Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Indremedisinske fag > Kardiologi - koronar arteriesykdom > Flashcards

Kardiologi - koronar arteriesykdom Flashcards

1
Q

Hvilke tilstander faller innunder paraplybegrepet “koronar arteriesykdom”?

A
  1. Stabil angina
  2. Ustabil angina
  3. NSTEMI (myokardinfarkt uten ST-elevasjon)
  4. STEMI
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er stabil angina?

A

Et symptombilde som oppstår når det er en ubalanse mellom myokardets oksygenbehov og dets tilførsel. Skyldes i hovedsak aterosklerotiske prosesser i kransarteriene, men kan også være manifestasjoner av andre hjertesykdommer som aortaklaffsykdom eller hypertrofisk kardiomyopati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke faktorer påvirker koronarkarenes oksygenbruk?

A
  1. Hjertefrekvens
  2. Blodtrykk
  3. Kontraktilitet
  4. Venstresidig hypertrofi
  5. Klaffesykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke faktorer påvirker koronarkarenes oksygentilførsel?

A
  1. Diastolens lengde
  2. Koronar perfusjonstrykk
  3. Vasomotorisk tonus
  4. Oksygenering: hemoglobin og metning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke faktorer disponerer for stabil angina?

A
  1. Fysisk inaktivitet
  2. Hypertensjon
  3. Hyperlipidemi
  4. Diabetes mellitus - medfører mikro-og makrovaskulære endringer.
  5. Røyking
  6. Fedme - abdominal fedme viktigst og midjemålet er viktigere enn BMI.
  7. Aggressiv stressmestring
  8. Metabolsk syndrom
  9. Homocystein
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er homocystein og hva er dens kliniske betydning?

A

En aminosyre som dannes i cellene fra den essensielle aminosyren metionin. Denne får vi tilført via kosten fra animalsk protein. Høye homocystein-verdier synes å være forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men er også en uavhengig risikofaktor for osteoporose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er hovedforskjellen mellom stabil og ustabil angina?

A

At symptomene er reversible dvs. forsvinner etter at den utløsende faktoren (anstrengelse) opphører eller etter at det administreres nitroglyserin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kan utløse eller forverre en angina?

A
  1. Stress/anstrengelse
  2. Anemi
  3. Dårlig kontrollert hypertensjon
  4. Tyretoksikose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er viktige differensialdiagnoser til stabil angina?

A
  1. Psykogene smerter
  2. Myalgier i brystveggen
  3. Akutt koronarsyndrom
  4. Mikrovaskulært/atypisk angina (klassiske anginasmerter, respons på nitrat, funn på belastningsekg, men normale funn ved koronar angiografi, obs kvinner!).
  5. Variantangina (vasospastisk eller prinzmetals) - sjelden tilstand, oppstår i hvile, viser ST-elevasjon.
  6. Ulcus pepticum/duodeni
  7. Gastroøsofagal reflukssyndrom
  8. Galleveissykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er symptomene på stabil angina?

A
  1. Retrosternale brystsmerter/ubehag
  2. Tungpust/åndenød
  3. Symptomdebut under fysiske/psykiske anstrengelser, måltid, kulde eller liggende stilling (decubitus angina).
    - I sjeldne tilfeller også nocturnal angina hvilket vil si at sterke drømmer utløser brystsmerter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er mulige kliniske funn ved stabil angina?

A

Som regel uten anmerkning. Men viktig å vurdere:

  1. Risikofaktorer:
    - diabetes
    - hypertensjon
    - hyperkolesterolemi
  2. Venstresidig ventrikkeldysfunksjon:
    - kardiomegali
    - gallopprytme
  3. Klaffesykdom
  4. Arteriesykdom
    - carotisstenose
    - perifer karsykdom
  5. Ikke-kardiovaskulære tilstander som kan utløse/forverre en angina:
    - hypertyreose/thyreotoksikose
    - anemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan utredes stabil angina?

A
  1. EKG (=upåfallende)
  2. Blodprøver (=normale troponiner)
  3. Arbeids-EKG (=sunket ST-segment tyder på iskemi)
  4. Koronararteriografi (gjøres sjeldent som et diagnostisk verktøy, men kan brukes når andre non-invasive metoder ikke greier å etablere årsak til brystsmerte)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er basisbehandlingen ved stabil angina pectoris?

A
  1. Anfallsbehandling med glyseroltrinitriat sublingualt.
  2. Betablokker (fx metropolol) for å redusere hjertets oksygenbehov.
  3. ASA 75 mg
  4. Statin (atorvastatin/Lipitor) 40-80 mg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva innebærer revaskulariseringsterapi?

A

Det er at man enten endovaskulært eller kirurgisk hhv. dilaterer/utblokker eller bypasser et stenotisk kar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan foregår perkutan koronar intervensjon (PCI)?

