Kvalitative metoder Flashcards
Epistemologi
- Læren om grunnlaget for all viten
- Den delen av filosofien som ser på ulike typer kunnskap om verden og validiteten av disse
- Hvordan vi tenker, tror og mener vi kan tilegne oss kunnskap
Erkjennelsesteorier
- Synonym til epistemologi
- Vi trenger erkjennelsesteorier fordi vi ikke er enige om hva vi kan si at vi vet om noe
Positivisme
- Brukes sammen med empirisme
- Definerer det tradisjonelle synet på hva vitenskap er
- Verden kan forklares gjennom systematiske studier
- Målet er å finne en objektiv kunnskap om verden
Sosialkonstruktivisme
- Opptatt av hvordan folk konstruerer sin sosiale virkelighet
- Alle erfaringer er historisk og sosialt betinget
- Sosiale fenomener er ikke enkle, statiske hendelser som kan måles
Epistemologi i kvantitativ forskning
- Positivistisk epistemologi
- Det finnes en sann, objektiv verden vi kan få tilgang på
- Psykologiske fenomener kan kvantifiseres
- Kunnskap er noe “der ute”, men språk er hvordan vi får tilgang på det
Epistemologi i kvalitativ forskning
- Post-positivistisk epistemologi
- Det finnes teknisk sett en sann objektiv verden, men hvordan vi får tilgang på den er usikkert
- Eller konstruktivistisk
- Vi skaper sannhet og kunnskap
- Kunnskap er “embedded” i språket
Fellestrekk innenfor kvantitative metoder
- Man undersøker egenskaper til et fenomen, ikke hvor mye som finnes av dem
- Man bryr seg ikke like mye om kausale forhold, men heller om kvaliteter
- Man ser på betydningen bak opplevelser, ikke atferd
Forskjellen på epistemologi og metodologi
- Metodologi er tilnærming, mens metoder er spesifikke teknikker
- Metodologi er sterkt påvirket av epistemologisk ståsted
- Epistemologisk ståsted kan begrense antall metoder
- Sammenheng mellom epistemologi, metodologi og metode er ofte viktig, men ikke alltid nødvendig
Kvalitative metodologier
- Fenomenologi, etnografi og GT fokuserer på deltakernes forståelse
- Diskursanalyse fokuserer på språk
Observasjon som datainnsamlingsmetode i eksperimentelle design
- Vanligvis strukturert, kontrollert, og som regel ikke-deltakende
- Man varierer i grad hvor involvert forskeren skal være, samt graden av struktur
- Ved naturalistisk observasjon vil en forsker være mer deltakende
- Høyere økologisk validitet, men vi mister også mye kontroll
- Ved deltakende observasjon aksepterer vi at forskeren ikke kan være en “flue på veggen”
- Hen vil være mer involvert i eksperimenter og forskning
Gjør rede for Pattons fire typer deltakende observasjon.
- Full deltakende observasjon
- Forskerens identitet er ikke avslørt og hen deltar i aktiviteten
- Deltaker som observatør
- Forskerens identitet ikke er hemmelig, men det blir ikke avslørt heller, og hen er fortsatt med i aktiviteten
- Litt utydelig skille mellom naturalistisk observasjon og deltaker som observatør
- Observatør som deltaker
- Forskeren er ikke med på aktiviteten, men identiteten hens er avslørt
- Full observasjon (naturalistisk observasjon)
- Forskeren blir forbeholdt anonym og er heller ikke med på å delta i aktiviteten
Hva er de vanligste måtene å samle inn kvalitativ data på?
- Intervjuer
- Observasjon
- Dokumenter
- Gjenstander
Intervju
- Det finnes ulike former for intervju innenfor psykologisk forskning
- Terapeutisk intervju
- Ikke et mål om å samle inn data
- Forskningsintervju
- Terapeutisk intervju
- Intervjuer innenfor psykologisk arbeid er strukturerte-, ustrukturerte- og semi-strukturerte
Strukturert intervju
Strukturerte intervjuer har en fast rekkefølge på spørsmålene som stilles, ofte med ratioskalaer, og er vanligst i terapeutiske og kvantitative settinger
Ustrukturert intervju
Ustrukturerte intervjuer mangler et definert oppsett, og blir brukt når temaet er ukjent og studiet er utforskende