Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Indremedisinske fag > Apopleksi > Flashcards

Apopleksi Flashcards

1
Q

De cerebrovaskulære sykdommene kan grovt deles inn i to grupper, hvilke?

A
  1. Iskemiske sykdommer

2. Hemorrhagiske sykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med iskemiske, cerebrovaskulære sykdommer?

A
  1. Infarkt
  2. Transitorisk iskemisk anfall (TIA)
  3. Cerebral venetrombose
  4. Vaskulær demens
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med hemorrhagiske, cerebrovaskulære sykdommer?

A

Blødning intraaksialt (intracerebral blødning/hematom) eller ekstraaksialt (utenfor og mellom hjernehinnene).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med apopleksi (=hjerneslag)?

A

Plutselig oppståtte nevrologiske utfall som skyldes en ikke-traumatisk blødning eller iskemi. For å stadfeste diagnosen må symptomene vare < 24 timer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er de hyppigste årsakene til apopleksi?

A
  1. Iskemisk infarkt (85%)
  2. Intracerebralt hematom (10%)
  3. Subaraknoidalblødning (5%)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Apopleksi kan inndeles etter alvorsgrad, hvordan?

A
  1. Lett: Fullstendig remisjon, symptomer uten funksjonell betydning.
  2. Moderat: Nevrologisk tap som ikke påvirker daglig funksjon.
  3. Alvorlig: Invalidiserende nevrologiske tap.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med et progredierende apopleksi?

A

Apopleksi med progresjon av nevrologiske utfall over timer/dager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med et stumt infarkt?

A

Infarkt i et område av hjernen som ikke gir symptomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva menes med multi-infarkt syndrom?

A

Demenstilstand med små kortikale/subkortikale infarkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva forårsaker iskemisk hjerneslag?

A
  1. Storkarsykdom - aterosklerotiske plakk fra proksimale deler av kartreet (fx arcus aorta/carotis) okkluderer mindre kar.
  2. Kardiale embolier - pga. atrieflimmer, klaffesykdom, infeksiøs endokarditt eller murale tromber etter hjerteinfarkt.
  3. Småkarssykdom: Degenerative karveggforandringer gir okklusjon i de små, penetrerende arteriene. Kalles lakunære infarkter og forekommer fx. i capsula interna, pons eller thalamus.
  4. Andre årsaker: migrene, antifosfolipidsyndrom, artritt, disseksjon, cerebral venøs trombe, idiopatisk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke sykdommer disponerer for iskemisk hjerneslag?

A
  1. Hypertensjon
  2. Diabetes mellitus
  3. Iskemisk hjertesykdom
  4. Arytmi
  5. Perifer karsykdom (claudicatio)
  6. Hyperkolesterolemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke livsstilsfaktorer disponerer for iskemisk hjerneslag?

A
  1. Røyking
  2. Alkoholmisbruk
  3. Østrogenholdige p-piller
  4. Overvekt
  5. Fysisk inaktivitet
  6. Kokain-/heroinmisbruk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke kjennetegn har den “typiske” hjerneslag pasient?

A
  1. Eldre
  2. Mann (M>K)
  3. Førstegradsslektninger som har gjennomgått slag
  4. Lav sosioøkonomisk status
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer ved iskemisk hjerneslag? (patogenese)

A

Det dannes en trombe fordi aterosklerotiske eller hypertensive (hypertrofi av lamina muscularis, forsnevring av lumen med oppsamling av fibrogent materiale) forandringer gjør at karveggen eksponeres for trombogent materiale. Tromber kan også dannes ved koagulopatier.

Trombemassen avrives og blokkerer sirkulasjonen i distale kar (embolisering). Det oppstår hypoperfusjon i hjernevev, perfusjonen er særlig kritisk i vannskilleområdene (grensesonene mellom hjernens store arterier (a.cerebri anterior, media og posterior).

Området (penumbrasonen) rundt det infarserte området forsynes av kollateraler. Det frigjøres cytokiner og det utvikles nekrose (nerveceller er mest utsatt, deretter gliaceller og mindre kar).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med et cytotoksisk ødem?

A

Væskeansamling som når endret cellemetabolisme gjør at væske strømmer fra det ekstracellulære rommet og inn i cellene. Cellene svulmer opp. Dannes ila 30 minutter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med et vasogent ødem?

A

Væskeansamling som oppstår etter 3-5 dager pga. svikt i blodhjernebarrieren.

17
Q

Hva menes med penumbrasone?

A

Området rundt et infasert vev som forsynes av kollateraler.

18
Q

Hva menes med amaurosis fugax og når kan det oppstå?

A

Forbigående blindhet på ett øye, kan tyde på emboli i a.ophtalmica på samme side.

19
Q

Hvilke symptomer kan oppstå ved okklusjon av a.cerebri anterior?

A

Parese og sensibilitetsforstyrrelse i uex på motsatt side av den okkluderte arterien + amnesi, aspontanitet og langsom tankegang.

20
Q

Hvilken hjernearterie blir hyppigst okkludert, og hva slags symptomer oppstår?

A

A.cerebri media.

  1. Hemiparese og sensibilitetsforstyrrelse
  2. Kontralateral homonym hemianopsi
  3. Blikkparese til motsatt side av lesjonen
  4. Global afasi
  5. Neglekt
  6. Apraksi
21
Q

Hva menes med apraksi?

A

Forstyrrelse av evnen til å utføre viljestyrte, målrettede bevegelser selv om det ikke foreligger sykdom eller skade i de musklene eller de leddene som skal brukes

22
Q

Hva er homonym hemianopsi?