A

Under koronararteriografi føres en wire gjennom en koronarstenose. Med wiren posisjoneres en ballong som blåses opp for å dilatere stenosen. Samtidig med dette kan man også installere en stent (enten metall eller drug eluting) som er dekket av antiproliferativt legemiddel og som holder ballongen på plass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er fordelen med perkutan koronar intervensjon (PCI) m/ stentimplantasjon?

A
  1. Hindrer re-stenose og akutte komplikasjoner som:
  • trombedannelse i målkar eller omkringliggende kar
  • koronararteriedisseksjon
  1. Unngår narkose, sternotomi og høsting av arterier/vener.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Når er det indisert med perkutan koronar internvensjon?

A
  1. Yngre pasienter med trekarssykdom eller venstre hovedstammestenose,
  2. Pasienter med ustabil angina
  3. Pasienter som ikke oppnår adekvat effekt av medikamentell behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er sekundærprofylakse etter PCI?

A
  1. Dobbelplatehemming med ASA og ADP-reseptorantagonist (fx. klopidogrel):
    - Metallstent: beh.varighet 1 mnd
    - DES: beh.varighet 6 mnd
  2. Livslang ASA-behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er en legemiddelavgivende stent (DES)?

A

En stent som er kledd med cytostatika. Denne virker antiproliferativ og reduserer restenose-forekomst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med “akutt koronarsyndrom”?

A

Det er et fellesbegrep for ustabil angina, hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). Disse grupperes sammen fordi deres kliniske bilder er like.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan skiller man mellom ustabil angina og NSTEMI?

A

Ser på troponinstigningen. En ustabil angina vil ikke medføre troponinstigning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke symptomer kan forekomme ved akutt koronarsykdom?

A
  1. Brystsmerter med utstråling til kjeve, hals, arm, buk og rygg.
  2. Dyspnoe
  3. Kvalme/brekninger
  4. Nærsynkope
  5. Svetting
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke kliniske funn kan man gjøre ved akutt koronarsykdom?

A

Ofte en upåfallende status presens. Men kan finne:

  1. Nyoppstått bilyd forenlig med mitralinsuffisiens.
  2. Hypotensjon
  3. Venestuvning
  4. Gallopprytme (i.e. 3.hjertetone)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er et hjerteinfarkt?

A

En akutt tilstand som skyldes død av kardiomyocytter forårsaket av iskemi pga. ubalanse mellom hjertemuskulaturens oksygenbehov og tilførsel.

25
Q

Hjerteinfarkt kan kategoriseres etter årsaksmekanismer. Hvilke hjerteinfarkttyper finnes og hva er deres tilgrunnliggende årsaker?

A

Type 1: Sykdomsprosess pga. plakkruptur eller trombedannelse

Type 2: Redusert tilførsel av/økt behov for oksygen, uten trombedannelse

Type 3: Plutselig død før blodprøver kunne tas eller infarktmarkører ble synlige.

Type 4: I forbindelse med PCI eller stentimplantasjon pga. restenose.

Type 5: I forbindelse med CABG.

26
Q

Hjerteinfarkt kan kategoriseres etter stenosens lokalisering, hvilke kar kan stenosere og hvilke områder vil infarseres?

A

LAD:

  • fremreveggsinfarkt
  • ve.ventrikkel, apex og det interventrikulære septum.

CX:

  • lateralveggsinfarkt
  • antero-og posterolateralt på venstre vegg

RCA:
- bakre/nedreveggsinfarkt evt. høyresidig infarkt.

27
Q

Hvordan kan man på et EKG se et nedreveggsinfarkt?

A

ST-forandringer evt. Q-takker i nedre avledninger (II, III og aVF).

Reciproke forandringer i aVL evt. I.

28
Q

Hvordan kan man på et EKG se et lateralveggsinfarkt?

A

ST-forandringer i laterale avledninger (I, aVL, V5 og V6).

Reciproke forandringer i III og aVF.

29
Q

Hvordan kan man på et EKG se et fremreveggsinfarkt?

A

ST-forandringer i prekordiale avledninger (V1-V6) evt. også I og aVL.

Reciproke forandringer i nedre avledninger (III og aVF).

30
Q

Hvordan kan man på et EKG se et bakreveggsinfarkt?

A

Man ser på de reciproke forandringene i V1-3. Man kan finne:

  1. Horisontale ST-depresjoner.
  2. Høye/brede R-bølger.
  3. Spisse T-bølger
  4. Bortfall av R-progresjon (R høyest i V2)
31
Q

Hvordan kan man på et EKG identifisere et høyresidig infarkt?

A

Skal alltid mistenkes ved nedreveggsinfarkt. Man kan finne:

ST-elevasjon i V1 og depresjon i V2.

