Reliabilitet og validitet Flashcards
1
Q
Reliabilitet
A
- Hvor stabilt det vi måler er
- Hvor pålitelig det er
- Om det har en konsistens om vi utfører flere målinger
2
Q
Validitet
A
- Handler om sannhet, nøyaktighet, autentisitet og riktighet
- Om vi måler det vi ønsker å måle
3
Q
Test-retest reliabilitet
A
- Man undersøker om man får samme resultat ved mer enn én anledning
- Man bruker samme deltakere, noe som kan skape problemer
- Mennesker kan huske ting og utvikle en tendens til å svare på spørsmål på en bestemt måte
4
Q
Split-half-reliabilitet
A
- Alternativ til test-retest reliabilitet
- Man deler en undersøkelse i to
- Den ene halvparten av spørsmålene blir stil først, den andre halvparten senere
- Blir dermed to separate tester for deltakerne
- Løser ikke problemet på at man kan svare på bestemte måter (sosial ønskverdighet)
5
Q
Parallelltest-reliabilitet
A
- Omformulering av spørsmål slik at vi får alternative former av den samme testen
- Man kan kalkulere en korrelasjonskoeffisient for tester
6
Q
Overflatevaliditet
A
- Enkleste formen for validitet
- Man tar en subjektiv vurdering av hvorvidt man måler det man ønsker å måle
7
Q
Kriteriumsvaliditet
A
- Hvorvidt testen gir resultater som er i overensstemmelse med andre målemetoder for samme ting
- Deles inn i samtidig- og prediktiv validitet
- Samtidig validitet sammenligner en ny test med etablerte målemetoder (IQ)
- Prediktiv validitet handler om hvorvidt man kan predikere fremtidige hendelser (å få barn?)
8
Q
Begrepsvaliditet
A
- Hvor godt et måleinstrument måler det begrepet eller konseptet det er ment å måle
- Spørreskjema om angst
- Undersøke om spørreskjemaet gir konsistente resultater over tid, ved å teste pasientene med spørreskjemaet flere ganger over en periode
- Kan gi en indikasjon på at spørreskjemaet måler angst på en pålitelig måte
9
Q
Økologisk validitet
A
- Hvorvidt testen kan predikere atferd utenfor laboratoriet
- Deltakere har en annen atferd i laboratorier (i motsetning til hvis ingen observerte dem)
10
Q
Populasjonsvaliditet
A
- Ikke særlig nevnt innenfor forskning
- Handler om generaliserbarhet
- Om man kan si noe om populasjonen ut ifra forsøk på en mindre gruppe
11
Q
Generaliserbarhet
A
- Om resultater er representativt for populasjonen
12
Q
Hvorfor har vi forskjellige utvalgsstrategier?
A
- Ofte upraktisk, om ikke umulig å forske på alle personene i en bestemt populasjon
13
Q
Randomiserte utvalg
A
- Velger hvilken som helst person i populasjonen
- Den gyldne standarden for utvalg
- Ingen skjevheter i resultatene
14
Q
Systematisk utvalg
A
- Liste over personer i en populasjon, velger personer i gitte intervaller
- Kan få skjevheter i resultatene om det er et system i listen
- Lettere å utføre enn randomiserte utvalg
15
Q
Stratifisert utvalg
A
- Kan være randomiserte eller systematiske
- Utvalget gjenspeiler hvor mange representanter det finnes for hver gruppe i en populasjon
- F.eks. 100 og 500 for totalt 1000 og 5000
- Gjør det lettere å generalisere utover populasjonen
16
Q
Klyngeutvalg
A
- Velger ut grupper av mennesker og ikke individer
- Gunstig for forskning på skoleklasser, men vanskelig å generalisere resultater fra én klasse til en annen
17
Q
Trinnvis utvalg
A
- Kommer frem til et utvalg gjennom flere trinn
- Bra metode for å generalisere, men svært ressurskrevende
18
Q
Bekvemmelighetsutvalg
A
- Man velger det som er mest bekvemmelig
- Hva som er lettest å utføre
- Kan være minimale skjevheter i funn
19
Q
Snøballmetoden
A
- Et mindre antall potensielle deltakere rekrutterer andre deltakere
- Fungerer godt på forskning på ungdomsgjenger
- Kan være lite representativt for den større populasjonen
20
Q
Forskningsdesign
A
- Forskningsdesign omhandler hvordan vi strukturerer og konstruerer forskningsarbeidet
- Undersøkelser avhenger av situasjoner
- Observasjon, intervju, spørreskjema eller eksperiment?
21
Q
“Et ekte eksperiment”
A
- Laboratoriebasert
- Dobbeltblinde studier
- Eksperiment- og kontrollgrupper
- Randomisert fordeling
- Kan replikeres
- Svekket økologisk validitet
22
Q
Enkeltblinde studier
A
Hypotese blir tilbakeholdt fra deltakere
23
Q
Dobbeltblinde studier
A
- Hypotese blir tilbakeholdt fra både deltakere og forskere slik at de hverken spekulerer eller har enn innflytelse på resultatene
24
Q
Tredje variabel
A
- En variabel som kan påvirke både UVer og AVer
- Kan forårsake feilaktige resultater og tolkninger når man prøver å identifisere årsakssammenhenger mellom variabler
- Hvis man gjennomfører en studie som undersøker effekten av røyking på lungekreft, kan alder være en tredje variabel
25
Q
Forholdet mellom struktur, kontroll og økologisk validitet i observasjon som datainnsamlingsmetode
A
- Observasjonen må være strukturert og kontrollert
- Foregår systematisk og kan replikeres
- Omgivelsene er konstante
- Man har kontroll over variablene for å øke validiteten, men kan svekke økologisk validitet
- Økologisk validitet svekkes på grunn av stive og unaturlige omgivelser
26
Q
Kvasieksperiment
A
- Ligner på et eksperiment, men oppfyller ikke de samme kravene
- Deltakere velges ikke tilfeldig
- Det er ingen kontrollgruppe
- Brukes når det er uetisk eller umulig å gjennomføre et fullt eksperiment
- Kan brukes for sammenligning av to grupper; en får behandling, den andre får ikke
- Kan gi nyttig informasjon for å støtte beslutninger
27
Q
Tverrsnittstudie
A
- Samler inn data fra en bestemt populasjon eller utvalg på et bestemt tidspunkt
- Kan omfatte spørreskjemaer, intervjuer eller observasjon som datainnsamlingsmetoder
28
Q
Longitudinelle studier
A
- Følger deltakerne over tid og samler inn data på flere tidspunkter
- Formålet med en longitudinell studie er å se på endringer som skjer over tid
29
Q
Hva kjennetegner et godt spørreskjema?
A
- Så kort som mulig
- Formuleringer er tilpasset de som skal svare på undersøkelsen
- Introduserer hva som forskes på
- Klar informasjon om hva den går ut på og hvorfor folk bør ta seg tid til å delta
- Bør inneholde forsikring om konfidensialitet og etiske prinsipper forbeholdes
- Spørsmål er formulert i henhold til hva man er ute etter
- Åpne eller lukkede spørsmål
- Har gjennomgått en pilottest
- Unidimensjonalitet
- Verdinøytralitet
- Responsbias
30
Q
Åpne spørsmål
A
- Om man ønsker rikholdigere data
- Begrenser ikke deltakere med egen tenkemåte
- Man kan få svar på ting man ikke trenger
31
Q
Lukkede spørsmål
A
- Lettere å analysere raskt og enkelt
- Må være formulert på en presis måte og ikke tvetydig
32
Q
Unidimensjonalitet
A
- Man spør om én ting om gangen
33
Q
Verdinøytralitet
A
- Spørsmål er ikke-ledende
34
Q
Responsbias
A
- Man formulerer spørsmål på en måte som får deltakere til å tenke seg om og ikke svarer “svært enig” på alle ledd (når de egentlig ikke mener det)
35
Q
Hva er de fire hovedtypene eksperimentelle feil?
A
- Feil på grunn av utvalg
- Fordelingsfeil av deltakere
- Administreringsfeil av eksperimentet
- Målefeil
36
Q
Utvalgsfeil
A
- Et ikke-representativt utvalg
37
Q
Fordelingsfeil av deltakere
A
- Ideelt sett trenger man to uavhenige grupper eller utvalg
- Vanskelig å oppnå, man kan da bruke kvasi-eksperimentelle metoder
- ABBA-motbalansering
38
Q
Feiladministrasjon av eksperiment
A
- Omhandler laboratorieforhold og forventningseffekter
- Laboratorieforhold kan ha en effekt på den økologiske validiteten
- Forventningseffekter (bl.a. forskerbias) kan elimineres gjennom enkeltblinde og dobbeltblinde studier
39
Q
Målefeil
A
- Unøyaktig måling av det som studeres
