Patologi Flashcards
16 år gammel jente som i lengre tid har vært plaget med oppkast, halsbrann og magesmerter. Hun sier hun har vondt for å svelge og at maten “sitter” fast i halsen. Hun har hatt atopisk eksem og plaget med høysnue. Bildet viser biopsi.
1. Hva slags vev ser du? Hvor er vi?
2. Hva er diagnosen?
- Plateepitel -> GI -> øsofagus. Ser også eosinofile granulocytter og lymfocytter.
- Eosinofil øsofagitt
En 57 år gammel mann hadde overvekt, og oppga å drikke en halv flaske vin per helg. Ved undersøkelse var leveren palpabel én fingerbredde under costalbuen, og det ble påvist forhøyede transaminaser i blodet. Fibroscan viste forhøyet verdi som talte for fibrose. Det ble gjort en leverbiopsi. Hvilke typer av histopatologiske forandringer foreligger?
- Det sees leverparenkym med bevart arkitektur med portalområder og Glisonske traider.
- De mest uttalte patologiske forandringene finnes i lobuli, der det sees et stort antall hepatocytter som inneholder store cytoplasmatiske vakuoler med fett = steatose.
- Det sees også enkelte nekrotiske hepatocytter og små, spredte betennelsesinfiltrater bestående av lymfocytter og nøytrofile.
- Enkelte portalområder er lett utvidede, men grensen mellom disse og lobuli er skarp og det foreligger altså ikke interfaseaktivitet.
- Det morfologiske bildet med fett og lettgradig betennelse passer med begynnende steatohepatitt.
Hva er histologiske forskjeller på steatose (fettlever) og steatohepatitt?
- Steatose: fett i leveren, kan sees ved alkoholisk leversykdom, fedme eller diabetes
- Steatohepatitt: steatose + inflammatorisk element.
Hva kjennetegner levercirrhose histologisk?
Progressiv fibrose og tap av hepatocytter -> fører til ødeleggelse av leverarkitektur og dannelse av portosystemiske shunter.
En 47 år gammel mann med kjent leversykdom i flere år. Han har forhøyede konsentrasjoner av leverenzymer i blodprøve (ALP: 123, ASAT: 201, ALAT: 250, gamma-GT: 314). Det ble utført leverbiopsi for vurdering av histopatologiske forandringer. Hvilke typer histopatologiske forandringer foreligger?
- Vevet sees å være fra lever med typiske lobuli med hepatocytter, og portalområder med hepatiske triader; portalvene, leverarterie og gallegang.
- I snittet er både portalområder og lobuli patologisk forandret. Portalområder er kraftig oppsvulmet, med et kraftig betennelsesinfiltrat bestående av lymfocytter og makrofager. Grensen mellom portalområder og hepatocytter (interfasen) er uskarp pga betennelsen, og har et “musespist” preg, såkalt interfaseaktivitet. Det sees også uttalt portal fibrose med brodannelse mellom nærliggende portalområder.
- I lobuli sees bare sparsomt med betennelse, men hepatocyttene er oppsvulmede, og det sees enkelte nekroser/apoptoser som celler med sterkt rødt cytoplasma.
- Leveren i snittet er i en betennelsestilstand (virushepatitt), og fibrose tyder på begynnede cirrhose. De viktigste differensialdiagnosene til virusinfeksjon er primær biliær kolangitt, primær skleroserende kolangitt og autoimmun hepatitt, som oftest kan skilles fra hverandre morfologisk.
En 51 år gammel kvinne som søkte lege pga. kløe og slapphet. Blodprøvene viste forhøyet serum ALP og test på forekomst av mitokondrieantistoff (AMA) var positiv. Videre utredning med leverbiopsi viste ombygget leverarkitektur. Utredningen konkludert med at pasienten burde få utført en levertransplantasjon og den uttatte leveren ble sent til histopatologisk undersøkelse.
Beskriv de histopatologiske forandringene.
- Det sees utvidede portalområder med fibrose og brodannelse.
- Det sees også flekkvis portal kronisk betennelse med tettte lymfocyttinfiltrater rundt små galleganger, og inn i epitellaget i gallegangene.
- Det sees ingen konsentrisk fibrose rundt galleganger.
- Det sees bare minimal interfaseaktivitet, og ingen lobulær betennelse.
- Det sees tap av opprinnelige små galleganger, men samtidig lett gallegangsproliferasjon, spesielt i grensen mot lobuli.
- De patologise forandringene er forenlige med diagnosen primær biliær kolangitt.
En 69 år gammel kvinne som tidligere hadde gallestein med to episoder av gallekolikk, den siste for 3 mnd siden. Det ble gjort en elektiv laparoskopisk cholecystektomi. Lumen var fylt med mørk galle og to gule konkretemeneter. Slimhinnen hadde mistet sitt vanlige fløyelspreg og viste spredte, små gule prikker. Hvilke typer histopatologiske forandringer foreligger?
- Histologiske sees et snitt fra galleblæreveggen og et tverrsnitt fra reseksjonsranden i ductus cysticus.
- I galleblæreveggen er lamina muscularis fortykket, og det sees varierende grad av fibrose i det tilgrensende fettvevet.
- Noen steder danner slimhinnen utbuktninger som strekker seg gjennom muskellaget og inn i det perimuskulære fettet. Dette funnet betegnes “Tokitansky-Aschoff-sinus”, som dannes når muskellaget prolifererer og er assosiert med gallesteiner. Sentralt i snittet sees en slik sinus som er cystisk dilatert.
- Med større forstørrelse sees flekkvis infiltrasjon av betennelsesceller i galleblæreveggen i form av lymfocytter, plasmaceller og noen eosinofiler.
- Betennelsen er mest uttalt i det perimuskulære bløtvevet, spesielt ifbm. Rokitansky-Aschoff-sinuser, og er mer diskret i slimhinnen.
- Funnene er typisk for kronisk kolecystitt, som ofte er assosiert med gallesteiner.
45 år gammel kvinne fra Somalia som flyttet til Norge for to år siden. Hun hadde tidligere fått diagnostisert levercirrhose og ble nå utredet pga. nyoppståtte magesmerter. Både CT abdomen og UL med kontrast viste en 15 mm stor karrik levertumor. Normal serum alfa-føtoprotein. Pga. begrenset tumorstørrelse og gunstig lokalisasjon, ble det bestemt at tumor skulle fjernes laparoskopisk.
1. Hvilken type leverneoplasi er dette?
2. Hvilke patologiske forandringer ser du i levervevet utenom tumor?
1.
- I snittet sees en rund og velavgrenset tumor. Tumorvevet er cellerikt, og cellene vokser overveiende i trabekler som ligner på normalt leverparenkym.
- Imidlertid er trabeklene mer uryddige og tykkere, og det sees også noen steder solid eller acinært vekstmønster.
- Dessuten sees ikke galleganger i tumor, som er det viktigste kjennetegnet som skiller den fra normalt levervev.
- Også tumorcellene ligner på hepatocytter, men kjernene varierer mer i form og størrelse enn i normalt levervev.
- I levervevet UTENFOR tumor sees tykke bindevevsdrag mellom lobuli, som bekrefter at pasienten har levercirrhose, en viktig disponerende faktor for hepatocellulært karsinom.
