Modernisme (1890-i dag) Flashcards
Hva er modernsime kort sakt?
Eksprimentell kunst og litteratur som ønsker å si noe om å leve i det moderne samfunnet. Startet på 1890-tallet og varer helt frem til i dag. Modernistene at samfunnet var forandret i så stor grad at man ikke lengre kun forsette med de tradisjonene man hadde, og at vi defor måtte bryte med tradisjonell form og innhold. Er preget av enkeltmenneskets uro og fremmedfølelse og har ofte et bymotiv.
Beskriv kjennetegn
Kjennetegn på modernisme
a. Handler om erfaringen av det å være menneske i en verden som føles ny og moderne
b. Knyttet til storbyen
c. Fremmedgjorthet preger mange av tekstene
d. Modernismen vil bryte med tradisjonen ved å
- i. Eksperimentere med form for eksempel dikt uten fast rim og rytme
- ii. Skrive om nye temaer som ikke var vanlig i poesien tidligere
e. Man blander høypoetiske og lave, hverdagslige elementer
f. Man ser verden som mye mer kaotisk og uforståelig enn tidligere kunstnere
g. Modernismen er ofte elitistisk, beregnet på en kulturell elite som forstår seg på denne spesielle måten å lage kunst på.
Hva utløste fremveksten av modernismen?
- Verdenskrigen gjør at man mister troen på at menneske et godt
- Mange taper gudstro av de intulektuelle
- Industrialiseringen fører til at samfunnet endrer seg
Hvorfor er ofte modernistisk kunst og litteratur vansklig å forstå?
De mente at formen måtte tilpasse innholdet. Når det skulle handle om kaos, og meningsløshet må ofte selve stilen, måten det blir skrevet på også være det. Et stiltrekk at det skal være elitistisk: henveder seg til en elite.
Hvordan deler man inn modernisme (historisk sett)
Historisk inndeling:
a. Tidlig modernisme/nyromantikk (1890-tallet i Norge)
- Knut Hamsund: Det ubevisste skjeleliv, romanen sult* (den første modernistiske romanen)
- Sigbjørn Obsfelders dikt Jeg ser*
b. Europeisk høymodernisme (1910-30)
- Picasso: gernica
- James Joys
- Kafka: «Gi det opp»
c. Premodernisme i Norge (1930-tallet)
- Rolf Jacobsens byens metafysikk
d. Gullalderen i norsk modernisme (1945-65)
Paal Brekkes dikt som i en kinosal*
e. Nyenkelheten (1965-75)
f. Modernisme etter 1980/
Postmodernisme
+ tungetaletebaetten (ikke snakk om den dersom du ikke bli spurt)
Gi eksempler på modernistisk litteratur i nyromantikken
Sigbjørn Obsfelder: jeg ser (1893)
Sult av Knut Hamsund
Nevn noen forfattere i høymodernismen
Franz Kafka
James Joyce
Pablo Picasso
De Skaper noe radikalt, nytt
Fortell om Hamusnds «Fra det ubevisste sjeleliv» (1890) hvilken sjanger?
Et litterært program Inspirert av symbolismen (Baudelaires)
- Mener at man bør skrive psykologisk ikke om ytre hendelser
- Han er lei av hvordan mennesker fremstilles, og flate typer som feks Gjengangere
- Hamsund er ekstra interisent i irrasjonelle, nervøse folk. (Kjenner en helt frisk mann, som en gang skjøyt en hest fra siden. merk fra siden)
- Han mener at vi er styrt av indre impulser
-Sier at man da vil miste litt av publikummet som leser for å se om helten og heltinnen får hverandre (flate typer), men man vil lage en litteratur som vil gjenspeile unike enkeltindivider, passer bedre til moderne mennesker er.
Fortell om Hamsunds Sult (1890). Trekk ut modernistiske trekk
Er en psykologisk roman, og handler ikke om store samfunnsmessige problemer:
- Romanen har en førstepersonsforteller (nytt og eksprimentelt på denne tiden)
- Det er bagateller som påvirker hovedpersonen, ikke store, samfunnsmessige problem (Romanen er psykologisk og den handler om stemninger)
- Vi får lese om et fremmedgjort individ i et bymiljø
- Jeg-personen følger etter den gamle mannen som går foran han på gaten (hovedpersonen er irrasjonell, hovedpoeng at vi alle er det)
- Bagateller påvirker han
- Hovedpersonen er ingen flat figur
- Han er er høyst original figur
Fortell om Sigbjørn obsfelders dikt «Jeg ser». Trekk frem modernistiske trekk
Motiv: Det lyriske jeget betrakter verden rundt seg og etablerer hvor de hører hjemme. I siste strofe konkluderer jeget at hun/han har kommet på feil klode
Tema: Fremmedgjorthet? Ensomhet? Angst?
