Partisystemer

Question 1

Hvem skriver om partisystemer i pensumlitteraturen?

Answer 1

Anthony Downs, Rokkan og Lipset

Question 2

Hvilke 3 perspektiver finnes på hvorfor partisystemene blir som de er?

Answer 2

Et sosiologisk
Et institusjonelt
Et konkurranseperspektiv

Question 3

Hva innebærer det sosiologiske perspektivet på partisystemene?

Answer 3

Ser på partisystemet som et resultat av historiske sosiale konfliktlinjer. Hvordan land løste de ulike konfliktlinjene manifesterte seg i partitypene og partisystemet.

• Hvilke skillelinjer eksisterte før utvidelse av stemmeretten
• Når ‘massene’ ble ‘politisert’… “fastfryst” partisystem
• Nye grupper representert i det politiske systemet

Question 4

Hvilke 4 konfliktlinjer ser det sosiologiske perspektivet på?

Answer 4

1. Sentrum - periferi
2. Stat - kirke
3. Land - industri
4. Eier - arbeider

Question 5

Hva går Duvergers Lov ut på?

Answer 5

Valgsystem påvirker partisystem, uavhengig av skillelinje-struktur.
Flertallsvalg –> i stor grad til topartisystem, pga. en mekanisk og en psykologisk effekt.
PR-valg –> i stor grad til flerpartisystem.

Question 6

Hva kritiseres Duvergers Lov for?

Answer 6

Duvergers Lov kritiseres for å at det ikke er perfekt empirisk samsvar mellom valgsystem og partisystem.
Det er et avvik i loven i tilfeller hvor tredje/fjerde partier er regionalt konsentrert.
Konklusjon: loven fungerer under visse betingelser

Question 7

Hvilke institusjonelle faktorer spiller inn på partisystemets utforming?

Answer 7

• Valgsystemet
• Sperregrense
• “struktur” på statlige politiske institusjoner, f.eks. presidentialisme og parlamentarisme

Question 8

Hva kritiseres både det sosiologiske og det institusjonelle perspektivet for?

Answer 8

• At de ignorerer hverandre

- at de ikke tar hensyn til AKTØRENE

Question 9

Hva gjør Anthony Downs i sin artikkel An Economic Theory of Democracy?

Answer 9

Downs tar utgangspunkt i økonomisk teori, og overfører «mekanismene» til politikk.

Question 10

Hvordan kan partier fordele seg i toparti systemer, og hvorfor?

Answer 10

Unimodal fordeling: partiene samler seg på midten, mye overlappende og vag politikk for å treffe flest mulig velgere
Bimodal fordeling: partiene befinner seg på hver sin side av skalaen og spriker veldig ideologisk og politisk. Er partisystemet slik er det et ustabilt demokrati.

Question 11

Hvordan fordeler partiene seg i flerpartisystemer?

Answer 11

Polymodal fordeling: manøvrerer til ideell distanse (equlibrium). Ved like fordelinger er det ikke incentiv for partiene til å bevege seg mot hverandre ideologisk. Partiene vil heller søke etter å skille seg mest mulig fra de andre partiene.
Velgerne viser et bredt ideologisk spekter, og partiene reflekterer dette.

Question 12

Når er det mest sannsynlig at nye partier oppstår?

Answer 12

Skifte i velgeres fordeling langs den politiske skalaen (eks. utvidet stemmerett, endring i politisk kultur)
‘Fastlåst’ bimodal fordeling
Svekkelse av tradisjonell stemmeatferd

Question 13

Hva er den “rasjonelle” partistrategien til de ulike partisystemene, og hvorfor er den rasjonell?

Answer 13

I flerpartisystemer er det rasjonelt for partiene å være entydige og tydelige i sine politikk. Dette er fordi de ikke behøver å appellere bredt ideologisk eller politisk, fordi de da står i fare for å miste mer enn de har å vinne på det.

I topartisystemer er det rasjonelt for partiene å være vage i sin politikk. Dette er fordi de vil treffe bredest mulig på det ideologiske/politiske spekteret. Men, paradokset med dette er at partienes rasjonelle atferd forhindrer rasjonell stemmegivning.