71 år gammel mann som et halvt år tidligere hadde søkt fastlegen pga. magesmerter. I de siste 4 mnd hadde pasienten også notert ufrivillig vekttap på 6 kg. Nå kommer pasienten på nytt til egen fordi han har merket at han har tegn til gulsott. Utredning viste en a. 15 mm lang striktur i distale ductus choledochus, helt ned til ampullen, og oppstrøms dilatasjon av ekstra- og intrahepatiske galleganger. For 14 år siden var pasienten cholecystektomert pga. gallesteiner. Det ble utført en Whipple operasjon (pancreatoduodenketomi). Operasjonspreparatet viste en 30x23x20 mm stor fast tumor som involverte den intrapancreatiske delen av ductus choledochus.
1. Hvilken type neoplasi er dette?
2. Hvilke tilgrensende vevsstrukturer er infiltrert av tumor?
- Snittet viser ductus choledochus i tverrsnitt, omgitt av pancreasvev og fettvev.
- Tumor er dårlig avgrenset og affiserer store deler av veggen i ductus.
- Tumorvevet sees å bestå av relativt små kjertler med betydelig celleatypi og pleomorfi, og varierende grad av slimproduksjon.
- Tumor infiltrerer gallegangsveggen, det tilgrensende pancreasparenkymet og bløtvevet rundt ductus choledochus.
- Sees perinevral tumorinfiltrasjon.
- Snittet viser et cholangiokarsinom med utgangspunkt i distale ductus choledochus.
En 70 år gammel mann ble utredet for hematuri, og CT abdomen viste tilfeldig en ca. 20 mm stor cystisk lesjon i cauda pancreatis. Lesjonen virket å stå ifbm pancreas’ utførselsgang. Det ble utført en laparoskopisk distal pankreasreseksjon og splenektomi. Operasjonspreparatet viste en stor lesjon bestående av flere slimholdige cyster på opptil 12 mm. Noen cyster inneholdt mykt papillomtøst vev. Nedstrøms for lesjonen var ductus pancreatis dilatert og fylt med slim.
Beskriv de histopatologiske forandringene i pancreasvevet.
- Snittet består av et stort og et mindre cystisk hulrom.
- Disse er fylt opp av rette og uregelmessige forgrenede papiller av varierende lengde, som er dannet ved proliferasjon av epitel.
- Det sees små mengder slim i cystelumen.
- Epitelet sees å ha lett til moderat variasjon i kjernestørrelse og form og en del av cellene har lyst cytoplasma med mye slim.
- De to store cystene er omgitt av et fåtall mindre cyster kledd av lignende epitel. Dette er dilaterte pancreassideganger.
- Flere steder sees også pancreasvev som er atrofisk og redusert til små grupper av acinære celler, og enkelte Langerhanske øyer omgitt av fibrose.
- Det histologiske bildet er karakteristisk for intraduktal papillær mucinøs neoplasi (IPMN), som i dette tilfellet har lav til middels dysplasi. Dette er en premalign tilstand.
En 64 år gammel kvinne oppsøkte lege pga. økende magesmerter og slapphet siste 3 mnd. CT abdomen viste en 60 mm stor tumor i caput pancreatis og minst 2 metastasesuspekte lymfeknuter. Tumor ble vurdert som resektabel, og pasienten gjennomgikk pancreatoduodenektomi. Operasjonspreparatet viste en stor tumor med fast elastisk vev og en sentral cystisk forandring. Det ble funnet 3 metastasesuspekte lymfeknuter i nærheten av caput pankreatis. Hvilken type neoplasi er dette?
- Snittet viser en del av en rund og ekspansiv tumor som ikke vokser infiltrerende.
- Tumor er omgitt av en bindevevskapsel og utenfor denne sees atrofisk pancreasvev som er delvis erstattet av fettvev.
- Med større forstørrelse sees det at tumorvevet er celletett og med lite stroma, og består av ensartede celler med jevn kjernemembran og et stort, lett granulert eosinofilt cytoplasma. Det sees ikke mitoser.
- Mellom tumorcellene sees et fint nettverk av kapillærer og større blodkar.
- Det morfologiske bildet er typisk for en nevroendokrin tumor, og diagnosen bekreftes ved immunhistokjemisk farging.
Hvilken type cystisk forandring i pankreas er alltid 100% benign?
Serøse cyster
En 52 år gammel mann ble utredet pga magesmerter og ufrivillig vekttap på 6 kg ila. 4 mnd. CT abdomen viste en stor tumor i caput pancreatis med bred anleggsflate mot v.mesenterica superior. Pasienten gjennomgikk en Whipples operasjon, og operasjonspreparatet viste en tumor med vekst rundt 3/4 av venens sirkumferens. Beskriv de histopatologiske forandringene i vevet.
- Det sees noe normalt pankreasvev øverst ti lhøyre i snittet, men ellers består hele snittet av tumorvev.
- Dette sees å bestå av kjertler, og mye bindevev, og vokse svært diffust og infiltrerende inn mot det normale pancreasvevet og peripancreatisk fettvev.
- Selve tumorvevet er rotete og består av uregelmessige kjertellignende strukturer, såkalt glandulært mønster.
- Tumorcellene viser en viss grad av pleomorfi, og det sees spredte mitoser.
- Midt i snittet sees store nerver og tydelig perinevral vekst av tumorvev med atypiske kjertler. Dette er i praksis alltid uttrykk for metastaser, gir dessuten sterke smerter, som er typisk for pancreascancer.
- Nederst i snittet sees en lymfeknute med tallrike lymfocytter, også denne med atypiske kjertelstrukturer i.
- Tumor viser altså et aggresivt vekstmønster med metastasering, og pasientens prognose er svært dårlig.
En 34 år gammel kvinne med noen måneders aktuell sykehistorie. Hun har “alltid” vært plaget av såkalt nervøs mage. De siste 3 mnd har hun hatt økende plager med vanntynn diaré med økende frekvens. Hun har kjent seg slapp og trøtt. Medisinsk behandling har vært uten effekt og man bestemmer seg derfor for å gjøre kolektomi. Studer snittet. På hvilken måte er slimhinnen patologisk forandret?
- Snittet viser en pseudopolypp som vender ut mot colonlumen. Dette dannes ved horistontal betennelse og erosjon av omkringliggende slimhinne i flak, slik at bevarte områder med slimhinne blir stående som “pseudopolypper”.
- På begge sider av pseudopolyppen sees dermed ulcerasjon med fullstendig tap av mucosa, og en såroverflate i submucosa.
- Betennelsen er avgrenset til sårbunnen og øvre del av submucosa, og affiserer ikke muscularis propria eller serosa.
- Med stor forstørrelse sees sårbunnen å bestå av blod, fibrin og kronisk betennelse med lymfocytter og enkelte plasmaceller og nøytrofile.
- I selve pseudopolyppen sees bevart colonslimhinne med kraftig betennelse og forstyrret arkitektur i krypter.
- Mange krypter er dilatert og fylt av et tett betennelsesinfiltrat. Dette funnet kalles krybtabscesser, og er karakteristisk for ulcerøs kolitt.
- Når kryptene dilateres avflates epitelet og noen ganger kan kryptene sprekke og betennelsesinnholdet tømme seg over i lamina propria.
- Muscularis mucosae (det tynne muskellaget mellom mucosa og submucosa) er for det meste destruert av betennelsen.
- Med stor forstørrelse sees det at kryptabscessene består av rikelig med lymfocytter, plasmaceller og makrofager, samt enkelte granulocytter og røde blodlegemer og fibrin.
- Epitelet består av redusert antall begerceller, som skyldes at slimhinnen ikke klarer å regenerere seg selv i høyt nok tempo.
En 27 år gammel mann med mer enn 10 års sykehistorie med periodevis opptredende mageknip og løs avføring/diare uten blodtilblanding. Rtg påvist sannsynlig Mb. Crohn med fortykket tarmvegg og redusert lumen (stenose) i terminale ileum. Siste 3 mnd har pasienten hatt økende symptomer som av behandlende lege oppfattes som stenosesmerter. Man bestemmer seg for å gjøre en ileocøkal-reseksjon. Studer snittet fra cøkum - på hvilken måte er tarmveggen forandret?
- Snittet viser en buet colonslimhinne til venstre, med en sentral ulcerasjon.
- Sårbunnen er flikete med tendens til fissurdannelse, tap av epitel og et tett betennelsesinfiltrat.
- Forandringene strekker seg ned til lamina muscularis propria.
- Slimhinnen utenom såret viser lavgradig kronisk betennelse, og tap av overflateepitel.
- I submucosa sees fibrose.
- Det sees betennelsesinfiltrater i hele tarmveggens tykkelse, bygget opp av knuter. I knutene sees celler med eosinofilt cytoplasma og rundovale kjerner med løsmasket kromatin og en tydelig nukleolus nær kjernemembranen. Knutene er granulomer og celler er aktiverte makrofager.
- Granulomene er omgitt av tallrike lymfocytter, og mange granulomer inneholder også kjempeceller.
- Betennelsen finnes i alle lag av tarmveggen, og er altså transmural. Dette og fibrose er svært typisk for Crohns sykdom.
En 35 år gammel kvinne som i lengre tid hadde ubehag i flanken og baktil i buken. Plagene hadde økt de seneste månedene. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det påvist nedsatt nyrefunksjon, hematuri og oppfylling lateralt baktil på høyre side. Videre u.s. med CT viste store svulster i begge nyrer. Pasienten ble operert og begge nyrene med svulster ble fjernet. Snittet er fra svulsten i høyre nyre. Hvilke 3 vevskomponenter består svulsten av?
- Det sees at tumor består av store helt lyse og mørkere rosa områder.
- Med stor forstrørrelse kan man se tre ulike vevstyper skilles fra hverandre: fettvev, blodkar og glatt muskulatur.
- Det lyse vevet sees å bestå av helt ordinære fettceller, og i det rosa vevet finnes tallrike kar med uregelmessig form og tykk vegg.
- Utenfor karene sees bunter av glatt muskulatur som går i ulike retninger. Muskelcellekjernene er homogene, og det sees ikke mitoser, som peker i benign retning.
- Angiomyolipom er en benign tumor som kan oppstå i flere organer og har navn fra sine tre vevskomponenter.
- Angiomyolipom var tidligere ansett som hamartomer, men man vet i dag at dette er en neoplasi utgått fra pluripotente perivaskulære epiteloide celler.
- Angiomyolipomer er vanlige hos pasienter med den autosomalt dominante tilstanden tuberøs sklerose, som den aktuelle pasienten hadde.
En 69 år gammel mann som kommer til fastlegen pga. ubehag i flanken og baktil til venstre. Ved urinprøve påvises hematuri, men klinisk u.s. kunne ikke påvise sikker tumor. Det ble imidlertid gjort en CT abdomen som viste en tumor med største diameter 7 cm i venstre nyre samt en 4 cm stor tumor i høyre nyre. Pasienten ble operert kort tid etter. Ved makroskopisk u.s. ble det notert at svulstene var grågule, velavgrensete og knutet. Tumor vokste ut mot nyrekapselen uten å vokse gjennom denne, på venstre side vokste tumor inn i nyrevenen. Hvilke celletype er tumor bygget opp av?
- En kvadrant av tumor er med i snittet, som sees som en rund rosa struktur med tilsynelatende klar avgrensning til omkringliggende mørkere rødt vev.
- Med større forstørrelse sees det at tumor er omgitt av en tykk kapsel som avgrenser den fra en brem av normalt nyrevev nederst.
- Tumorvevet er bygget opp av lyse epiteliale celler som ligger organisert i strenger og reder, og ligner på binyrevev.
- Noen steder danner tumorcellene tubulære strukturer, og andre steder er cellene degenerert med bare strukturfattige partier tilbake.
- Selve tumorcellene sees å ha et rikelig svært lyst cytoplasma, som har gitt navn til tumoren.
- Kjernene er små, men varierende i størrelse, og mange av dem har en liten, men tydelig nukleolus.
- Celleatypien er begrenset, men dette er allikevel en malign tumor.
- Tumoren er høyt differensiert, men viste allikevel infiltrasjon til nyrevenen i et annet snitt.
- Tumoren utgår fra tubulusepitel, og er den vanligste maligne tumoren i nyre.
- Tumoren blir ofte stor før den oppdages fordi den git lite symptomer, men kan gjerne behandles kurativt med nefrektomi allikevel, såframt den ikke har vokst inn i vener.
En 74 år gammel mann som kommer til fastlegene pga. tiltagende vannlatningsbesvær som har utviklet seg over flere år. Han må nå opp for å late vannet flere ganger om natten, og det er dårlig trykk og ofte tar det tid før vannlatningen kommer i gang. Han er for øvrig i god form uten særlige helseplager. Ved u.s. finner legen en betydelig forstørret prostatakjertel, med fast elastisk konsistent. Pasienten henvises til urologisk avdeling ved sykehuset og der bestemmer i samråd med pasienten at det skal gjøres en transuretral prostatareseksjon. Studer snittet - hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- Et titalls fragmenter av prostata er støpt inn og med i snittflaten.
- Med liten forstørrelse sees det at fragmentene består av to typer vev: kjertelfattige områder med fibromuskulært stroma og spolformede/myoepiteliale celler og kjertelrike områder med store og ulike kjertler med papillære formasjoner.
- Med stor forstørrelse sees kjertelepitelet å bestå av et enlaget sylinderepitel med rikelig med lyst cytoplasma og en liten, basal kjerne.
- Det sees ingen kjernepleomorfi, og ingen mitoser.
- I lumen av noen kjertler sees rosa, runde strukturer, noen med tegninger som ligner på årringer. Dette er retinerte proteiner kalt corpora amylacea.
- Områdene med kjertelproliferasjon er anordnet i knuter, og tilstanden kalles derfor “nodulær hyperplasi”.
En 80 år gammel mann som søker fastlegen pga. smerter i nedre delen av buken og blod i urinen. Pasienten har ikke vannlatningsproblemer og klinisk u.s. ga ikke holdepunkter for prostatacancer. Han ble dermed henvist til urolog for cystoskopi og ved denne u.s. finner legen en utposning av blæren (en divertikkel) med uregelmessig slimhinne. Resultatet av histologiske u.s. av biopsier tatt ved cystoskopien motiverer kirurgisk fjernelse av det aktuelle området av urinblæren. Hvilke typer histopastologiske forandringer foreligger?
- Epitelet som vender inn mot blæren sees til venstre i snittet, og snittet går gjennom hele blæreveggens tykkelse.
- Øverst til venstre sees normale urotelceller som imidlertid er infiltrert av lymfocytter.
- Like under urotelet sees uttalt ødem og betennelse med tallrike lymfocytter, og fokale ansamlinger av plasmaceller, samt enkelte nøytrofile granulocytter.
- Lengre nede går urotelet over i et uregelmessig tumorvev bestående av stranger og drag av epiteliale elementer med antydning til en papillær struktur på overflaten.
- Det sees ulcerasjoner på deler av slimhinnens overflate.
- Med stor forstørrelse sees tumorvevet å bestå av epiteliale celler med betydelig pleomorfi i form av varierende størrelse og form på kjerner, varierende kromatinstruktur og tydelig nukleoli.
- Tumorvevet vokser dypt inn i blæreveggen, og infiltrer og destruerer muskellaget.
- Her er de maligne cellene mindre differensierte, og har et mindre epitelialt preg med enda mer uttalt pleomorfi og dessuten flere mitoser.
- Tumor induserer fibrose, og noen steder fokal nekrose, og tumor klassifiseres som et lite differensiert urotelalt karsinom.
En 55 år gammel overvektig mann som har vært behandlet for høyt blodtrykk i noen år. For halvannet år siden ble det diagnostisert diabetes type II, hans kreatinin var da 95 mmol/L. Nå har blodtrykket økt til tross for behandlingen og kreatininet har økt til 160 mmol/L. Det er ikke hematuri eller proteinuri. Pasienten opplyser at han har brukt en del paracet og ibux av ryggbesvær de seneste månedene. Det tas nålebiopsi fra nyren for å kartlegge grunnen til nyresvikten. Hvilke deler av nyreparenchymet er patologisk forandret, og hvilke typer av patologiske forandringer foreligger?
- Alle deler av nyreparenkymet er affisert, men i varierende grad.
- De mest uttalte forandringene sees i glomeruli, der det sees en tydelig utvidelse av mesangialregionen, som har en knutet struktur uten økning i antall mesangialceller (økt mesangial matriks/nodulær glomerulosklerose. Dette funnet er typisk, men ikke patogonomisk for diabetisk nefropati.
- Mesengialcellene er oftest lokalisert til ytterkanten av den økte mesangiale matriksen. Det sees også enkelte fortykkede kapillærslynger.
- Det sees også glomeruli som er fullstendig erstattet av arrvev, såkalt global sklerose.
- Også i tubuli og interstitet kan det sees patologi. Enkelte tubuli er atrofiske med redusert lumen og fortykket basalmembran, og i interstitiet sees områder med fibrose.
- Arterioler viser hyalin lavgradig veggfortykkelse, såkalt hyalin arteriosklerose.
En 63 år gammel mann kommer til lege pga. tiltagende vannlatningsbesvær utviklet over flere måneder. Han må nå opp for å late vannet flere ganger om natten, det er dårlig trykk på strålen og ofte tar det tid før vannlatningen kommer i gang. Han er for øvrig i god form uten særlige helseplager. Ved u.s. finner legen en moderat forstørret prostatakjertel med et område med hard konsistens baktil. Pasienten henvises til urologisk avdeling ved sykehuset der det etter videre utredning gjøres total prostatektomi. Hvilke typer histopatologiske forandringer foreligger.
- Snittet viser en del av prostata med kapselen til høyre, og kjertelvev i resten av snittet.
- Kjertlene er hovedsakelig små, og dårlig avgrensede og sammenflytende.
- Epitelet i de patologiske kjertlene skiller seg også tydelig fra normalt prostatavev.
- Kjertlene er forstørrede og ligger mindre basalt, og cellene har mindre cytoplasma.
- Videre har kjernene løsmasket kromatin, og mange har en liten, men tydelig nukleolus. Det sees enkelte apoptoser.
- Det er vanskelig å skille adenokarsinomer og hyperplasi i prostata. Forandringene graderes med Gleason-systemet, der vekstmønstre graderes fra 1-5 etter hvor differensiert vevet er. Graden til de to mest dominerende vekstmønstrene summeres til en totalscore, som i dette tilfellet er 4+3=7, tilsvarende et middels høyst differensiert adenokarsinom.
- Det som i dette snittet gjør cancerdiagnostikken helt sikker, finnes øverst i snittet, ut mot kapselen. Her sees nerver omgitt av cancerceller, såkalt perinevral vekst.
Hvilke 2 tilstander kan gi kronisk gastritt?
- Autoimmun gastritt (type A): antistoffer mot parietalceller og intrinsic faktor. Kan utvikle pernisiøs anemi. Affiserer corpus. Redusert syreproduksjon, økt gastrin produksjon.
- Kronisk gastritt assosiert med Helicobacter pylori (type B): affiserer vesentlig distale ventrikkel. Gir kronisk betennelse i lamina propria, infiltrasjon av nøytrofile og granulocytter i epitel, lymfoide infiltrater, og atrofi av kjertler og intestinal metaplasi.
En 52 år gammel mann har hatt fordøyelsesplager i 40 år. Tidligere har pasienten fått diagnostisert cøliaki. Han har nå fortsatte symptomer til tross for behandling med glutenfri kost. Det utføres gastroduodenoskopi med biopsier fra duodenalslimhinnen. Spørsmålsstilling på rekvisisjonen til patologi: Totteatrofi? Infeksjon? Hvordan kan du vite at dette er en biopsi fra duodenum?
- Slimhinnen på snittene er åpenbart patologisk.
- Det sees Brunnerske kjertler i dybet, som bekrefter at biopsien er fra tynntarm, men slimhinneoverflaten er flatere enn normalt, og tottene er atrofiske og alt for brede og lave.
- Det sees også krypthyperplasi, der grupper av epitelceller buler inn i lumen.
- Med større forstørrelse sees et tett betennelsesinfiltrat med økt mengde lymfocytter både i overflateepitelet og kryptepitelet.
- I lamina propria sees tallrike lymfocytter, plasmaceller, makrofager og en del eosinofile granulocytter.
- I noen krypter sees økt mengde mitoser.
- Bildet er typisk for cøliaki, og den mest sannsynlige forklaringen på pasientens plager er dårlig compliance til glutenfri diett.
Hva er noen årsaker til iskemisk tarmsykdom?
- Arteriell trombose: aterosklerose i avgangen av a. mesenterica superior med sekundær trombedannelse.
- Arteriell emboli: fra hjerte, aorta
- Venøs trombose: hyperkoaguabel tilstand, intraperitoneal betennelse, tumor
- Ikke-okklusiv iskemi: hypoperfusjon pga. hjertesvikt, sjokk, dehydrering
- Småkar sykdom: vaskulitt med RA, SLE, polyarteritis nodosa
Hva er noen årsaker til mekanisk ileus?
- Hernier: skyldes defekt i bukveggen (inguinal- eller femoralkanalen, umbilicus, kirurgiske arr)
- Adheranser: betennelser, kirurgiske inngrep, endometriose
- Invaginasjon: relativt hyppig hos barn, hos voksne ofte relatert til tumor
- Volvulus: tarmen “snurret” omkring sitt feste
En 75 år gammel kvinne som over lengre tid er plaget med venstresidige magesmerter. Hatt episoder med feber og blitt behandlet med antibiotika med god effekt. Pga akutte smerter og feber fikk pasienten fjernet venstre side kolon. Hva kan dette være?
