Romantikken (1770-1850) Flashcards
Hva er romantikken? (kort sakt intro)
Når dominerer den i Norge?
Både en stil og periode og gjelder for de fleste kunstarter (litteratur, musikk, malerkunst og så videre) der følelser står i sentrum.
Oppstår i Tyskland på 1770-tallet
I Tyskland (europa) 1770-1830) Dominerer i Norge: 1830-60
Hvordan er språket i romantikken?
- Ofte abstrakt
- Inderlig, pompøs språkbruk
- Tegnsetting: mange utropstegn og spørsmålstegn, ferre punktum
- Ofte interjeksjoner: som Å! Akk!
- Mange beskrivelser: bruk av adjektiv og adverb
Fortell om romantikken i Norge:
- Når?
- Kulturhistorisk sammenheng?
Romantikken kom sent til Norge. I årene før 1814 fant Napoleonskrigene sted i Europa, og Norge mistet kontakten med Danmark og det som skjedde i Europa. I de første årene etter 1814 var vi opptatt med andre ting enn kunst.
Noen forfattere skrev litt romantisk også på begynnelsen av 1800-tallet, men det var først på 1830-tallet at romantikken kommer for alvor. Grovt forenklet kan vi si: 1830-tallet er universalromantikkens tiår, mens 1840-tallet er nasjonalromantikkens tiår.
-Kulturdebatt: hvordan skulle diktingen være?
Hvem var de to personene i norge som var mot hverandre i kulturdebatten?
Hva er et Metadikt? har du et eksempel?
Et dikt som handler om å dikte. For eksempel av “Digtets Aand” av Welhaven.
Hvilke stikkord har vi i romantikken?
- Følelser: mennesket er mer enn fornuft, følelsene kan sette oss i kontakt med “det guddommelige”
- “Det guddommelige” (forskjellig betydning for forskjellige diktere) En slags kraft som strømmer igjennom alt i universet. Gud/ noe godt vi vanligvis ikke opplever med sansene våre
- Naturen: Føler at det gudommelige finnes her, naturen vekker følesler
- Geniet: Borsett ifra naturen er det kunst, litteratur, musikk som kan vekke følelser i oss (sette oss i kontakt med det gudommelige), da blir kunstnerne viktigere
Sammenlign klasissismen og romantikken
Hvor og hvordan oppstod romantikken?
Oppstår i Tyskland på 1700-tallet. Var en reaksjon på alt pratet om fornuften på 1700-tallet, nå ville man heller fokusere på følelsene. Oppstår som en blanding av to ting:
- Pietisme
- Pastoraldiktning
Nevn to europeere som var viktige for romantikken
- Rousseau: Den frankske opplysningsfilosofen: Rousseau.
Han hadde vært siviliasjonskritisk: han mente at bylivet og sivilisasjonen gjorde folk værre, og at vi burde søke tilbake til der vi var opprinnelig ment til å være: naturen. Han hadde en ide om at når man er et barn er man ren, men så blir man ødelagt når man vokser opp. Derfor er lengsel og sa spesielt lengsel til barndommen en viktig idee i romantikken
Romantikerne lar seg inspirere av dette. Man begynner å se på barn som at de har en verdi i seg selv.
- Goethe: Var i sin ungdom en del av “Strom og trengsel-bevegelsen” i Tyskland som markerte starten på romantikken. Opptatt av inderlige følelser
Pluss mange andre
Hvordan oppstår Romantikken?
Romantikken oppstår i Tyskland på 1700-tallet.
Den er en reaksjon på alt pratet om fornuften i på 1700- tallet, og ville heller fokusere på følelsene. Den oppstår som en blanding av to ting:
1) Pietisme [en streng form for kristendom med fokus på intense følelser overfor Gud – de første tyske romantikerne var prestesønner alle sammen.
2) Pastoraldiktning [også kalt hyrdediktning. Sjanger fra Hellas og Roma (antikken). Handler om mennesker som lever i pakt med naturen på landlige og paradisiske steder – vanligvis er de gjetere. Ofte foregår diktene i fortiden, og mye av poenget med diktene er at man lengter tilbake til en tid som er forsvunnet. Å lengte tilbake til en bedre tid er også noe mange romantikere gjør
Analyser Den unge Werthers lidelser av ?
Gøte (Goethe).
Roman som er skrevet under storm und drang-epoken i tysk litteratur (storm og trengsel perioden) i 1774. I denne perioden skrev unge forfattere tekster som handler om flammende følelser, og opprørske personer. Denne romanen regnes som en forløper til romantikken.
Oppbygning:
Jeg person.
Romanen er skrevet som en serie av brev (brevroman). Passer bra om man skal utrykke følelser.
Handling
werter er en ung adelsmann som tilbringer en sommer ute på landet og skriver om dette i brev til en venn.
Etterhvert blir han håpløst forelsket i en gift dame, han tar til slutt livet sitt.
Tema
- *Romantiske trekk**
- Romantisk språkbruk: det skrives om følelser
- Beskrivelse av den romantiske hagen og hvordan Werter føler naturen (ekstatiske naturopplevelser)
- Ideen om at det gudommelige finnes i alt (naturen)
- Werter er et romantisk geni (han har overskudd av følelser)
- Interjeksjon (AKK, UFF, O!) og utropstegn
Analyser “Pigen på anatomikammeret” av
av Henrik Wergeland
Motiv
Motiv: (hva det handler om på overflaten): jeg-et i diktet, er en person som akkurat skal til å dissekere et lik, åsså kjenner han henne igjen (det er en barndomsvenn av henne) På den tiden brukte man døde prostituerte i medisinundervisningen. I slutten sier han at han har sett mange slike døde prostituerte-dette er et samfunnsproblem.
1. Her og nå: jeget skal til å dissekere liket
2. Barndommen: De lekte og hadde det fint, lengsel tilbake til barndommen
3. Hvordan de svake i samfunnet utnyttes
Tema
Overklassens overgrep mot de svakeste i samfunnet. Prostitusjonsproblemet i samfunnet
Oppbygning
Oppbygning/form: 5 strofer, 6 vers i hver strofe, faste rimemønstre (AABCCB)
Romantiske trekk
a) Diktet er komplisert: Bruker vansklige metaforer til å si mange ting på en gang (lampemetafor og knivmetafor) har tre nivåer:
1. Det lyriske jegets personlige møte med den døde kvinnen og han innser at han er en del av de som overgripet (en del av overklassen)
2. Handler om samfunnet generelt og deres overgrep mot de fattige (kniven) og at de ikke bryr seg om den fattigjenter de opplever (lampen)
3. Handler spesifikt om prostitusjonsproblematikken: hvordan menn i overklassen utnytter unge piker og ødlegger livene deres.
B) Naturmetaforer: nevner
- Blomst: hvor fin hun var som barn
- Stemorsblomst: samfunnet behandler de fattige som man tenkte at stemødre behandlet stebarna sine.
- Månedsrosen, og sommerfugl støv (Myte at dersom man rører sommerfugelstøvet kan de aldri fly igjen): viser at de prostituerte er unge jenter som visner alt for tidlig.
c) Endringer: Medisinstudenten lengter tilbake til en renere tid i barndommen, før samfunnet ødlegger oss. Da de lekte sammen Altså er det samfunnet som skaper urettferdighet og ikke naturen.
D)Den døde kvinnen: Ble sett på det som det mest poetiske motivet, synet av hun gjør det lyriske jeget inspirert.
Typisk for forfatter
Wergeland er opptatt av de svake i samfunnet og at det er et komplisert dikt
Hva var inspirasjonskilder til romantikken?
1) Nyplatonisme: tanken om at ”det virkelig sanne/skjønne og gode” egentlig finnes utenfor den verden vi kan oppleve med sansene våre og fornuften vår. Romantikerne tenker at ”det norskeksamen.no guddommelige” finnes utenfor den nevnte sanseverdenen. Følelsene må til for å få kontakt med denne verden ”utenfor” vår egen.
2) Panteisme (filosofisk tanke om at Gud finnes i alt, og at alt som finnes (totalen av alt i universet) til sammen utgjør Gud eller ”det guddommelige”. Romantikerne så ofte det guddommelige i alt som fantes.
Fortell om de to metaforene i Piken på anatomikammeret
Knivmetaforen: I første strofe sier jeget at vi skal vente litt med å slippe kniven ned i hjertet på den unge kvinnen (det er typisk at han ikke skal skjære i låret eller skulderen, forresten – dette er romantikk, og da passer hjertet bedre) – kanskje føler jeget det også som å få en kniv i hjertet når han skjønner hva slags urettferdig samfunn han er en del av? – bare en tanke).
Kniven gir konnotasjoner til overgrep, til drap, og til det seksuelle (det å penetrere noen – ”stikke noen”). I tillegg står det lyriske jeget med en fysisk kniv i hånden mens han tenker pådette. Han er selv en overgriper (fysisk), og han er selv en del av overklassen som ødelegger de svake i samfunnet.
b) Lampemetaforen: ”Lampens blikk” snakkes det om i første strofe. Dette er en besjeling. Lampen ser ovenfra og ned på disse jentene.
I tillegg kan vi tenke oss at denne lampen har sett hundrevis av døde piker, og at det derfor lyser ned på̊obduksjonsbordet med et uinteressert blikk. Den bryr seg ikke om smerten disse jentene har opplevd.
Lampens blikk kan sies å symbolisere overklassens blikk på̊de fattige i samfunnet – ovenfra og ned, og uinteressert i all smerten de svake opplever. Diktets jeg sier at det er en ”reddsom vittighet” i dette blikket (det er noe fryktelig og grusomt, men samtidig noe litt ironisk, nesten komisk med det). Kanskje tenker han på dette med at han selv har vært en av de som har sett på svake folks smerte på̊en slik uinteressert måte?
I strofe to SMELTER DISSE METAFORENE SAMMEN TIL EN, idet ”frekke øyne (blikk) skjærer (kniv) vekk den fattige jentas slør av drømmer
Analyser diktets aand av welhaven
Diktet skal si noe som egentlig ikke kan sies med ord, det er et paradoks fordi det er ikke logisk da dikt er bare ord. Hvordan? På grunn av det musikalske, vi er musikalske vesner, derfor blir det noe annet.
Motiv: Det lyriske jeget forklarer hvordan et dikt skal fungere: Det skal kunne formidle det uutsigelige, altså skal det sette ord på følelser det ikke går an å snakke om. For å gjøre dette må diktet følge regler for rim og rytme slik at leseren kan komme i kontakt med følelsene sine
Det lyriske jeget kommer med en forklaring av hvordan diktekunsten fungerer. Vi blir fortalt at dikt kan si ”det som ikke går an å si” – altså̊noe abstrakt, komplisert, vanskelig, ”guddommelig” (kall det hva du vil). Diktets ånd (alt det ved diktet som ikke kan beskrives en gang for alle – overskuddet av betydning) bor i dikterens sjel til å begynne med. Der tenner den en gnist som gjør at dikterens ord på̊papiret blir noe spesielt. Via ordene på̊papiret sprer diktets ånd seg til leseren, og inn i dennes bryst (hjerte). Der vekker den FØLELSER hos leseren, de samme følelsene som dikteren hadde da han diktet. Først når dette skjer, fungerer et dikt slik det skal. Da har kunstneren klart å si det som ikke kan sies, for han har klart å plante FØLELSENE sine over til leseren. Til slutt blir vi fortalt at det er dette dikteren lever for – det å vekke følelser hos andre.
Tema: diktet er et metadikt, altså handler det om det å dikte, eller dikteprosessen, men kanskje også det gudommelige, følelsen og hvordan vi skal komme i kontakt med den. Fast rim og rytme er nødvendig for å formidle
Oppbygning: 15 strofer, 4 vers i hver strofe. Rimmønster: ABCB. Diktet kan deles i 4 deler når det gjelder innhold:
1. Strofe 1-8: Hvordan diktets ånd oppstår
2. Strofe 9-11: Diktets ånd som sprer seg til leseren
3. Strofe 12-15: Hva som motiverer dikteren
Budskap: For at diktet skal fungere etter sin hensikt må det være regler altså fast rim og rytme.
- Det er mye snakk om ”ånd”, ”det uutsigelige (det som ikke kan sies)”, ”sjelen”, ”åndens frihet”, osv. Alt er ganske ”høytsvevende”/ lite konkret.
- Naturmetaforer: Diktets ånd blir sammenlignet med duften som stiger opp fra en rose: duften i en rose
Vi kan ikke se den, men den er der, og den er en kjempeviktig del av selve rosen.
3.Abstrakt språk: HVORDAN, LES - Det er noe relgiøst
- Romantiske tanker: Diktets ånd bor i sjelen på̊ dikteren (diktergeniet). Det at geniet har diktets ånd i brystet sitt, gjør at ordene han skriver også̊ blir noe mer. Diktene far noe spesielt ved seg, som man ikke riktig kan sette fingeren på̊. Når folk leser diktet, sprer diktets ånd seg til leseren. Merk at diktets ånd vekkes hos leseren ”i sorrig eller lyst” altså̊ gjennom FØLELSENE”. Alt dette er typisk romantisk tankegang.
