Intensivmedisin Flashcards

1
Q

Kvinne, 65 år. Hemicolectomi 7 dager siden pga. ca. coli. Postoperativt ukomplisert. Sendt hjem for 3 dager siden. Innkommer med nedsatt AT, oppkast, feber.
Hvordan vil du vurdere væskestatus til pasienten?

A
  • Anamnese: mye oppkast? vannlatning; i dag? hvor mange ganger? symptomvarighet i forhold til inntak/uttak.
  • Blodprøver: elektrolytter, kreatinin, urea, Hb
  • Klinisk us: tørre slimhinner, vekt (!). stående hudfolder
  • Vitalia
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor mye væske trenger vi i døgnet?

A
  • 35 ml/kg/døgn
  • Ca. 2,5 L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er viktig i anamnesen dersom du mistenker syre-base-forstyrrelse?

A
  • Tidligere sykdommer - særlig lungesykdom, nyre, gastro, diabetes?
  • Akutte nye symptomer eller gradvis over lengre tid?
  • Akutte hendelser: traume, forgiftning?
  • Spørre spesifikt om:
    • Lunge: pustevansker/endret pustemønster
    • Nyre: diurese, volum, farge, lukt
    • Gastro: oppkast, diare, tørste, matinntak, vekttap, vektøkning
    • Cerebralfunksjon: endret bevissthet, kramper, lammelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gi noen eksempler på:
1. Flyktige syrer
2. Organiske syrer
3. Uorganiske syrer

A
  1. Oksidasjon av C i næringsstoffer og skilles ut som CO2 -> desidert største bidraget til syreproduksjon
  2. Vanligste er ketosyre og melkesyre (laktat) som metaboliseres i lever og nyre
  3. De to viktigste er svovelsyre og fosfatsyre fra protein og aminosyremetabolismen. Skilles ut i urinen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva kan du bruke base excess (BE) til ved syre-base-forstyrrelser?

A
  • Brukes for å se om det er en metabolsk komponent.
  • Metabolsk acidose -> baseunderskudd -> BE < -3
  • Metabolsk alkalose -> baseoverskudd -> BE > 3
  • Sier IKKE hvilke årsaker det er til forstyrrelsene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q
  1. Hva kan du bruke aniongap (AG) til?
  2. Hva er AG?
  3. Hvordan regner du ut AG?
  4. Hva skjer når vi får økt AG?
  5. Hva er vanlige årsaker til økt anion gap?
A
  1. Kan brukes til å finne årsaken til metabolsk acidose
  2. “Mengde anioner (-) i mmol/L som ikke rutinemessig måles i plasma”: albumin, fosfat, laktat, “ukjente” anioner; UORGANISKE syrer (svovelsyre, fosfatsyre). De som normalt måles i plasma: Cl, HCO3-
  3. AG = (Na+ + K+) - (Cl- + HCO3-) (RF: 10-21 mmol/L)
  4. Dersom man får opphopning av metabolsk sure anioner -> økt AG og forbruk av HCO3- -> HCO3- faller (se bilde)
  5. Økt AG er vanlig ved: ketoacidose, laktacidose, uremi, intoksikasjoner (metanol)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan vil kroppen kompensere for en primær:
1. Metabolsk acidose
2. Metabolsk alkalose
3. Respiratorisk acidose
4. Respiratorisk alkalose

A
  1. Økt respirasjon og utskilling av CO2 + økt utskilling av H+ i nyrene.
  2. Redusert respirasjon og retensjon av CO2 + redusert utskilling av H+ i nyrene
  3. Økt utskilling av H+ i nyrene
  4. Redusert utskilling av H+ i nyrene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan vil du starte å tolke en arteriell blodgass?

A
  • Anamnese og klinikk som utgangspunkt
    1. pH-verdien - acidose eller alkalose? (pH < 7,35 er acidose, pH > 4,5 er alkalose)
    2. Hva er pCO2? - respiratorisk påvirkning? (pCO2 > 6 er respiratorisk acidose, pCO2 < 4,6 er respiratorisk alkalose)
    3. Hvis ikke respiratorisk endring - metabolsk endring? (BE < -3 er metabolsk acidose, BE > 3 er metabolsk alkalose)
  1. Respiratorisk/metabolsk kompensasjon? (sier noe om tidsforløpet)
  2. Er aniongapet normalt?
  3. Er O2 status normal? (paO2 er O2 løst i plasma (10,5-14 kPa), SaO2 er O2 bundet til Hb (95-100%)
  4. Er elektrolyttene normale?
  5. Er glukose endret?
  6. Er laktat endret?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q
  1. Hva vil du forvente å finne på pH og PaCO2 ved respiratorisk acidose?
  2. Hva er 2 årsaker til respiratorisk acidose?
A
  1. pH < 7,35, PaCO2 > 6,0
  2. Respirasjonssvikt med hypoventilasjon (mange årsaker), hypermetabolisme/økt CO2-produksjon og manglende evne til å øke ventilasjonen tilsvarende, eks sepsis og brannskade.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q
  1. Hva vil du forvente å finne på pH og PaCO2 ved respiratorisk alkalose?
  2. Hva er en årsak til respiratorisk alkalose?
A
  1. pH > 7,45, paCO2 < 4,6
  2. Hyperventilasjon -> angst, smerte, tidlig ved astmaanfall, tidlig ved sepsis, cerebrale forstyrrelser (meningitt, encefalitt), acetylsalisylsyre-intoksikasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q
  1. Hvilken syre-base forstyrrelse er den vanligste?
  2. Hva skyldes den?
A
  1. Metabolsk acidose
  2. Skyldes økt H+-konsentrasjon av alle andre årsaker enn forhøyet pCO2. Enten pga:
    - Opphopning av metabolsk syre og/eller
    - Hyperkloremi pga 1) tap av bikarbonat fra tarm eller nyrer, eller 2) infusjon av mye NaCl
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Metabolsk acidose kan klassifiseres etter forhøyet aniongap eller ikke.
1. Hva bør du tenke ved metabolsk acidose med normalt aniongap? Årsaker?
2. Hva bør du tenke ved metabolsk acidose med høyt aniongap? Årsaker?

A
  1. Tenk hyperkloremisk metabolsk acidose. AG er i normalområdet ved hyperkloremisk acidose pga Cl- fortrenger HCO3-. Årsak:
    1) tap av bikarbonat fra tarm (diare) eller nyrer,
    2) infusjon av mye NaCl
  2. Økt mengde anioner fra metabolske syrer eller fremmede forgiftningssyrer. Eksempel: ketoacidose -> ketoner er anioner -> “residual” øker og HCO3- reduseres
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva slags type syre-base forstyrrelse ser vi ofte ved:
1) Ca2+: Hypokalsemi?
2) Cl-: Hyperkloremi? Hypokloremi?
3) K+: Hyperkalemi? Hypokalemi?

A
  1. Respiratorisk alkalose
  2. Acidose, alkalose
  3. Acidose (cellulært skift med H+), alkalose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ung pasient i trafikkulykke, tidligere frisk. Blør fra åpen femurfraktur. Stram og øm i buken. Labverdiene ser du på bilde.
1. Hva slags syre-base forstyrrelse foreligger?
2. Ut ifra sykehistorien, hva er mest sannsynlig årsak til endringen i syre-base?
3. Hvordan tolker du paO2 og SaO2 ut fra sykehistorien?

A
  1. Starter med pH: lav -> acidose. Ser på pCO2: også lav (hadde vært høy v/respiratorisk acidose), BE - 15 (=metabolsk acidose). PCO2 lav pga respiratorisk kompensasjon.
  2. Blødning -> laktacidose
  3. Lav O2-metning og paO2: blødning; hypovolemi/hypoperfusjon, pneumothorax (men ventilerer bra med paCO2 3,0)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

En pasient kommer med uttalt kronisk bronkitt og emfysem. Det tas arteriell blodgass. (se bilde).
1. Har pasienten en syre/base forstyrrelse?
2. Hva slags forstyrrelse?
3. Hva tenker du om paO2 og SaO2 i forhold til sykehistorien?

A
  1. Starter med pH: litt lav; acidose. pCO2: høy (tenker respiratorisk acidose, passer også med sykehistorien). Høy BE og høy HCO3- tyder på metabolsk kompensert.
  2. Respiratorisk acidose, metabolsk kompensert
  3. Begge er lave, viktig å høre om dette er akutt eller gått over tid. Er egentlig begynnende respirasjonssvikt type 2 med lav O2 og høy pCO2.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

En pasient med uttalt kronisk og emfysem blir lagt inn akutt med betydelig anstrengt respirasjon.
Det blir tatt en blodgass (bilde).
Diskuter funnene.

A
  • Starter med pH = 7,15 = acidose
  • Deretter paCO2 = 9,5 -> tenker respiratorisk acidose
  • HCO3- og BE normal -> tyder på at acidosen ikke er kompensert.
  • Svært lav paO2 og SaO2 og høy laktat -> anaerob metabolisme -> metabolsk kompenent i tillegg
  • Funnene tyder på en blandingstilstand med både respiratorisk acidose og metabolsk acidose (laktat)
  • Nyrekompensasjonen har trolig gått tom; ville forventet høyere HCO3- og høyere BE.
17
Q

Pasient med uttalt KOLS og cor pulmonale (høyresidig hjertesvikt) sekundært til forhøyet lungekarmotstand og perifere ødemer. Bruker diuretika (furosemid). Bildet viser blodgass.
Diskuter funnene. Hva vil du gjøre som tiltak?

A
  • Starter med pH: høy = alkalose
  • PaCO2 = høy (ville forventet lav ved respiratorisk alkalose)
  • Hypokloremi! Tap i urin pga diuretika -> fører til økt BE og økt HCO3- pga tap av klorid.
  • Dette vil gi en sekundær metabolsk alkalose, respiratorisk kompensert med HYPOventilasjon og CO2-retensjon.
  • Tiltak: Kan gi klor, f.eks. via NaCl, evt bytte diuretika
18
Q

Ung pasient ankommer mottak i koma. Ingen forutgående traume. Bildet viser blodgassen.
1. Hva er viktig i anamnese/komparentopplysninger?
2. Diskuter funnene.

