alle eksperimentene Flashcards
fakk dude
THE TROLLEY PROBLEM
The trollet problem er et kjent etisk tankeeksperiment. Eksperimentet har blitt et viktig verktøy for å utforske moralsk psykologi og etisk besluttakning. Det går ut på følgende scenario.
Et løpsk tog er på vei mot fem personer som er bundet fast til et jernbanespor og kan ikke bevege seg. Du står ved siden av en spak som kan omdirigere toget til et sidespor. På sidesporet ligger en person som er bundet fast.
Du har to alternativer:
- Ikke gjøre noe, og la toget drepe de fem personene.
- Dra i spaken og omdirigere toget, slik at det dreper en person på sidesporet, men redder de fem andre.
Resultater fra eksperimentet:
- De fleste vil svare at de drar i spaken for å redde fem liv på bekostning av ett.
- I en variant av problemer hvor man dytter en tjukk man foran toget for å stoppe det og redde de fem andre svarer betydelig færre at de vil gjøre det, selvom resultatet er det samme
Innsikter fra THE TROLLEY PROBLEM?
Det illustrerer konflikten mellom to etiske tilnærminger; Utilitarismen og pliktetikk.
Utilitarismen - fokuserer på handlingens resultat, dvs. redde flest mulig
Pliktetikk - fokuserer på handlingens moralske verdi i seg selv, dvs ikke aktivt skade noen fordi det er moralsk feil. Du skal heller ikke bruke noen utelukkende som et middel for å oppnå egne mål.
ER DU UNIVERSALIST? cappelen mfl. 2024
Eksperimentet går ut på:
Du har tjent opp 10.000 kroner, men må gi bort pengene til to andre personer. Du kan ikke beholde pengene selv. Begge personene har likt behov for pengene. Anta at den ene personen er en fremmed og den andre har du en spesiell forpliktelse til(en relasjon). Hvordan vil du fordele summen?
Resultat fra eksperimentet:
Flest ønsker å dele 50/50, men dette varierer enormt fra land til land. Norge er et av de landene som tenker mest universialistisk, og dette henger sterkt sammen med hvordan man opptrer i andre situasjoner og syn på politikken.
Innsikter fra ER DU UNIVERSALIST (Cappelen 2024)
De som ønsker å dele likt mellom disse to tenker som en universalist. De som ønsker å gi mer til den man har en relasjon til legger i større grad vekt på sine spesielle forpliktelser (partikularisme)
ULTIMATUMSPILLET
Et økonomisk eksperiment som undersøker hvordan mennesker tar beslutninger om fordeling av ressurser. Slik går ultimatumspillet ut på:
Det er to tilfeldige deltakere: en fordeler og en respondent.
Fordeleren får en sum med penger(100kr) og foreslår en fordeling mellom seg selv og respondenten.
Respondenten kan enten godta eller avvise forslaget. Hvis respondenten godtar, deles pengene som foreslått. Hvis respondenten avviser, får ingen av dem noe.
Resultater av eksperimentet:
Fordelerens atferd:
Fordeleren foreslår sjelden den mest ekstreme skjevfordelingen. Det blir ofte foreslått 50/50 fordeling eller nært dette. Fordeleren blir mer egoistisk etter hvert som de får mer erfaring med spillet
Respondentens atferd:
Respondenten avviser noen ganger forslaget, selv om det betyr at de ender opp med ingenting. Avvisninger skjer oftere når forslaget avviker betydelig fra en jevn fordeling.
Innsikter fra ULTIMATUMSPILLET
Menneskers adferd avviker fra standard økonomisk teori
Standard økonomisk teori: antar at alle ønsker å maksimere egen inntekt. Da ville foreslått fordeling vært 99 kroner til fordeleren - fordi dette gir maksimert egennytte. Mens respondenten får 1 kr - som han vil akseptere da alle han vil akseptere positive tilbud.
I praksis skjer ikke dette, dette viser at mennesker ikke alltid er fullkomment rasjonelle og utelukkende kun opptatt av egeninteresse. Det viser at psykologiske og sosiale faktorer også spiller inn på menneskers atferd.
DIKTATORSPILLET
Diktatorspillet ser på hvordan menneske tar reelle økonomiske valg, hvor det ikke er noen egeninteresse i å dele pengene.
- En deltaker (kalt “diktatoren”) får tildelt en sum penger, for eksempel 100 kroner.
- Diktatoren får så muligheten til å dele denne summen mellom seg selv og en annen anonym deltaker (mottakeren) etter eget ønske.
- Mottakeren har ingen innflytelse på beslutningen og må akseptere det beløpet diktatoren velger å gi, hvis noe i det hele tatt.
- Spillet foregår anonymt, slik at deltakerne ikke vet hvem den andre er.
- Det er ingen mulighet for gjentatt interaksjon eller represalier.
Eksperimenter viser at mange diktatorer velger å gi bort en del av summen. Folks flest deler 50/50 eller i nærheten av dette.
Innsikter fra DIKTATORSPILLET
går på etikk, og menneskets oppfatning av rettferdighet.
Standard økonomisk teori: diktator beholder alt selv, egeninteresse.
Resultater er at mennesker er opptatt av rettferdighet - diktatorer velger å gi bort en del av summen, typisk rundt 20-30% i gjennomsnitt
Ingen grupper opptrer som homo economicus. Alle mennesker gjør en avveining mellom egeninteresse og etikk(gjøre det riktige), ulike grupper legger ulikt vekt på etikken.
FELLESGODESPILL GENERELT
Kobler opp 4 deltakere anonymt, de får hver en sum. Blir spurt hvor mye av pengene de vil bidra med til en felleskonto, pengene som plasseres der dobles i verdi, men må deles likt mellom alle 4 deltakerne
Resultater: det store flertallet bidrar med et positivt beløp
Innsikter FELLESGODESPILL GENERELT
Det er av den enkeltes interesse å være gratispassasjer, men gunstig for felleskapet om alle bidrar. Viser at folk ikke bare er påvirket av hva andre får betalt, men også av hva andre gjør.
Standard økonomisk teori: ingen vil bidra til fellesgodet, da dette vil lønne seg privatøkonomisk
Virkelighet: den enkelte bidrar med det den tror de andre vil bidra med. FORDI de folk flest er betingede bidragsytere - de bidrar dersom de tror at andre bidrar.
FELLESGODESPILLET (Fehr og Gächter 2000)
Fire personer får 100kr hver som de enten kan plassere i fellespot eller beholde selv. Penger plassert i fellespotten dobles. Pengene i fellespotten deles likt mellom alle fire, er altså en “fellesgode”.
resultater:
uten hevn: Gjennomsnittlig gir folk 1/2 i de første rundene. Snittet synker etterhvert som man spiller flere runder, fordi de som gir mest og drar opp snittet vil gi mindre når de ser at snittet synker, opptrer tilslutt nesten som homo economicus. Samspill med hva man tror de andre skal gjøre og hva man selv ønsker å gi: hvis ikke andre bidrar, bør ikke jeg heller bidra. “The sucker extention” - hvis andre er kjipe, skal jeg også være det.
med hevn: Gir motsatte resultater når den enkelte får mulighet til å redusere andres inntekt hvis den selv reduserer sin inntekt. Mennesker elsker å straffe, hevne seg - glede over å straffe de “slemme” har vist seg å sikre samarbeid i grupper. Folk merker at de andre er villige til å straffe
Innsikter fra FELLESGODESPILLET (Fehr og Gächter 2000)
resultater avviker fra standard økonomisk teori.
Individuell rasjonalitet fører til kollektiv katastrofe: ingen bidrar med noen ting, tenker bare på seg selv og på å maxe egen profitt.
Standard økonomisk teori: Ikke gi til fellespotten, dette er det rasjonelle å gjøre. Vil ende opp med mest mulig penger, da man også kan få andres penger
Virkelighet:
Grunnen til at folk ikke bidrar til slutt er fordi ingen andre gjør det, ikke som i standardmodellen - fordi de er ego. “The sucker extention” - hvis andre er kjipe, skal jeg også være det.
—
Finner lignende eksempler i det virkelige samfunn, hvor individuell rasjonalitet fører til kollektiv katastrofe.
løsninger
En diktator som griper inn - gjerne det offentlige/staten. Dette vil sikre effektivitet og rettferdighet
—-
fellesgoder - burde det offentlige produsere dette?
for: utilitaristist: det sikrer effektivitet og rettferdighet
mot: skattesystemet skaper ineffektivitet - det koster penger å kreve in penger og det finnes ingen garanti på at pengene går til rett ting.