Divertikulose, multiple divertikler
Hva er forskjellen på en divertikkel, divertikulose og divertikulitt?
- Divertikkel: en blindtendende utposning på tarmen, kledd av mucosa, kommuniserer med tarmlumen. Medfødt: Meckels divertikkel.
- Divertikulose: Multiple divertikler, hyppigst i colon sigmoideum. Økt peristaltikk fører til økt intraluminalt trykk -> herniering av slimhinnen gjennom anatomisk svake punkter i veggen.
- Divertikulitt: komplikasjoner; perforasjon med abscess eller lokalisert peritonitt. Fibrose med forsnevring av lumen.
En 83 år gammel mann, tidligere frisk, som kommer til legen pga magesmerter. Pasienten har ila de siste par mnd gått ned 3 kg i vekt, kjent seg trøtt og hatt dårlig matlyst. I perioder har han også vært kvalm og ved et par anledninger har han kastet opp kaffegrut-lignende mageinnhold. Han har også merket at avføringen av og til har vært svart. Ved rtg av magesekken fant man et 3 cm stort sår på curvatura major-siden som ble bekreftet med endoskopi. Biopsier fra sårkanten ga mistanke om malignitet, og man bestemmer seg for å gjøre en ventrikkelreseksjon a.m. Biliroth II. Er dette ventrikkelulcus eller caner?
- Overflaten inn mot ventrikkel ligger til venstre med (unormal) slimhinne nederst og ulcerasjonen øverst.
- Normalt vev er ikke bevart.
- Selve ulcerasjonen sees å bestå av erodert slimhinne, og under dette kollagenrikt bindevev som strekker seg dypt ned i underliggende fettvev.
- Med større forstørrelse sees det at sårbunnen består av nekrotisk vev med cellerester og fibrin.
- I det underliggende bindevevet finnes lavgradig kronisk betennelse med tallrike lymfocytter og plasmaceller.
- I nedre halvdel av snittet sees også ulcerasjon med de samme forandringene som nevnt over på overflaten inn mot ventrikkellumen.
- I dypet under dette sees i tillegg uregelmessige/atypiske kjertler som infiltrerer stroma.
- De består av et atypisk epitel med celle- og kjernepleomorfi og tap av polaritet, og mange av kjernene har nukeoli.
- Pasientens diagnose er “sårdannende adenokarsinom av intestinal type”
En 51 år gammel mann som tidligere har vært stort sett frisk. Siste mnd har han ved flere anledninger merket svart illeluktende avføring. Mannen besvimer og det konstanteres anemi. Videre utredning med gastroskopi viser i ventrikkelens antrumdel en delvis slimhinnekledd tumor som måler ca. 4 cm i diameter og har blødende kar på deler av overflaten. Tumor fjernes kirurgisk og operasjonspreparatet sendes til histopatologisk u.s. med spørsmål om ventrikkelcancer. Studer snittet og beskriv slimhinne og tumorvev. Hvilke type vev består tumor av?
- Snittet består av en rund tumor kledd av normal (?) ventrikkelslimhinne nederst i snittet.
- Tumoren er velavgrenset og omgitt av en tynn bindevevskapsel.
- Inni tumor sees moderate mengder tynnveggede kar.
- I submucosa sees blødning, men ingen infiltrerende vekst.
- Stromaet i tumor er cellerikt, og er oppbygd av bunter og virvler av celler med spolformede/runde/ovale kjerner. Det sees sparsomt pleomorfi, men enkelte mitoser.
- Det morfologiske bildet viser altså en mesenkymal tumor der leiomyom, schwannom og gastrointestinal stromal tumor er de viktigste diff.diagnosene.
- Immunhistokjemisk farging for c-KIT bekreftet diagnosen GIST, den vanligste mesenkymale tumoren i abdomen.
En 53 år gammel mann som flere ganger har merket blod i avføringen. Forøvrig har han vært frisk, spesielt har han ikke hatt magesmerter eller andre fordøyelsesbesvær før det aktuelle. Ved rektoskopi finner legen en 1,5 cm stor stilket tumor i rektum. Tumor fjernes endoskopisk. Spm til histopatologisk avd: Malignitet? Studer og beskriv slimhinneforandringene og forsøk å finne svaret på klinikerens spm.
- Snittet viser hele polyppen med stilk, som strekker seg oppover mot høyre.
- Dette er, i motsetning til ved ulcerøs kolitt, en ekte polypp.
- Slimhinnen som kler selve polyppen er patologisk, med uregelmessige krypter og kjertelendestykker.
- Overgangen til normal slimhinne er skarp.
- Epitelet i den patologiske slimhinnen består av sylinderepitelceller med eosinofilt cytoplasma og forstørrede kjerner med tydelig nukleolus.
- Epitelet er celletett og andel begerceller er sterkt redusert.
- Kjertlene ligger tett, men er begrenset av en basalmembran, og det sees ikke gjennomvekst gjennom lamina muscularis mucosae.
- Stilken i polyppen illustrerer normal colonslimhinne godt.
- Her sees regelmessige krypter skåret på tvers, med tallrike lyse begerceller med små, basale kjerner.
- Sentralt i stilken sees brudd på basalmembranen og forandrede kar, som er området der stilken har blitt brent av.
- Pasientens diagnose er tubulært adenom med moderat dysplasi.
- Tumoren kan transformere i malign retning, men fordi den er fjernet med fri rand med normal slimhinne på begge sider, er pasienten å regne som helbredet.
En 69 år gammel mann som i flere mnd har følt seg uvel med ukarakteristiske magesmerter. Ved et par anledninger har han observert slim og blod i avføringen. Pasienten henvises til lokalsykehus for koloskopi og ved denne u.s. påvises et 7 cm lang bredbaset polyppøst tumorområde med nærmest sirkumferensiell vekst i øvre rektum. Det as multiple biopsier som sendes til histopatologisk avdeling med spm: Adenom? Malignitet?
- Et tversnitt gjennom tumor er vist.
- I begge ender av snittet sees et lite område med colonslimhinne som viser lett betennelse og varmeartefakter.
- Resten av snittet består av patologisk slimhinne med uregelmessige krypter og villøse strukturer med svært sparsomt, sentralt stroma.
- Med stor forstørrelse sees epitelet i villi å bestå av regelmessige sylindriske celler med lett forstørrede basale kjerner, men lite pleomorfi.
- Det sees ikke gjennomvekst gjennom lamina muscularis.
- Diagnosen er altså et villøst adenom med lavgradig dysplasi, og snittet tyder på at tumor er radikalt fjernet, men med liten fri rand.
En 74 år gammel tidligere frisk kvinne som de seneste mnd har merket forandret avføringsmønster. Fra tidligere å hatt regelmessig avføring, har hun nå dels vært forstoppet dels hatt diare. Ved et par anledninger har hun sett blod i avføringen. Fastlegen får gjennomført en fekaltest som bekrefter blod i avføringen. Koloskopi viser tumor på overgangen mellom rektum og sigmoideum, og svaret på biopsiene tatt ved koloskopien medfører at pasienten blir operert med reseksjon av tumor. Spørsmålsstilling på rekvisisjonen som følger preparatet er: Malignitet?
