Patologi Flashcards
16 år gammel jente som i lengre tid har vært plaget med oppkast, halsbrann og magesmerter. Hun sier hun har vondt for å svelge og at maten “sitter” fast i halsen. Hun har hatt atopisk eksem og plaget med høysnue. Bildet viser biopsi.
1. Hva slags vev ser du? Hvor er vi?
2. Hva er diagnosen?
- Plateepitel -> GI -> øsofagus. Ser også eosinofile granulocytter og lymfocytter.
- Eosinofil øsofagitt
En 57 år gammel mann hadde overvekt, og oppga å drikke en halv flaske vin per helg. Ved undersøkelse var leveren palpabel én fingerbredde under costalbuen, og det ble påvist forhøyede transaminaser i blodet. Fibroscan viste forhøyet verdi som talte for fibrose. Det ble gjort en leverbiopsi. Hvilke typer av histopatologiske forandringer foreligger?
- Det sees leverparenkym med bevart arkitektur med portalområder og Glisonske traider.
- De mest uttalte patologiske forandringene finnes i lobuli, der det sees et stort antall hepatocytter som inneholder store cytoplasmatiske vakuoler med fett = steatose.
- Det sees også enkelte nekrotiske hepatocytter og små, spredte betennelsesinfiltrater bestående av lymfocytter og nøytrofile.
- Enkelte portalområder er lett utvidede, men grensen mellom disse og lobuli er skarp og det foreligger altså ikke interfaseaktivitet.
- Det morfologiske bildet med fett og lettgradig betennelse passer med begynnende steatohepatitt.
Hva er histologiske forskjeller på steatose (fettlever) og steatohepatitt?
- Steatose: fett i leveren, kan sees ved alkoholisk leversykdom, fedme eller diabetes
- Steatohepatitt: steatose + inflammatorisk element.
Hva kjennetegner levercirrhose histologisk?
Progressiv fibrose og tap av hepatocytter -> fører til ødeleggelse av leverarkitektur og dannelse av portosystemiske shunter.
En 47 år gammel mann med kjent leversykdom i flere år. Han har forhøyede konsentrasjoner av leverenzymer i blodprøve (ALP: 123, ASAT: 201, ALAT: 250, gamma-GT: 314). Det ble utført leverbiopsi for vurdering av histopatologiske forandringer. Hvilke typer histopatologiske forandringer foreligger?
- Vevet sees å være fra lever med typiske lobuli med hepatocytter, og portalområder med hepatiske triader; portalvene, leverarterie og gallegang.
- I snittet er både portalområder og lobuli patologisk forandret. Portalområder er kraftig oppsvulmet, med et kraftig betennelsesinfiltrat bestående av lymfocytter og makrofager. Grensen mellom portalområder og hepatocytter (interfasen) er uskarp pga betennelsen, og har et “musespist” preg, såkalt interfaseaktivitet. Det sees også uttalt portal fibrose med brodannelse mellom nærliggende portalområder.
- I lobuli sees bare sparsomt med betennelse, men hepatocyttene er oppsvulmede, og det sees enkelte nekroser/apoptoser som celler med sterkt rødt cytoplasma.
- Leveren i snittet er i en betennelsestilstand (virushepatitt), og fibrose tyder på begynnede cirrhose. De viktigste differensialdiagnosene til virusinfeksjon er primær biliær kolangitt, primær skleroserende kolangitt og autoimmun hepatitt, som oftest kan skilles fra hverandre morfologisk.
En 51 år gammel kvinne som søkte lege pga. kløe og slapphet. Blodprøvene viste forhøyet serum ALP og test på forekomst av mitokondrieantistoff (AMA) var positiv. Videre utredning med leverbiopsi viste ombygget leverarkitektur. Utredningen konkludert med at pasienten burde få utført en levertransplantasjon og den uttatte leveren ble sent til histopatologisk undersøkelse.
Beskriv de histopatologiske forandringene.
- Det sees utvidede portalområder med fibrose og brodannelse.
- Det sees også flekkvis portal kronisk betennelse med tettte lymfocyttinfiltrater rundt små galleganger, og inn i epitellaget i gallegangene.
- Det sees ingen konsentrisk fibrose rundt galleganger.
- Det sees bare minimal interfaseaktivitet, og ingen lobulær betennelse.
