Kardiologi - hjertesvikt Flashcards
Hva er hjertesvikt?
Et klinisk syndrombilde som utvikler seg når hjertet ikke kan opprettholde sitt minuttvolum eller når hjertet bevarer minuttvolumet, men på bekostning av økt diastolisk fylningstrykk. Hjertesvikt er en progressiv prosess som går fra asymptomatisk til alvorlig svikt. Klassifiseres på forskjellige måter.
Hva menes med venstresidig hjertesvikt?
Venstre ventrikkel pumper dårligere ut til systemkretsløpet, dette gjør at trykket forplanter seg til venstre atrium og videre ut i lungkretsløpet. Fører til stuvning og lungeødem. En gradvis økning i atrierykket - som ved mitralstenose - gir vasokonstriksjon i lungene. Dette beskytter mot lungeødem, men gir pulmonal hypertensjon som kan svekke høyre hjerte.
Hva menes med høyresidig hjertesvikt?
Høyre ventrikkel pumper dårligere ut til lungekretsløpet. Dette gjør at det venøse trykket forplanter seg bakover til systemkretsløpet.
Hva kan føre til høyresidig hjertesvikt?
- Venstresidig hjertesvikt
- Kronisk lungesykdom (cor pulmonale)
- Lungeemboli
- Stenose i pulmonalklaffen
Hva menes med HFpEF?
Heart failure with perserved ejection fraction:
Normal/lett nedsatt venstre ventrikkelfunksjon i en venstre ventrikkel som ikke er dilatert, men stiv (non-compliant) og hypertrofert. Det diastoliske fylningstrykket er høyt, men hjertet bevarer minuttvolumet.
Hva menes med HFrEF?
Heart failure with reduced ejection fraction:
I tillegg til HF-PEF finner man redusert ejeksjonsfraksjon (< 40%) og kliniske symptomer/funn forenelig med hjertesvikt.
Hvordan setter man diagnosene HF-PEF og HF-REF?
Med ekko cor.
Hva er ejeksjonsfraksjonen og hva skal den normalt ligge på?
Den prosentdelen av hjertekammerets fyllingsvolum som pumpes ut i et hjerteslag.
EF = SV/EDV > 60%
Beskriv NYHA-klassene I-IV
I: Ingen begrensning i normal fysisk aktivitet.
II: Lett begrensning under vanlig aktivitet. Store anstrengelser gir palpitasjoner, dyspné og utmattelse.
III: Markert begrensning i fysisk aktivitet. Ingen symptomer ved hvile, men påkledning og gange i motbakke gir symptomer.
IV: Symptomer ved hvile.
Hvilke tilstander kan føre til hjertesvikt?
- Myokardinfarkt
- Myokarditt
- Kardiomyopati
- Hypertensjon
- Stenotiske klaffer
- Ventrikkelseptumdefekt
- Høyresidig ventrikkel volumbelastning
- Rytmeforstyrrelse (flimmer/blokk)
- Tamponade
- Konstriktiv perikarditt
Hva disponerer for hjertesvikt?
- Overvekt
- Infeksjoner (spesielt lungeinfeksjoner)
- Høy kroppstemperatur som øker hjertearbeidet
- Saltrike måltider
- Atrieflimmer
- Takykardi og blokk
- Anemi og tyretoksikose (øker hjertearbeidet)
- Angst og uro som (øker sympatikusaktivitet)
- Hypotensive episoder
- Diabetes
- Medikamenter med negativ inotrop effekt (betablokkere, nonselektive kalsiumantagonister)
- Hypotyreose
Nevn mulige differensialdiagnoser til hjertesvikt?
- Lungelidelser fx. pneumoni, lungeemboli, obstruktiv lungesykdom og pneumothorax.
- Panikkangst med hyperventilasjon
- Overvekt med kondisjonssvikt
- Perifere ødemer pga. insuffisiens og inaktivitet
- Nyresvikt
- Leversykdom
- Tyroideasykdommer (hyper-og hypotyreose)
- Anemi
- Arytmier
Nevn mulige symptomer på akutt hjertesvikt
- Tungpust
- Takykardi
- Blek og gusten hudfarge
- Brystsmerter
- Angst
- Konfusjon
- Forverring av symptomer ved sengeleie.
Nevn mulige symptomer på kronisk hjertesvikt
- Funksjonsdyspnoe
- Ortopnoe
- Paroksysmal nokturnal dyspnoe
- Tretthet
- Ankelødem
6, Palpitasjoner
Hva er mulige kliniske funn ved akutt hjertesvikt?
- Sentral cyanose og takypnoe
- Lungeødem
- Halsvenestuvning
- Knatrelyder over lungene
- Hepatomegali
- I verste fall: kardiogent sjokk
Hva er mulige kliniske funn ved kronisk hjertesvikt?
- Takypne
- Blekhet/cyanose
- Halsvenestuvning
- Bilaterale ankelødemer
- Hevende hjertespiss,
- Ascites/pleuraeksudat
- Hepatomegali
- Tredje hjertetone (gallopprytme)
Hvilken hjertemarkør skal alltid med ved vurdering av hjertesvikt?