- Snittet viser en del av colonveggen med slimhinnen vendende nedover.
- Til høyre sees normal slimhinne, og til venstre en del av tumor.
- Grensen mellom de to områdene er relativt skarp, men slimhinnen her sees å være noe oppflosset, og i lumen sees en del slim.
- Selve tumorvevet sees å være oppbygd av uregelmessige kjertler og kryptlignende strukturer.
- Epitelet er cellerikt, og det kan sees kjerner i hele epitelets tykkelse.
- Kjertlene er forstørrede og med moderat pleomorfi og tallrike mitoser.
- Det histologiske bildet viser en infiltrerende vekst tydelig, der de uregelmessige kjertlene strekker seg gjennom lamina muscularis mucosae, submucosa, og dypt ned i lamina muscularis propria.
- Dette har åpenbar klinisk relevans grunnet faren for metastaser.
En 16 år gammel gutt som får kjemoterapi for akutt lymfoblastisk leukemi har hatt smerter når han
svelger mat siste uke. Klinisk undersøkelse viser normale forhold. Øvre gastroskopi viser 0.5 til 0.8
cm store mukosale sår i midtre og nedre øsofagus (se bilde). Sårene er overflatiske og skarpt avgrenset (utstanset). Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
A) Aftøs ulcerasjon
B) Gastroøsofageal refluks sykdom (GERD)
C) Candida-infeksjon
D) Mallory-Weiss syndrom
E) Herpes simplex øsofagitt
E: Gir ulcerasjoner, immunsupprimert pga kjemoterapi. Bildet er typisk for virus -> utstansede sår.
- Kan få candida i øsofagus, men da er det mer belegg.
- Aftøs ulcerasjon brukes kun om sår i munnen.
En 61-år gammel mann med økende fatigue, tidlig metthetsfølelse og kvalme de siste 5 måneder kaster opp mørkt klumpete materiale. Dagen etter utføres endoskopi som viser en rund, submukosal tumor i fundus-regionen (se bilde). Biopsi viser spindelformede celler som er positive for KIT ved immunhistokjemisk undersøkelse. Det sees mange mitoser. Gastrektomi blir utført og man finner en 10 cm stor tumor i ventrikkelveggen. Hvilken av de farmakologiske behandlinger vil mest sannsynlig gi effekt hos denne pasienten?
A) Antibiotika
B) Kortikosteroider
C) Immunsuppressive medikamenter
D) Kjemoterapi
E) Tyrokin kinase inhibitorer
E: Tyrosin kinase inhibitorer
- GIST er positiv for c-KIT
- Kjemoterapi er ikke veldig effektivt for GIST-er
En 27 år gammel mann får plutselige
innsettende sterke abdominale smerter. Ved
undersøkelse er abdomen diffust øm og oppblåst med manglende tarmlyder. Han blir operert akutt og 27 cm av distale ileum blir fjernet. Mikroskopisk bilde av ileum sees til venstre. Hvilken av følgende komplikasjoner er mest sannsynlig til de sykelige forandringene på bildet?
A) Adenokarsinom
B) Enterokutan fistel
C) Invaginasjon
D) Leverabscess
E) Trombose i a. mesenterica
B: Enterokutan fistel
- Ser mye betennelse, med ansamling av lymfocytter.
- Ser et dypt sår = transmural betennelse m/fissur ned i muskulaturen -> typisk for Crohns sykdom
- Enterokutan fistel = en av de vanligste komplikasjonene ved Chrons.
En 59 år gammel mann har vært plaget med
kvalme og oppkast i 5 måneder. Ikke blodig. Ved klinisk undersøkelse påvises ikke abdominal ømhet. Normal tarmlyder. Øvre endoskopi viser erytematøse områder i ventrikkel med fortykkelse av slimhinnefolder i antrum-regionen. Mikroskopisk bilde av ventrikkelen sees til venstre. Hvilke av de følgende faktorene er mest sannsynlig ansvarlig for forandringene i ventrikkelen?
A) Cystein proteinase
B) Cytotoxin-assosiert gen A
C) Varme-stabilt enterotoxin
D) Shiga toxin
E) Verocytoxin
B
- Bakteriene man ser er H. pylori
- Epitelet i ventrikkelen = fobiolært epitel
- Toksin fra H. pylori er cytotoxin-assosiert gen A.
- Enkelte mener at dette toksinet kan være assosiert med cancer i ventrikkelen.
En 26 år gammel mann innkommer akuttavdelingen etter å ha blitt skutt i magen. Ved lapratomi oppdager kirurgen en 1 cm stor «tumor» distalt i appendix. En gulig submukosal tumor blir fjernet og mikroskopi av tumor sees til venstre. Immunhistokjemisk farging viser at tumorcellene er positive for chromogranin og
synaptofysin, men negative for Ki-67. Hvilken celletype består tumor av?
A) Lipoblast
B) Ganglioncelle
C) Begercelle
D) Nevroendorkin celle
E) Glatt muskelcelle
D: Nevroendokrin celle
- Nevroendokrin tumor
- Postive for chromogranin og synaptofusin
- Nevroendokrine celler også i lunge, pankreas
- Neg Ki67 -> grad 1
- Karsinoid tumor i lunge = NET; atypisk og typisk karsinoid
En 29 år gammel mann har fått vandig diare etter
overnattingstur på fjellet. Han har hatt cirka ti løse
avføringer per dag i en uke. Undersøkelse av avføring viser 10µm store protozoer. Se mikroskopisk bilde til venstre. Han blir behandlet med metronidazol. Hvilken av de følgende underliggende immunologiske sykdommer er mest sannsynlig at disponerer for denne infeksjonen?
A) Kronisk granulomatøs sykdom
B) Kongenital nøytropeni
C) DiGeorge syndrom
D) HIV-infeksjon
E) Selektiv IgA mangel
E
- Giardia lambia
- Mest sannsynlig IgA-mangel.
- Masse IgA i tarmslimhinnen, hindrer infeksjoner.
En 49 år gammel kvinne har hatt krampelignende smerter i magen og diare den siste måneden. Hun har hatt lignende episoder med forbigående smerter og diare mange ganger over de siste 20 år. Hver episode varer ca 2 uker og går over uten behandling. Klinisk undersøkelse er upåfallende, men hun har okkult blod i avføring. Laboratorie-us. viser ingen tegn til egg eller parasitter i avføring. Kolonoskopi viser diffus sammenhengende betennelse i tykktarmen med overflatiske ulcerasjon fra rektum til ascenderendekolon. Utsnitt fra mikroskopisk bilde fra lamina propria sees til venstre. Hvilken sykdom er det økt risiko for at pasienten kan utvikle?
A) Adenokarsinom
B) Divertikulitt
C) Fett malabsorpsjon
D) Primær biliær cirrhose
E) Pseudomembranøs kolitt
A
- Pasienten har ulcerøs kolitt
- Kryptabscesser
- Økt risiko for adenokarsinom
- IKKE PBC, men PSC
En 53 år gammel kvinne gjennomgår en rutineundersøkelse. Man finner okkult blod i avføring og det foretas en kolonoskopi. Man finner en solitær, rund, erytematøs polypp som måler 0,5 cm. Mikroskopiske bilder av polypp sees til venstre (stor og liten forstørrelse). Denne polyppen er mest sannsynlig assosiert med hvilken av de følgende tilstander?
