Parlamentarisme og presidentialisme

Question 1

Hvem skriver om parlamentarisme og presidentialisme i pensumlitteraturen?

Answer 1

Stephan og Skach

Question 2

Hvorfor øker parlamentarisme sannsynligheten for demokratisk konsolidering?

Answer 2

• Empirisk observerbart
• Teoretisk forutsigbart
• Mer tilbøyelighet til at regjeringer har majoritet (flertallsregjering)
• Bedre styringsmuligheter i flerparti-setting (partisystem/samfunn)
• Mindre mulighet/tilbøyelighet for at utøvende makt styrer «på kanten av konstitusjonen»
• Større/bedre mulighet for å fjerne en statsminister/regjering som gjør det…
• Mindre sannsynlighet for militærkupp
• Lengre politiske karrierer (lojalitet og erfaring)

Question 3

Hvilke av de to institusjonelle rammeverkene (presidentialisme og parlamentarisme) har vært normen siden etter 2. verdenskrig?

Answer 3

Parlamentarisme

Question 4

Hva er essensen i demokratis parlamentarisme, og hva vil det si?

Answer 4

Essensen av demokratisk parlamentarisme er gjensidig avhengighet. Det betyr at:

• Den utøvende makten er avhengig av å ha støtte fra majoriteten av den lovgivende forsamlingen, og den utøvende makten kan avsettes ved mistillitsforslag.
• Den utøvende makten har også mulighet til å oppløse den lovgivende forsamlingen ved retten til å skrive ut nyvalg.

Question 5

Hva er essensen i demokratisk presidentialisme, og hva vil det si?

Answer 5

Essensen i demokratisk presidentialisme er gjensidig uavhengighet. Det betyr at:

• Den lovgivende forsamlingen har et fast mandat ut i fra valg, og dette er deres egne kilde til legitimitet
• Presidenten har et fast mandat ut i fra valg, og dette er hans/hennes egne kilde til legitimitet

Question 6

I hvilken grad produserer de ulike institusjonelle rammeverkene effektive partier, og hvorfor er det slik?

Answer 6

Man ser en hyppigere forekomst av effektive partier i parlamentariske demokratier, enn i presidentielle.
Dette er trolig fordi parlamentariske systemer øker sannsynligheten for flerparti-koalisjoner.

Question 7

Desto mer ressurser et demokrati har, desto mer forventer man at de har en høy grad av demokratisering . Hvordan presterer de to institusjonelle rammeverkene på dette punktet? Scorer de over eller under forventingene?

Answer 7

Under kategorien “over-achivers”, altså stater som scorer over forventingene ift. ressurser og demokratisk konsolidering, finner man flest parlamentariske demokratier.
Under kategorien “under-achivers” finner man flest presidentielle demokratier.

Question 8

Hvilke av de to institusjonelle rammeverkene er statistisk sett mer utsatt for demokratisk konsolidering, og hvilke av dem er mest utsatt for militærkupp?

Answer 8

På grafen om demokratisk overlevelse (bestå i mer enn 10 år) så ser man at parlamentariske demokratier har 3x høyere sannsynlighet for overlevelse enn presidentielle demokratier.
På grafen om sårbarhet for militærkupp ser man at det er en 2x så høy kupprate i presidentielle demokratier.

Question 9

Hvor viktig er hvilken regimetype en stat velger ved uavhengighet for dens overlevelse?

Answer 9

Stater som velger parlamentarisme som sitt institusjonelle rammeverk når de får sin uavhengighet,, har en større sjanse for overlevelse.

Question 10

I hvilken grad har den lovgivende makten et flertall, i de to ulike institusjonelle rammeverkene?

Answer 10

Det å ha en majoritet er viktig for å få gjennomslag og kunne implementere politikk.
Man ser at det er en majoritet ca. 83% av tiden i parlamentariske demokratier, mens det samme gjelder kun 48 % av tiden i presidentielle demokratier.

Question 11

I hvilken grad er det en kontinuitet (at en minister sitter over flere perioder) i de ulike institusjonelle rammeverkene?

Answer 11

Retur-raten er 3x høyere i parlamentariske demokratier.
Den gjennomsnittlige varigheten er også 2x høyere i parlamentariske demokratier.
Altså har denne institusjonelle styringsformen mer kontinuitet.

Question 12

Hvilke innebygde intensiver har parlamentarismen?

Answer 12

• Majoritetsstyre: ett-parti eller koalisjon
• Minimere lovgivende ‘låsninger’ (stillstand/fastlåsthet)
• Forhindre utøvende makt fra å tilegne seg ‘utvidete fullmakter’ utover konstitusjonen (flouting the constitution/decree law)
• Usannsynlig at samfunnet krever/støtter militærkupp

Question 13

Hvilke innebygde intensiver har presidentialismen?

Answer 13

• Mindretallsregjeringer
• Mindre sannsynlig med koalisjoner, og varige sådan
• Maksimere lovgivende ‘låsninger’ (stillstand/fastlåsthet)
• Motiv for utøvende makt til å tilegne seg utvidete fullmakter utover konstitusjonen
• Mer sannsynlig at samfunnet krever/støtter militærkupp

Question 14

Hvorfor er det større sannsynlighet for militærkupp i presidentielle?

Answer 14

Parlamentarismen har innebygde “mekanismer” for å løse opp en politisk krise før det utvikles til en regimekris, som f.eks. at parlamentariske demokratier med mindretallsregjeringer må søke støtte for å kunne utøve sin makt –> “supported minority”.
Presidentielle systemer har faste mandater, og dette gjør det fristende å tilsidesette den lovgivende makt, og heller styre på siden av loven. Samt at det er svært vanskelig å avsette en president. . Og disse to faktorene gjør det vanskelig å løse en krise før den utvikler seg til en regimekrise. Dette kan føre til situasjoner hvo presidenten eller opposisjonen faktisk ønsker militær inngripelse.