POtRD1 Flashcards

1
Q

Rotator cuff-tendinitt (supraspinatus-tendinitt, impingement syndrom): funn

A

Smerter i rotator cufff ved aktiv abduksjon mellom 60-120 grader. Mindre smerter ved passiv abduksjon.

Smerter ved innadrotasjon

Smerter på natten (vanskelig å finne komfortabel stilling)

Impingement test (Neer test): passiv fleksjon til 180 grader. Positiv test er smerter i deltoidområdet før 180 grader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Supraspinatus-tendinitt (impingement syndrom); mekanisme og årsaker

A

Supraspinatus blir komprimert på undersiden av acromion

Årsaker:

  • Overbelastning, særlig repetitivt over-hodet-arbeid
  • Inflammatoriske sykdommer (f.eks. RA)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Behandling av supraspinatus-tendinitt (impingement)

A

Skulderøvelser

Varmeputer, NSAIDs

Kortikosteroid-injeksjon i subakromial bursa (gulvet av denne bursaen henger sammen med rotator cuffen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Rotator cuff-ruptur: symptomer og funn

A

Akutte smerter og svakhet ved abduksjon

Nattesmerter

Positiv drop arm test (klarer ikke opprettholde 90 graders passiv skulderabduksjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Behandling av rotator cuff-ruptur

A

NSAIDs og fysio

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Bicepstendinitt/tenosynovitt: symptomer

A

Smerter på fremsiden av skulderen

Palpasjonsømhet over biceps-senen (i bicipital groove) sammenliknet med motsatt side

Smerter ved supinasjon og fleksjon mot motstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Bicepstendinitt/tenosynovitt: behandling

A

NSAIDs, varmepute og fysioterapi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kapsulitt (frozen shoulder): symptomer og funn

A

Smerter og nedsatt bevegelighet i alle plan

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kapsulitt (frozen shoulder): systemiske årsaker

A

DM og systemisk inflammatoriske sykdommer (f.eks. RA)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kapsulitt (frozen shoulder): behandling

A

NSAIDs og fysioterapi

Kortikosteroid-injeksjon i skulderen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevrovaskulært thoracic outlet syndrome: symptomer

A

Nevro: smerter, parestesier, nunmmenhet

Vaskulært: misfarging, temperaturforandringer, Raynaud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ikke-infeksiøs olekranonbursitt: behandling

A

Aspirasjon og hvile

Steroidinjeksjon kan vurderes, men det er risiko for infeksjon og hudatrofi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Behandling av septisk olekranonbursitt

A

Aspirasjon og antibiotika

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Lateral epikondylitt: patofysiologi

A

Degenerasjon av ekstensorsener

Siden det er primært degenerasjon fremfor inflammasjon, er epikodylopati eller epikondylalgi mer korrekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Lateral epikondylitt: behandling

A

Hvile/avstå fra utløsende årsaker. Fysioterapi.

Isposer/varmeputer og NSAIDs

Underarms-skinne

Vurder kortikosteroidinjeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kronisk lateral epikondylitt: supplerende undersøkelser

A

Rtg for å utelukke kalsifikasjoner, eksostose eller andre benabnormaliteter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Lateral epikondylitt: symptomer

A

Smerter over laterale epikondyle

Forverres ved isometrisk ekstensjon av håndledd

Ved radial tunnel syndrom (kompresjon av n. radialis ved laterale epikondyle): svakhet ved ekstensjon av midtre finger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kubital bursitt: symptomer og årsaker

A

Hevelse i antekubital fossa

Smerter ved palpasjon og pronasjon

Ses ved RA/inflammatoriske sykdommer eller ved delvis ruptur av distale biceps-senen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Ulnar nerve entrapment: symptomer og funn

A

Parestesier i lillefinger og laterale del av ringfinger

Klumsete håndbevegelser

Smerter i ulnare del av albuen

Smerter ved å holde armen høyt i 1 min

Smerter ved Tinel test (tap nerven ved albuen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Ganglion: patofysiologi og symptomer

A

Cystisk hevelse som utgår fra et ledd eller seneskjede

Omringet av synovium og fylt med tykk, geleaktig væske

Som oftest dorsalt over håndleddet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

DeQuervain tenosynovitt: symptomer og funn

A

Smerter ved radiale styloid

Positiv Finkelstein test

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

DeQuervain tenosynovitt: behandling

A

Ro/hvile og immobilisering

NSAIDs og kortikosteroid-injeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Behandling av tenosynovitt i håndleddet

A

Skinne, NSAIDs og evt kortikosteroid-injeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Anterior interosseous nerve syndrom: symptom

A

Klarer ikke lage en O med tommel og pekefinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Posterior interosseous nerve syndrom: symptom

A

Klarer ikke ekstendere fingrene i MCP-ledd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Anterior interosseous nerve syndrom: symptom

Posterior interosseous nerve syndrom: symptom

A

Anterior: klarer ikke lage O med tommel og pekefinger

Posterior: klarer ikke ekstendere fingrene i MCP-leddene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Cheiralgia paresthetica (superficial radial neuropathy): symptomer

A

Brennende smerter og parestesier dorsoradialt i håndrot og tommel

Kan oppstå etter trange håndjern/klokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Karpaltunnelsyndrom: symptomer

A

Nummenhet i pekefinger, langfinger og radiale del av ringfinger

Forverres på natten, og ved aktiviteter som kjøring og lesing

Følelse av hevelse, til tross for fravær av dette

Positiv Tinel og Phalen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Karpaltunnelsyndrom

A

Skinne og kortikosteroidinjeksjon

Kirurgi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Ulnar nerve entrapment i håndleddet (Guytons kanal): symptomer

A

Kan ha motoriske og/eller sensoriske symptomer

Smerter, nummenhet og parestesier hypothenart

Klumsete håndbevegelser og svakt håndtrykk

Kloposisjon av ring- og lillefingrene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Volar fleksjonstenosynovitt i hånden: diagnose

A

Distinkt palpasjonsømhet over seneskjedene volart i hånden

Kan danne en nodulus som fører til triggerfinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Volar fleksjonstenosynovitt i hånden: årsaker

A

Overbelastning

Inflammatoriske årsaker

Mycobacterium marinum (akvarier)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Volar fleksjonstenosynovitt: behandling

A

Kortikosteroidinjeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Dupuytrens kontraktur: patofysiologi og symptomer

A

Fortykkelse og forkortning av palmarfascien

Fører til en tykk, trådliknende struktur i håndflaten med kontraktur av affisert finger (vanligvis ringefingeren)

I starten kan man ofte bare kjenne en fibrøs noduli, som kan forveksles med tenosynovitt/triggerfinger. Forskjellen er at du ser hudforandringer (dimpling) over affisert finger ved Dupuytren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvordan kan du skille Dupuytren fra tenosynovitt/triggerfinger

A

Begge kan initalt gi en palpabel fibrøs noduli i håndflaten

Ved Dupuytren ses hudforandringer (dimpling) over affisert område

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Dupuytrens kontraktur: årsak

A

Usikkert

Assosiert med DM og alkoholisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Dupuytrens kontraktur: behandling

A

Uttøying og kortikosteroidinjeksjon

Ved manglende effekt: kirurgi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Behandling av trokanterbursitt

A

Kortikosteroidinjeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Iliopsoasbursitt: symptomer

A

Smerter i lysken og fremsiden av lår

Forverres ved passiv hyperekstensjon

Pasientene går tidvis haltende for å forhindre ekstensjon, og er palpasjonsømme over bursaen (på forsiden av hofteleddet, lateralt for femoralårene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Ischial bursitt: symptomer, funn og behandling

A

Ekstrem smerte i nates ved sitting/ligging

Distinkt palpasjonsømhet over ischial tuberosity

Behandles med avlastende puter og kortikosteroidinjeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Piriformis syndrom: symptomer og diagnostikk

A

Smerter i nates, som ofte stråler ut på baksiden av lårene

Smerter ved fleksjon, adduksjon og innadrotasjon (FAIR) i hoften

Diagnostiseres ved smerter i piriformismuskelen ved rektal/vaginal eksplorasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Meralgia paresthetica: symptomer

A

Hyperestesi/nummenhet på anterolateralt lår

Bedres ved sitting, forverres ved ekstensjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Bakercyste: symptomer

A

Cystisk oppfylning i knehasen med eller uten ubehag

Ses best når pasienten står og undersøkes bakfra

Ved ruptur: symptomer som minner om DVT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Bakercyste: patofysiologi og årsaker

A

Alle knær med hydrops kan få en kompliserende Bakercyste fordi en naturlig kommunikasjon ses mellom kneelddet og bursaen i popliteal fossa

Ses oftest hos pasienter med RA, OA eller kneskader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Bakercyste: behandling

A

Kortikosteroidinjeksjon, eventuelt kirurgi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Anserin bursitt: symptomer

A

Smerter og palpasjonsømhet over mediale deler av kneet, ca 5 cm distalt for leddspalten

Smerter forverres ved trappegang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Anserin bursitt: behandling

A

Avlastning og kortikosteroidinjeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Prepatellar bursa: lokalisasjon

Infrapatellar bursa: lokalisasjon

A

Prepatellar: over nedre del av patella og øvre del av patellarsenen

Infrapatellar: mellom patellarsenen og tibia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Prepatellar bursitt: behandling

A

Aspirasjon og utredning av septisk bursitt!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Popliteal tendinitt: symptomer og typisk årsak

A

Smerter i posterolaterale del av kneet og palpasjonsømhet over senene til hamstring og popliteus

Typisk utløst av løp i nedoverbakke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Patellar tendinitt (jumpers knee): symptomer, diagnostikk og behandling

A

Smerter og ømhet over patellarsenen

Diagnosen bekreftes med ultralyd

Behandles med hvile, is, NSAIDs, fysio

Kortikosteroidinjeksjon kontraindisert pga risiko for ruptur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Peroneusparese: symptomer

A

Droppfot

Nedsatt følelse lateralt i leggen og fotsålen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Patellofemoralt smertesyndrom: symptomer og funn

A

Smerter og crepitus i patellarområdet

Stivhet etter langvarig sitting som bedres ved aktivitet

Smertene forverres ved trappegang

Smerter ved trykk over patella

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Akillestendinitt: årsaker

A

Traumer, overbelastning og dårlige skol

Inflammatoriske årsaker (RA, seroneg spondyloartropati)

Fluorokinolonbruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Tendinopati assosiert med AB: hvilken sene og hvilken AB?

A

Fluorokinoloner kan gi akillestendinitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Akillestendinitt: behandling

A

Hvile, bedre sko, NSAIDs, fysioterapi

Forsiktig med injeksjoner (risiko for ruptur)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Mest nærliggende differensialdiagnose til akillestendinitt?

A

Retrocalcaneal bursitt

Vanskelig å skille klinisk, men kan avgjøres med UL

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Plantar fasciitt: behandling

A

Godt skotøy

NSAIDs

Fysioterapi og sjokkbølge

Steroidinjeksjon kan vurderes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hvilke tendinitter skal ikke steroidinjiseres?

A

Patella og akilles (fare for ruptur)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Posterior tibial tendinitt: symptomer

A

Smerter og palpasjonsømhet rett bak mediale malleol

Smertene oppstår særlig ved eversjon og inversjon, og forverres som regel etter sportslige aktiviteter

61
Q

Ruptur av posterior tibialis tendon: symptomer

A

Progredierende plattfot

Manglende evne til å stå på tærne med affisert fot mens den andre foten er i luften (single heel rise test)

62
Q

Bunion og bunionette: forskjell

A

Bunion: stortå

Bunionette: lilletå

63
Q

Metatarsalgi: symptomer, årsaker og behandling

A

Smerter og palpasjonsømhet over metatarsalhodene. Ofte ledsaget av callus-dannelse

Forsaket av maldistribusjon av vekten på forfoten sekundært til traume, overbelastning, dårlig sko, artritt, stressfraktur, anatomiske årsaker +++

Behandles med ortose

64
Q

Plattfot: behandling

A

Asymptomatisk: ingen behandling

Ved symptomer (f.eks. ubehag ved langvarig gange): Thomas-hel, gripeøvelser og bedret skotøy

65
Q

Pes cavus: behandling

A

Ortose/støtte

66
Q

Mortons nevrom: symptomer, årsak og behandling

A

Parestesier og brennende smerte i fjerde tå

Smertene forverres ved gange på hardt underlag.

Palpasjonsømhet mellom tredje og fjerde metatarsal-hode

Skyldes entrapment neuropathy av nervus interdigitalis (som regel mellom tredje og fjerde tå) grunnet en cystisk oppfylning

Behandles med steroidinjeksjon eller kirurgi

67
Q

Tarsal tunnel syndrome: symptomer og behandling

A

Nummenhet, brennende smerter og parestesier i tær og fotsåle

Forverres på natten

Behandling: endre skotype, kortikosteroidinjeksjon

68
Q

Sternokostoklavikulær hyperostose: symptomer

A

Smertefull hevelse i claviculae, sternum og ribbein

Kan være intermitterende

Assosiert med høy SR og pulstler i håndflater og fotsåler

69
Q

Kondenserende osteitt av krageben: symptomer

A

Smerter og palpasjonsømhet over mediale deler av kragebena

Affiserer ikke sternoklavikulær-leddet

70
Q

Fibromyalgi: klassisk presentasjon

A

Diffus smerte i alle kroppens fire kvandranter med flere års varighet

71
Q

Fibromyalgi: symptomer utover smerter

A

Fatigue som forverres ved aktivitet

Kan ha artralgi, myalgi, morgenstivhet og subjektive leddhevelser

Hukommelses- og konsentrasjonsvansker

Nondermatomale parestesier

Migrene

IBS

72
Q

Fibromyalgi-liknende smerter: røde flagg som indikerer behov for ytterligere utredning

A

Hereditet for myopatier

Krefthistorikk

Uforklarlige B-symtpomer eller inflammatoriske leddsmerter

Funn av inflammasjon og/eller nevrologiske utfall (f.eks. objektiv kraftsvekkelse)

73
Q

Fibromyalgi: funn ved undersøkelse

A

Diffus palpømhet, særlig over triggerpunkter

Ingen tegn til artritt/synovitt eller nevrologiske utfall som objektiv muskelsvakhet

74
Q

Fibromyalgi: diagnostiske kriterier (ACR klassifikasjons-kriterier)

A

Kroniske, generaliserte smerter i alle fire kvadranter av kroppen, samt aksialt skjelett

Palpasjonsømhet i minst 11 av 18 triggerpunkter (med 4 kg trykk)

75
Q

Fibromyalgi: hva kjennetegner smerten

A

Langvarig og diffus

Kan være intermitterende og migrerende

Noen har generalisert smerte, mens andre har flere lokaliserte smertepunkter (f.eks. korsryggsmerter, skulderplager, epikondylitt etc)

76
Q

Fibromyalgi: hvor hardt skal du trykke i triggerpunktene?

A

4 kgs trykk (nok til å blekne fingerneglen)

77
Q

Fibromyalgi-utredning: skal du ta immunologiske analyser?

A

Kun hvis det er mistanke om autoimmun sykdom

78
Q

Fibromyalgi: leddsymptomer

A

Kan ha artralgi og subjektiv leddhevelse, men ingen objektive artritter eller synovitter

79
Q

Fibromyalgi: symptomer som kan lede til feildiagnostikk av autoimmun sykdom

A

Pasienter med fibromyalgi kan ha:

Artralgi og subjektiv leddhevelse

Raynaud-liknende symptomer (men de har blekhet i hele hendene, fremfor noen fingre)

Malar flushing (men ikke fiksert sommerfuglutslett)

Husk at fibromyalgi kan ledsage en autoimmun sykdom

80
Q

Pasient med autoimmun sykdom som har vedvarende, diffust ubehag til tross for tilsynelatende adekvat behandling med normalisering av inflammasjonsmarkører: hva skal du tenke?

A

Ledsagende fibromyalgi

81
Q

Fibromyalgi: hva er pseudo-revmatisme?

A

Forverring av fibromyalgi-symptomer ved dosereduksjon av steroider (gitt for annen indikasjon), muligens grunnet steroid-påvirkning av søvnsyklusen

82
Q

Fibromyalgi: genetisk komponent?