Oppbygning:
Diktet er skrevet på frie vers (ikke noe fast rim- eller rytmemønster). Man pleier vanligvis å dele inn diktet i deler istedenfor strofer, siden den vanlige måten å dele inn i strofer på ikke passer helt inn her. Noen deler har 3 verselinjer, noen har 2 og noen har bare 1. Oppbygningen er slik: 3-2-1,-3-2-1,3-1-3
Det liksom ”telles ned” (3-2-1) i diktet, før det kommer et brudd på slutten, noe uventet (3-1-3). (illevarslende stemning)
Delene med tre linjer: jeget ser på himmelen, deretter på bygninger, så på menneskene rundt seg. Det ”zoomes” liksom inn, samtidig som det telles ned). Det naturlige ville vært at jeget helt til slutt ser seg selv, men her kommer et brudd. I stedet for å se seg selv, ender jeget opp med å si ”Jeg ser, jeg ser/ Jeg er visst kommet på feil klode”.
De som har to vers: Er konklusjoner: ”Dette er altså verden”, og så videre. Også her skjer det en ”innzooming” fra ”klodenes hjem” første gang, til menneskenes hjem” litt senere.
Et vers: været. Det er vanlig å lese været som en metafor for hva det lyriske jeget føler inni seg. Den samme utviklingen ser vi her: Først en regndråpe. Dette kan sees som en advarsel om at noe snart skal skje (uvær er på vei). Etter regndråpen samler skyene seg, og solen forsvinner. Uværet kommer enda nærmere. (Legg merke til hvordan dette passer med den nevnte nedtellingen (3-2-1). Til slutt blir skyene tunge. Nå har uværet nesten nådd det lyriske jeget. Det er like før noe skjer. Oppbygningen, med sin nedtelling og ”innzooming” ser ut til å være viktig for å skape en spesiell, trykket stemning av fremmedgjorthet og angst i diktet.
- *Modernistiske trekk**
1. Det handler om erfaringen av det å være menneske i en ny verden spesifikt om det å være fremmedgjort. (Når man sier ”Jeg er visst kommet på feil klode/ Her er så underlig”, så er man fremmedgjort). Også ordvalget av «Jeg ser» gir en følelse av at man ikke er en del av noe, men utenfor. Det er en typisk modernistisk tanke. Det samme gjelder ordene «Dette er altså», Viser at jeget er overasket over det hun/han ser og at det dermed er ukjent.
2) Storbyen spiller en sentral rolle (”De høye huse” og ”de tusende vinduer” viser at dette er en storby.
3) Høyverdige og hverdagslige elementer blandes. Uttrykk som ”blodig sol” er typisk poetiske, mens ”de lutende heste” (hester som bøyer hodet) på Obstfelders tid var noe helt hverdagslig, nemlig drosjer på gatehjørnene.
4) Det eksperimenteres med form. Diktet er skrevet på frie vers, uten fast rim og rytme. Anaforer (gjentagelser) gir en hakkete og lite harmonisk flyt i diktet. Eget poeng?
5) Verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Modernistene ser verden som mer komplisert og uforståelig enn sine forgjengere. Dette diktet er en tidlig variant som viser noe av dette. AnnerledesDet fjerne kirketårn: At kirketårnet er fjernt kan tolkes som at religionen har forsvunnet ut av jegets liv.
Tryggheten i en verden hvor Gud passer på er byttet ut med en uforståelig og utrygg verden. Mange mennesker i starten av modernismen hadde mistet sin tro på Gud.
Fortell om novellen «Gi det opp» (1920) av krans Kafka
Hovedmotiv: En mann er på vei til jernbanestasjonen i en fremmed by, og når han sammenligner sin egen klokke med et tårnur, oppdager han at han er for sent ute. Skrekken over dette gjør ham usikker på veien, og han spør en politimann om retningen. Politimannen svarer med et spørsmål: “Av meg vil du ha greie på veien? […] Gi det opp, gi det opp!”, og snur seg vekk.
- *Tema**: fremmedfølelse, denne følelsen av å være hjemløs i en uforståelig verden, og ikke passe inn. Mange ting peker i den retningen:
1. Hovedpersonen er i en fremmed by som han ikke forstår.
2. Hans egen klokke er i utakt med omgivelsenes klokke.
3. Han føler skrekk, forvirring og usikkerhet. Han finner ikke den rette veien, og kan ikke finne den selv.
4. Det er ingen hjelp å få, selv fra de du trodde var der for å hjelpe deg. Når politimannen ber ham gi det opp, kan det bety enten at han ikke vil hjelpe til, eller at han ikke kan hjelpe, fordi han er like hjelpeløs selv. Dette er modernistiske trekk.
Fortell om Paal Brekke «Som i en kinosal». Trekk frem modernistiske trekk
Motiv: Det lyriske jeget beskriver en forvirret opplevelse som minner om det å være i en kinosal uten å vite hvordan man skal oppføre seg. Etter en advarsel eller to, blir han kastet ut av salen, men kommer hele tiden inn i en ny sal som er akkurat lik. Han eller hun er fanget i en slags evig ”loop”.
Tema: Fremmedgjorthet, det moderne samfunnets undertrykkelse av enkeltindivider?
Oppbygning: 31 verselinjer, fordelt på to strofer, ikke fast rim og rytme.
- *Syntaksen** har brutt ned, og mange av setningene henger ikke sammen. “Skrek jeg ikke, snublet bare rundt”
- *Ordvalg**: hysj gjentas, Å bli hysjet på er å bli dominert eller undertrykket på en måte. Dessuten er det ofte en ydmykende følelse. Ordet gjentas fem ganger. Dette kan vise til at det ikke er lov til å spørre om ting i dagens samfunn. Man skal oppføre seg som alle forventer, uten å stille spørsmål om hvorfor. Spørsmål blir slått ned på. Dette kan også leses politisk - som samfunnskritikk.
- *Virkemiddler**: det lyriske jeget har kofferter, kan være en metafor for den bagasjen man har med seg i livet over ting man har opplevd.
Modernistiske trekk
- Tematikken: Fremmedgjorthet og forvirring (jeg er forvirret, og forstår ikke det sosiale, har med seg kofferter)
- Kinosalen kan sees som en metafor for samfunnet i en moderne storby, men masse mennesker men lite kommunikasjon mellom dem (litt som i bilde til munch Aften på Karl Johan)
- Det lyriske jeget beskriver verden som et kaotisk sted.
- Oppbygning: Ikke fast rim og rytme, og syntaksen har brutt sammen.
- Formen passer innholdet
- Det poetiske høyverdig blandes med det lave (kinosal, kofferter) mens tonen er alvorlig og poetisk.
- Elitistisk: Avansert, og hendvender seg til elite
Hvem stod mot hverandre i tungetaledebatten, og hva gikk den ut på? når?
1950: Debatt mellom:
- *Tradisjonalister:**
- Tradisjonelle poeter som skrev på fast form med enderim likte ikke modernismen.
- Arnulf Øverland og Andre Bjerke
- Mente modernisme bare var “rabbel og snikksnakk” og at ekte poesi har en tradisjonell form og et forståelig innhold
- *Modernistene**:
- Kunsten må fornye seg!
- Formen må tilpasses innholdet -Paal Brekke
Hva skjer med modernismen på 1960?
Den får forskjellige tendenser:
- Postmodernisme: Ny retning. Vil bruke tradisjonen på en fri og respektløs måte.
- Nyenkelheten: vil forenkle den elitistiske modernismen fra gullaldreren.
Hva er nyenkelheten?Når?
1965-1980: også i europa er en reaksjon på den vansklige modernismen poesien tidligere:
- Diktet trenger ikke altid å handle om noe annet, hverdagslige ting er verdt et dikt i seg selv.
- Man trenger ikke for en hver pris å tolke kunst, man skal være forsiktig med å overfortolke.
Analyser diktet Byens metafysikk av Rolf Jacobsen
Motiv: Vi får beskrevet hva som er under jorden (teknologien som arbeider).Oppe på̊overflaten danser et ”du” på̊asfalten, og diktets ”jeg” ser på̊sigarettrøyk som stiger mot himmelen. Vi får altså̊ det underjordiske, det på̊overflaten, og himmelen – i ett og samme dikt.
- *Tema**:
1. Menneskets møte med sin nye tilværelse (sin nye situasjon) i en moderne verden?
2. Byens oppbygning, rett og slett?
3. Samspillet mellom oss og det teknologiske, som til sammen utgjør byen: Samspillet mellom oss (det organiske) og teknologien («døde ting»), og hvordan teknologien jobber for oss, slik at vi kan leve det moderne, behagelige bylivet. - *Oppbygning**
- Diktet består av 22 verselinjer, uten et fast mønster – uten fast rim eller rytme.
- Likevel er det et mønster: 16 linjer foregår UNDER jorden, mens 6 foregår OVER jorden
- kontraster: (se tabell)
- *Virkemidler (og deres funksjon**)
- Besjeling: (gassledningenes hule blodårer, Telefonkablenes nervefibre) Disse er med på̊å gjøre de døde tingene mer levende. Når de døde tingene blir levende, ser vi dem bedre og vi blir mer oppmerksomme på̊at de omgir oss. Det blir også̊mindre forskjeller mellom de levende og døde tingene i diktet. Alle er en del av byens fellesskap.
- Anaforer: Anaforer er med på gjøre rytmen «stakkato» og hakkete i de første 16 versene. Slik skapes en kontrast til den flytende, behagelige rytmen når vi er over bakken.
- *Modernistiske trekk**
- Handler om erfaringen av det å være menneske (i et nytt og moderne samfunn)
- Tematiserer den moderne storbyen
- Ikke fast rim og rytme (eksperimenterer med form og bryter med tradisjonen)
- Blander det høye og det lave: (både ord som evig liv, og «kysk engel»), og ord som «slam», «stank», og «syk hoste»
- Mer komplisert verdensforståelse enn mange tidligere dikt. Diktet prøver å gjøre oss bevisste på̊våre egne livsbetingelser. Prøver å få oss til å se vår egen verden på̊en ny og mer komplisert måte hvordan byer (og bymenneskers liv) faktisk er bygget opp)
