Demokrati og demokratisering

Question 1

Gjør kort rede for “bølgene” av demokratisering

Answer 1

Den første og lengste bølgen sier man fant sted mellom 1826 og 1926. Revers i mellomkrigstiden.
Den andre demokratiseringsbølgen kommer etter 2 verdenskrig, og denne reverseres igjen mellom 1960 og 1970.
Den tredjebølgen dateres tilbake til Portugals transesjon i 1974, og eksploderte etter Berlinmurens fall i 1989, og denne bølgen har det ikke vært en tydelig reversering av.

Question 2

Hva er 5 betingelser for demokratisering?

Answer 2

1. Økonomisk utviklingsnivå: økonomisk utvikling fremmer demokratisk utvikling, viktig for demokratisk varighet, folket vil forbinde demokratisering med vekst og progresjon
2. Etnisk homogenitet: enighet om hvem som utgjør folket/nasjonen
3. Statlige institusjoner: må være en rettstat før det blir demokrati, effektive statlige institusjoner er en forutsetning
4. Historien teller: tidligere erfaringer med demokrati er en god forutsetning
5. Elitedrevet demokratisering: ledere av nasjonalt format, eliteengasjement er avgjørende

Question 3

Nevn 3 andre betingelser for demokratisering

Answer 3

1. Den psykologiske tilstanden til de okkuperte
2. Forpliktelse fra okkupantene
3. Okkupantenes frihet til å stille krav

Question 4

Hvorfor ser man en ny interesse for demokrati idag?

Answer 4

1. Flere og mer varierte case
2. Demokratiske “bølger”
3. Institusjonell ingeniørkunst
4. Ny-institutionalisme

Question 5

Hvilke faktorer og prosesser peker Lipset på som viktige for demokratisering?

Answer 5

• Økonomi
• Kultur
• Religion
• Legitimitet
• Utøvende makt: presidentialisme / parlamentarisme
• Valgsystem: PR-valg / flertallsvalg i enmannskretser
• Ekstern innblanding: utenlandsk innblanding / demokratisk kontroll over militære/politi
• Sivilt samfunn og politiske partier
• Rettsstat

Question 6

Hva går ny-institusjonalisme ut på?

Answer 6

Ny-institusjonalisme er et teoretisk perspektiv innen statsvitenskap. I senere ti der det blitt en større interesse for “institusjoner”, ikke bare kriterier eller betingelser, men også konsekvensene av dem.

Question 7

Hvilke to demokratimodeller peker Lijpart på, og hvilke stater regner han som prototypene?

Answer 7

Idealmodeller:

Majoritetsmodellen / Westminister (Storbritannia, New Zealand, Barbados) og konsensusmodellen (Sveits, Belgia)