A

Synsforstyrrelse som tyder på patologi bakenfor synsnervekrysningen. Samme halvdel av synsfeltet faller ut på begge øynene.

23
Q

Hva er heteronym hemianopsi?

A

Synsforstyrrelse som tyder på patologi i/ved synsnervekrysningen (fx tumor). Laterale halvdel av synsfeltet faller ut på begge øynene.

24
Q

Hvilke symptomer kan vi forvente å finne ved okklusjon av a.cerebri posterior?

A
  1. Kontralaterale sensoriske forstyrrelser for alle sansemodaliteter (tyder på infarkt i thalamus).
  2. Hemiataksi, hemiballisme (=voldsomme og kastende bevegelser i fx hofte/skulder), hemiparese, intensjonstremor.
  3. Hukommelsesforstyrrelser.
  4. Synsforstyrrelser fx homonym hemianopsi eller homonym anopsi med makulær utsparring samt okulomotoriusparese.
25
Q

Hva er locked-in-syndrome?

A

Tap av all muskelkraft med bevart evne til å bevege øyemuskler. Oppstår ved stort infarkt i pons/okklusjon av a.basilaris.

26
Q

Hva er subclavian steal-syndrome?

A

Et klinisk syndrom som kjennetegnes av nærsynkope/synkope, forbigående nevrologiske utfall og BT-forskjell i oex. Skyldes okklusjon av venstre a.subclavia. Blodet strømmet da retrograd fra a.vertebralis og til a.brachialis. Ved økt bruk av venstre arm, vil mer blod strømme retrograd og pasienten vil oppleve symptomer.

27
Q

Hva mener man med algoritmen “PRATE, SMILE, LØFTE” i apopleksiutredningen?

A

PRATE: Ordleting-eller talevansker (be pas. si en setning)

SMILE: Avdekker fascialisparese.

LØFTE: Avdekker hemiparese (be pas. løfte begge armene over hodet).

28
Q

Hvilke funn kan man gjøre ved orienterende nevrologisk u.s. hos en slagpasient?

A
  1. Nedsatt bevissthet/bevissthetstap
  2. Ansiktskjevhet
  3. Inverterte plantarreflekser
  4. Ensidig svekket motorikk
  5. Nakkestivhet
  6. Hemianopsi/amarusis fugax
  7. Dysartri/afasi
29
Q

Hva må du huske på når du undersøker sirkulatorisk status hos en slagpasient?

A

BT-måling i begge oex (obs! stenose i subclavia).

Stenoselyder over carotidene.

30
Q

Hva er det viktigste man må gjøre ved mistanke om hjerneslag?

A

CT-cerebrum for å utelukke blødning (=kontraindikasjon for trombolyse).

31
Q

Hvilke andre undersøkelser utover CT-cerebrum hører hjemme i slagutredning?

A
  1. CT-perfusjon: Vurderer perfusjon i penumbrasonen
  2. EKG: Vurdere artymi (spesielt atrieflimmer) eller nyoppstått hjerteinfarkt.
  3. CT-angio: Vurdere passasjen fra arcus til circulus Willi. Viktig for å avgjøre om trombektomi er indisert.
  4. Ekko cor ved mistanke om kardial årsak til apopleksi.
  5. UL carotis: 1-2 døgn etter innleggelse for å vurdere carotisstenose.
32
Q

Hva gjør du ved mistanke om slag i akuttmottaket?

A
  1. Anamnese, klinisk u.s - husk å vurdere NIHSS.
  2. O2 hvis spO2 < 95%
  3. i.v. adgang + intravenøsvæske
  4. Blodtrykksmåling - BT 120 - 220 mmHg, bør ikke overstige 185/100 - behandles evt med labetalol.
  5. Elevasjon av hode/kropp 30 grader.
  6. Trombolyse < 4,5 timer hvis utelukket hjerneblødning, evt. også trombektomi hvis < 6 timer etter symptomdebut
  7. ASA (ved allergi: klopidogrel) ved utelukket blødning innen 48t.
33
Q

Hva inngår i sekundærprofylakse hos slagpasient?

A
  1. Ikke-farmakologiske tiltak: mosjon, røykeslutt, diett (mer grønt, mindre fett), redusert kaloriinntak.
  2. Dobbelplatehemming (ASA+klopidogrel) hos pasienter uten en kardial årsak til apopleksi.
  3. Antikoagulantia ved rytmeforstyrrelse
  4. Statiner ved LDL > 2,0 mmol/L
  5. Antihypertensiva (ACEH+diuretikum) for å oppnå BT < 130/80 mmHg.
  6. Årlig influensavaksine + pneumokokkvaksine hvert 10.år.
  7. Endearterktomi ved svære carotisstenoser (> 70% av lumen).
34
Q

Hva er et TIA?

A

Plutselig innsettende fokale nevrologiske utfall på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon, hvor symptomene forsvinner innen 24 timer. De fleste “sanne” TIA varer < 15 min.

35
Q

Hva er ABCD3/ABCD3-I?

A

En risikoscore for apopleksi ved TIA. Maksimal sum er 9/11. Vurderer:

  1. Alder ≥ 60 år - 1 p
  2. Hypertensjon - 1 p
  3. Kliniske funn som:
    - språklige forstyrrelser - 2 p
    - lammelser - 1 p
  4. Varighet:
    > 60 min - 2 p
    < 60 min - 1 p
    < 10 min - 0 p
  5. Diabetes - 1 p
  6. Minst ett annet TIA siste 7 dager - 2 p
  7. Ipsilaterale carotisstenose > 50% - 2 p

Indremedisinske fag (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions