Reliabilitet og validitet Flashcards

1
Q

Reliabilitet

A
  • Hvor stabilt det vi måler er
  • Hvor pålitelig det er
  • Om det har en konsistens om vi utfører flere målinger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Validitet

A
  • Handler om sannhet, nøyaktighet, autentisitet og riktighet
  • Om vi måler det vi ønsker å måle
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Test-retest reliabilitet

A
  • Man undersøker om man får samme resultat ved mer enn én anledning
  • Man bruker samme deltakere, noe som kan skape problemer
    • Mennesker kan huske ting og utvikle en tendens til å svare på spørsmål på en bestemt måte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Split-half-reliabilitet

A
  • Alternativ til test-retest reliabilitet
  • Man deler en undersøkelse i to
    • Den ene halvparten av spørsmålene blir stil først, den andre halvparten senere
    • Blir dermed to separate tester for deltakerne
  • Løser ikke problemet på at man kan svare på bestemte måter (sosial ønskverdighet)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Parallelltest-reliabilitet

A
  • Omformulering av spørsmål slik at vi får alternative former av den samme testen
  • Man kan kalkulere en korrelasjonskoeffisient for tester
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Overflatevaliditet

A
  • Enkleste formen for validitet
  • Man tar en subjektiv vurdering av hvorvidt man måler det man ønsker å måle
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kriteriumsvaliditet

A
  • Hvorvidt testen gir resultater som er i overensstemmelse med andre målemetoder for samme ting
  • Deles inn i samtidig- og prediktiv validitet
    • Samtidig validitet sammenligner en ny test med etablerte målemetoder (IQ)
    • Prediktiv validitet handler om hvorvidt man kan predikere fremtidige hendelser (å få barn?)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Begrepsvaliditet

A
  • Hvor godt et måleinstrument måler det begrepet eller konseptet det er ment å måle
  • Spørreskjema om angst
    • Undersøke om spørreskjemaet gir konsistente resultater over tid, ved å teste pasientene med spørreskjemaet flere ganger over en periode
    • Kan gi en indikasjon på at spørreskjemaet måler angst på en pålitelig måte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Økologisk validitet

A
  • Hvorvidt testen kan predikere atferd utenfor laboratoriet
  • Deltakere har en annen atferd i laboratorier (i motsetning til hvis ingen observerte dem)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Populasjonsvaliditet

A
  • Ikke særlig nevnt innenfor forskning
  • Handler om generaliserbarhet
  • Om man kan si noe om populasjonen ut ifra forsøk på en mindre gruppe
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Generaliserbarhet

A
  • Om resultater er representativt for populasjonen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor har vi forskjellige utvalgsstrategier?

A
  • Ofte upraktisk, om ikke umulig å forske på alle personene i en bestemt populasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Randomiserte utvalg

A
  • Velger hvilken som helst person i populasjonen
  • Den gyldne standarden for utvalg
  • Ingen skjevheter i resultatene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Systematisk utvalg

A
  • Liste over personer i en populasjon, velger personer i gitte intervaller
  • Kan få skjevheter i resultatene om det er et system i listen
  • Lettere å utføre enn randomiserte utvalg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Stratifisert utvalg

A
  • Kan være randomiserte eller systematiske
  • Utvalget gjenspeiler hvor mange representanter det finnes for hver gruppe i en populasjon
  • F.eks. 100 og 500 for totalt 1000 og 5000
  • Gjør det lettere å generalisere utover populasjonen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Klyngeutvalg

A
  • Velger ut grupper av mennesker og ikke individer
  • Gunstig for forskning på skoleklasser, men vanskelig å generalisere resultater fra én klasse til en annen
17
Q

Trinnvis utvalg

A
  • Kommer frem til et utvalg gjennom flere trinn
  • Bra metode for å generalisere, men svært ressurskrevende
18
Q

Bekvemmelighetsutvalg

A
  • Man velger det som er mest bekvemmelig
  • Hva som er lettest å utføre
  • Kan være minimale skjevheter i funn
19
Q

Snøballmetoden

A
  • Et mindre antall potensielle deltakere rekrutterer andre deltakere
  • Fungerer godt på forskning på ungdomsgjenger
  • Kan være lite representativt for den større populasjonen
20
Q

Forskningsdesign

A
  • Forskningsdesign omhandler hvordan vi strukturerer og konstruerer forskningsarbeidet
  • Undersøkelser avhenger av situasjoner
    • Observasjon, intervju, spørreskjema eller eksperiment?
21
Q

