Forestillinger om det norske

Question 1

Hva er det norske selskab?

Answer 1

Det ble oppdrettet en patriotisk selskaps klubb for norske studenter i København. Her diktet humoristiske dikt, sanger om norsk natur osv. De diktet om Norge og at det er nordmenn er annerledes fra dansker.

Question 2

Når får vi nasjonalrommantikken? hvilke idealer bygger vi nasjon på da?

Answer 2

På 1840-tallet. Men starter allerede på 1800. Man bygger videre på de bildene man hadde før dette, men itillegg kommer den norske bonden inn.

Question 3

Hvorfor er forestillinger om den norske bonden så viktig?

Answer 3

• Vikingblodet var bevart i bøndene ute på landet:
• Noen steder hadde aldri Danske vært og der hadde det norske eksistert uavbrutt siden vikingtiden.
• Odelsrett: norske bønder hadde stort sett eid bygdene sine selv. og man mente at de var friere og bedre.
• Herders tanke om folkeånd på bygdene.
• Rousseau: Mennesker burde leve i takt med naturen.

Question 4

Hvem er Herder?

Answer 4

Mente at hver nasjon hadde sin egen folkeskjel, og at man fant denne på bygdene. Det var på bygdene man fant det ekte i landene: eventyr, musikk, språk osv

Question 5

Hvorfor er 1840 hovedpunktet av nasjonalromantikken?

Answer 5

Asbjørnen og Moe reiser ut og samler eventyr: det første skrittet mot bokmål.

Chrøger og landstad: samler folkeviser

Lindeman: folkemelodier

P.A munch: Historieskrivning (norge er en gammel og norsk nasjon)

Tideman og Gude: lager kunst med nasjonalromantiske motiver

Ivar Aasen:Reiser på landsbygda og samler inn dialekter. Også nasjonalromantiske dikt.

Bjørn Stjerne bjørnson: Skriver nasjonalsangen

Question 6

Hva kalles epoken mellom 1850-70? hva skjedde i den? forfattere?

Answer 6

Poetisk realisme.
Aasmund Olavsson Vinje
Eilert Sundt
Kritiserer glansbilde av bonden. De ville vise at det er løgn.

Question 7

Når skrives nasjonalsangen? av hvem

Answer 7

1859 av Bjørn Stjerne Bjørnson

Question 8

Hvilke 3 perioder har vi når vi snakker om forestillinger om det norske? Årstall

Answer 8

Det norske selskab 1770- 1814
Nasjonalromantikk 1814- 1850
Poetisk realisme 1850-1870

Question 9

Hvilke ideer ble det spilt på ved nasjonsbyggingingen i nasjonalromantikken?

Answer 9

De tre viktigste (ideene) det ble spilt mye på
1. Nordmenn har røtter tilbake til norrøn tid (en stolt fortid) Det ble dyrket frem ideer om at nordmenn har røtter til vikingtiden, da kunne man liksom se vekk fra unionstid

2. Man blir veldig opptatt av bøndene, da man mente at disse hadde bevart folkesjelen
3. Den norske naturen er spesiell, og har formet nordmenn.

Husk at i romantikken mente man at man blir formet at den naturen man vokser opp i.

De som drev med nasjonsbygging var opptatte av hva som kjennetegner norsk identitet?
De må komme frem til at det er forskjell på dansker og nordmenn, da kan de bruke den ideen om at naturen formet folk.

Question 10

Hvilket prosjekt var viktig etter 1814?

Answer 10

Stat:

• Geografisk avgrenset område
• Et sett juridiske regler
• Staten Norge var enkelt sakt et faktum i 1814

Nasjon:

• Ide om at vi har noe felles= et forestilt felleskap
• At man føler et felleskap
• Må bygges over tid
• Etter 1814 ble det rendyrket en del ideer
• Alle trenger et nasjonsbyggingsprosjekt, om det ikke går bra får man problemer senere. Dersom ikke alle innbyggerne føler en tilknyting

Question 11

Analyser en birkebeinersang, hvem skrev den?

Answer 11

Det ble oppdrettet en patriotisk selskaps klubb for norske studenter i København. Her diktet de sanger om norsk natur osv. Men husk at disse gjorde dette med humor. De diktet om Norge og at det er nordmenn er annerledes fra dansker.

