Primær immunsvikt

Question 1

Det er mulig å dele de primære immunsviktsykdommene i fem grupper, hvilke?

Answer 1

1. Antistoffdefekt
2. Cellulær defekt
3. Fagocyttdefekt
4. Komplementdefekt
5. Veldefinerte syndromer

Question 2

Hvordan vil antistoffdefekter manifestere seg typisk?

Answer 2

Infeksjoner i bihuler, lunger og ører utløst av kapselbærende bakterier (s.pneumoniae og h.influenza).

Question 3

Symptomdebut f.o.m 6-månedersalder tyder på?

Answer 3

Defekt i tidlige B-lymfocyttstadier fx. X-bunden agammaglobulinemi. Fordi konsentrasjon av maternell immungobulin har begynt å minke.

Question 4

Symptomdebut i 20-30 årsalder tyder på?

Answer 4

Defekt i modne B-lymfocyttstadier, fx. CVID.

Question 5

Hvordan vil komplementdefekter manifestere seg typisk?

Answer 5

Ligner på antistoffdefekt: infeksjoner med kapselbærende bakterier (s.pneumoniae og h.influenza). Kan også gi residiverende meningokokkinfeksjoner.

Question 6

Hvor tidlig kan fagocyttdefekter komme til uttrykk?

Answer 6

Fra fødselen av (medfødte nøytropenier) eller i småbarnsalder (autoimmun nøytropeni). Må mistenkes hos barn og unge voksne som utvikler systemiske infeksjoner med stafylokokker, gram-neg staver og sopp (=kronisk granulomatøs sykdom).

Question 7

Hvordan vil T-celledefekter manifestere seg typisk?

Answer 7

Intracellulære infeksjoner med mykobakterier, herpesvirus og soppinfeksjoner (candida/pneumocystis jirovecii).

Question 8

Hva er de mest alvorlige primære immundefekter, og når/hvordan debuterer de?

Answer 8

Alvorligst er kombinert T-og B-lymfocyttdefekter. Debuterer f.o.m fødsel og i første leveår med dårlig vekst og trivsel, kronisk diaré og hyppige infeksjoner.

Question 9

Når bør man overveie primær immunsvikt hos barn?

Answer 9

1. Kjent primær immunsvikt i familien.
2. “Failure to thrive”
3. Mange infeksjoner og evnt. langvarig diaré
4. ≥ 6 tilfeller av purulent otitt per år, og ved kronisk trommehinneperforasjon/mastoiditt
5. Alvorlig pneumoni eller
   hyppige tilbakevendende LVI
6. ≥ 2 alvorlige infeksjoner som osteomyelitt, meningitt og sepsis
7. Residiverende infeksjoner i hud, bløtdeler og organabscess.
8. Kronisk oral eller kutan candidiasis etter spedbarnsalder.
9. Infeksjoner med uvanlige mikrober eller uvanlig forløp.
10. Ved dårlig respons på AB-behandling.

Question 10

Når bør man overveie primær immunsvikt hos voksne?

Answer 10

1. Kjent primær immunsvikt i familien.
2. ≥ 4 antibiotikakrevende luftveisinfeksjoner årlig over en periode på 2-3 år.
3. Alvorlig infeksjon som osteomyelitt, meningitt, sepsis eller organabscess.

4 . Infeksjoner med uvanlige mikrober eller uvanlig forløp.

5. Ved dårlig respons på adekvat AB-behandling.

Question 11

Hvordan skal primær immunsvikt utredes?

Answer 11

I samråd med spesialister. Obs! Henvis!

Utredningspakken inkluderer:
I. Vekstvurdering
II. Dokumentering av infeksjonshyppighet.

III. Blodprøver:

1. Hematologiske og inflammatoriske parametere.
2. Markører for organfunksjon
3. Elektrolytter, vitaminer og mineraler.
4. Alfa-1-antitrypsin
5. IgG, IgM, IgA, total IgE samt IgG-subklasser etter femårsalder.
6. Lymfocyttpopulasjoner.
7. Komplementfunksjonsundersøkelser.
8. ABO (isohemagglutininer)
9. ANA, RF, ANCA, thyroideaantifstoff, evt andre autoantistoffer.
10. Cøliakiutredning
11. Vaksinasjonsrespons

IV. Benmargsundersøkelse

V. Spesielle immunologiske undersøkelser.

VI. Biopsi fra lymfeknute/hud.

VII. Billeddiagnostikk

VIII. Mikrobiell diagnostikk

IX. Genetisk utredning

Question 12

Eksempler på tilstander som inngår i kategorien “antistoffsvikt”?

Answer 12

1. Agammaglobulinemi (X-bundet agammaglobulinemi).
2. Common variable immunodeficiency (CVID).
3. Selektiv IgA-mangel

Question 13

Hva er CVID?

Answer 13

Heterogen sykdom hvorav 10% av tilfellene har genetisk årsak. Skyldes primært defekt av B-celledifferensiering. Debuterer oftest i 10-30 årsalder. Gir redusert konsentrasjon av IgG og markert nedsatt IgM/IgA. Diagnosen stilles gitt at:

1) Symptomdebut > 2 årsalder
2) Dårlig vaksinerespons/fravær av blodtypeantistoffer.
3. Andre diff.diagnoser til hypogammaglobulinemi er utelukket.

Question 14

Hva kjennetegner CVID klinisk?

Answer 14

Hyppige og residiverende virale, bakterielle, sopp-og parasittinfeksjoner.

Kronisk kolonisering med h.influenza og m.catarrhalis i luftveier og konjunktiva.

Økt risiko for alvorlige bakterielle infeksjoner (sepsis/meningitt).

Gastrointestinal enteropati og malabsoprsjon, tynntarmsbiopsi kan vise cøliakilignende bilde uten effekt av glutenfri kost.

Økt forekomst av andre autoimmune sykdommer.

Lymfadenopati, nodulær leverhyperplasi og splenomegali.

Økt risiko for malignitiet i (malignt lymfom, melanom og ca. ventriculi).

Question 15

Hva vil blodprøvene kunne vise ved CVID?

Answer 15

1. Nedsatt IgG, IgA og/eller IgM.
2. Fraværende/nedsatt nivå av spesifikke antistoffer mot vaksiner.
3. Fraværende eller nedsatt nivå av blodtypeantistoffer (anti-A/anti-B).
4. Redusert antall B-celler.
5. Leukopeni/trombocytopeni.

Question 16

Hvordan behandler man CVID?

Answer 16

Med gammaglobulint-substitusjon.

Question 17

Eksempler på veldefinerte syndromer?

Answer 17

1. DiGeorge

2. Ataksia teleangiectasia

Question 18

Eksempler på kombinerte T-og B-celledefekter?

Answer 18

Alvorlig kombinert immunsvikt (Severe Combined Immunodeficiency - SCID).

Question 19

Eksempler på fagocyttdefekter?

Answer 19

1. Kronisk granulomatøs sykdom

2. Medfødt alvorlig nøytropeni

Question 20

Hva kjennetegner pasienter med kronisk granulomatøs sykdom?

Answer 20

Hyppige infeksjoner med s.aureus og gramnegative tarmbakterier samt sopp. Granulomdannelse i indre organer, dype abscesser og hudinfeksjoner. En del pasienter utvikler Mb Crohn-lignende sykdom.