A) Lav risiko for utvikling av metastaser
B) Medfødt mutasjon i tumor suppressor-gen
C) Tilstedeværelse av samme lesjon i tynntarmen
D) Historie med jernmangelanemi
E) Risiko for utvikling av endometriecancer
A
En 33 år gammel mann er til rutinesjekk hos lege hvor man finner okkult blod i avføring. Ved kolonoskopi finner man en 6 cm stor ulcererende tumor som vokser eksofyttisk i cøcum. I tillegg sees tre 1-3 cm store bredbasete polypper. Diagnose etter mikroskopisk undersøkelse av disse polyppene er bredbaset sagtakket lesjon. Hvilken av de følgende molekylære forandringer mener man er mest kritisk for utvikling av pasientens sykdom?
A) Amplifikasjon av ERBB2 genet
B) Defekt DNA “mismatch” reparasjonsgener
C) Kimbanemutasjon i RB genet
D) Overekspressjon av E-cadherin-genet (CHD1)
E) Translokasjon av retinsyre reseptor alfa-genet (RARA)
B
- Mest sannsynlig Lynch syndrome, ung alder + tumor
65 år gammel kvinne som ble innlagt i lokalsykehus med alvorlig akutt nyresvikt. SR var >100 mm/t. Urinmikroskopi viste nefrittsediment med kornede sylindere og røde blodlegemesylindere. Videre undersøkelser viste også mistanke om lungeblødning. Det ble derfor tatt en nålebiopsi fra nyren for histologisk undersøkelse. Studet snittet fra nålebiopsien - i hvilken komponent av nyreparenkymet dominerer patologiske forandringer og hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- Snittet viser en avlang nyrebiopsi.
- De mest uttalte patologiske forandringene sees i glomeruli, hvor det sees celleproliferasjon i Bowmans rom som omfatter deler av sirkumferensen, og derfor betegnes halvmåner.
- Halvmånene dannes som et svar på eksudasjon og fibrinutfelling i Bowmans rom, og består av parietalceller, monocytter/makrofager og enkelte granulocytter.
- I glomeruli sees også enkelte segmentale nekroser med blødning og rester av cellekjerner.
- Rundt patologiske glomeruli sees også fokale interstitielle infiltrater og forandringer i tubuli med røde blodlegemer i lumen og vakuolisering av epitelet.
- Dette er en såkalt halvmåne-glomerulonefritt og tilstanden er immunmediert. Tilstanden krever hurtig og kraftfull medisinsk behandling og medfører oftest permanent nyreskade.
En 23 år gammel gutt som et par ganger har merket blodig urin ifbm øvre LVI. Den senere tiden etter en slik episode har han følt seg trøtt og sliten. Ved kontakt med fastlege ble det påvist forhøyet BT til 135/95 og forhøyet kreatinin på 130 mmol/L. Urinanalyse viste hematuri ++ og proteinuri +. Pasienten ble henvist til sykehus for videre utredning med spørsmål om glomerulonefritt. Som del av utredningen ble det tatt nålebiopsi fra nyren.
Studer snittet - hvilken del av nyreparenkymet er patologisk forandret og hva består forandringen av?
- Snittet viser en nålebiopsi med kortikalt nyrevev.
- De mest uttalte patologiske forandringene sees i glomeruli, der mesangialregionen er utvidet med økt antall celler som skyldes økt proliferasjon av mesangialceller, stimulert av IgA-nedslag.
- Kapillærveggene i glomeruli er normale, men noen steder er kapillærnøstet vokst sammen med Bowmans kapsel.
- Det øvrige nyrevevet ser upåfallende ut bortsett fra at arterioler som går inn i/ut av glomeruli viser lett hyalin veggfortykkelse.
- Bildet passer med lavgradig mesangial proliferativ glomerulonefritt (utvidet mesangium med økt celleantall).
- Immunhistokjemisk undersøkelse for immunglobuliner viste granulære nedslag av IgA og dermed kunne diagnosen IgA nefropati stilles.
En 55 år gammel overvektig mann som har vært behandlet for høyt blodtrykk i noen år. For halvannet år siden ble det diagnostisert diabetes type II, hans kreatinin var da 95 mmol/L. Nå har BT økt til tross for behandlingen og kreatininet har økt til 160 mmol/L. Det er ikke hematuri eller proteinuri. Pasienten opplyser at han har brukt en del Paracet og Ibux pga ryggbesvær de seneste månedene. Det tas nålebiopsi fra nyren for å klarlegge grunnen til nyresvikten. Studer snittet fra nålebiopsien - hvilke deler av nyreparenchymet er patologisk forandret og hvilke typer av patologiske forandringer foreligger?
- Alle deler av nyreparenkymet er affisert, men i varierende grad.
- De mest uttalte forandringene sees i glomeruli, der det sees en tydelig utvidelse av mesangialregionen, som har en knutet struktur uten økning i antall mesangialceller (økt mesangial matriks/nodulær glomerulosklerose).
- Dette funnet er typisk, men ikke patogonomisk for diabetisk nefropati.
- Mesangialcellene er oftest lokalisert i ytterkanten av den økte mesangiale matriksen.
- Det sees også enkelte fortykkede kapillærslynger.
- Det sees også glomeruli som er fullstendig erstattet av arrvev, såkalt global sklerose.
- Også i tubuli og interstitiet kan det sees patologi.
- Enkelte tubuli er atrofiske med redusert lumen og fortykket basalmembran, og i interstitiet sees områder med fibrose.
- Arterioler viser hyalin lavgradig veggfortykkelse, såkalt hyalin arteriosklerose.
Mann 25 år med proteinuri. Se bilde.
1. Hva er diagnosen?
2. Hva slags behandling og oppfølgning skal denne mannen ha?
- Diabetisk nefropati: nodulær glomerulosklerose, hyalin arteriosklerose AFFERENT OG EFFERENT (i motsetning til HT, hvor bare det er afferent).
- Blodsukker-kontroll + ACE-hemmer/ARB + SGL2-hemmer
Kvinne, 83 år. Lett nyresvikt. Se bilde. Hva er sannsynlig diagnose?
- Nefrosklerose på basis av aterosklerose med infarkter.
- Ser total glomerulosklerose; hele glomeruli er involvert
- Makro: parenkymtap pga iskemi
Mann, 35 år med hypertensjon (200/130 mmHg). Forklar forskjellen på snittene, se bilde.
- Venstre: hyalin arteriosklerose av arteriolene. De blir homogene, (rosa hyalin), fortykkede og dermed mindre lumen.
- Høyre: vedvarende betydelig høyt bT fører til fibrinoid nekrose av arteriolene. Karene mister da cellulære strukturer, og får et mer homogent granulært eosinofilt preg. Proliferasjon av glatte muskelceller. Dette skjer i nyre, retina og hjerne ved malign hypertensjon.
- Videre vil karskaden sekundært føre til invasjon av inflammatoriske celler. Histologisk kalles dette for nekrotiserende arteriolitt.
Kvinner, 45 år med smerter i nyrelosjer og feber. Se på snittet. Hva er mest sannsynlige diagnose?
- Akutt pyelonefritt
- Ser mye granulocytter
- Snittet er fra medulla med samlerør
- Makro: gule flekker er mikro abscesser med puss.
En 73 år gammel kvinne med plasmacellesykdom i mange år. Dessuten behandles hun for høyt BT og diabetes type II. Pasienten ble nå innlagt i lokalsykehus med akutt nyresvikt med kreatininkonsentrasjon i blodet på 298. Lett proteinuri, ingen hematuri. Det ble tatt en nålebiopsi fra nyren for histologisk u.s. Studer snittet - hvilken type av patologisk forandring foreligger og i hvilken komponent av nyreparenkymet dominerer patologiske forandringer?
- Bakgrunn: Interstitielle nefritter utløses ofte av legemidler, som passer med at det sees tallrike lymfocytter, plasmaceller og eosinofile i vevet. Lymfocyttinfiltrat sees oftest ved immunologiske reaksjoner eller virusinfeksjoner, mens funn av granulocytter endrer den diagnostiske tankegangen mye.
- Selv med liten forstørrelse sees det at deler av snittet er dominert av mørkere og svært tette infiltrater av celler.
- Med stor forstørrelse sees det at infiltratet hovedsakelig er lokalisert til interstitiet, hvor infiltratet er svært celletett og består av lymfocytter og plasmaceller, samt enkelte eosinofiler.
- Selv om betennelsen hovedsakelig er lokalisert til interstitiet, sees noen steder også betennelse i tubuli. Dette sees som lymfocyttinfiltrasjon i tubulusepitelet (såkalt tubulitt), og som eksudat med avstøtte nekrotiske celler i tubuluslumen.
- Glomeruli og kar er ikke affisert i betennelsen.
- Det foreligger tubulointerstitiell nefritt med eosinofile granulocytter, en tilstand som i de aller fleste tilfeller skyldes reaksjon på legemidler (obs kosttilskudd).
69 år gammel kvinne som for 6 uker siden hadde blitt nyretransplantert pga hypertensiv nefropati. Det har vært et ukomplisert postoperativt forløp og pasienten kjenner seg i god form ved denne ordinære kontrollen. Kreatininen har steget fra 188 til 131 siste uke. Ifbm 6 ukers krl tas rutinemessig en nålebiopsi fra transplantatet. Mtp på økt kreatininkonsentrasjon undrer behandlende lege om pasienten er i ferd med å utvikle en avstøtningsreaksjon. Studer snittet - hvilke deler av nyreparenkymet er patologisk forandret og hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- Snittet viser en nålebiopsi med kortikalt nyrevev.
- De mest åpenbare patologiske forandringene sees i tubuli og interstitiet, der det noen steder sees et tett betennelsesinfiltrat bestående av lymfocytter, som fyller opp både interstitiet og lumen i tubuli.
- Granulocytter i tubuli gir opphav til hvite cellesylindre.
- Det sees også enkelte foci i interstitiet med henfall og blødning som ved begynnende abscessdannelse.
- Det histologiske bildet passer med en akutt bakteriell infeksjon.
- Pasienten fikk senere påvist oppvekst av E.coli i urin, og det er da rimelig å tolke det aktuelle som en oppadstigende infeksjon fra urinblæren = akutt pyelonefritt.
- Glomeruli er upåfallende.
- I tilegg til de akutte forandringene, sees moderat intimafibrose i arterier, som ledd i en aterosklerotisk prosess som sannsynligvis er donorrelatert.
- Det histologiske bildet passer ikke med avstøtningsreaksjon, da dette kjennetegnes ved et omfattende interstitielt lymfocyttinfiltrat.
57 år gammel kvinne har hatt en følelse av en hevelse i halsen. Hun har også hatt et vekttap på 3 kg siste 3 måneder. Ved undersøkelse finner du en fast, fiksert tumor som måler 3x5 cm på høyre side av halsen. CT viser tumor i høyre thyroidea-lapp. Biopsi blir foretatt og mikroskopisk bilde sees til venstre. Alle områder av tumor har samme utseende. Hvilken av følgende termer beskriver best denne tumoren?
1. Anaplastisk
2. Apoptopisk
3. Dysplastisk
4. Metaplastisk
5. Høyt differensiert
- Anaplastisk
- Anaplasi = ligner ikke på det normale vevet i det hele tatt. Ved anaplasi er vevet helt forandret, høygradig atypisk.
- Dysplasi = atypi av premalignt utseende.
En 69 år gammel kvinne har hatt sykdomsfølelse og 10 kg vekttap over det siste året. Hun dør av massiv lungeemboli. Makroskopisk bilde av leveren sees på bilde. Hvilken av de følgende tilstandene beskriver best forandringene i leveren?
1. Invasivt angiosarkom
2. Hepatocellulært karsinom
3. Leukemiske infiltrater
4. Metastastisk adenokarsinom
5. Multifokalt hepatisk adenom
- Metastatisk adenokarsinom
- Hvis man ser mange tumores i et organ -> tenk metastaser.
- 35-40% av HCC er dog multifokale, hvor det kan være én tumor som sprer seg eller at det oppstår mange steder. I de fleste organer er det én tumor, men i lever er det ikke uvanlig med mange. Likevel er metastaser mer sannsynlig ved mange solide tumores.
- Multifokal hepatisk adenom er veldig sjelden.
En 31 år gammel mann har hatt økende pustevansker de siste 2 dager. Ved klinisk u.s. er det knatrelyder over alle lungeavsnitt. Lab viser 26.800 kopier av HIV-1 RNA/ml. Transbronkial biopsi blir utført. Mikroskopisk bilde sees på bilde. Hvilken av de følgende virus er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?
1. Adenovirus
2. Cytomegalovirus
3. Epstein-Barr virus
4. Herpes zoster virus
5. Respriatorisk syncytial virus
- CMV
- Cellene er store, virus ligger latent.
- Herpes zoster er ikke så vanlig i lunge.
- RSV og CMV sees primært i lunge.
- Adenovirus og EBV ikke så mye i lunge, EBV gir sjeldent pneumoni.
- EBV er assosiert med ventrikkelcancer, lymfom, nasofaryngealt karsinom, mononukleose.
En 23 år gammel mann får plutselig innsettende, skarpe brystsmerter. Ved fysisk u.s. er temperaturen 36,9 grader og auskultasjon av lungene er upåfallende. Rtg thorax viser breddeforøket mediastinum. Transøsofagal ekkokardiografi viser dilatasjon av proksimale aorta og bue med en rift av intima 2 cm distalt for venstre subclavia. Representativt mikroskopisk bilde av aorta med elastin-farging sees på bilde. Hvilken av de følgende sykdommer er mest sannsynlig?
1. ANCA-assosiert vaskulitt
2. DM type 2
3. Marfans syndrom
4. Diffus skleroderma
5. Systemisk HT
6. Takayasu arteritt
- Marfans syndrom
- Elastin sees i snittet som de lange dragene, skal normalt være tett.
- Ser cystisk media degenerasjon; får cyster i veggen, gir et svakt punkt -> skade i endotelet -> disseksjon.
- Ved aterosklerose får man ikke disseksjon, men kan få ruptur
- ANCA og skleroderma gir ikke aortitt, er mer småkarssykdom.
- HT kan gi disseksjon, men vanligvis i høyere alder.