NT-proBNP
BNP produseres både i atriene og ventriklene. Frigjøres ved økt strekk i hjerteveggen og virker vanndrivende (=økt diurese, vasodilatasjon, hemming av renin-angiotensin-aldosteron-systemet). Propeptidet analyseres fordi det er mest stabilit i serum.
Hvordan skal man bruke NT-proBNP?
For å utelukke hjertesvikt, ikke for å stille diagnosen. Verdier > 125 pg/mL. kan indikere svikt.
Hvilke andre undersøkelser må gjøres ved mistanke om hjertesvikt?
- EKG: Rytme, hypertrofitegn, finne underliggende årsak til svikt (flimmer, infarkt, perikarditt?)
- Rtg thorax: Forstørret hjerte, økte lungekartegninger?
- Ekko cor: Ejeksjonsfraksjon? Veggtykkelse og kontraktilitet? Ventrikkeldimensjoner? Klaffestenose?
Hva er Kerley B-linjer?
Korte horisontale linjer som sees perifert på lungerøntgen. Tyder på lungeødem, lungefibrose eller lymfangitis carcinomatosis
Hvilke andre diagnostiske utredninger kan gjøres ved mistanke om hjertesvikt?
- Spirometri: Skille lungesymptomer fra hjertesymptomer.
- Koronar angiografi: Indisert ved nyoppdaget alvorlig hjertesvikt, ved utredning av yngre pasienter og ved akutt forverring uten åpenbar utløsende årsak.
Hva er behandlingsprinsippene ved hjertesvikt?
- Behandle grunnlidelsen (revaskularisering, klaffekirurgi, behandling av pulmonal hypertensjon).
- Optimalisere pumpefunksjonen og bedre den perifere sirkulasjonen
- Bremse kompensasjonsmekanismene i hjertet
Den medikamentelle behandlingen av kronisk hjertesvikt følger en algoritme, hvordan går denne?
Standardbehandling:
ACE-hemmer og betablokker.
Ved klinisk væskeretensjon (=ødemer, tungpust, vektøkning og knatring over lungene): + slyngediuretikum.
Hvis manglende effekt med tre medikamenter, legger til aldosteronantagonist (spironolakton).
Hvilke pasienter skal ikke behandles med ACE-hemmer?
Pasienter med:
1. Nyrearteriestenose
eller
2. Angioødem
Når skal angiotensinreseptorblokker (ARB) overveies ved hjertesviktbehandling?
Ved intoleranse for ACE-hemmer. Hyppig bivirkning av ACE-hemmer er hoste.
Hva er Ivabradin og når er det indisert ved hjertesvikt?
Ivabradin er et antiarytmikum som virker på “funny currents” i SA-knuten. Indisert ved (EF ≤ 35 %) hos pasienter i sinusrytme og med hjertefrekvens ≥ 70 slag/minutt som fortsatt har symptomer til tross for standard hjertesviktbehandling inkludert betablokkere, eller ved kontraindikasjon eller intoleranse overfor betablokkere.
Hva er den ikke-medikamentelle (=egenbehandlingen) ved kronisk hjertesvikt?
- Saltrestriksjon
- Røykeslutt
- Fysisk aktivitet
- Vektkontroll-/reduksjon
- Moderere alkoholkonsumet
- Væskerestriksjon ved overhydrering
Hvilke legemidler bør en pasient med kronisk hjertesvikt unngå?
- Kalsiumkanalblokkere
(unntatt: amlodipin og felodipin) - Antidepressiva
- Steroider
- Litium
- NSAIDs
Når er det aktuelt å bruke digitalis i behandlingen av kronisk hjertesvikt?
Ved alvorlig hjertesvikt og atrieflimmer, eller ved hjertesvikt med manglende symptomkontroll på tross av optimal 1. og 2. linjebehandling
Hvilke frekvensregulerende antiarytmika er ikke anbefalt ved kronisk hjertesvikt?
Verapamil og diltiazem.
Hvilke tiltak bør igangsettes hos en pasient med EF ≤ 35% - og hvorfor?
Implanterbar defibrillator (ICD) som primærprofylakse pga. økt risiko for ventrikkelflimmer.
Hvilke hjertesviktpasienter skal behandles med antitrombotika?
Antikoagulasjon ved tidl. tromboembolisk episode eller ved påvist mobil trombe i venstre ventrikkel.
ASA er obligatorisk sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt.
Hva inngår i behandlingen av akutt hjertesvikt?
- Sette inn veneflon
- O2 på nesekateter eller maske ved behov for >
5-10L/min - Redusere hjertets arbeid:
- Høyt leie med overkroppen/ligge i halvt sittende stilling.
- Nitroglyserin som spray, sublingualt eller intravenøst - Morfin 2,5-10 mg i..v., kan ev. gjentas etter 15 minutter
- Furosemid 20-40 mg i.v.
Ved kvalme: metoklopramid (Afipan).
Ved mistanke om hjerteinfarkt: ASA
Hva er formålet med akuttbehandlingen av hjertesvikt?
Stabilisere pasienten og gi seg selv nok tid til å finne den underliggende årsaken til hjertesvikten.
