Klassisismen og opplysningstiden (1700)

Question 1

Hvordan er opplysningstiden i Danmark-Norge?

Answer 1

Lite, kongemakten stod sterkt og det er lite snakk om revolusjon. Men vi hadde to idealer som alikevell kommer til utrykk:

To opplysningsidealer:
1) Idealet om fornuft.
• Kritikk av alt som er ufornuftig i samfunnet
• Kritikk av mangelen på likestilling
• Et nytt syn på forholdet mellom religion og fornuft:
2) Tanken om toleranse.
Denne fører til nye tanker om
• Religionsfrihet
• Ytringsfrihet
• Trykkefrihet

Question 2

Hvor kommer idealene på 1700-tallet fra? (hvorfor fikk man opplysningstid?)konsikvenser, og filosofer.

Answer 2

Startet med oppvurdering av fornuften. Man mente at Gud har gitt oss fornuft- derfor må vi bruke den og man får et ideal å tenke kritisk, selvstendig. Vi fikk en del vitenskaplige oppdagelser slik som at Isak Neewten oppdager tyngdekraften, og disse fører til at man får tro nok på seg selv til å sette sprøsmåltegn til samfunnet.

Montesquieu: maktfordelingsprinsippet
Rousseau: Folkeviljen bør bestemme i samfunnet
Voltaire: toleranse blir en populær ide, ytringsfrihet

Question 3

Hva er forskjellen på klassisisme og opplysningstid?

Answer 3

Vi snakker om klassisisme når det gjelder kunst og litteraur, og opplysningstid når det gjelder filosofi, politikk og synet på samfunn og mennesker.

Merk: noen ganger går disse to hånd i hånd, andre ganger har de ingenting med hverandre å gjøre. Ludvig Holberg var for eksempel både klassisist og opplysningsmann.

Question 4

Hva er klassisisme(kort) og hvordan oppsto den?

Answer 4

Både en stilart og en epoke.

• Som epoke startet klasissismen i Frankrike ved hoffet til solkongen: Ludvig den 14.
• Som stil: preget av enhelhet, klarhet og harmoni
• Antikken er populær igjen

Question 5

Beskriv kjennetegn for klasissismen

Answer 5

1) Preget av masse regler
- De 3 enheter: tid, handling, sted (inspirert av den greske filosofen aristoteles
- Regel om god smak (ikke noe upassende på scenen, for eksempel Hamlet)
- Regel om fast rim og rytme
2) Fornuften er et ideal, folk som oppfører seg ufornuftig er svake eller dårlige
3) Drama er den viktigste sjangeren (teater- drama og tragedie)
4) Originalitet er ikke bra. Idealet er å gjøre ting som før, bare bedre
5) Interesse for menneskenaturen, man finner typer (flate typer, slik som realismen)
6) Antikken er et forbilde. Harmoni og balanse er idealet

Målet med dramaene er å gjøre folk bedre og vise ting slik de egentlig var.

Question 6

Kan du nevne noen store klassisister? hvor kom de fra?

Answer 6

I verdenshistorien levde de viktigste klassisismene i Frankrike:
Moliere (karakterkomedier)

Ludvig Holberg var inspirert av Molieres karakterkomedier, men måtte justere komediene slik at komedien var morsom for alle.

Question 7

Hvem var Ludvig Holberg, og hvilke sjangre skrev han?

Answer 7

• Var både en opplysningsmann og klassisist. Professor i metafysikk, historie og logikk
• Født i Bergen, men bodde i Danmark. Nordmenn regner han som norsk, dansker dansk.
• Han skrev ulike sjangere frem til han døde:
  1. juridiske skrifter 1716
  2. komedier 1720-årene
  3. historiske og filosofiske tekster (1730 og 40 årene)
  4. Essay og Epistler (kunstbrev) de 6 siste årene før han dør i 1754

“Forslag til en ny katkisme”- forelår en annen kristenopplæring

Question 8

Fortell om Ludvig Holbergs komedier (spesielt i forhold til klassisisme)

Answer 8

Etter å ha skrevet en akademisk tekst, startet han å skrive komedier. Holberg skrev svært mange, på de mest intense periodene en komedie pr måned. De mest kjente komediene er: Erasmus Montanus og Jeppe på berget.

Erasmus Montanus (karakterkomedie) har en rekke klassisistiske trekk, men også unntak som at det ikke er skrevet på fast rim og rytme, og at det finnes slossing og til dels banning. 
Holberg hadde en annen målgruppe en Moliere, og mente at det viktigste var at en komedie fikk alle til å le. 