32
Q

Hva forårsaker et infarkt? (patogenese)

A
  1. Trombe i koronararterie:
    - dominerende etiologi
    - skyldes ruptur i ateromatøst plakk
    - plaket fører til plateaktivering-og aggregering slik at det dannes trombe.
  2. Vasospasmer:
    - ofte pga. trombe, men kan forekomme spontant.
  3. Emboli (sjeldent):
    - intramuralt eller fra tumor/bakteriell endokarditt
33
Q

Hva disponerer for et hjerteinfarkt?

A
  1. Alder: både insidens og mortalitet øker.
  2. Kjønn: Hos menn < 70 år er insidens og mortalitet 5x større. Kvinner får i snitt infarkt ti år etter menn.
  3. Genetisk predisposisjon
  4. Hyperlipidemi
  5. Hypertensjon
  6. Røyking
  7. Diabetes mellitus
  8. NSAIDS
  9. Revmatoid artritt og andre revmatiske sykdommer
  10. Kosthold
  11. Nyresvikt
34
Q

Hva er de kardiovaskulære differensialdiagnosene til hjerteinfarkt?

A
  1. Ustabil angina
  2. Aortaaneurysme
  3. Aortadisseksjon
  4. Perikarditt/myokarditt
  5. Aortastenose
  6. Lungeemboli
  7. Takutsobus kardiomyopati
35
Q

Hva er de pulmonale differensialdiagnosene til hjerteinfarkt?

A
  1. Pneumoni
  2. Pleuritt
  3. Pneumothorax
36
Q

Hva er de gastrointestinale differensialdiagnosene til hjerteinfarkt?

A
  1. Pankreatitt
  2. Reflukssyndrom
  3. Øsofagitt
  4. Ulcus pepticum/duodeni
  5. Cholecystitt
37
Q

Utenom andre kardiovaskulære, pulmonale og gastrointestinale differensialdiagnoser, hvilke andre differensialtilstander bør mistenkes ved hjerteinfarkt?

A
  1. Myalgier
  2. Costafraktur
  3. Skjelettmetastaser
  4. Patologi i columna (degenerasjon, traume, malignitet)
  5. Panikkangst
38
Q

Hvilke symptomer kan forekomme ved hjerteinfarkt?

A
  1. Typiske brystsmerter:
    - retrosternale
    - utstråling til kjeve, arm, hals skulder
    - lindres ikke ved hvile eller av nitroglyserin
  2. Tungpust
  3. Svimmelhet
  4. Kvalme
  5. Hodepine
39
Q

Hva kjennetegner den typiske pasienten med hjerteinfarkt?

A
  1. Smertepåvirket
  2. Klam og kaldsvettende
  3. Takypnoe
  4. Takykard
40
Q

Hvilke kliniske tegn kan man finne ved hjerteinfarkt?

A
  1. Takypnoe
  2. Takykardi
  3. Normotensivt BT (hypotensivt tyder på kardiogent sjokk)
  4. Få eller ingen auskultatoriske funn, men knatring ved lungestuvning.
41
Q

Hvilke to biokjemiske hjertemarkører kan være aktuelle å måle ved hjerteinfarkt?

A
  1. Troponin I eller T

2. CK-MB

42
Q

Hva er troponinene?

A

Troponinkomplekset regulerer interaksjonen mellom aktin og myosin og er dermed en viktig komponent i muskelkontraksjonen.

De hjertespesifikke troponinene er I og T (cTnT og cTnI) og skal vanligvis være < 14 ng/L.

43
Q

Hvordan virker CK-MB?

A

Stiger ila infarktet og faller 24-48 timer etterpå. Mindre klinisk relevant og brukes lite.

44
Q

Utover troponin-vurdering, hvilket annet diagnostisk verktøy er nødvendig ved utredning av hjerteinfarkt og hva kan den vise?

A

EKG! Kan vise:

ST-elevasjon:
- fravær utelukker ikke infarkt.

ST-depresjon:
- ≥ 1 avledninger er markør for økt risiko go dårlig prognose. Verre jo flere avledninger som er affisert og antall millimeter depresjon.

Q-takk:
- det siste som dukker opp på EKG, er permanent og opptrer hovedsakelig etter en transmural infarkt.

Rytmeforstyrrelse:

  • VT
  • SVT
  • SA/AV-blokk
  • Grenblokk
45
Q

Utover blodprøver og EKG, hvilke andre undersøkelser kan være aktuelle ved hjerteinfarkt?

A
  1. CT koronarangiografi for å påvise okklusjon.
  2. MR koronarangiografi er særlig sensitiv for subendokardiale og transmurale infarkter.
  3. Ekko cor viser nedsatt bevegelse i et infarsert område evt. komplikasjoner til infarkt som:
    - aneurysme
    - papilleruptur
    - ventrikkelseptumdefekt
46
Q

Hva er formålet med behandlingen ved hjerteinfarkt?

