Lijparts demokratimodeller Flashcards
Hvilke to demokratimodeller presenterer Lijpart, og hvilke stater regner han som “prototyper” av modellene?
De to modellene er “idealtyper”, men de fleste stater er en mellomting av de to modellene.
Majoritetsmodellen/Westminister (Storbritannia, New Zealand, Barbados) og konsensusmodellen (Belgia, Sveits)
Hva kjennetegner majoritetsmodellen?
Det som kjennetegner majoritetsmodellen, er slik navnet tilsier, at det er de som får majoriteten av stemmene som får styre. Det er kun det partiet som fikk flertall eller flest stemmer som kommer til makten, altså spres ikke makten utover partiene proporsjonalt ut ifra stemmene. Dette fører til en maktkonsentrasjon hos et knapt flertall - hvilket kan oppleves som lite demokratisk sammenliknet med konsensusmodellen, men det vil drøftes senere i teksten. Makten i majoritetsmodellen er ekskluderende og eksklusiv, og den gir lite rom for mange og ulike partier. Det må derfor ligge visse samfunnsmessige forhold til grunn for at majoritetsmodellen skal fungere godt i en stat.
Hva kjennetegner konsensusmodellen?
Hovedkjennetegnet i konsensusmodellen går ut på at man skal prøve å maksimere flertallet, og ikke ekskludere minoriteter. Det blir sett på som udemokratisk, og kan være et mindre demokratisk trekk ved majoritetsmodellen, hvor det blir en maktkonsentrasjon. Konsensusmodellen er inkluderende ved at den søker bred deltakelse eller enighet blant befolkningen, og sprer makten mellom flere partier – gjerne i koalisjoner. Modellen blir i noen tilfeller også kalt «negotiation democracy» fordi det er vanlig å inngå kompromisser og forhandlinger, ettersom makten nettopp er spredt mellom ulike partier. Eksempler på konsensusmodellen finner vi i land som Sveits og Belgia, men også den multinasjonale organisasjonen EU. Det er enkelte forhold som gjør konsensusmodellen gunstig nettopp i disse type landene, og organisasjonen.
Hva kjennetegner de ulike modellene langs executive-parties dimensjonen?
Majoritetsmodellen:
Konsentrasjon av utøvende makt i ettparti- og flertallsregjering; regjeringsdominans; toparti system; flertallsvalg, disproporsjonale resultat; interessegruppe pluralisme.
Konsensusmodellen:
Utøvende makt delt i bred koalisjonsregjering; maktbalanse utøvende/lovgivende; flerpartisystem; proporsjonal representasjon; interessegruppe korporatisme.
Hva kjennetegner de ulike modellene langs federal-unitary dimensjonen?
Majoritetsmodellen:
Enhetsstat, sentralisert styre; konsentrasjon av lovgivende makt i ett kammer; konstitusjonell fleksibilitet; fravær av «rettslig overprøving»; sentralbank kontrollert av utøvende makt.
Konsensusmodellen:
Føderalt og desentralisert styre; to “sterke” kamre; konstitusjonell rigiditet; “rettslig etterprøving”; sentralbank uavhengighet