- Det sees tap av opprinnelige små galleganger, men samtidig lett gallegangsproliferasjon, spesielt i grensen mot lobuli.
- De patologise forandringene er forenlige med diagnosen primær biliær kolangitt.
En 69 år gammel kvinne som tidligere hadde gallestein med to episoder av gallekolikk, den siste for 3 mnd siden. Det ble gjort en elektiv laparoskopisk cholecystektomi. Lumen var fylt med mørk galle og to gule konkretemeneter. Slimhinnen hadde mistet sitt vanlige fløyelspreg og viste spredte, små gule prikker. Hvilke typer histopatologiske forandringer foreligger?
- Histologiske sees et snitt fra galleblæreveggen og et tverrsnitt fra reseksjonsranden i ductus cysticus.
- I galleblæreveggen er lamina muscularis fortykket, og det sees varierende grad av fibrose i det tilgrensende fettvevet.
- Noen steder danner slimhinnen utbuktninger som strekker seg gjennom muskellaget og inn i det perimuskulære fettet. Dette funnet betegnes “Tokitansky-Aschoff-sinus”, som dannes når muskellaget prolifererer og er assosiert med gallesteiner. Sentralt i snittet sees en slik sinus som er cystisk dilatert.
- Med større forstørrelse sees flekkvis infiltrasjon av betennelsesceller i galleblæreveggen i form av lymfocytter, plasmaceller og noen eosinofiler.
- Betennelsen er mest uttalt i det perimuskulære bløtvevet, spesielt ifbm. Rokitansky-Aschoff-sinuser, og er mer diskret i slimhinnen.
- Funnene er typisk for kronisk kolecystitt, som ofte er assosiert med gallesteiner.
45 år gammel kvinne fra Somalia som flyttet til Norge for to år siden. Hun hadde tidligere fått diagnostisert levercirrhose og ble nå utredet pga. nyoppståtte magesmerter. Både CT abdomen og UL med kontrast viste en 15 mm stor karrik levertumor. Normal serum alfa-føtoprotein. Pga. begrenset tumorstørrelse og gunstig lokalisasjon, ble det bestemt at tumor skulle fjernes laparoskopisk.
1. Hvilken type leverneoplasi er dette?
2. Hvilke patologiske forandringer ser du i levervevet utenom tumor?
1.
- I snittet sees en rund og velavgrenset tumor. Tumorvevet er cellerikt, og cellene vokser overveiende i trabekler som ligner på normalt leverparenkym.
- Imidlertid er trabeklene mer uryddige og tykkere, og det sees også noen steder solid eller acinært vekstmønster.
- Dessuten sees ikke galleganger i tumor, som er det viktigste kjennetegnet som skiller den fra normalt levervev.
- Også tumorcellene ligner på hepatocytter, men kjernene varierer mer i form og størrelse enn i normalt levervev.
- I levervevet UTENFOR tumor sees tykke bindevevsdrag mellom lobuli, som bekrefter at pasienten har levercirrhose, en viktig disponerende faktor for hepatocellulært karsinom.
71 år gammel mann som et halvt år tidligere hadde søkt fastlegen pga. magesmerter. I de siste 4 mnd hadde pasienten også notert ufrivillig vekttap på 6 kg. Nå kommer pasienten på nytt til egen fordi han har merket at han har tegn til gulsott. Utredning viste en a. 15 mm lang striktur i distale ductus choledochus, helt ned til ampullen, og oppstrøms dilatasjon av ekstra- og intrahepatiske galleganger. For 14 år siden var pasienten cholecystektomert pga. gallesteiner. Det ble utført en Whipple operasjon (pancreatoduodenketomi). Operasjonspreparatet viste en 30x23x20 mm stor fast tumor som involverte den intrapancreatiske delen av ductus choledochus.
1. Hvilken type neoplasi er dette?
2. Hvilke tilgrensende vevsstrukturer er infiltrert av tumor?
- Snittet viser ductus choledochus i tverrsnitt, omgitt av pancreasvev og fettvev.
- Tumor er dårlig avgrenset og affiserer store deler av veggen i ductus.
- Tumorvevet sees å bestå av relativt små kjertler med betydelig celleatypi og pleomorfi, og varierende grad av slimproduksjon.
- Tumor infiltrerer gallegangsveggen, det tilgrensende pancreasparenkymet og bløtvevet rundt ductus choledochus.
- Sees perinevral tumorinfiltrasjon.
- Snittet viser et cholangiokarsinom med utgangspunkt i distale ductus choledochus.
En 70 år gammel mann ble utredet for hematuri, og CT abdomen viste tilfeldig en ca. 20 mm stor cystisk lesjon i cauda pancreatis. Lesjonen virket å stå ifbm pancreas’ utførselsgang. Det ble utført en laparoskopisk distal pankreasreseksjon og splenektomi. Operasjonspreparatet viste en stor lesjon bestående av flere slimholdige cyster på opptil 12 mm. Noen cyster inneholdt mykt papillomtøst vev. Nedstrøms for lesjonen var ductus pancreatis dilatert og fylt med slim.
Beskriv de histopatologiske forandringene i pancreasvevet.
- Snittet består av et stort og et mindre cystisk hulrom.
- Disse er fylt opp av rette og uregelmessige forgrenede papiller av varierende lengde, som er dannet ved proliferasjon av epitel.
- Det sees små mengder slim i cystelumen.
- Epitelet sees å ha lett til moderat variasjon i kjernestørrelse og form og en del av cellene har lyst cytoplasma med mye slim.
- De to store cystene er omgitt av et fåtall mindre cyster kledd av lignende epitel. Dette er dilaterte pancreassideganger.
- Flere steder sees også pancreasvev som er atrofisk og redusert til små grupper av acinære celler, og enkelte Langerhanske øyer omgitt av fibrose.
- Det histologiske bildet er karakteristisk for intraduktal papillær mucinøs neoplasi (IPMN), som i dette tilfellet har lav til middels dysplasi. Dette er en premalign tilstand.
En 64 år gammel kvinne oppsøkte lege pga. økende magesmerter og slapphet siste 3 mnd. CT abdomen viste en 60 mm stor tumor i caput pancreatis og minst 2 metastasesuspekte lymfeknuter. Tumor ble vurdert som resektabel, og pasienten gjennomgikk pancreatoduodenektomi. Operasjonspreparatet viste en stor tumor med fast elastisk vev og en sentral cystisk forandring. Det ble funnet 3 metastasesuspekte lymfeknuter i nærheten av caput pankreatis. Hvilken type neoplasi er dette?
- Snittet viser en del av en rund og ekspansiv tumor som ikke vokser infiltrerende.
- Tumor er omgitt av en bindevevskapsel og utenfor denne sees atrofisk pancreasvev som er delvis erstattet av fettvev.
- Med større forstørrelse sees det at tumorvevet er celletett og med lite stroma, og består av ensartede celler med jevn kjernemembran og et stort, lett granulert eosinofilt cytoplasma. Det sees ikke mitoser.
- Mellom tumorcellene sees et fint nettverk av kapillærer og større blodkar.
- Det morfologiske bildet er typisk for en nevroendokrin tumor, og diagnosen bekreftes ved immunhistokjemisk farging.
Hvilken type cystisk forandring i pankreas er alltid 100% benign?
Serøse cyster
En 52 år gammel mann ble utredet pga magesmerter og ufrivillig vekttap på 6 kg ila. 4 mnd. CT abdomen viste en stor tumor i caput pancreatis med bred anleggsflate mot v.mesenterica superior. Pasienten gjennomgikk en Whipples operasjon, og operasjonspreparatet viste en tumor med vekst rundt 3/4 av venens sirkumferens. Beskriv de histopatologiske forandringene i vevet.
- Det sees noe normalt pankreasvev øverst ti lhøyre i snittet, men ellers består hele snittet av tumorvev.
- Dette sees å bestå av kjertler, og mye bindevev, og vokse svært diffust og infiltrerende inn mot det normale pancreasvevet og peripancreatisk fettvev.
- Selve tumorvevet er rotete og består av uregelmessige kjertellignende strukturer, såkalt glandulært mønster.
- Tumorcellene viser en viss grad av pleomorfi, og det sees spredte mitoser.
- Midt i snittet sees store nerver og tydelig perinevral vekst av tumorvev med atypiske kjertler. Dette er i praksis alltid uttrykk for metastaser, gir dessuten sterke smerter, som er typisk for pancreascancer.