A
  1. Lindre smerte
  2. Åpne okkluderte kar for å begrense myokardskaden
  3. Hindre residiv
  4. Redusere mortalitet
47
Q

Hva er akutt behandlingen ved hjerteinfarkt?

A

M: 5-7,5 mg langsomt i.v. Gjentas ved behov til smertefrihet.

O: ved saO2 < 90%. Mål saO2 90-95%.

N: 0,5 mg nitroglyserin sublingualt, gjentas hver 15 min ved transport.

A: 300 mg p.o, ved STEMI gis klopidogrel i tillegg.

+
1. Metoklopramid 10-20 mg ved kvalme.

  1. Diazepam 5-10 mg i.v. eller rektalt hvis angst og morfin ikke hjelper.
48
Q

Når skal trombolyse gis ved hjerteinfarkt?

A
  1. Symptomvarighet < 12 timer
    OG
  2. > 90-120 min til nærmeste PCI-behandling.
49
Q

Hvordan akuttbehandle en pasient med hjerteinfarkt og hjertesvikt?

A

Morfin og nitroglyserin, hvis dette ikke har effekt: sløyfediuretika (furosemid 20-40 mg eller bumetanid 0,5-1 mg i.v.).

50
Q

Hvordan akuttbehandle en pasient med hjerteinfarkt og hypotensjon?

A

Hvis systolisk BT < 90 mmHg og det foreligger tegn på perifer/sentral sirkulasjonssvikt:

  1. Legge pasienten flatt eller med bena hevet.

Hvis det ikke er tilstrekkelig:

  1. Væskeinfusjon 100-200 mL i.v. over 15 min, deretter som kontinuerlig drypp.
51
Q

Hvordan akuttbehandle en pasient med hjerteinfarkt og a) bradykardi eller b) takykardi?

A

a) Hvis hypotensjon eller bevissthetsforandringer, gi atropin 0,5 mg i.v.
b) Hvis bevissthetspåvirkning pga. SVT, VT eller VF, elektrokonverter.

52
Q

Hva skal man være oppmerksom på ved bruk av morfin i akuttbehandling av hjerteinfarkt?

A

At det kan medføre hypotensjon, hypoventilasjon og bradykardi.

Bør unngås hvis smertene er overkommelige (ref. Uptodate).

53
Q

Hva skal man være oppmerksom på ved bruk av oksygen i akuttbehandlingen av hjerteinfarkt?

A

At oksygen kan virke vasokonstrigerende og vevstoksisk (frie radikaler dannes), og dermed øke infarktstørrelsen.

54
Q

Hva er standard behandling av ustabil angina/NSTEMI etter den hyperakutte fasen?

A
  1. ASA
    - 300 mg po ladningsdose
    - 75 - 160 mg/dag vedl.dose
  2. Klopidogrel
    - 300-600 mg po ladningsdose
    - 75 mg/dag vedl.dose
  3. Lavmolekylært heparin (Fragmin) s.c. 3-8 dager eller fram til koronarangiografi/PCI.
55
Q

Hva er standard behandling av STEMI etter den hyperakutte fasen?

A

Sykehistorie < 12 timer og tilgang på PCI:

  1. ASA
    - 300 mg po ladningsdose
  2. Klopidogrel
    - 600 mg po ladningsdose
  3. Lavmolekylært heparin
  4. PCI

Sykehistorie < 12 timer eller/og ingen tilgang på PCI innen 90-120 min:

Punkt 1 & 2.
3. Trombolyse (Tenecteplase) som en vektjustert bolusdose.

56
Q

Hva er kontraindikasjonene for trombolysebehandling ved hjerteinfarkt?

A
  1. Sykdomsvarighet > 12 timer
  2. Tidl. hjerneblødning
  3. Operert eller gjennomgått større traume siste 10 dager.
  4. Pågående blødning
  5. Ukontrollert hypertensjon
57
Q

Hva slags blodplatehemming er indisert etter PCI med stentimplantasjon?

A

Metallstent:
ASA 75-100 mg (livslang) + klopidogrel 75 mg (minst 4 uker).

DES:
ASA 75-100 mg (livslang) + klopidogrel 75 mg (9-12 mnd)

58
Q

Hvilke tre medikamentgrupper inngår i sekundærprofylakse etter akutt koronarsyndrom?

A
  1. Platehemming:
    - ASA på ubestemt tid
    - ADP-reseptorblokker i opptil 12 mnd.
  2. Høyintensiv statinbehandling:
    - atorvastatin 40-80 mg på ubestemt tid.
  3. Betablokker:
    “Start low, go slow!” fx. Seloken 5 mg opptil 50 mg.

Indremedisinske fag (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions