alle eksperimentene Flashcards

Question

BETALING AV BLODGIVERE (Mellström og Johannesson 2005)

Answer 1

Eksperiment gjort for å undersøke samspillet mellom økonomiske insentiver og moralsk motivasjon. Her fikk noen regioner i Sverige betaling for blod donasjon, mens andre regioner fortsatte med frivillig blod donasjon. Resultater av eksperimentet: Regionene som introduserte betaling for donasjon opplevde nedgang i antall donasjoner. Kvaliteten på blodet fra betalte blod donasjoner hadde høyere forekomst av sykdommer.

Answer 2

moralsk motivasjon, avvik fra standard økonomisk teori. Økonomiske insentiver kan fortrenge indre motivasjon. Folk som tidligere hadde donert blod av altruistiske grunner, følte at handlingen mistet sin moralske verdi når den ble betalt - crowding out-effekt. Bekrefter Titmuss (1970) argumenterte for; at betaling for blodgivning kunne svekke den moralske drivkraften (den altruistiske motivasjonen) bak donasjonene

Answer 3

Bøtlegge de som ikke møter opp på dugnad? Færre stiller opp på dugnaden, da de nå kan droppe den uten dårlig samvittighet

Answer 4

standard økonomisk teori: gi et lite økonomisk insentiv for å delta, f.eks. bøtlegge dem som ikke deltar. da vil flere delta Den indre moralske motivasjonen for å delta er blitt fortrengt av et økonomisk insentiv som avveies mot personlige kostnader knyttet til å delta

Answer 5

Ved introduksjon av bot til foreldre som hentet barna for sent i barnehagen, økte antall foreldre som hentet for sent dramatisk

Answer 6

Avvik fra standardmodellen som tilsier at flere vil delta om det foreligger et lite økonomisk insentiv for å delta. Indre moralsk motivasjon for å delta er blitt fortrengt av et økonomisk insentiv som avveies mot personlige kostnader knyttet til å delta

Answer 7

Halve gruppen får kaffekopp. Hva er de som ikke har fått kaffekopp villig til å betale for den? resultat: De som har fått kaffekopp setter prisen 2-3 ganger høyere enn hva de som ikke har fått kaffekopp verdsetter den til.

Answer 8

irrasjonalitet. tapsaversjon, vi er tapsavverse - vi legger mer vekt på å unngå tap enn på å oppnå en tilsvarende gevinst andre eksempler: bytterett forsikring forskuddskatt - å betale restskatt er utrolig surt, da har du allerede fått pengene og ønsker derfor ikke gi de fra deg. uten forskuddskatt - ingen velferdsstat

Answer 9

En deltaker får utdelt 1000kr selv. Den kan beholde pengene eller sende 1000kr til en annen som gjør at pengene 3dobles. Mottakeren velger selv hvor mye den vil sende tilbake. hvor stor andel av pengene velger man å sende? Resultater: positiv korrelasjon mellom tilliten i et land og BNP, men kan være kausalitet. tror det er en mekanisme som gjør at det er lettere å skape verdier i samfunn med stor grad av tillit

Answer 10

Standard økonomisk teori: homo economicus beholder alt selv for å dette vil alltid gi et dominerende utfall. avgjørende: Risikopreferanser og hva man tror om sannsynligheten/hva man forventer at den andre gir tilbake - altså hvor mye tillit du har til den andre. hvor mye man sender blir ofte brukt som mål på tillit, men er ikke et perfekt mål. riskiopreferanser er også inni bildet. noen sender penger for å maksimere inntekt for felleskapet (utilitarisme?) For å skape mest mulig verdi bør begge deltakere sende til hverandre. Innsikter: fravær av tillit gjør at verdier ikke skapes, hvilket man også ser i samfunnet. Mangel på tillit vil være en katastrofe for bunnlinjen tillit eller oljefondet? uten tilllit er det vanskelig å utnytte verdiene. russland ville vært 60% rikere med sveriges tillitsnivå. 70% rikere med norges tillitsnivå. ressursforbannelse, noe av det mest ødeleggende for et samfunn

Answer 11

later som de er en stresset businessmann, leverer fra seg en lommebok hvor mange av lommebøkene blir returnert? resultater: I Norge: 85% sjanse for at lommeboken blir returnert I Sør-Afrika: rundt 30% blir returnert

Answer 12

tillitsbrudd er vanskeligere å rettferdiggjøre i samfunn med liten ulikhet - alle har fått en sjanse, rettferdig samfunn

Answer 13

To arbeidere har utført samme jobb, når de er ferdig får de beskjed om at en av dem vil motta en bonus. Hvem som får bonusen blir bestemt tilfeldig(korn og mynt). En tredje person blir spurt om han vil endre fordelingen, eller akseptere at flasken avgjorde. En variant av eksperimentet hvor situasjonen er den samme, bare at for hver krone du overfører til den andre arbeideren, vil en krone forsvinne. Hva vil du gjøre da? Resultater: Nordmenn flest ønsker å fordele likt mellom arbeiderne når at den ene arbeideren fikk bonusen skyldes flaks I den andre varianten vil de fleste nordmenn fortsatt velge å omfordele bonusen på de to arbeiderne, selv om det fører til et effektivitetstap

Answer 14

Dette viser at nordmenn flest er mer opptatt av rettferdighet, enn effektivtet. Første variant (flaks avgjør): Når en bonus fordeles tilfeldig, ønsker de fleste nordmenn å omfordele slik at resultatet blir mer rettferdig. Tolkning: Mange nordmenn ser ulikhet som urettferdig hvis den oppstår på grunn av flaks, ikke innsats. Andre variant (effektivitetstap ved omfordeling): Selv om det innebærer et effektivitetstap, velger mange fortsatt å omfordele bonusen. Tolkning: Ønsket om rettferdighet er sterkt, selv når det har en kostnad.

Answer 15

finner masse jobber. sender inn 5000 CV-er. Bortsett fra navnet er CV-ene identiske. “hvite” eller “svart”-klingede navn. CV-ene ble sendt til ulike stillinger i flere byer i USA.

Answer 16

CV-er med hvite navn får 50% flere invitasjoner til intervju til tross for identiske kvalifikasjoner. (lignende eksperiment også gjort i norge med samme resultater, men ikke like drøye) Studien har hatt stor innflytelse innen arbeidsmarkedsforskning og politikk og bidratt til økt bevissthet rundt diskriminering basert på navn, etnisitet, og rase i ansettelsesprosesser.

Answer 17

Fast lønn vs relative performance betalt stilling Hva: Menn og kvinner utfører en enkel matematisk oppgave. Tre typer avlønningssystemer: - Fast lønn: Alle fikk betalt likt uavhengig av prestasjon - Relativ ytelse: betaling basert på individuell ytelse (f.eks. antall riktige svar) - Konkurransebasert lønn: bare den beste i gruppen mottok betaling (vinner-tar-alt-system) Deltakerne får mulighet til å velge hvilket avlønningssystem de ønsket å delta under. Resultater: Selv kvinner med høy ytelse valgte konkurransebasert avlønningssystem sjeldnere enn menn. Menn hadde en tendens til å overvurdere egne ferdigheter og dermed være mer villige til å konkurrere.

Answer 18

Kjønnsforskjeller i preferanse for konkurranse kan bidra til ulikheter i lønn, karrierevalg og representasjon i lederstillinger.

Answer 19

Utlyser to stillinger. Gjør avlønningen i en jobb veldig konkurransepreget Fast lønn vs lønn bestemt av hvordan du gjør det relativt til en annen person på jobben (relative performance pay)

Answer 20

Ved konkurransebasert avlønningsstrategi forsvinner andel av kvinnelige søkere, kvinner skyr vekk fra konkurranse

Answer 21

forskjeller i å akseptere og motta forespørsler om oppgaver med lav promotability (Babcock mfl. 2017) Blir satt sammen anonymt i grupper på 3, menn og kvinner. Innen to min må en av gruppen trykke på knappen, hvis ikke tjener alle $1. den som trykker får litt penger ($1,25), de som ikke trykker når en har trykket får dobbelt ($2). 50% oftere trykker kvinner på knappen. I dette eksperimentet kan man ikke si at kvinner er bedre på jobben. De har ikke bedre tid, og er ikke mer opptatt av penger. MEN ved rene kvinne/mannegrupper, altså enkjønnede grupper var det ingen forskjell.

Answer 22

Hvorfor er det forskjell blant kjønnene om hvem som påtar seg drittjobben? Kan tenkes at det er fordi kvinner er mer opptatt av felleskapet, men diktatorspillet motbeviser dette. Der er kvinner like kjipe som menn. FORVENTNINGER - ved enkjønnede grupper tenker menn at de må trykke - når kvinner er matchet med andre kvinner tenker de at det ikke er noen grunn til at de selv skal trykke altså: forventninger til roller og hvem som gjør hva er avgjørende Løsninger Det kvinner selv kan gjøre er å ha en støttegruppe, “The-No-Club”. Det virksomheter kan gjøre er å få oversikt over fordelingen av ikke-forfremmende jobber innad i firmaet. Ved utdeling av disse jobbene kan virksomhetene unngå å spørre ut i rommet hvem som er villige til å ta en oppgave, men finne alternative løsninger for fordelingen.

alle eksperimentene Flashcards

fakk dude