkning, og gir et bilde av den totale inntekten som tilfaller et lands innbyggere og selskaper. Er et viktig verktøy for å måle økonomisk ulikhet i et land.
Ser på hvor stor andel av inntekten som går til de rikeste prosentene av befolkningen. 0 dersom alle har samme inntekt (fullkommen likhet). 1 hvis en person har alle pengene (fullkommen ulikhet).
Ulikheten i samfunnet er avviket fra den perfekte inntektslinjen. Gini-koeffesienten ligger på 0,25 i Norge og 0,65 i
Sør-Afrika
hva kreves for verdiskapning?
Det første steget for å skape verdier er å bruke ressursene på best mulig måte, altså effektivitet: å bruke de ressursene vi har på best mulig måte - altså ikke sløse.
Det er ikke kun effektivitet (effektiv ressursutnyttelse) som er viking for verdiskapning. En velutdannet arbeidsstyrke (menneskelig kapital) og teknologiske utvikling er drivende for å sikre vekst og velstand.
Internasjonal handel : Sikrer til en mer effektiv fordeling av ressurser mellom land, fordi ressursene havner der de har mest verdi.
hva er trusler mot verdiskapning?
Når konkurransen ikke er fullkommen sikrer ikke markedet en effektiv ressursallokering -> redusert verdiskapning.
Eksempler: markedsmakt, asymmetrisk informasjon, eksterne effekter (eksternaliteter) og kriminalitet.
hvilke faktorer påvirker fordeling?
Hva er folks oppfatninger av rettferdighet?
Skal vi bare være opptatt av økonomisk verdiskapning?
Hva er de ulike former for diskriminering?
smaksbasert diskriminering og statistisk diskriminering
Forklar smaksbasert diskriminering
Når man liker noen bedre enn man liker andre.
EKS:
- guttaklubben rekrutterer bare gutter like som dere, ikke jenter eller folk som er annerledes.
- ansetter folk likere som deg, selger varer billigere til folk du liker.
Dette er noe man taper på, og de fleste vil hevde at dette er opplagt feil.
Gary Becker: I et velfungerende marked vil smaksbasert diskriminering forsvinne. Det vil ikke lønne seg. Ved konkurranse i markedet har man ikke råd til å ikke ansette beste kandidaten fordi nest beste minner om deg.
Det vil altså være kostbart, og økonomiske lover vil tvinge bort smaksbasert diskriminering.
Forklar statistisk diskriminering
Hvis man gjør det riktig, og baserer det på korrekt informasjon, kan det lønne seg.
EKS: Skal ansette noen, og valget er mellom en kvinne og en mann. Arbeidgiver bruker statistisk informasjon om sykefravær/mammaperm, og velger derfor mann = statistisk diskriminering.
Det er to dimensjoner av statistisk diskriminering, den ene baserer seg på fordommer og den andre baserer seg på feiloppfatning av sannsynligheten.
Diskriminerer basert på feilaktig statistikk vil forsvinne i et velfungerende marked, men diskriminering basert på riktig informasjon vil lønne seg, da man ender opp med de beste kandidatene.
Hvordan kan markedskreftene eliminere de ulike typer diskriminering?
Gary Becker:
Smaksbasert diskriminering forsvinner ved fullkommen konkurranse.
Statistisk diskriminering basert på asymmetrisk informasjon vil overleve
FORSØK diskriminering i arbeidsmarkedet (Bertrand og Mullainathan 2003)
finner masse jobber. sender inn 5000 CV-er. Bortsett fra navnet er CV-ene identiske. “hvite” eller “svart”-klingede navn. CV-ene ble sendt til ulike stillinger i flere byer i USA.
CV-er med hvite navn får 50% flere invitasjoner til intervju til tross for identiske kvalifikasjoner.
Studien har hatt stor innflytelse innen arbeidsmarkedsforskning og politikk og bidratt til økt bevissthet rundt diskriminering basert på navn, etnisitet, og rase i ansettelsesprosesser.
Er diskriminering alltid uetisk?