- Nederst i snittet sees en lymfeknute med tallrike lymfocytter, også denne med atypiske kjertelstrukturer i.
- Tumor viser altså et aggresivt vekstmønster med metastasering, og pasientens prognose er svært dårlig.
En 34 år gammel kvinne med noen måneders aktuell sykehistorie. Hun har “alltid” vært plaget av såkalt nervøs mage. De siste 3 mnd har hun hatt økende plager med vanntynn diaré med økende frekvens. Hun har kjent seg slapp og trøtt. Medisinsk behandling har vært uten effekt og man bestemmer seg derfor for å gjøre kolektomi. Studer snittet. På hvilken måte er slimhinnen patologisk forandret?
- Snittet viser en pseudopolypp som vender ut mot colonlumen. Dette dannes ved horistontal betennelse og erosjon av omkringliggende slimhinne i flak, slik at bevarte områder med slimhinne blir stående som “pseudopolypper”.
- På begge sider av pseudopolyppen sees dermed ulcerasjon med fullstendig tap av mucosa, og en såroverflate i submucosa.
- Betennelsen er avgrenset til sårbunnen og øvre del av submucosa, og affiserer ikke muscularis propria eller serosa.
- Med stor forstørrelse sees sårbunnen å bestå av blod, fibrin og kronisk betennelse med lymfocytter og enkelte plasmaceller og nøytrofile.
- I selve pseudopolyppen sees bevart colonslimhinne med kraftig betennelse og forstyrret arkitektur i krypter.
- Mange krypter er dilatert og fylt av et tett betennelsesinfiltrat. Dette funnet kalles krybtabscesser, og er karakteristisk for ulcerøs kolitt.
- Når kryptene dilateres avflates epitelet og noen ganger kan kryptene sprekke og betennelsesinnholdet tømme seg over i lamina propria.
- Muscularis mucosae (det tynne muskellaget mellom mucosa og submucosa) er for det meste destruert av betennelsen.
- Med stor forstørrelse sees det at kryptabscessene består av rikelig med lymfocytter, plasmaceller og makrofager, samt enkelte granulocytter og røde blodlegemer og fibrin.
- Epitelet består av redusert antall begerceller, som skyldes at slimhinnen ikke klarer å regenerere seg selv i høyt nok tempo.
En 27 år gammel mann med mer enn 10 års sykehistorie med periodevis opptredende mageknip og løs avføring/diare uten blodtilblanding. Rtg påvist sannsynlig Mb. Crohn med fortykket tarmvegg og redusert lumen (stenose) i terminale ileum. Siste 3 mnd har pasienten hatt økende symptomer som av behandlende lege oppfattes som stenosesmerter. Man bestemmer seg for å gjøre en ileocøkal-reseksjon. Studer snittet fra cøkum - på hvilken måte er tarmveggen forandret?
- Snittet viser en buet colonslimhinne til venstre, med en sentral ulcerasjon.
- Sårbunnen er flikete med tendens til fissurdannelse, tap av epitel og et tett betennelsesinfiltrat.
- Forandringene strekker seg ned til lamina muscularis propria.
- Slimhinnen utenom såret viser lavgradig kronisk betennelse, og tap av overflateepitel.
- I submucosa sees fibrose.
- Det sees betennelsesinfiltrater i hele tarmveggens tykkelse, bygget opp av knuter. I knutene sees celler med eosinofilt cytoplasma og rundovale kjerner med løsmasket kromatin og en tydelig nukleolus nær kjernemembranen. Knutene er granulomer og celler er aktiverte makrofager.
- Granulomene er omgitt av tallrike lymfocytter, og mange granulomer inneholder også kjempeceller.
- Betennelsen finnes i alle lag av tarmveggen, og er altså transmural. Dette og fibrose er svært typisk for Crohns sykdom.
En 35 år gammel kvinne som i lengre tid hadde ubehag i flanken og baktil i buken. Plagene hadde økt de seneste månedene. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det påvist nedsatt nyrefunksjon, hematuri og oppfylling lateralt baktil på høyre side. Videre u.s. med CT viste store svulster i begge nyrer. Pasienten ble operert og begge nyrene med svulster ble fjernet. Snittet er fra svulsten i høyre nyre. Hvilke 3 vevskomponenter består svulsten av?
- Det sees at tumor består av store helt lyse og mørkere rosa områder.
- Med stor forstrørrelse kan man se tre ulike vevstyper skilles fra hverandre: fettvev, blodkar og glatt muskulatur.
- Det lyse vevet sees å bestå av helt ordinære fettceller, og i det rosa vevet finnes tallrike kar med uregelmessig form og tykk vegg.
- Utenfor karene sees bunter av glatt muskulatur som går i ulike retninger. Muskelcellekjernene er homogene, og det sees ikke mitoser, som peker i benign retning.
- Angiomyolipom er en benign tumor som kan oppstå i flere organer og har navn fra sine tre vevskomponenter.
- Angiomyolipom var tidligere ansett som hamartomer, men man vet i dag at dette er en neoplasi utgått fra pluripotente perivaskulære epiteloide celler.
- Angiomyolipomer er vanlige hos pasienter med den autosomalt dominante tilstanden tuberøs sklerose, som den aktuelle pasienten hadde.
En 69 år gammel mann som kommer til fastlegen pga. ubehag i flanken og baktil til venstre. Ved urinprøve påvises hematuri, men klinisk u.s. kunne ikke påvise sikker tumor. Det ble imidlertid gjort en CT abdomen som viste en tumor med største diameter 7 cm i venstre nyre samt en 4 cm stor tumor i høyre nyre. Pasienten ble operert kort tid etter. Ved makroskopisk u.s. ble det notert at svulstene var grågule, velavgrensete og knutet. Tumor vokste ut mot nyrekapselen uten å vokse gjennom denne, på venstre side vokste tumor inn i nyrevenen. Hvilke celletype er tumor bygget opp av?
- En kvadrant av tumor er med i snittet, som sees som en rund rosa struktur med tilsynelatende klar avgrensning til omkringliggende mørkere rødt vev.
- Med større forstørrelse sees det at tumor er omgitt av en tykk kapsel som avgrenser den fra en brem av normalt nyrevev nederst.
- Tumorvevet er bygget opp av lyse epiteliale celler som ligger organisert i strenger og reder, og ligner på binyrevev.
- Noen steder danner tumorcellene tubulære strukturer, og andre steder er cellene degenerert med bare strukturfattige partier tilbake.
- Selve tumorcellene sees å ha et rikelig svært lyst cytoplasma, som har gitt navn til tumoren.
- Kjernene er små, men varierende i størrelse, og mange av dem har en liten, men tydelig nukleolus.
- Celleatypien er begrenset, men dette er allikevel en malign tumor.
- Tumoren er høyt differensiert, men viste allikevel infiltrasjon til nyrevenen i et annet snitt.
- Tumoren utgår fra tubulusepitel, og er den vanligste maligne tumoren i nyre.
- Tumoren blir ofte stor før den oppdages fordi den git lite symptomer, men kan gjerne behandles kurativt med nefrektomi allikevel, såframt den ikke har vokst inn i vener.
En 74 år gammel mann som kommer til fastlegene pga. tiltagende vannlatningsbesvær som har utviklet seg over flere år. Han må nå opp for å late vannet flere ganger om natten, og det er dårlig trykk og ofte tar det tid før vannlatningen kommer i gang. Han er for øvrig i god form uten særlige helseplager. Ved u.s. finner legen en betydelig forstørret prostatakjertel, med fast elastisk konsistent. Pasienten henvises til urologisk avdeling ved sykehuset og der bestemmer i samråd med pasienten at det skal gjøres en transuretral prostatareseksjon. Studer snittet - hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- Et titalls fragmenter av prostata er støpt inn og med i snittflaten.
- Med liten forstørrelse sees det at fragmentene består av to typer vev: kjertelfattige områder med fibromuskulært stroma og spolformede/myoepiteliale celler og kjertelrike områder med store og ulike kjertler med papillære formasjoner.
- Med stor forstørrelse sees kjertelepitelet å bestå av et enlaget sylinderepitel med rikelig med lyst cytoplasma og en liten, basal kjerne.
- Det sees ingen kjernepleomorfi, og ingen mitoser.
- I lumen av noen kjertler sees rosa, runde strukturer, noen med tegninger som ligner på årringer. Dette er retinerte proteiner kalt corpora amylacea.
- Områdene med kjertelproliferasjon er anordnet i knuter, og tilstanden kalles derfor “nodulær hyperplasi”.