I 1730 fikk Danmark en ny religiøs konge (pietistisk), som førte til at Holberg sluttet å skrive komedier. Tre år før dette hadde Holbergs teater måtte stenge pga dårlig økonomi.

bilde

Question 9

Hvorfor var Holberg viktig for språket?

Answer 9

Holberg var en av de dyktigste i Europa til å skrive latin. Tidligere hadde fransk vært brukt som teaterspråk i Danmark-Norge (frem til 1700-tallet), men Holberg skrev på Dansk-Norsk i sine komedier, på den måten skapte han Dansk-Norsk til et fullverdig kulturspråk.

Question 10

Hva var pietismen?

Answer 10

En religiøs bevegelse i Danmark-Norge som kom fra Tyskland på 1200-talllet. Pietistene ville ha en personlig og følelsesladet måte å dyrke kristendommen på. Dette ble veldig populært i på 1700-tallet. Det religiøse fokuset fra barokken, vokste videre i århundret som fulgte. Petter Dass sine salmer var faktisk svært populære blant pietistene. Pietister havnet ofte i konflikt med den offisielle kirken, fordi de ville holde kristne møter i hjemmene og i «bedehus» rundt omkring. Pietismen var sterkt skeptisk til kultur og kunst - for eksempel teater. Det var altså ikke slik at alle mennesker på 1700-tallet var opplysningsfolk.

Pietismen nådde sitt høydepunkt fra 1730-50. Da var også kongen pietist. Det var pietistene som sørget for at konfirmasjon ble obligatorisk i 1737. Dansken Erik Pontoppidan skrev da en bok ved navn Sandhed til gudfrygtighed, en lærebok i kristendomskunnskap. Konfirmasjon var nemlig en slags eksamen på denne tiden. Fordi folk måtte å lære å lese for å klare konfirmasjonsprøven, fikk vi offentlig skolegang i 1739. Utover på 1700-tallet (og 1800-tallet) blir pietisme mer og mer en ting som kun er populært blant de som er nederst i samfunnet.

Question 11

Hva mente Holberg om religion?

Answer 11

Holberg var protestantisk kristen, men motstander av pietismen. Holberg mente at mennesker først måtte bli opplyste mennesker, for å så velge kristendommen. Han var også for religionsfrihet, dette kan sees i sine senere tekster som i Nils Klim og epistelen ”Forslag til en ny katekisme”

“Mennesker bør støpes før det døpes

Question 12

Hva er en karakterkomedie?

Answer 12

Handler om typer, ikke individer. Rasmus Montanus

Question 13

Analyser satiren “Niels Klims undergjordiske reise”

Answer 13

Her finner vi tåleranse og fornuft idealet på nesten hver side i boken:

Toleranse:

• Kriminelle blir ikke dødsdømt, man ønsker å intrigreres dem i samfunnet
• Samtalen Nils har med fyrsten: Så lenge man følger reglene skal alle få ha ein egen relgion

Fornuft

• Kvinner får høgstående stillinger, fordi man skal dømmes utifra hvor kompetent man er ikke av kjønn
• Man får status itifra hvor nyttig man er for samfunnet.

NB: kommer faktisk til innsikt underveis

Question 14

Hva er en satire?

Answer 14

(en kritisk latterliggjøring av noe)
forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte.

Question 15

Analyser Erasmus Montanus

Answer 15

Intro: Handler om en student som har vært i Danmark og studert.

Holberg var med på å starte opp det første teatret som spilte danske stykker i København. I dette tekstheftet har vi med to scener fra komedien Erasmus Montanus. Dette er en karakterkomedie som handler om studenten Rasmus Berg (Erasmus Montanus betyr Rasmus Berg på latin). Rasmus (heretter kalt Montanus) kommer hjem, og er blitt høy på pæra. Montanus er latterlig fordi han er forfengelig, og er opptatt av å vise frem hvor smart han er – selv for bønder han vet ikke kommer til å skjønne noe av det han sier.

I den første scenen snakker Montanus med Jesper – en enkel mann – om størrelsen på jorden, solen og stjernene. Opplysningstiden har ennå ikke kommet til bondelandet i 1723. Jesper nekter å tro på at jorden er rund, og Montanus blir gjort til latter.

I den andre scenen får vi en berømt kamp mellom Montanus og den lokale klokkeren Per Degn, som folk i bygda tror er flink i latin, uten at han egentlig kan det. Selv om Montanus er mye flinkere, tror folk at Per Degn er den som vinner. Man ler godt når jålebukken Montanus blir latterliggjort foran alle folkene han føler seg så mye bedre enn.

Er en Karakterkomedie (har som oppgave å vise folk hvordan man ikke skal være ved å lage en komedie om dem) Når vi ser på stykket, har vi det gøy, og lærer samtidig at vi ikke skal oppføre oss som Erasmus. Vi skal ikke gå rundt og tro vi er noe. Dette er en typisk karakterkomedie.

Opplysningsidealer:

-Uvitende folk blir latterliggjort som ikke har lyst til å lære (jesper) (er også en opplysnigstekst fordi det har et mål om å fremme

Han har typer: det er Erasmus, den selvopptatte hovmodige typen, vil at publikum skal lære av dette og ikke være slik selv.

• Man er opptatt av mennskefornuft og man bør oppføre seg ordentlig
• Erasmus er ufornuftig når han er hovmodig

Klasissistiske trekk:
Stykket er en komedie (den viktigste sjangeren er drama)

• De 3 enheter: tid, sted (samme sted) og handling (en handlingsstedet)
• Opptatt av fornuften
• Opptatt av menneskenaturen og mennesketyper

Ting som ikke er klasissistisk: Holberg tar med slåssing, lav komiske ting, grove ord (det er fordi han har et annet publikum som ikke er dannet, alle lag i samfunnet). Bruker ikke fast rim og rytme, basert på mennesketyper, handler om mennesketyper, lærer publikum om menneksetyper

Question 16

Analyser Nils Klims undergjordiske reise. Hvilken sjanger?

Answer 16

Motiv: En student, skal inn i en hule i fløyen. Faller ned i en sjakt. Der er det en undergjordigsk verden.
På forskjellige måter er det smuglet inn kritikk av Danmark-Norge (pietistene styrer norge, det er de han kritiserer)

Er en allegorisk opplysningstekst: Hele fortellingen er som en stor metafor. Det Holberg vil er å kritisere samfunnet. Problemet er at det er sensur, derfor må man smugle. Blir først utgitt på latin, før den senere oversettes til dansk-norsk
Samfunnskritikken kommer frem på tre måter:

• Vi får beskrevet en utopi (indirekte si hvordan han vil ha det)
• Folk ber om å fortelle om Danmark-Norge, folk reagerer og syns det er forferdelig
• Gjennom satire: kritiserer noe ved å bruke humor.
  I denne satiren finner man de to opplysningsidealene man fant i Danmark-Norge nemlig toleranse og fornuft

Fornuft idealer:
I Potu ansetter man både kvinner og menn til høytstående og viktige stillinger i samfunnet, fordi det er fornuftig å ikke dømme etter kjønn, men heller den som «er best egnet»(Den første likestilingstekst i Norsk litteratur. Første gang noen argumenterer for likestilling i norge (1740)
Nils syns dette først er latterlig, men synes det virker fornuftig når han har tenkt seg om

En vanlig bonde er død, og da er det lang opptog for det. I Potu er det hvilken nytte mennesker har som avgjør hvor høy status de har. En bonde har derfor høyt status. Dette kan man oversette til en relevant tanke også den dag i dag.
Samme skjer: Nils syns det er latterlig, men forstår når han tenker seg om

Toleranse
Forsøker å rehabilitere og helbrede forbrytere, istedenfor å straffe.

Nils samtale med Fyrsten i Potu: Regionsfrihet: man skal kunne tro det man vil. Det bør være regionsfrihet (flere varianter av kristendommen) Man skal akseptere at andre mener og tror noe annet enn en selv. Altså ha toleranse
Folk skal få mene det de vil så lenge man følger reglene.
Legg merke til at: Holberg vil ha: (idealet er) et opplyst enevelde. Han er altså ikke en demokrati (ikke noe stemmerett) Men han er ikke en demokrat

Question 17

Hva skjer i forhold til borgerklassen? Hvilke konsekvenser får det at borgerskapet vokser frem?

Answer 17

I løpet av 1600- og 1700-tallet kommer verdenshandelen for alvor i gang, og byene i Europa vokser.
Borgerskapet, folk som driver med handel i byene, blir nå den dominerende samfunnsklassen når det gjelder penger. Eneveldige konger hadde før regjert med støtte fra adelen og kirken. Nå krever borgerskapet krever å få mer makt, fordi det er dem som sitter med pengene i samfunnet. Dette forandrer Europa. I byene, særlig Paris og London, ble det opprettet salonger og kaffehus hvor folk fra borgerskapet kunne møtes og fritt diskutere tidens viktige saker. Vi får også blader der borgerskapet diskuterer politikk.

I historiefaget sier man at det vokser frem en ny borgerlig offentlighet. I barokken på 1600-tallet hadde det ikke funnes noe slikt. Da hadde alle politiske diskusjoner kun foregått i kongens hoff, altså blant kongens
nærmeste. Etter den de franske revolusjonene som starter i 1789, blir borgerskapet den mektigste samfunnsklassen i landet, og etterhvert i Europa

Question 18

Fortell om idealet: kunnskap skal sprees

Answer 18

Opplysningstiden er en metafor. Det er tiden da man prøver å ”slå på lyset”. Det å slå på lyset vil her si å
gi folk kunnskap. Kunnskap går fra å være noe som man holdt for seg selv, til å bli noe som skal spres.
Mennesket er født med fornuft, og hvis de får kunnskap i tillegg, vil de bli i stand til å bruke fornuften sin.
Da kan vi skape et bedre samfunn. Opplysningstenkerne Diderot og D’Alembert forsøkte for eksempel å
samle all kunnskap menneskene har, og samle dem mellom to permer. De ga ut et leksikon kalt
Encyclopedien (skrevet 1751–1772. 1700-tallet er også århundret da de første avisene blir trykket, da man
oppretter de første skikkelige museene, og tiden da offentlige bibliotek, steder hvor folk kan komme å
lese/låne bøker gratis, for alvor blir populært.

Question 19

Hvorfor blir kirken utfordret i opplysningstiden? hva er konsikvsensen av det? fortell om opplysningsfilosofene.

Answer 19

Samfunnet begynner på 1700-tallet en sekulariseringsprosess. Det betyr at religionene gradvis kommer til å få mindre og mindre å si i samfunnet de neste århundrene. Med vitenskapsmannen Isac Newtons
oppdagelser følte mange at mennesket på 1600-tallet mennesket hadde forstått verden rundt seg ved hjelp
av sin egen fornuft. Mange begynner å tenke at Gud har gitt oss fornuften vår, slik at vi selv skal klare å
komme frem til sannheten om verden. Dette svekker kirkens posisjon som de som gir oss alle sannhetene.
Vi kan i stedet komme frem til sannheten selv.

En del opplysningstenkere på 1700-tallet var tilhengere av deísmen. Disse trodde på en Gud som hadde skapt verden, men ikke på en Gud som griper inn i livene våre, eller skriver bøker som Bibelen og Koranen. Når man først begynner å tenke slik, er det også naturlig at man blir mer kritiske til kongen og kirkens legitimitet – deres status i samfunnet. Begge disse hadde jo makt som var basert på den gamle troen på Gud. Det skal her understrekes at ikke alle filosofer var deister, men de som var det, utfordret ofte samfunnet ganske direkte.

Disse kaller vi ofte for opplysningsfilosofene. Disse utfordret kirke, stat og tradisjoner, og la på mange måter grunnlaget for tanker om toleranse, folkevilje, og menneskerettigheter, som er verdier mange setter høyt
fortsatt i dag. Opplysningsfilosofer som
-Rousseau og Voltaire (begge døde i 1778), ville spre opplysning, og gi folk bedre verdier, basert på fornuft istedenfor vane og tradisjoner.

Voltaire kjempet for toleranse og ytringsfrihet.

Rousseau mente at mennesket hadde en naturlig fornuft, en naturlig moral, og enkelte rettigheter som var gitt av naturen. I Om samfunnspakten (1762) sier han at folkeviljen, og ikke hva kongen mener, bør være den øverste loven

Question 20

Hva er allegorier? hvorfor brukes de på 1700-tallet?

Answer 20

På 1700-tallet var sensuren veldig sterk. Det var vanskelig å trykke bøker uten at myndighetene måtte
godkjenne det først. Dette gjorde det vanskeligere å kritisere samfunnet åpent. Derfor blir allegorier –
tekster hvor ting egentlig handler om noe annet enn det det ser ut som –vanlig i diktningen. To eksempler
på allegorisk samfunnskritikk er:

• Jonathan Swifts Gullivers Reiser (1726)
• Ludvig Holbergs Niels Klim (1741).

Swifts fortelling er en kritikk av det engelske samfunnet. Holbergs Niels Klim kritiserer også sitt samfunn
og sin. Niels Klim ble opprinnelig skrevet på Latin, og trykket i Tyskland, for å selge mer og å unngå
sensur. To år senere kom den i Danmark-Norge på dansk

Question 21

Hvilke stikkord forbindes med opplysningstid i Europa? diskuter hvilke som er gjeldene i danmark-norge

Answer 21

Vanligvis forbinder man opplysningstiden med slagordene frihet, fremskritt og fornuft, men i DanmarkNorge
kan man diskutere hvor viktige tankene om frihet og fremskritt var.

Tanken om frihet var viktig for mange opplysningsfilosofer i Europa. Filosofer som John Locke i England, og Rousseau i Frankrike snakket som nevnt om samfunnskontrakter, og at folket hadde en rett til å kvitte seg med konger dersom kongene ikke tjente folket.

I Danmark-Norge ble disse ideene aldri populære. Opplysningsfolk som Ludvig Holberg var trofaste mot kongen, og ønsket seg slett ikke noe demokrati. Holberg ville for eksempel ha opplyst enevelde. Dette vil si at kongen bestemmer alt, men at han hersker etter opplysningsidealer. Holberg ville ha religionsfrihet – og kanskje også trykkefrihet – men ikke frihet på den måten vi vanligvis tenker i dag.

Hvor mye folk tenkte på fremskritt i Danmark-Norge er en annen ting som kan diskuteres. Vi hadde ikke noe Encyklopedi-prosjekt (leksikonprosjekt) som i Frankrike. Ludvig Holberg sa at han først og fremst skrev for at folks liv og moral ikke skulle bli dårligere. Ifølge ekspertene hadde han liten tro på at menneskeheten kom til å bli bedre. Holberg var også en heftig motstander av
reformister folk som kom med stadige forslag om hvordan lovene kunne endres. Han tenkte nok at samfunnet kunne og burde forbedres, men hadde ingen forestilling om at verden gikk fremover.

Question 22

Snakk om Immanuel Kants essay “Hva er opplysning” fra..?

Answer 22

1784

“Sier at Opplysning er menneskers vei ut fra sin selvforskynte umyndighet.”

Altså det å ikke
Han mener altså at dersom du ikke tar ansvar og tenker fornuftig selv uten at noen andre sier hva du skal gjøre, er du ikke myndig. Og at mange lever som umyndige hele livet fordi de er late og feige. Poenget er at man skal ha mot til å bruke sin egen fornuft!

Question 23

Snakk om Voltaires “avhandling om toleranse” fra…

Answer 23

1963

Altså fordi alle burde være enige om at:
“Gjør ikke mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg” er det helt absurd med regionskriger.

Dumt fordi region er ikke noe annet enn bare at vi er forskjellige på andre områder, altså sier voltarie da måtte kinesere hatet japanere. bare fordi de var annereldes.

Voltair mener at det er barbarisk, og det er som tigere som går mot tigere, men at regionskrigene er værre fordi tigerene gjør det vertfall for noe mening, for å få mat, mens mennesker gjør det over paragrafer.

“Intoleransens rett er derfor absurd og barbarisk”

Question 24

Fortell om Ludvig Holbergs inspirasjon til å skrive komedier

Answer 24

Jean Baptiste Moliére var den største komediedikteren. Han skrev karakterkomedier.

Moliéres kanskje mest berømte stykke er Misantropen, fra1666.

Stykket handler om en menneskehater ved navn Alceste [uttales Alsest], som er skuffet over menneskers dobbeltmoral. Alcestes prinsippfasthet og uvilje mot å lyve, smiske, og så videre, gjør at han både blir saksøkt, og mister kvinnen han elsker. I denne karakterkomedien, får vi oss ikke bare en god latter. Vi lærer også at vi er tåpelige hvis vi ikke tåler å være litt falske en gang i blant, for å få folk rundt oss til å føle seg bra. Her ser vi Klassisismens ideal om å gjøre menneskene bedre. Ludvig Holberg er i sine komedier inspirert av Moliere.

Klassismen er opptatt av å gjøre menneskene bedre, og å vise tingene slik de egentlig er. Det samme gjelder det vi kaller opplysningstiden.

Question 25

Hva er en karakterkomedie?

Answer 25

En karakterkomedie er en komedie som latterliggjør menneskelige svakheter (gjerrighet, misunnelse, grådighet, sinne, og så videre)