Klaus Frimann

Motiv: Det nevnes hvordan dansker og nordmenn gjør ting ulikt

Tema: Norges stolte fortid? Nordmenn er bedre enn danske

Oppbygning: 6 strofer, 6 vers i hver strofe.Hver strofe veksler mellom hva som ikke er nordmenns stil, så en strofe om hva nordmenn er stil

Forestillinger om det norske:
-At Nordmenn er annerledes enn dansker, dette er underforstått. Vi definerer oss utifra hva danskene ikke er.
Det hintes til at dansker er feminine, ulojale byfolk (drikker søt melk, pynter seg med vakre klær, svikter venn og konge når ting blir vansklig)

mens nordmenn har røtter tilbake til vikingtiden er mandige, sover i naturen, drikker brennvin, tar de damene de vil ha og et trofaste og lojale.

• -Nordmenn er et friluftsfolk som hører hjemme i naturen
• Nordmenn er lojale mot kongen
• Tittelen tyder på nordmenns stolte viking fortid: birkebeiner var en stolt viking Birkebeinerne var en vikinggruppe, som var historisk viktig. Fraktet baby kong Haakon.

Question 12

Analyser en Luren

Answer 12

Hovedpersonen skriver et brev der han forteller at han har vært på reise i Gudbrandsdalen. Etterhvert viser det seg at datteren har fått et barn utenfor ekteskap. Hovedpersonen klerer å erettestette faren slik at han aksepterer.

Nasjonalromantiske trekk:
Starter med å skrive at han daterer brevet fra det egentlige Noreg, Gudbrandsdalen. Mener da at Det egentlige Norge finner man altså på landet. Skaper en forestilling om dette
Det beskrives natur og luren er et gammelt norrønt blåseinstrument

Hjellheimen (det egentlige norge) stolt og mild= kan leses symbolsk, det er også bonden, og dermed bønder generelt.

Thor: Personifikasjonen på det norske.
Og er et bilde på hvordan den norske bonden ble sett på:
beskrives kongelig
-Går i folkedrakt
-Norske norrøne navn
-Han beskrives som gjestfri, en god kristen
-Snakker dialekt, hovedpersonen blir forelsket i Ragnhild pga dialekt, altså er det en bra ting
-Navnene: Den mest berømte kvinnen i snorres kongesagaer (Heimskringla). Ragnhild er moren til Harald Hårfagre, den viktigste vikingkongen.
holder fast på tradisjonene
-Har snorres kongesagaer og bibelen i bokhyllen
-Er i slekt med Harald hårfagre
-Er nasjonalt bevist: (sier velkommen til oss landsmann og går i bunad)
-Han er opptatt av norge og historien: har snorres kongesagaer i bokhyllen og kan mye om historien. : de snakker om kongen og stortinget
Thor følger moralen i håvamål: beskjeden, skryter ikke, er gjestfri

Er en god kristen:
Datteren til thord har et barn i hemmelighet med en mann hun ikke får lov til å gifte seg med. Fortelleren i
teksten klarer i slutten å overbevise thord om å akseptere og bli glad i barnet og kjæresten til datteren hans.
Dette gjør han ved å minne om bibelen, som lærer oss ydmykhet og tilgivelse. En ekte nordmann trenger
altså to tekster – snorre og bibelen.

Question 13

Analyser Gamle Noreg

Answer 13

Ivar Aasen var en av de som drev med språkinnsamling på 1840 tallet og etterhvert lagde sitt eget skriftspråk: det første utgaven av nynorsk, som man kaller Aasen normalen. For å vise frem det nye landsmålet skrev han også dikt: Gamle Noreg (1863)

Motiv: Selv om Norge er en ung stat, er vi en gammel nasjon. Den norske bonden som er born av deim som bygde landet lever fremdeles på den samme tomta, og viderefører tradisjonen, De er kontinutetsbærerne.

Oppbygning:
Tre strofer, med hvert sitt nasjonalromantiske tema:
1.Norges geografi og natur
2.Klima og årstider i norge
3.De norske bøndene som har bevart gamle tradisjonene
Bruker enderim ABAB, men også allitterasjonsrim. Alitterasjonen kan sees på som en allusjon tilbake til norrøn litteratur. Slik vier Aasen i praksis at norge er et land med gamle tradisjoner.

hovedforestillinger om det norske i diktet:

1. Forestillingen om at norge er et gammelt land med gamle tradisjoner (gul farge)
2. Norge har en særpreget natur: de to første strofene. Det var en ide at natur og klima former folk. Det skapes en forestilling om at naturen har herdet det norske folket (samme ide som i en birkebeinersang) og det hintes til at norsk natur er noe annet en dansk.
3. Bøndene har videreført norske tradisjoner. Han snakker om odelsretten, gårder som nedarvet. Bøndene bor på samme Sted og på samme måte. Folk er mer vant til å leve i strev enn i luksus