A

Ja, sannsynligvis

Førstegradsslektninger har 8 ganger høyere risiko

Virker å være polymorfismer i nevrotransmittor-reseptorer (serotonin, dopamin)

83
Q

Fibromyalgi: patofysiologi

A

Sentralt smertesyndrom som skyldes abnormal prosessering av perifere og sentrale smerteimpulser

Studier har vist økte nivåer av pronociceptive mediatorer (e.g. substans P) og reduserte nivåer av antinociceptive mediatorer (f.eks. serotonin, norepinefrin)

Medikamenter som øker nivåene av serotonin og norepi (f.eks. TCA) ser ut til å ha effekt ved fibromyalgi, kanskje grunnet økt antinociceptiv stimuli

84
Q

Fibromyalgi

A

Pasientopplæring

Kognitiv atferdsterapi

Aerob trening (svømming, gåturer, ergometersykkel)
- Start low, go slow med gradvis progresjon

TCA, SSRI eller SNRI

Unngå opiater, men Tramadol kan vurderes ved sterke smerter

Noe evidens for akupunktur og kiropraktikk, men diettendringer anbefales ikke

Hvis pasienten vil prøve noe som ikke virker farlig: “n of 1-trial”

85
Q

Revmatoid artritt: prevalens

A

1-2%

86
Q

RA: vanligste alder for symptomdebut

A

40-50-årene

87
Q

RA: klassisk presentasjon

A

Subakutt innsettende (uker-mnd) symmetrisk polyartralgi og -artritt

Systemiske symptomer (fatigue, vekttap, feber)

Morgenstivhet som varer > 1 time.

Må ofte ha behov for en varm dusj eller vaske hendene i varm vann før de kan fungere.

Smerter når de skal åpne dører, skru lokk eller kneppe skjorter. Metatarsalgi og breddeøkt forfot med behov for større sko

88
Q

Palindromisk revmatisme: klassiske symptomer

A

Selvbegrensende, intermitterende episoder med mono- eller polyartritt som varer dager eller uker

50% av pasientene vil utvikle RA

89
Q

RA: hvilke ledd er affisert?

A

Tidlig: MCP, PIP, DIP, IP i tommelen, MTP

Etter hvert: skuldre, albuer, knær og ankler

90
Q

Hvilke dagligdagse gjøremål er typisk smertefulle for RA-pasienter

A

Åpne dører, skru lokk og kneppe skjorter

De har ofte metatarsalgi, og breddeøkt forfot med behov for større sko

91
Q

Hva skal du tenke hos en RA-pasient med nakkesmerter og stivhet?

A

Tenosynovitt i ligamentet til C1, som stabiliserer dens

92
Q

RA: vanlige ekstra-artikulære symptomer

A

Revmatoide noduli (subktane kuler, som regel på albuen, akillessenen og i fingrene)

Dyspne pga interstitiell lungesykdom

Røde øyne (episkleritt)

Tørr munn (pga sekundær SS)

93
Q

RA: hvor mange % av pasientene har ekstra-artikulære symptomer?

A

40-50%

94
Q

Hva er den viktigste prediktoren for dårlig prognose hos pasienter med RA?

A

Høy HAQ-skår 1 år etter startet behandling

95
Q

RA vs. urinsyregikt: artikulær og periartikulær hevelse?

A

RA: hovedsaklig intra-artikulær hevelse

Urinsyregikt: både intra-artikulær og periartikulær hevelse

96
Q

Leddundersøkelse i RA: tegn på synovitt vs. tegn på leddskade

A

Synovitt: leddhevelse

Leddskade: deformiteter, nedsatt bevegelighet, dislokasjon

97
Q

Tegn på aktiv synovitt i albuen

A

Holder den delvis flektert

Hevelse i triangelet mellom laterale epikondyle og olecranon

98
Q

Hva forårsaker ekstensjonsdeficit i albuen hos RA-pasienter

A

Enten aktiv synovitt eller deformiteter

Behandling bør løse problemet ved aktiv synovitt, men ikke ved deformiteter

99
Q

Hvilke nerver i armen kan påvirkes ved RA?

A

Synovitt i albuen kan gi kompresjon av n. ulnaris

Synovitt i håndleddet kan gi karpaltunnelsyndrom (kompresjon av n. medianus)

100
Q

RA: Symptomer på synovitt i skulderleddet?

A

Vanskelig å bedømme ved klinisk undersøkelse

Pasientene opplever reduserte bevegelsesutslag og funksjonstap

101
Q

RA: Symptomer på synovitt i hofteleddene?

A

Smerter i lysken, natese, korsrygg eller ipsilateralt kne

102
Q

RA i ankel/bakfot: hvilke ledd er affisert (altså i tillegg til MTP)? Hvilke bevegelser er begrenset?

