Nyre Flashcards

1
Q

Hva er de to vanligste årsakene til kronisk nyresykdom/kronisk nyresvikt?

A
  1. Hypertensjon og andre vaskulære sykdommer (30-40%) = hypertensiv nefrosklerose
  2. Diabetes (15%) = diabetes nefropati
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kronisk nyresykdom klassifiseres etter hvilke 2 faktorer?

A
  • eGFR
  • urin-AKR (albuminuri-grad)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Stadium 1 og 2 av kronisk nyresykdom gir ofte ingen eller få symptomer, og blir ofte diagnostisert sent i forløpet.
1. Risikogrupper bør derfor screenes årlig med hvilke 2 prøver?
2. Nevn 5 pasientgrupper som er i risikogruppe.

A
  1. eGFR og urin-AKR
  2. Risikogrupper: diabetes, kjent kardiovaskulær sykdom, høy risiko for kardiovaskulær sykdom, hypertensjon, dyslipidemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er AKR (albumin-kreatinin ratio) en kvantitativ markør for?

A

Proteinuri

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Det er flere behandlingsprinsipper ved kronisk nyresykdom, CKD. Én av de er renoprotektiv behandling. Nevn noen medikamenter som er renoprotektive.

A
  • Renoprotektive = antiproteinurisk, antihypertensiv
  • Eksempler: renal autoregulering (ACE-hemmer, ARB, MRA), tubuloglomerulær feedback (SGLT-2-hemmer).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva slags symptomer kan kronisk nyresykdom gi? Hva vil du undersøke ved mistanke om CKD?

A
  • Symptomer: slapphet/fatigue pga anemi (EPO-mangel) og uremi, ødemer pga. salt og vannretensjon og redusert serum albumin, kvalme/oppkast/anoreksi pga opphopning av avfallsstoffer i hud og sirkulasjon, restless legs og dyspne, blekhet.
  • Undersøkelse: BT (hypertensjon hyppigste årsak til kronisk nyresykdom), hjerte- og karsystemet (hjertesvikt? ventrikkelhypertrofi? stenoselyd over karotis? perifer vaskulær sykdom?), abdomen (stenoselyd, nyrearteriestenose? flankesmerter? utvidet urinblære? forstørret prostata?, vekt (overvekt, ødemer?), ledd (tegn til artritt, revmatisk sykdom?), oftalmoskopi (hypertensiv eller diabetisk retinopati?), hudforandringer?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Du har en pasient med kronisk nyresykdom grad 5 og nylig GI-blødning. Du har økt dosen ESA (erytrocyttstimulerende agens), men Hb går likevel ikke opp. Hvorfor?

A
  • Holder ikke å bare stimulere erytrocyttene, må også gi jern!
  • Ved å gi ESA vil du få flere erytrocytter, men de vil være ineffektive og Hb vil ikke gå opp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

En pasient med kronisk nyresykdom grad 4 har høy fosfat, lav kalsium og lett økt PTH. Hvilken type hyperparathyroidisme er sannsynlig? Hva fører dette til? Hva er behandlingen av denne komplikasjonen?

A
  • Ved kronisk nyresvikt vil man kunne få hyperfosfatemi og nedsatt produksjon av aktivt vitamin D3 -> absorbsjon av kalsium vil avta og mengden ionisert kaslium vil falle -> HYPOkalsemi
  • Hypokalsemi vil føre til økt PTH-utskillelse, og kan føre til sekundær hyperparatyreoidisme.
  • Parathyroideakjertlene stimuleres til vekst og økt sekresjon av PTH og kalsium-mobilisering fra skjelett -> renal osteodystrofi -> osteitis fibrosa cystica -> svekket kortikalt bein og svekket benstyrke, som kan gi smerter og økt bruddrisiko.
  • Langvarig stimulering kan føre til at kjertlene blir autonome (hyperplasi) -> tertiær hyperparatyroidisme.

Behandling:
- Cholecalciferol (calcigran forte): korrigerer manglende vitamin D inntak (fra mat/sollys)
- Vitamin D analoger (calcitriol): gir 1,25(OH)D effekter (inkludert opptak av Ca og P i tarm)
- Kalsimimetika (cinecalcet/Mimpara): øker sensitiviteten i CaSR i gl. parathyroiea for s-Ca -> parathyroidea (PTH sekresjon) blir mer følsom for s-Ca (tilbakesetter set-point) -> motvirker parathyroidea hyperplasi.
- Fosfatbinder: binder negativt ladede ioner i tarmen, som fosfat, og dermed hindrer opptak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva slags anemi kan kronisk nyresykdom gi? Hva skyldes anemien? Behandling?

A
  • Anemi ved kronisk nyresykdom er normokrom og normocytær.
  • Den skyldes primært lav produksjon av EPO pga. redusert antall tubulusceller.
  • Behandling: jern, erytrocyttstimulerende agens (ESA), nytt medikament HIF-modulator (lurer kroppen til å tro at det er hypoksi; vil stimulere EPO) ((SGLT-hemmer har også en HIF-effekt))
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for feilernæring. Hva kan dette føre til?

A
  • Hypoalbuminemi -> ødemer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan fører hypertensjon til/forverring av nyresvikt? Hva er behandling og behandlingsmål?

A
  • Hypertensjon gir direkte skade på de små blodkarene i nefronet.
  • Nyrene taper evnen til å autoregulere glomerulær filtrasjon -> hyperfiltrasjon og økt albuminuri og proteinuri
  • Sekresjon av vasoaktive stoffer skader glomerulær-tubulær apparatet ytterligere
  • Nefronskaden aktiverer RAAS -> skader sympatikustonus og væskeoverskuddet -> øker hypertensjonen og nefrontapet.

Behandling:
- Sykdomsprogresjonen forverres av hypertensjon og bremses av BT-behandling.
- RAAS-antihypertensiva (ACE-hemmer eller ARB), evt. slyngediuretika
- Behandlingsmål: <130/80

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er patogenesen ved diabetisk nefropati? Hvorfor fører diabetes til kronisk nyresykdom?

A
  • Hyperglykemi -> glukosuri
  • Hyperglykemi fører til glykolysering av basalmembranen i endotel -> særlig efferent arteriole -> hyalin arteriosklerose -> obstruksjon -> økt trykk i glomeruli -> dilatasjon av afferent arteriole -> øker trykket i glomeruli enda mer -> økt GFR -> 1. steget i diabetes nefropati = HYPERFILTRASJON
  • Økt glomerulært trykk fører til mesangialcelleskade og endotelskade -> mesangialcelleproliferasjon og matriksekspansjon -> fokal sklerose -> tap av nefroner
  • Hyperglykemi fører også til fortykket basalmembran i glomeruli -> økt permeabilitet/økt plass mellom podocytter -> lekkasje av albumin -> albuminuri -> NEFROTISK syndrom
  • På sikt fører alt dette til skade på glomeruli og tap av nefroner -> kronisk nyresvikt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

En pasient med CKD grad 4 innlegges med ventrikulær arytmi. Hvilken elektrolytt er du spesielt interessert i svaret på? Hvorfor får man endring i denne elektrolytten ved kronisk nyresykdom? Behandling?

A
  • Kalium
  • CKD gir hyperkalemi pga. nedsatt sekresjon av K+.
  • K+ er med på å regulere membranpotensialet, og hyperkalemi kan forårsake arytmier i myocytter.
  • Akuttbehandling av hyperkalemi: sikter mot å skyve kalium intracellulært -> glukose insulin infusjon, bikarbonat, evt. kalsium
  • Behandling over tid: kaliumbinder -> øker utskillelsen av kalium via tarmen gjennom å binde kalium i tarmlumen, kostrestriksjon. Ved å korrigere for metabolsk acidose, vil dette også hjelpe mot hyperkalemi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor får man metabolsk acidose ved kronisk nyresykdom? Behandling?

A
  • Hver dag: metabolisme av proteiner, produksjon av laktat, ketoner -> økt H+ -> metabolsk acidose (mister også litt HCO3-/bikarbonat hver dag via avføring -> mer acidose)
  • Har et buffersystem med bikarbonat (H+ + HCO3- <-> CO2 + H2O -> vil derfor trenge nytt bikarbonat hver dag -> her nyrene kommer inn
  • Nyrene vil lage mer bikarbonat ved å omgjøre CO2 + H2O til HCO3- og H+ -> HCO3- blir reabsorbert, mens H+ skilles ut med urinen.
  • Ved kronisk nyresvikt klarer ikke nyrene opprettholde dette og man får tap av bikarbonat og økt H+ i blodet, og som vil føre til en kronisk metabolsk acidose.
  • Behandling: forebygger bikarbonattapet ved å gi bikarbonat-tabletter. Gir dette når negativ base-excess overstiger 3 mmol/L.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

En pasient med CKD grad 5 og hypertensjon til tross for slyngediuretika innlegges. Da går man over fra max dose p.o. til i.v. forordning. Hvorfor?

A
  • Albuminuri kan føre til ødemer perifert i kroppen og lungeødem, men også tarmødem.
  • Tarmødem fører til at perorale medisiner tas dårlig opp. Dette kan derfor løses ved å gi iv. Etter hvert som tarmødemet går ned, vil man kunne gå over til perorale medisiner igjen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor får organtransplanterte ofte diabetes mellitus?

A

Ofte som en bivirkning av medikamenter, særlig takrolimus (immundempende; brukes for å hindre avstøtning av det nye organet), prednisolon (pga store doser).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor kan pasienter med kronisk nyresykdom ha behandlingsrefraktær hypertensjon? Hva gjør man med dette?

A
  • Pga. mangel på aktivert vitamin D -> hypokalsemi -> økt PTH -> kalsium fra bein -> økt kalsium
  • I tillegg fører nyresvikt til hyperfosfatemi
  • Fosfat + kalsium -> utfellinger krystaller -> disse utfellingene kan sette seg i karene og blir som en slags “stein” i karveggen.
  • Antihypertensiva virker ved å dilatere karveggen, noe som blir vanskelig pga utfellingene -> behandlingsrefraktær hypertensjon.
  • Behandling: først og fremst tilskudd med aktivert vitamin D og fosfatbinder.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q
  1. Når er det indikasjon for nyreerstattende behandling?
  2. Behandlingsalternativer?
A
  1. Absolutt kriterium: CKD stadium 5: GFR <15
    Indikasjoner som vurderes inviduelt etter optimal medisinering og kostråd: uremiske symptomer, dårlig ernæring, høyt urinstoff >40, hyperkalemi, metabolsk acidose, vann i lungene
  2. Behandlingsalternativer: dialyse (peritonealdialyse, hemodialyse), transplantasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er de første tegnene på kronisk nyresykdom (før GFR begynner å falle)?

A
  • Mikroskopisk proteinuri og BT-stigning
  • Imidlertid oppdages tilstanden ofte først når det påvises forhøyet kreatinin og urea i blodprøver tatt av andre årsaker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan virker SGLT2-hemmere nyrebeskyttende?

A
  • Legemiddelet konstrigerer den afferente arteriolen, slik at glomeruli beskyttes.
  • Skjer ved at reabsorpsjonen av glukose gjennom SGLT2 i proksimale tubulus reduseres, som også reduserer reabsorpsjonen av natrium.
  • Dermed kommer mer Na fram til macula densa etter henles sløyfe, og når det her registreres at tubulus inneholder mye Na+, hemmes dilatasjon av afferente arteriole for å redusere filtrasjonen.
  • Dette gir en fysiologisk konstriksjon av afferente arteriole. (Ikke like mye som NSAIDs, og kan ikke gi akutt nyresvikt).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kan man velge dialyseform? Hvilken dialyseform er best for barn?

A
  • Ja, men anbefaler peritoneal dialyse til alle som egner seg -> mer skånsom behandling, bevarer urinproduksjonen lenger og mindre belastning for hjerte- og karsystemet.
  • Mulig å endre dialyseform underveis
  • PD er best for barn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er uremiske symptomer?

A
  • Økt tretthet, nedsatt konsentrasjonsevne, kvalme, appetittløshet, kløe, muskelkramper, metallsmak i munnen, ødemer og forstyrrelser i salt- og syrebalansen.
  • Huden blir tørr og kløen kan være svært plagsom.
22
Q
  1. Hva er prinsippet ved peritonealdialyse? 2. Hvordan foregår dialyseprosessen?
A

1.
- Settes inn et permanent kateter i peritonealhulen.
- Gjennom dette innsettes dialysevæske, og avfallsprodukter diffunderer over peritoneum, som dermed fungerer som dialysefilteret.
- Dialysevæsken er gjort hyperosmolar med glukose, slik at også vann trekkes med.

  1. Dialyseprosessen kan foregå på to måter:
    - Continuous ambulatory PD: Pasienten går med 2 L dialysevæske i buken gjennom hele dagen. Ca. 4x i døgnet byttes denne væsken ut, en prosess som tar ca. 30 minutter, og utenom dette er pasienten ikke koblet til noe medisinsk utstyr.
    - Automated PD: automatisk kontinuerlig utskiftning av dialysevæske med en dialysemaskin som pasienten er koblet til om natten. Dette programmet tar 8-9 timer, og pasienten er bundet til dialysemaskinen i denne perioden. Avsluttes med innsetting av dialysevæske, som pasienten går med gjennom dagen.
23
Q
  1. Hva er prinsippet bak hemodialyse? 2. Hvordan foregår dialyseprosessen?
A
    • Foregår ved pasientens blod pumpes ut i dialysemaskinen, slik at avfallsstoffer og væske kan diffundere over en semipermeabel membran.
    • Når dialysen er planlagt, lages på forhånd en arteriovenøs fistel på armen. Før hver dialyse, settes så to store katetre inn i denne.
    • Fistelen er pasientens livline, og det må aldri tas blodprøver eller måles BT på en arm med dialysefistel.
    • HD hos pasienter med kronisk nyresykdom foregår oftest på sykehus, der pasienten møter opp 3x i uken og dialyseres i 4-5 timer. Dialysetiden reguleres etter blodprøveverdier.
24
Q

Kvinne på 83 år, klar og orientert, bor alene, CKD5 med eGFR på 10 ml/min/1,73 m2. Har hjertesvikt, diabetes, KOLS, koronarsykdom. K = 4,2, god diurese, ingen typiske uremiske symptomer.
Hva er best behandling?
1. Nyretransplantasjon
2. Hemodialyse
3. PD
4. Konservativ uremibehandling

A
  1. Konservartiv behandling
    - Høy alder, ingen uremiske symptomer. GFR 10. Å starte dialyse på dette tidspunktet vil for henne innebære en ekstrabelastning og potensielle komplikasjoner. Med god behandling av grunnlidelse potensiale for langsom progresjon og hun kan holde seg stabil over lang tid. Tx tvilsom gevinst med hennes komorbiditet og høy alder da stort operativt inngrep og byrde med immunsuppresjon i etterkant.
25
Q

En pasient skal nyretransplanteres og har mange spørsmål.
1. Vil de gamle nyrene bli fjernet under transplantasjonen? (Ja/nei)
2. Kan jeg få nyre av kona mi (eller må det være fra en jeg er i slekt med)? (Ja/nei)
3. Hvor mange immundempende midler må jeg bruke etter Tx? (1, 2 eller 3)
4. Det er en fordel å få nyre fra levende giver i forhold til avdød? (Ja/nei)

A
  1. Nei. Ny nyre plasseres i bekkenet og gamle nyrer blir værende.
  2. Ja, kone kan passe, trenger ikke være i slekt, men må passe blodtypemessig.
  3. 3 = mykofenolat + takrolimus/ciklosporin + prednisolon.
  4. Ja, kortere iskemi-tid på nyren gir bedre funksjon og lengre overlevelse av graftet.
26
Q
  1. Hos pasienter med diabetesnefropati og type 1 DM, kan man transplantere både nyre og pancreas samtidig?
  2. Karbamid >35 mmol/L og kreatinin >800 er en absolutt indikasjon for dialyse?
A
  1. Ja, kombinert nyre/pancreas er et alternativ, men må da være fra avdød donor.
  2. Nei. Vurderes ut fra en helhetsvurdering og symptomer. Labsvar er en del av vurderingen.
27
Q

Hvordan presenterer nyresykdom seg overodnet klinisk? (Hint: 2 funn)

A
  • Redusert nyrefunksjon (eGFR)
  • Proteinuri/hematuri
28
Q

Hvordan kan kliniker dele nyresykdommer inn etter mulige årsaker?

A
  • Forløp: akutt (< 3 mnd, reversibelt), kronisk (>3 mnd, irreversibelt)
  • Lokalisasjon: prerenal (hydreringsstatus, medisiner, blodtrykk/nyregjennomblødning), postrenal (avløpshinder, UL) og renal (glomerulær eller tubulointerstitiell sykdom)
29
Q

Du har utelukket prerenal og postrenal årsak til akutt/kronisk nyresykdom. Hvordan deles de renale nyresykdommene inn, og hva er overordnet forskjellen mellom de?

A
  1. Glomerulære sykdommer
    - Autoimmune mekanismer
    - Relatert til systemsykdommer
    - Diagnostikk kan få direkte terapeutisk konsekvens
  2. Tubulointerstitielle sykdommer
    - Konsekvens av ytre faktorer
    - Infeksjoner, medikamenter, toksiner
    - Fjern ytre påvirkning og problemet er ofte løst (NSAIDs, behandle infeksjon osv)
30
Q

Hvordan presenteres et nefrittisk syndrom/bilde seg klinisk?

A
  • Hematuri, ved urin-mikroskopi: erytrocyttsylindere og dys-
    morfe erytrocytter
  • Hypertensjon
  • Nedsatt GFR -> oliguri, ødem
  • Proteinuri (mindre uttalt)
31
Q

Hvordan presenterer et nefrotisk syndrom/bilde seg klinisk?

A
  • Proteinuri > 3,5-5 g/døgn
  • Hypoalbuminemi
  • Ødem
  • Hyperlipidemi
  • Økt trombosetendens pga økt antitrombinutskillelse.
32
Q

Nefrotisk og nefrittisk syndrom er tegn på glomerulær sykdom i nefronene. Hvor sitter skaden i glomeruli ved de ulike syndromene?

A
  • Skade på podocyttene -> ødelagt filtrasjonsbarriere -> proteinuri (særlig albumin) -> nefrotisk bilde
  • Skade på endotel og mesangialcellene -> inflammasjon og betennelse -> hematuri -> nefrittisk bilde
33
Q

Hva er noen komplikasjoner ved nefrotisk syndrom?

A
  • Hypernatremi -> sekundær hyperaldosteronisme -> ødem
  • Hyperkolesterolemi -> økt syntese i lever pga lavt onkotisk trykk
  • Hyperkoagulabilitet -> økt lekk av antikoagulerende faktorer i lever -> trombosetendens
  • Infeksjoner -> tap av hypogammaglobulinemi (IgG)
34
Q
  1. Hva kan gi forbigående proteinuri på u-stix?
  2. Hva annet kan du bruke for å kvantifisere proteinurien?
A
  1. Hard fysisk aktivitet, feber, hjertesvikt, UVI.
  2. Albumin-kreatinin- eller protein-kreatinin-ratio (AKR/PKR)
35
Q

Mann født i 1969, tidligere frisk, aktiv idrettsutøver.
- I 1994 (25 år) legekontroll, BT 130/80, normal kreatinin.
- 1995 legekontroll, noe redusert yteevne, BT 140/105 - normal kreatinin. Urinfunn: 2+ protein, 3+ blod, protein/kreatinin-ratio på 210 mg/mmol.
- Urinmikroskopi viser 10-15 røde blodlegemer per synsfelt og kornete og hyaline sylindre.
1. Hva ser dette ut som? Akutt, subakutt eller kronisk?
2. Hva vil du gjøre som fastlege for videre utredning?

A
  1. Nefrittisk syndrom med hematuri, sylinderuri og hypertensjon, men normal kreatinin/nyrefunksjon. Mistanke om glomerulonefritt. Virker som kronisk nefrittisk syndrom (progresjon over år).
  2. Videre utredning:
    - Blodprøver: urinstoff, kreatinin, elektrolytter, syre-base, inflammasjonsmarkører, hematologi, protein elektroforese
    - Urin u.s. med kvantitering av proteinuri (AKR/PKR)
    - Serologi - hepatitt B + C og HIV
    - Immunologi - ANA (SLE), ANCA (småkarsvaskulitt), anti-GBM, komplement (C3 og C4)
    - Deretter henvise til nefrolog -> nefrolog vil rekvirere en biopsi for å finne diagnose.
36
Q

Hva er generell behandling ved nefrotisk syndrom?

A
  • Saltrestriksjon, diuretika for avvanning -> hev bena, støttestrømper
  • ACE-hemmer og SGLT2 for å redusere proteinuri
  • Tromboseprofylakse
  • Statiner ved hyperkolesterolemi
  • Obs infeksjonstendens
37
Q

Hva er de vanligste årsakene til
1. Primær nefrotisk syndrom?
2. Sekundær nefrotisk syndrom?

A
  1. Primære:
    - Fokal segmental glomerulosklerose
    - Membranøs glomerulopati
    - Minimal change nefropati
  2. Sekundære
    - Diabetes nefropati
    - SLE
    - Amyloidose
    - Medikamenter: NSAIDs, anti-VEGF medikamenter
    - Covid-19 vaksine/infeksjon
38
Q

Hva kjennetegner lysmikroskopi ved raskt progredierende glomerulonefritt?

A

Halvmåner

39
Q

Du har en pasient i mottak med nefrittisk bilde: hematuri, sylinderuri, hypertensjon og økt kreatinin/fallende GFR. Du tar et rtg thorax som viser lungefortetninger. Hva bør du tenke her? Hva vil du kunne se på biopsi?

A
  • Blålys! Mulig raskt progredierende glomerulonefritt
  • Bakvakt nefrolog skal tilkalles asap/vekkes!
  • Biopsi viser halvmåner
  • Kan skyldes: anti-GBM (farligste), ANCA-vaskulitt, SLE, IgA-nefritt aka systemiske småkarsvaskulitter
40
Q

Hva er behandling ved RPGN (raskt progredierende glomerulonefritt)?

A
  1. Iv. metyl prednisolon, så prednisolon per os
  2. Rituximab ELLER cyclofosfamid ELLER hos dårligeste pasienter begge to
41
Q

Hva er den vanligste årsaken til nefrotisk syndrom hos voksne? Hva skyldes sykdommen?

A
  • Membranøs nefropati/glomerulonefritt
  • Skyldes autoantistoffer av IgG-type rettet mot PLA2-reseptoren på podocytter.
  • Dette antistoffet kan påvises hos 80% av pasienter med PRIMÆR sykdom
  • Ved SEKUNDÆR sykdom dannes antistoffer rettet mot en infeksjon (HBV/HCV), SLE, en tumor eller annen påvisbar årsak, som kryssreagerer med podocytter.
  • Dersom autoantistoffet ikke påvises, må pasienten utredes grundig for en sekundær årsak.
42
Q

Du har en pasient med enten nefrittisk bilde eller nefrotisk bilde, som du sender til nefrolog og hvor biopsi blir tatt. Du får tilbake at pasienten har en glomerulonefritt, og får histopatologisk svar (f.eks. minimal change, mesangioproliferativ ++). Er dette nok til å stille diagnosen?

A

Nei, du må finne ut om det er en primær eller sekundær glomerulonefritt
- Sekundær: “glomerulonefritt som ledd i systemsykdom”
- Primær: “ingen kjent sekundær årsak”

43
Q

Hvilke 3 overordnede nyresykdommer skal henvises ø-hjelp til nefrolog?

A
  1. Raskt progredierende glomerulonefritt
  2. Nefrotisk syndrom
  3. Akutt tubulointerstitiell nefritt (vanligst)
44
Q

Hvordan presenterer Raskt progredierende glomerulonefritt seg klinisk? Hvordan presenterer det seg histologisk?

A
  • Akutt nefrittisk syndrom: hematuri, mild proteinuri, røde-celle sylindre i urin, hypertensjon
  • Raskt fallende nyrefunksjon (dager, uker) med evt redusert urinproduksjon
  • Histologisk sees halvmåne glomerulonefritt -> halvmåner i glomeruli: proliferativ cellulær respons utenfor kapillærnøste, men innenfor Bowmans kapsel. Tegn på alvorlig glomerulær skade.
45
Q

Hvordan presenterer nefrotisk syndrom seg histologisk?

A

Primært en podocytopati, varierende histologisk bilde.

46
Q

Hvordan presenterer akutt tubulointerstitiell nefritt seg:
1. Klinisk?
2. Histologisk?

A
    • Raskt fallende nyrefunksjon, ofte feber, uvel.
    • Hudutslett
    • Eosinofili, steril pyuri, lettgradig proteinuri kan forekomme, lett hematuri (sparsomme urinfunn)

2.
- Infiltrasjon av mononukleære celler, mest T-lymfocytter, tubulitt med akutt tubulær skade, +/- eosinofile
- Kornet sylinder

47
Q

Hva er noen årsaker til akutt tubulointerstitiell nefritt?

A
  • 70% allergisk reaksjon på medikamenter: alle typer, men vanligst med beta laktam antibiotika (aminopenicilliner), NSAIDs, proton-pumpe hemmere
  • 20% autoimmune, infeksiøse eller systemsykdommer
  • 10% idiopatiske
48
Q

Hva er noen RENALE årsaker til akutt nyreskade?

A
  • Akutt tubulær nekrose: skyldes renal hypoperfusjon eller nefrotoksiner (medikamenter), postoperative komplikasjoner, røntgenkontrast nefropati, sepsis og multiorgansvikt, rabdomyolyse
  • Akutt interstitiell nefritt: medikamenter, infeksjon eler immunlogisk sykdom
  • Akutte glomerulonefritter
  • Renovaskulær sykdom, spesielt dersom kombinert med ACE-hemming
49
Q

Hva er noen postrenale årsaker til akutt nyreskade?

A
  • Viktigste årsak er urinretensjon pga. benign prostatahyperplasi.
  • Andre årsaker kan være nevrogen blære, antikolinerge medikamenter, prostatakreft, blærekreft, livmorhalskreft, retroperitoneale oppfylninger
50
Q

Hva er noen PRErenale årsaker til akutt nyreskade?

A
  • Alvorlig hypovolemi (hypoperfusjon) og hypotensjon: postoperativt/posttraumatisk, sepsis, blødning, hjertesvikt
  • Kan skyldes endringer i vaskulær motstand eller redusert minuttvolum
  • Medikamenter som påvirker autoreguleringen av blodstrømmen, kan fremprovosere prerenal nyreskade
    • En viss grad av prerenal nyreskade vil kunne ses når pasienter med iskemisk nyreskade (nyrearteriestenose) får ACE-hemmer eller angiotensin II reseptorantagonist.
    • NSAIDs kan forårsake akutt nyreskade ved å hindre prostaglandinmediert vasodilatasjon i afferente arterioler, særlig ved cirrhose og hjertesvikt, eller hos dehydrerte pasienter.
51
Q

Du har en pasient som forteller om lite urinproduksjon (oliguri) (<0,5 ml/kg/time >6 timer)/evt en pasient hvor serumkreatinin stiger raskt fra dag til dag uten oliguri.
Du mistenker akutt nyreskade/nyresvikt.
1. Hva vil du høre om i anamnesen?
2. Hva vil du gjøre av klinisk u.s.?
3. Pasienten sendes på sykehus. Hvordan vil videre utredning skje her?

A
    • Tidligere nyresykdommer?
    • Bruk av nefrotoksiske eller vasoaktive medikamenter?
    • Forgiftninger?
    • Symptomer på prostatahyperplasi?
    • Urinveisretensjon?
    • Nylig operasjon eller traume (prerenal årsak)?
    • Revmatiske systemsykdommer, vaskulitter (glomerulonefritt)?
    • Nylig gjennomgått halsbetennelse (postinfeksiøs glomerulonefritt)?
    • Muskelskader (rabdomyolyse)?
    • Vurdere hydreringsgrad: perifer pulsasjon, BT, hudtemperatur, stående hudfolder, halonerte øyne, tørre slimhinner
    • Obstruksjon? blærescan + rektal eksplorasjon (forstørre prostata, postrenal svikt)
    • Tegn på sykdom i andre organer: lunger, bihuler, hud? (kan indikere systemsykdom som SLE, ANCA eller legemiddeleksponering)
    • Ved interstitiell nefritt har pasienten ofte feber, utslett og artralgi
    • Tegn på encefalopati (sjelden)?
    • Blodprøver: Hb, kreatinin, kalium, kalsium, fosfat, syre-base status, CRP, systemsykdom (ANCA, aGBM, ANA), serum-urinstoff
    • Urinvolum
    • Serum og urin osmolalitet, u-Na, u-kreatinin
    • UL nyrer og urinveier (postrenal)
    • Urinkateterisering
    • EKG (arytmier pga elektrolyttforstyrrelser, særlig hyperkalemi)
    • Nyrebiopsi (dersom mistenker renal årsak)
    • CT eller MR ved mistanke om obstruktiv prosess
    • Urinmikroskopi (nyretubulusceller (akutt tubulær nekrose), røde cellesylindre (akutt glomerulonefritt), hvite cellesylindre (akutt interstitiell nefritt)
52
Q

Du mistenker RENAL årsak til nyresvikt hos en pasient og gjør urinmikroskopi. Hva er trolig diagnosen hvis du ser:
1) Nyretubulusceller
2) Røde cellesylindre
3) Hvite cellesylindre

A
  1. Akutt tubulær nekrose
  2. Akutt glomerulonefritt
  3. Akutt interstitiell nefritt
53
Q

Du har en eldre pasient som skal starte opp dialyse. Pasienten virker nedstemt. Hvordan skiller man mellom sorg og depresjon?

A

Sorg:
- Tydelig utløst av et tap
- Fokus på tapt objekt
- Oftest fravær av depressivt tankeinnhold
- Fravær av selvmordstanker
- Gråter ofte normalt
- Ikke funksjonsnedsettelse

Depresjon:
- Ikke nødvendigvis utløst av et tap
- Fokus på seg selv
- Depressivt tankeinnhold: skyld, skam, selvnedvurdering
- Selvmordstanker kan forekomme
- Får ikke til/for mye gråt
- Funksjonsnedsettelse