• Diktet er skrevet på bøndenes språk, altså på landsmål.
• Det handler om at bøndene har ivaretatt tradisjoner fra norrøn tid.
• Diktets form er en allusjon (Allusjon: skjult referanse til noe allment kjent)) til norrøne eddadikt og kvad. Fordi:
  1. Diktet er skrevet med bokstavrim (allitterasjon, Bokstavrim: Begynnelsen av ord rimer) ord som begynner på samme bokstav. For eksempel: se bilde etter

Gamle Noreg Nørst i Grendom

2. Språket i diktet har kasusformer slik som på norrøn tid (ord forandrer seg ettersom hvilken rolle ordet spiller i en setning (norrøn var et kasussrpårk, det er ikke norsk i dag.): norrønt språk var et kasusspråk, det er ikke norsk i dag.

Question 14

Fortell om Odelsretten, hvorfor var den viktig?

Answer 14

Bønder i europa pleide å slite og slave for en eller annen adelsmann som eide gården
deres. Fordi vi hadde så få adelsmenn her i norge, eide ofte bøndene gårdene selv og sønnene til
norske bønder arvet gården av sin far. Norge kunne altså se på seg selv og tenke at ”vi har mye
bedre bønder enn alle andre – folk som ikke slaver for noen adelsmenn, men som er sine egne
herrer! Ikke rart at man var stolte, og tenkte at bonden fanget opp det typisk norske! Dette var
ikke bare tull, for mange utlendinger hadde faktisk bemerket at norge hadde veldig selvstendige og
frie bønder.

Question 15

Hva mente den franske opplysningsfilosofen Montesque? hvordan bruke dette i bilde om bonden?

Answer 15

i 1748 hadde den franske
opplysningsfilosofen montesquieu sagt at geografi og klima setter sitt preg på hvordan folk er og
hvordan de tenker. Derfor tenkte man at det barske klimaet her i nord lagde barske folk. Naturen
hadde skapt det norske folk og den norske folkesjelen

Question 16

Fortell om Poetisk realisme, og spesielt aasmund

Answer 16

Aasmund Vinje er en annen som reiste ut og ble skuffet over hvordan tingene var på bygda. I1861 kom han med boken Ferdaminni frå Sumaren 1860 [reiseminner fra sommeren 1860].

Denne handler om turen vinje tok da han skulle se en konge bli kronet i trondheim denne sommeren.
Vinje tok tog til Eidsvoll, og så gikk han fra Eidsvoll til Trondheim. På sin reise fikk han se det samme som Sundt så: Folk var skitne, underernærte, og absolutt ikke kledd i bunad hele tiden.

I tekstheftet vårt har vi et utdrag fra Ferdaminni. Her ser vi at Vinje er en kritiker. I utdraget vi har lest, snakker han først om taterne (fantene), og legger ut om hvor ufine de er mot kvinnene sine. Taterkvinnene må være tungt – selv når de er gravide – mens den late mannen går rundt som en «oppsynsmann». Vinje ser på dette som et tegn på noe primitivt og barbarisk.

Folk i 1861 ville nok ha vært enige i at tatere var primitive folk, men plutselig i vårt utdrag slår han om, og begynner å snakke om den norske (den trønderske) bonden i stedet. Det viser seg at denne ikke er noe bedre. I trøndelag ser han bønder som lar kona slå høy (veldig tungt arbeid)
mens de er gravide. Vinje kjefter på mennene, men de sier bare «de må jo gjøre noe dem òg». Vinje sier at de har «raude huvur, gapande munnar og daude augo (røde hoder, gapende munner, og døde øyne». Bildet Vinje gir oss av den norske bonden, er mye mer kritisk enn bildet Mauritz Hansen gir oss i ”Luren”, for å si det mildt.

Vinje gjør også et morsomt poeng ut av trønderdialekten når han kjefter på bøndene. I Trøndelag har man jo apokope i en del ord (å bit, å dans, å spis, og så videre). Vinje mener at trøndernes latskap er det som har gjort at de både kutter ut endelsene i ord, og lar gravide kvinner arbeide på jordet. Han sier også at de ved å kutte ordene har ødelagt «det gamle orgelet som det norrøne
språket var» (her ser vi at vinje også er nasjonalromantiker) [s 54 – teksthefte 3]