A

Enten ankelleddet (tibiotalar-leddet) som medierer fleksjon og ekstensjon, eller leddene i midtfoten som medierer eversjon og inversjon

De har som regel god fleksjon og ekstensjon, men redusert eversjon og inversjon

103
Q

RA: årsak til kroniske hælsmerter?

A

Tenosynovitt/ruptur i posterior tibialis-senen som fører til valgusering av ankelen og kroniske smerter

104
Q

RA: årask til valgusering i ankelleddet?

A

Tenosynovitt/ruptur i posterior tibialis-senen som fører til valgusering av ankelen og kroniske smerter

105
Q

RA: symptemer på MTP-artritt?

A

Diffuse smerter ved squeeze test

Sprikende tær

106
Q

RA: symptomer fra nakken?

A

Kan ha smerter/stivhet i nakken pga tenosynovitt i C1-senen (som holder dens på plass)

Kan etter hvert få erosjon og ruptur av denne senen, med fare for myelopati og tetraplegi

107
Q

Felty syndrom: Definisjon

A

RA med splenomegali, nøytropeni, trombocytopeni og store granulære lymfocytter

108
Q

Hematologiske manifestasjoner ved RA

A

Normocytær anemi

Trombocytose/trombocytopeni

Felty: splenomegali og nøytropeni

109
Q

Hepatiske manifestasjoner ved RA

A

Forhøyede transaminaser

110
Q

Pulmonale manifestasjoner ved RA

A

Pleurafortykkelse

Pleuraeffusjoner

Lungenoduli

Interstitiell lungesykdom

Bronkolitis obliterans med organiserende pneumoni (BOOP)

Caplan syndrom (RA + pneumokoniose)

Sjeldent: pulmonal artritt, pulmonal HT; shrinking lung

111
Q

Kardiale manifestasjoner ved RA

A

Aksellerert aterosklerose

Perikarditt

112
Q

Oftalmologiske manifestasjoner ved RA

A

Keratokonjunktivitis sicca

Episkleritt, skleritt, uveitt, ulcerøs keratitt

113
Q

Nevrologiske manifestasjoner ved RA

A

Kompresjon av perifere nerver

Cervikal myelopati grunnet subluksasjon

114
Q

Muskelmanifestasjoner ved RA

A

Muskelatrofi

Myositt

115
Q

Nyremanifestasjoner ved RA

A

Lavgradig membranøs glomerulonefritt

Sekundær amyloidose

116
Q

Vaskulære manifestasjoner ved RA

A

Småkarsvaskulitt

Systemisk vaskulitt

117
Q

Vanligste ekstra-artikulære manifestasjon av RA?

A

Sjøgren (35%) og revmatoide noduli

118
Q

Revmatoide noduli: lokalisasjon og kjennetegn

A

Som regel på albuen, akillessenen eller fingrene

Faste, uømme, og sitter ofte fast i periost

Vanligst hos seropositive pasienter

119
Q

Parenkymal lungesykdom i RA: entiteter

A

Lungenoduli

Interstitiell lungesykdom

BOOP (bronchiolitis obliterans with organizing pneumonia)

Bronkiektasier

120
Q

Elektroforese hos pasienter med RA

A

Polyklonal økning i gammaglobuliner

121
Q

Hva skal du tenke hos en RA-pasient med leukopeni og trombocytopeni?

A

Feltys syndrom

122
Q

Inflammasjonsmarkører ved RA?

A

Som regel forhøyet CRP og SR

Kan brukes til å følge sykdomsaktivitet og behandlingsrespons

123
Q

RF: er det noe sammenheng med testens verdi (lav vs. høy) og testens diagnostiske verdi?

A

En høy RF taler sterkere for RA enn en lett forhøyet RF (som er et uspesifikt funn)

124
Q

Hva er spesifisiteten til ACPA i RA?

A

95%

125
Q

Komplement-nivåer i RA?

A

RA er ikke like sterkt assosiert med immunkompleks-dannelse som SLE, og har derfor ikke hypokomplementemi

Hos RA-pasienter er komplementnivåene oftest forhøyet (pga akuttfase-reaksjon)

126
Q

Antall celler i leddvæsken som skal gi mistanke om septisk artritt?

A

> 50.000: tenk septisk artritt

> 100.000: septisk artritt inntil det motsatte er bevist

127
Q

RA: tidligste funn på rtg av hender?