“Et ekte eksperiment”

A
  • Laboratoriebasert
  • Dobbeltblinde studier
  • Eksperiment- og kontrollgrupper
  • Randomisert fordeling
  • Kan replikeres
  • Svekket økologisk validitet
22
Q

Enkeltblinde studier

A

Hypotese blir tilbakeholdt fra deltakere

23
Q

Dobbeltblinde studier

A
  • Hypotese blir tilbakeholdt fra både deltakere og forskere slik at de hverken spekulerer eller har enn innflytelse på resultatene
24
Q

Tredje variabel

A
  • En variabel som kan påvirke både UVer og AVer
  • Kan forårsake feilaktige resultater og tolkninger når man prøver å identifisere årsakssammenhenger mellom variabler
  • Hvis man gjennomfører en studie som undersøker effekten av røyking på lungekreft, kan alder være en tredje variabel
25
Q

Forholdet mellom struktur, kontroll og økologisk validitet i observasjon som datainnsamlingsmetode

A
  • Observasjonen må være strukturert og kontrollert
    • Foregår systematisk og kan replikeres
    • Omgivelsene er konstante
    • Man har kontroll over variablene for å øke validiteten, men kan svekke økologisk validitet
  • Økologisk validitet svekkes på grunn av stive og unaturlige omgivelser
26
Q

Kvasieksperiment

A
  • Ligner på et eksperiment, men oppfyller ikke de samme kravene
  • Deltakere velges ikke tilfeldig
  • Det er ingen kontrollgruppe
  • Brukes når det er uetisk eller umulig å gjennomføre et fullt eksperiment
  • Kan brukes for sammenligning av to grupper; en får behandling, den andre får ikke
  • Kan gi nyttig informasjon for å støtte beslutninger
27
Q

Tverrsnittstudie

A
  • Samler inn data fra en bestemt populasjon eller utvalg på et bestemt tidspunkt
  • Kan omfatte spørreskjemaer, intervjuer eller observasjon som datainnsamlingsmetoder
28
Q

Longitudinelle studier

A
  • Følger deltakerne over tid og samler inn data på flere tidspunkter
  • Formålet med en longitudinell studie er å se på endringer som skjer over tid
29
Q

Hva kjennetegner et godt spørreskjema?

A
  • Så kort som mulig
  • Formuleringer er tilpasset de som skal svare på undersøkelsen
  • Introduserer hva som forskes på
  • Klar informasjon om hva den går ut på og hvorfor folk bør ta seg tid til å delta
  • Bør inneholde forsikring om konfidensialitet og etiske prinsipper forbeholdes
  • Spørsmål er formulert i henhold til hva man er ute etter
    • Åpne eller lukkede spørsmål
  • Har gjennomgått en pilottest
    • Unidimensjonalitet
    • Verdinøytralitet
    • Responsbias
30
Q

Åpne spørsmål

A
  • Om man ønsker rikholdigere data
  • Begrenser ikke deltakere med egen tenkemåte
  • Man kan få svar på ting man ikke trenger
31
Q

Lukkede spørsmål

A
  • Lettere å analysere raskt og enkelt
  • Må være formulert på en presis måte og ikke tvetydig
32
Q

Unidimensjonalitet

A
  • Man spør om én ting om gangen
33
Q

Verdinøytralitet

A
  • Spørsmål er ikke-ledende
34
Q

Responsbias

A
  • Man formulerer spørsmål på en måte som får deltakere til å tenke seg om og ikke svarer “svært enig” på alle ledd (når de egentlig ikke mener det)
35
Q

Hva er de fire hovedtypene eksperimentelle feil?

A
  • Feil på grunn av utvalg
  • Fordelingsfeil av deltakere
  • Administreringsfeil av eksperimentet
  • Målefeil
36
Q

Utvalgsfeil

A
  • Et ikke-representativt utvalg
37
Q

Fordelingsfeil av deltakere

A
  • Ideelt sett trenger man to uavhenige grupper eller utvalg
  • Vanskelig å oppnå, man kan da bruke kvasi-eksperimentelle metoder
    • ABBA-motbalansering
38
Q

Feiladministrasjon av eksperiment

A
  • Omhandler laboratorieforhold og forventningseffekter
  • Laboratorieforhold kan ha en effekt på den økologiske validiteten
  • Forventningseffekter (bl.a. forskerbias) kan elimineres gjennom enkeltblinde og dobbeltblinde studier
39
Q

Målefeil

A
  • Unøyaktig måling av det som studeres