FELLESGODESPILL (Cappelen 2012)
- hvorfor
- for å svare på: hvordan påvirker insentivering av ledere deres evne til å fingere som rollemodeller og inspirere andre til innsats gjennom å sette et godt eksempel
- hva 1
- 300 deltakere satt sammen anonymt i grupper på 4, hver får en sum
- må bestemme hvor mye de vil bidra med
- kunne velge å være en “tidlig bidragsyter” og annonsere hvor mye de bidrar med før de andre bestemte hvor mye de skulle bidra med
- resultater 1
- høye bidrag hos en tidlig bidragsyter (”leder”) førte til høye bidrag hos de øvrige deltakerne i gruppen
- hva 2
- gir lederne økonomisk kompensasjon
- resultater 2
- flere vil være leder desto høyere kompensasjonen er
- kompensasjonen påvirker effekten av lederens bidrag
- de øvrige medlemmene i gruppen bryr seg mindre om “lederens” bidrag når lederen fikk en økonomisk kompensasjon, spesielt om denne er høy
- samlede bidrag til fellesgodet var vesentlig lavere når kompensasjonen var høy, enn når den var moderat
Innsikter FELLESGODESPILLET (Cappelen mfl. 2012)
adferdsøkonomiske innsikter.
står ovenfor et dilemma når det gjelder kompensasjon til ledere
- kompensasjon kan være nødvendig for å tiltrekke seg ledere, men for høy kompensasjon kan undergrave den motiverende funksjonen til en leder
——
Viser avvik fra standard økonomisk teori
Standard økonomisk teori:
- ønske om å tjene penger er motivet når folk bestemmer seg for hvor mye innsats de ønsker å yte
Adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi:
- menneskelig motivasjon er kompleks:
- moralsk motivasjon
- ønsket om sosial status
- genuin interesse for jobben man utfører
THE MARKED FOR LEMONS
asymmetrisk informasjon
aktører med høy risiko er mer tilbøyelig for å gå inn i disse markeder
- bruktbilmarkedet. en som selger en brukt bil vet mer om bilen enn en eventuell kjøper
- hvis man ikke vet kvaliteten på produktene i et marked vil man ende opp med å betale for en gjennomsnittsverdi av produktene
- da vil kun de med “dårlige” produkter selge sine - de får mer enn hva den er verdt. de med gode produkter trekker seg ut av markedet og gjennomsnittsverdien vil synke.
- de dårlige produktene vil presse ut de gode produktene fra markedet
Innsikter THE MARKED FOR LEMONS
markedssvikt. asymmetrisk informasjon
SKATTEKSPERIMENTET (Cappelen mfl. 2017)
eksperiment for å undersøke om moralsk apell kan bidra til økt skattemoral
hvordan:
- 15 000 norske skatteytere som Skatteetaten visste at sannsynligvis hadde underrapportert utenlandsk inntekt i det forrige skatteåret
- delt inn i grupper. ulike brev til ulike grupper. kontrollgruppe mottar ikke brev.
- kontrollgruppe
- mottar ikke brev
- “grunnbrev” gruppe
- mottar et brev som bare inneholdt informasjon om hvorfor og hvordan de skulle rapportere utenlandsk inntekt
- “moralsk brev” gruppe
- “rettferdighetsargument” gruppe
- mottar et brev som sier at flertallet av skatteytere rapporterer sin norske inntekt riktig, og derfor er det rettferdig at de med utenlandsk inntekt gjør det samme
- “samfunnsnytteargument” gruppe
- mottar et brev som fremhever at skatteinntekter finansierer viktige offentlige goder
- “oppdagelsebrev” gruppe
- mottar brev uten moralsk appell, men nevner muligheten for revisjon (å bli oppdaget)
resultater:
- “grunnbrev” gruppe
- økte den selvrapporterte utenlandske inntekten
- tyder på at noe av den opprinnelige underrapporteringen var relatert til mangel på informasjon om hvordan man korrekt rapporterer
- “moralsk brev” gruppe
- ingen statistisk signifikant forskjell mellom “rettferdighetsargumentet” og “samfunnsnytteargumentet”
- gjennomsnittlig selvrapportert utenlandsk inntekt nesten dobbelt så høy som “grunnbrev” gruppe.
- skatteyterne som fikk “moralsk brev” rapporterte i snitt 1 300 dollar mer i utenlandsk inntekt enn skatteyterene i “grunnbrev”
- “oppdagelsesbrev” gruppe
- omtrent samme effekt på gjennomsnittet som “moralsk brev”
- effekten av “moralsk brev” kom imidlertid fra en mindre gruppe skatteytere enn effekten av “oppdagelsebrev”
- “oppdagelsebrev” økte andelen skatteytere som rapporterte positiv utenlandsk inntekt, førte “moralsk brev” til økt selvrapportering hos færre skatteytere, men i større beløp
- langtidseffekt på brev
- året etter: kun “oppdagelsebrev” som hadde varig effekt på skatteyterenes adferd
Innsikter SKATTEEKSPERIMENTET
økonomisk kriminalitet. om moralsk motivasjon, effekter ved avvik fra standard modell fullkomment marked.
Moralske appeller bør inngå i verktøykassen for enhver organisasjon der etterlevelse er en viktig utfordring
- moralske appeller kan ofte være kostnadseffektive, men må brukes med omhu.
- har ingen varig effekt, fungerer best i øyeblikket
- kun effektive for individer med moralsk motivasjon, og svært effektive for disse
Ved å kombinere moralske appeller med andre tiltak, som trusselen om oppdagelse, kan beslutningstakere bedre sikre etterlevelse og begrense skatteunndragelse
PRINCIPAL-AGENT-SITUASJON (Fehr mfl.)
hva:
- pc-lab hvor noen av deltakere får rolle som arbeidsgivere, noen som arbeidstakere.
- arbeidsgiver tilbyr arbeidstaker kontrakter som inneholder et tilbud om en fastlønn og et krav til innsats
- arbeidstaker tar stilling til om de ønsker å takke ja til kontrakten ellr ikke
- dersom de takker ja får de lønnen fra arbeidsgiver, men står fritt til å bestemme hvor mye innsats de vil yte utover minimumsnivå
Innsikter PRINCIPAL-AGENT-SITUASJON (Fehr mfl.)
avvik fra standard økonomisk teori.
standard økonomisk teori: dersom arbeidstakere aksepterer kontrakten vil de yte minimumsnivået, dette vil rasjonelle arbeidsgivere forutse og derfor tilby en fastlønn som er som er slik at arbeidstakerne er villige til å akseptere kontrakten, gitt at de yter det minimale innsatsnivået.
reelle resultater:
Arbeidsgivere tilbyr en fastlønn mye høyere enn nødvendig. Arbeidstakere som får høy fastlønn yter ikke minimumsinnsatsen, jo høyere fastlønn de blir tilbudt, jo høyere innsats
INNSIKTER:
Moralsk motivasjon (et ønske om å gjøre det man oppfatter som riktig) kan være avgjørende når vi bestemmer hvor mye innsats vi ønsker å yte i en arbeidssituasjon. Moralsk motivasjon kan bidra til å redusere problemet med å få implementert kontrakter som er vanskelig å håndheve, ved at folk vil ha en indre motivasjon for å etterleve kontraktene de har inngått.
PRINCIPAL-AGENT-FELTEKSPERIMENT (Berry og Kaneouse 1987)
hva motiverer leger (agentene) til å fylle ut spørreskjemaer for et forskerteam (prinsipalen)
hvordan:
Kontrollgruppe
- fikk tilsendt spørreskjemaet og et brev som forklarte at de ville motta en sjekk på 20 dollar dersom de sendte inn et utfylt skjema
Treatmentgruppe
- fikk tilsendt spørreskjema og en sjekk på 20 dollar
- får beholde pengene uansett om de fyller ut skjemaet eller ikke
resultater:
- større andel av legene som mottok pengene uten noen betingelser fylte ut skjemaet
- nesten ingen av de som ikke fylte ut skjemaet hevet sjekken
- legene jobber ikke for å få en økonomisk belønning, men fordi de ønsket å returnere en gave eller tjeneste til dem som hadde vist dem tillit
Innsikter PRINCIPAL-AGENT-FELTEKSPERIMENT (Berry og Kaneouse 1987)
avvik fra standard økonomisk teori
standard økonomisk teori: legene i treatmentgruppen vil heve sjekken og kaste spørreskjemaet i søpla fordi de ikke lenger hadde noe økonomisk insentiv for å fylle ut skjemaet. Homo economicus.
INNSIKTER:
Moralsk motivasjon er viktig når det kommer til innsats, og økonomiske incentiver er ikke alltid menneskers hovedfokus
PAY ENOUGH OR DON´T PAY AT ALL (Gneezy og Rustichini 2000)
hva: måler innsats hos deltakere som tar en IQ-test og hos bøssebærere i en innsamlingsaksjon
kontrollgruppe: får ikke insentiver
treatmentgruppe: prestasjonsbasert betaling
resultater:
IQ i kontrollgruppen (ikke insentivert) er høyere enn IQ blandt de som ble gitt et svakt økonomisk insentiv. Nå betraktes muligens oppgaven som en dårlig betalt jobb heller enn en test på intelligens. Den sterke indre motivasjonen deltakerene har for å yte på en test av intelligens, blir erstattet av et svakt økonomisk insentiv for å yte en innsats i en dårlig betalt jobb. MEN dersom treatmentgruppen blir godt betalt er prestasjonene bedre enn blandt gruppen som ikke mottar insentiver
Innsikt PAY ENOUGH OR DON´T PAY AT ALL (Gneezy og Rustichini 2000)
avvik fra økonomisk standardmodell, mennesker har indre motivasjon. trenger ikke ytre motivasjon iform av økonomiske insentiver.
standard økonomisk teori: innsats vil være mist like god etter man innfører det økonomiske insentivet, det er ingenting i standardteorien som åpner opp for at økonomiske insentiver kan ha en negativ effekt på innsats
tolkning til det virkelige liv:
farlig strategi å gi prestasjonsbasert lønn til f.eks. lærere eller sykepleiere fordi insentiver kan fortrenge den indre motivasjonen. Insentiver kan gi svekket motivasjon samlet sett og redusert innsats
BETALING AV BLODGIVERE (Mellström og Johannesson 2005)
Eksperiment gjort for å undersøke samspillet mellom økonomiske insentiver og moralsk motivasjon. Her fikk noen regioner i Sverige betaling for blod donasjon, mens andre regioner fortsatte med frivillig blod donasjon.
Resultater av eksperimentet:
Regionene som introduserte betaling for donasjon opplevde nedgang i antall donasjoner. Kvaliteten på blodet fra betalte blod donasjoner hadde høyere forekomst av sykdommer.
Innsikter BETALING AV BLODGIVERE (Mellström og Johannesson 2005)
moralsk motivasjon, avvik fra standard økonomisk teori.
Økonomiske insentiver kan fortrenge indre motivasjon. Folk som tidligere hadde donert blod av altruistiske grunner, følte at handlingen mistet sin moralske verdi når den ble betalt - crowding out-effekt.
Bekrefter Titmuss (1970) argumenterte for; at betaling for blodgivning kunne svekke den moralske drivkraften (den altruistiske motivasjonen) bak donasjonene
HVORDAN FÅ FOLK TIL Å MØTE OPP I DUGNAD (Brekke 2003)
Bøtlegge de som ikke møter opp på dugnad?
Færre stiller opp på dugnaden, da de nå kan droppe den uten dårlig samvittighet
Innsikter HVORDAN FÅ FOLK TIL Å MØTE OPP I DUGNAD (Brekke 2003)
standard økonomisk teori: gi et lite økonomisk insentiv for å delta, f.eks. bøtlegge dem som ikke deltar. da vil flere delta
Den indre moralske motivasjonen for å delta er blitt fortrengt av et økonomisk insentiv som avveies mot personlige kostnader knyttet til å delta
HENTING I BARNEHAGE (Gneezy og Rustichini 2000)
Ved introduksjon av bot til foreldre som hentet barna for sent i barnehagen, økte antall foreldre som hentet for sent dramatisk
Innsikter HENTING I BARNEHAGE (Gneezy og Rustichini 2000)
Avvik fra standardmodellen som tilsier at flere vil delta om det foreligger et lite økonomisk insentiv for å delta.
Indre moralsk motivasjon for å delta er blitt fortrengt av et økonomisk insentiv som avveies mot personlige kostnader knyttet til å delta
KAFFEKOPPEKSPERIMENTET
Halve gruppen får kaffekopp. Hva er de som ikke har fått kaffekopp villig til å betale for den?
resultat: De som har fått kaffekopp setter prisen 2-3 ganger høyere enn hva de som ikke har fått kaffekopp verdsetter den til.
Innsikter KAFFEKOPPEKSPERIMENTET
irrasjonalitet. tapsaversjon, vi er tapsavverse - vi legger mer vekt på å unngå tap enn på å oppnå en tilsvarende gevinst
andre eksempler:
bytterett
forsikring
forskuddskatt - å betale restskatt er utrolig surt, da har du allerede fått pengene og ønsker derfor ikke gi de fra deg. uten forskuddskatt - ingen velferdsstat
TILLITSSPILLET
En deltaker får utdelt 1000kr selv. Den kan beholde pengene eller sende 1000kr til en annen som gjør at pengene 3dobles. Mottakeren velger selv hvor mye den vil sende tilbake.
hvor stor andel av pengene velger man å sende?
Resultater:
positiv korrelasjon mellom tilliten i et land og BNP, men kan være kausalitet. tror det er en mekanisme som gjør at det er lettere å skape verdier i samfunn med stor grad av tillit
Innsikter TILLITSSPILLET
Standard økonomisk teori: homo economicus beholder alt selv for å dette vil alltid gi et dominerende utfall.
avgjørende:
Risikopreferanser og hva man tror om sannsynligheten/hva man forventer at den andre gir tilbake - altså hvor mye tillit du har til den andre.
hvor mye man sender blir ofte brukt som mål på tillit, men er ikke et perfekt mål. riskiopreferanser er også inni bildet. noen sender penger for å maksimere inntekt for felleskapet (utilitarisme?)
For å skape mest mulig verdi bør begge deltakere sende til hverandre.
Innsikter: fravær av tillit gjør at verdier ikke skapes, hvilket man også ser i samfunnet. Mangel på tillit vil være en katastrofe for bunnlinjen
tillit eller oljefondet?
uten tilllit er det vanskelig å utnytte verdiene. russland ville vært 60% rikere med sveriges tillitsnivå. 70% rikere med norges tillitsnivå. ressursforbannelse, noe av det mest ødeleggende for et samfunn
LOMMEBOKEKSPERIMENT
later som de er en stresset businessmann, leverer fra seg en lommebok
hvor mange av lommebøkene blir returnert?
resultater:
I Norge: 85% sjanse for at lommeboken blir returnert
I Sør-Afrika: rundt 30% blir returnert
Innsikter LOMMEBOKEKSPERIMENT
tillitsbrudd er vanskeligere å rettferdiggjøre i samfunn med liten ulikhet
- alle har fått en sjanse, rettferdig samfunn
RETTFERDIGHETSPREFERANSER (Cappelen mfl. 2013)
To arbeidere har utført samme jobb, når de er ferdig får de beskjed om at en av dem vil motta en bonus. Hvem som får bonusen blir bestemt tilfeldig(korn og mynt).
En tredje person blir spurt om han vil endre fordelingen, eller akseptere at flasken avgjorde.
En variant av eksperimentet hvor situasjonen er den samme, bare at for hver krone du overfører til den andre arbeideren, vil en krone forsvinne. Hva vil du gjøre da?
Resultater:
Nordmenn flest ønsker å fordele likt mellom arbeiderne når at den ene arbeideren fikk bonusen skyldes flaks
I den andre varianten vil de fleste nordmenn fortsatt velge å omfordele bonusen på de to arbeiderne, selv om det fører til et effektivitetstap
Innsikter RETTFERDIGHETSPREFERANSER (Cappelen mfl. 2013)
Dette viser at nordmenn flest er mer opptatt av rettferdighet, enn effektivtet.
Første variant (flaks avgjør):
Når en bonus fordeles tilfeldig, ønsker de fleste nordmenn å omfordele slik at resultatet blir mer rettferdig.
Tolkning: Mange nordmenn ser ulikhet som urettferdig hvis den oppstår på grunn av flaks, ikke innsats.
Andre variant (effektivitetstap ved omfordeling):
Selv om det innebærer et effektivitetstap, velger mange fortsatt å omfordele bonusen.
Tolkning: Ønsket om rettferdighet er sterkt, selv når det har en kostnad.
DISKRIMINERING I ARBEIDSMARKEDET (Bertrand og Mullainathan 2003)
finner masse jobber. sender inn 5000 CV-er. Bortsett fra navnet er CV-ene identiske. “hvite” eller “svart”-klingede navn. CV-ene ble sendt til ulike stillinger i flere byer i USA.
Innsikter DISKRIMINERING I ARBEIDSMARKEDET (Bertrand og Mullainathan 2003)
CV-er med hvite navn får 50% flere invitasjoner til intervju til tross for identiske kvalifikasjoner.
(lignende eksperiment også gjort i norge med samme resultater, men ikke like drøye)
Studien har hatt stor innflytelse innen arbeidsmarkedsforskning og politikk og bidratt til økt bevissthet rundt diskriminering basert på navn, etnisitet, og rase i ansettelsesprosesser.
KJØNNENE OG KONKURRANSEVILJE (Vesterlund mfl. 2007)
Fast lønn vs relative performance betalt stilling
Hva:
Menn og kvinner utfører en enkel matematisk oppgave.
Tre typer avlønningssystemer:
- Fast lønn: Alle fikk betalt likt uavhengig av prestasjon
- Relativ ytelse: betaling basert på individuell ytelse (f.eks. antall riktige svar)
- Konkurransebasert lønn: bare den beste i gruppen mottok betaling (vinner-tar-alt-system)
Deltakerne får mulighet til å velge hvilket avlønningssystem de ønsket å delta under.
Resultater:
Selv kvinner med høy ytelse valgte konkurransebasert avlønningssystem sjeldnere enn menn.
Menn hadde en tendens til å overvurdere egne ferdigheter og dermed være mer villige til å konkurrere.
Innsikter KJØNNENE OG KONKURRANSEVILJE (Vesterlund mfl. 2007)
Kjønnsforskjeller i preferanse for konkurranse kan bidra til ulikheter i lønn, karrierevalg og representasjon i lederstillinger.
KONKURRANSEBETALT LØNN KVINNER (List mfl. 2014)
Utlyser to stillinger. Gjør avlønningen i en jobb veldig konkurransepreget
Fast lønn vs lønn bestemt av hvordan du gjør det relativt til en annen person på jobben (relative performance pay)
Innsikter KONKURRANSEBETALT LØNN KVINNER (List mfl. 2014)
Ved konkurransebasert avlønningsstrategi forsvinner andel av kvinnelige søkere, kvinner skyr vekk fra konkurranse
HVEM TAR DRITTJOBBEN (Babcock mfl. 2017)
forskjeller i å akseptere og motta forespørsler om oppgaver med lav promotability (Babcock mfl. 2017)
Blir satt sammen anonymt i grupper på 3, menn og kvinner. Innen to min må en av gruppen trykke på knappen, hvis ikke tjener alle $1. den som trykker får litt penger ($1,25), de som ikke trykker når en har trykket får dobbelt ($2).
50% oftere trykker kvinner på knappen.
I dette eksperimentet kan man ikke si at kvinner er bedre på jobben. De har ikke bedre tid, og er ikke mer opptatt av penger.
MEN ved rene kvinne/mannegrupper, altså enkjønnede grupper var det ingen forskjell.
Innsikter HVEM TAR DRITTJOBBEN (Babcock mfl. 2017)
Hvorfor er det forskjell blant kjønnene om hvem som påtar seg drittjobben?
Kan tenkes at det er fordi kvinner er mer opptatt av felleskapet, men diktatorspillet motbeviser dette. Der er kvinner like kjipe som menn.
FORVENTNINGER
- ved enkjønnede grupper tenker menn at de må trykke
- når kvinner er matchet med andre kvinner tenker de at det ikke er noen grunn til at de selv skal trykke
altså: forventninger til roller og hvem som gjør hva er avgjørende
Løsninger
Det kvinner selv kan gjøre er å ha en støttegruppe, “The-No-Club”.
Det virksomheter kan gjøre er å få oversikt over fordelingen av ikke-forfremmende jobber innad i firmaet. Ved utdeling av disse jobbene kan virksomhetene unngå å spørre ut i rommet hvem som er villige til å ta en oppgave, men finne alternative løsninger for fordelingen.