A

Periartikulær osteopeni

Etter hvert: juxta-artikulære benerosjoner og symmetrisk reduksjon leddspalte

128
Q

Rtg av hender og føtter med funn av erosoner og symmetrisk reduksjon av leddspalte

A

Inflammatorisk artritt (f.eks. RA)

129
Q

RA: når skal du ta rtg av hender og føtter

A

Ved baseline, deretter jevnlig for å vurdere utvikling

130
Q

RA: hva skal du ta rtg av ved baseline?

A

Hender, håndledd og føtter

131
Q

RA: når skal du vurdere MR av hender og føtter?

A

Hos svært overvektige mennesker hvor det er vanskelig å klinisk vurdere hvorvidt det er synovitt

132
Q

RA: viktigste diffdiagnoser

A

Andre bindevevssykdommer (SLE, SS, sklerodermi, MCTD)

Seronegative spondyloartropatier (psoriasisartritt, IBD-artritt)

Infeksjon (parvovirus, hepatitt C)

133
Q

Hvilke infeksjonssykdommer må ALLTID utelukkes som diffdiagnoser til RA?

A

Parvovirus B19

Hepatitt C-assosiert artritt med kryoglobuliner

134
Q

Parvorvirus B19-assosiert artritt: hvordan bekreftes diagnosen

A

Påvisning av IgM mot parvo

135
Q

Hvilke ledd er typisk affisert ved psoriasis-artritt, men ikke ved RA?

A

DIP

136
Q

RA-liknende artritt med affeksjon av DIP: mest nærliggende diagnose?

A

Psoriasisartritt

137
Q

Gonore-artritt: symptomer

A

Ung person med artritt og hudutlsett (pustler, blemmer, vaskulittlesjoner)

138
Q

Leddsymptomer ved malignitet

A

Kan gi polyartralgi, men sjelden synovitter

139
Q

Er RA T- eller B-cellemediert

A

Begge deler

Assosisasjon med HLA-gener tyder på T-cellebidrag

Autoantistoffer og effekt av B-celledepesjon tyder på B-cellebidrag

140
Q

Risiko for RA hos førstegradsslektninger

A

1,5 ganger økt risiko

141
Q

RA: Hvordan kan østrogen påvirke risiko for RA?

A

Østrogen reduserer apoptose av B-celler, noe som kan resultere i autoreaktive kloner

Østrogen påvirker også balansen mellom T-celle subsets

Østrogen kan både forverre og fobedre artritt, avhengig av dose og eksponeringstidspunkt. Mye er uklart rundt dette

142
Q

RA: sykdomsaktivitet ved svangerskap

A

75% opplever spontan remisjon i svangerskap

Mange opplever forverring ila de første ukene postpartum

Årsaken til at mange opplever bedring i svangerskapet er Th2-polarisering som reduserer den Th1-assosierte immunfenotypen ved RA

143
Q

RA: assosiasjon med røyk

A

Røyk er en av de mest etablerte risikofaktorene, særlig for seropositiv RA

Inhalert røyk stimulerer det innate immunforsvaret, som deretter stimulerer citrullinering. Dette kan føre til dannelse av anti-CCP antistoffer hos genetisk predisponerte individer

144
Q

RA: assosiasjon med infeksjon

A

Mange ting tyder på at infeksjon kan trigge RA, men det er ikke funnet en utløsende agens. Infeksjonene tenkes å trigge det innate immunforsvaret, som deretter aktiverer en adaptiv autoreaktiv respons

Bakterielle peptidoglykaner (f.eks. prokaryotisk DNA) kan aktivere TLR og stimulere synovial inflammasjon

EBV har i mange studier blitt assosiert med RA

145
Q

Hva er mest spesifikt for RA; positiv ACPA eller positiv ACPA OG positiv RF?

A

Positiv ACPA og RF

146
Q

Andre sykdommer som kan gi positiv ACPA?

A

Psoriasisartritt

Autoimmun hepatitt

Tuberkulose

147
Q

RA: hva er citrullinering og hvor foregår det?

A

Citrullinering er omdanning av arginin til citrullin av enzymet PADI

Citrullineringen skjer i det inflammaterte synoviet, og autoantistoffene produseres av synoviale B-celler

148
Q

RA: hva skyldes hydrops?

A

Økt permeabilitet i synovial vaskulatur