MOT
Utilitaristisk argument: Diskriminering kan føre til at feil folk får jobbene, og feil folk havner i (leder)stillinger. Kvinner får ikke jobber de er kvalifisert for?
Videre går det imot ideen om at folk skal ha like muligheter. Det bryter med idealet om at folk skal ha samme mulighet til å lykkes ved like “evner”.
FOR
Statistisk diskriminering basert på riktig info kan føre til at rett folk får jobben, og dermed sikre effektivitet
Libertariansk argument: hvis man må velge kandidaten som er marginalt bedre på cv-en fremfor en annen: kan føle at friheten sin er begrenset. Hvis man driver virksomhet; hvorfor skal man ikke få ansette dem man har lyst til? Hvis man taper penger ved å ansette en mindre kvalifisert person som man liker, go for it sier libertarianistene.
Hvordan er kjønnsforskjellene i det norske arbeidsmarkedet? (fra f17 22.10. 55min)
Norge er verdens nest mest likestilte land.
Kvinner tjener 87% av menn.
Få norske toppsjefer er kvinner (17,5%), hvilket er rart mtp. at 60% av de som tar høyere utdanning er kvinner.
Arbeidsmarkedet er delt vertikalt, kvinner kommer opp til ett nivå men ikke videre - et klart glasstak.
Arbeidet er delt horisontalt, fordi kvinner og menn ofte jobber forskellige plasser.
Hva forklarer kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet?
1.DISKRIMINERING I ARBEIDSMARKEDET
smaksbasert og statistisk
2.KJØNNSNORMER
hva tenker vi om kvinner? kvinner med spisse albuer, vil opp og frem, blir oppfattet annerledes og mer kritisk enn mann med lignende egenskaper
3.ARBEIDSFORDELING I HJEMMET - “morsstraffen”
4.SELVTILLIT
Lett å måle. eks: før du får vite resultatet av en test må du gjette hvor godt du gjorde det. Mennene plasserer seg i snitt høyere enn kvinnene, og høyere enn hva de faktisk scorte, mye statistikk på at menn har overdreven selvtillit. (men på verbale/mer estetiske oppgaver har kvinner høyere selvtillitt enn menn)
5.RISIKOVILJE
Kvinner er i gjennomsnitt mindre risikovillige enn menn
6.KVINNER TAR “DRITTJOBBENE”
7.KONKURRANSEVILJE
EKSPERIMENT: Forskjeller i å akseptere og motta forespørsler om oppgaver med lav promotability - “hvem tar drittjobben” (Babcock mfl. 2017)
Blir satt sammen anonymt i grupper på 3, menn og kvinner. Innen to min må en av gruppen trykke på knappen, hvis ikke tjener alle $1. den som trykker får litt penger ($1,25), de som ikke trykker når en har trykket får dobbelt ($2).
50% oftere trykker kvinner på knappen. I dette eksperimentet kan man ikke si at kvinner er bedre på jobben. De har ikke bedre tid, og er ikke mer opptatt av penger.
MEN ved rene kvinne/mannegrupper, altså enkjønnede grupper var det ingen forskjell.
Hvorfor er det forskjell blandt kjønnene om hvem som påtar seg drittjobben?
Kan tenkes at det er fordi kvinner er mer opptatt av felleskapet, men diktatorspillet motbeviser dette. Der er kvinner like kjipe som menn.
FORVENTNINGER
- ved enkjønnede grupper tenker menn at de må trykke
- når kvinner er matchet med andre kvinner tenker de at det ikke er noen grunn til at de selv skal trykke
altså: forventninger til roller og hvem som gjør hva er avgjørende
Hvordan bli kvitt kjønnforskjellene blandt dem som tar “non-promotable” jobber
Det kvinner selv kan gjøre er å ha en støttegruppe, “The-No-Club”.
Det virksomheter kan gjøre er å få oversikt over fordelingen av ikke-forfremmende jobber innad i firmaet. Ved utdeling av disse jobbene kan virksomhetene unngå å spørre ut i rommet hvem som er villige til å ta en oppgave, men finne alternative løsninger for fordelingen.