A
  1. Situasjon (akutt, kronisk, gradvis), forutgående symptomer; hyppig vannlating, tørste? nyoppstått diabetes?
  2. Starter med pH: lav = acidose. PaCO2 = veldig lav, hyperventilering. Lav BE = metabolsk acidose. Delvis respiratorisk kompensasjon. Hyperkalemi = intracellulært skifte mellom H+ og K+ -> K+ ut i blodet, pluss insulinmangel. Typisk for ketoacidose. Ville vanligvis fått med glukose her.
19
Q

Hvordan kan alvorlig ukontrollert diabetes og nyresvikt føre til hyperosmolalitet?

A
  • Osmolalitet i ECV: 2 x Na+ + urinstoff + glukose
  • Høyt glukose eller urinstoffnivå i ECV vil dermed kunne gi hyperosmolalitet (samme som økt Na), typisk ved alvorlig ukontrollert diabetes (hyperglykemi) og nyresvikt (økt urea).
20
Q

Hvilke type væsketap en pasient har, har betydning for hvor raskt hypovolemi oppstår og hvilke væsker som bør gis for å erstatte væsketapet.
Gi eksempler på ulike type væsketap.

A
  1. Hyperosmolal dehydrering = tap av vann
  2. Isoosmolal dehydrering = tap av vann og Na+ som i ECV
  3. Plasmatap = direkte tap av intravaskulært volum
  4. Blodtap = 100% tap av intravaskulært volum 0 oksygentransport (Hb)
  5. Andre tap: brekninger eller polyuri
21
Q

Hva er forskjellen på en hyperosmolal dehydrering og en isoosmolal dehydrering? Hvilke tilstander fører til dette? Hvilken er mest alvorlig?

A
  • Hyperosmolal dehydrering = tap av vann. F.eks fordampningstap ved feber/koma. Feber fører til mest tap av vann og lite Na+ -> tap av vann fører derfor til økt Na+ konsentrasjon i ECV og hyperosmolalitet. Kompensasjon: osmose av vann ut av ICV og vil delvis “etterfylle” ECV med vann -> fører til sen sjokkutvikling, mindre alvorlig
  • Isoosmolal dehydrering = tap av vann og Na+. F.eks. ved diaré, stomi-tap, tarmfistel-tap, ileus. Na+ og osmolaliteten i ECV er uendret, og man får ingen osmose av vann ut av ICV som kompensasjon for tap. Nesten hele tapet vil derfor skje fra ECV -> vil føre til raskere intravasal hypovolemi og raskere sjokkutvikling.
22
Q

Når er det indikasjon for å gi en isoton saltoppløsning som væskebehandling? Hva gir du?

A

Indikasjoner:
- Erstatning av ECV-tap (= isoosmolal dehydrering): f.eks. ved diare, stomi-/tarmfistel-tap, ileus, polyuri
- Intravaskulære tap som ved blodtap og brannskader

  • Isoton saltoppløsning (“krystalloider”) ligner ECV i elektrolyttsammensetning. To eksempler: Ringer Acetat (elektrolyttsammensetning lik ECV, førstevalg) og Natriumklorid 0,9% (20% mer Na+ enn Ringer, 50% mer Cl- enn i ECV)
23
Q

Hvordan vil du behandle en hyperosmolal dehydrering?

A
  • Hyperosmolal dehydrering = tap av kun vann og dermed høy Na+
  • Starte med Ringer Acetat, deretter langsom nedjustering av den høye Na+ ved å gi glukose 50 mg/ml.
  • Glukose 50 mg/ml (5%) = isoosmolal væske. Indikasjon er å dekke vanntap av ulike årsaker: hyperosmolal dehydrering, fordampning av vann.
24
Q

Når er det indikasjon for plasma erstatningsvæske = kolloider?

A
  • Brukes svært sjeldent i dag
  • Eksempel på kolloid væske er albumin.
  • Indikasjon: uttalt hypoalbuminemi og samtidige ødemer, f.eks. sepsis. Hvis til volumsubstitusjon, gis samtidig med krystalloid.
25
Q

Du væskebehandler en pasient over tid, som ikke kan spise og drikke. Hva er viktig å huske på da?

A
  • Elektrolyttbehovet må erstattes dersom pasienten ikke kan spise/drikke.
  • Eksempel på langsom vedlikeholdbehandling: kan gi glukose 10%. Vil dekke normalbehovene for vann, Na og K+ = 800 kcal.
26
Q
  1. Hva er førstevalget ved væskebehandling generelt?
  2. Hva er viktig å prøve og beregne før du gir væske?
  3. Hva er indikasjoner på bruk av isoton NaCl?
A
  1. Ringer Acetat
  2. Forsøk å beregne væsketap, samt viktig å ta vekt
  3. Bruk isoton NaCl ved: lav natrium, lav klor og alkalose (typisk ved oppkast), høy kalium