Osmoreguleringen i nyrene

Question 1

Hvorfor er det viktig at osmolariteten i ekstracellulærvæsken holdes stabil?

Answer 1

For å forhindre “skrumping” eller “oppsulming” av cellene. Stabil ekstracellulær osmolaritet er nødvending for normal cellefunksjon.

Question 2

Hva er osmoregulering?

Answer 2

Regulering for å opprettholde et bestemt osmoisk trykk i kroppsvæskene uavhengig av salt og vanninntak, fordamping av vann i lungene og i huden, svetting m.m.

Question 3

Hva skjer med osmolariteten i urinen og i plasma dersom du inntar 1 liter vann, og dermed får et væskeoverskudd?

Answer 3

Plasmaosmolariteten holdes stabil.

Omsolariteten i urin blir lavere, fordi saltutskillelsen holdes stabil, mens utskillelsen av vann øker.

Question 4

Hvor frisettes ADH fra? Hvilke stimuli bidrar i hovedsak til frisettelse av ADH?

Answer 4

ADH produseres i hypothalamus, men frisettes fra nevrohypofysen.
Frisettelse av ADH er i all hovedsak styrt av osmoreseptorer i CNS, bl.a. i hypothalamus, og baroreseptor input fra vasomotorisk senter.

Question 5

Hva er den cellulære responsen på ADH i prinsipalcellene i distale tubulus og samlerør?

Answer 5

ADH binder til V2-reseptorer på basolateralmembranen til cellene. Bindingen gir en økning av cAMP i cellene, slik at akvaporin-2 frigjøres fra vesikler og settes på apikalmembranen. ADH endrer også gentranskripsjon av akvaporiner, og øker syntesen av akvaporin-2.

Question 6

Hvor mye må det ekstracellulære væskevolumet reduseres for at ADH blir frisatt?

Answer 6

10 %.

Question 7

Hvilke effekter har ADH i nefronet?

Answer 7

Øker NaCl-reopptak i Henles sløyfe.
Øker vannpermeabiliteten i distale tubulus og i samlerør.
Øker ureapermeabiliten i samlerør.

Question 8

Hvilken type akvaporiner finnes i proksimale tubulus, Henles sløyfe, distale tubulus og samlerør?

Answer 8

Akvaporin 1: Proksimale tubulus og Henles sløyfe.

Akvaporin 2: Distale tubulus og særlig i samlerør.

Question 9

Hva er spesielt med akvaporin 2? Hvor befinner akvaporin 2 seg?

Answer 9

ADH-regulert.

Apikalmembranen på prinsipalceller i distale tubulus og samlerør.

Question 10

På hvilken måte gir det å drikke en kortvarig reduksjon i tørste?

Answer 10

Å drikke stimulerer reseptorer i GI-traktus. Dette reduserer tørsten.

Question 11

Hvilken effekt har angiotensin II på tørste?

Answer 11

Antiotensin II gir økt tørste.

Question 12

Hvor er osmolariteten i interstitiet størst i nyren, cortex eller medulla?

Answer 12

Medulla. (1200 mosmol/L innerst i margen.)

Osmolariteten i nyrebarken ligger på rundt 300 mosmol/L.

Question 13

Hvilken betydning har den osmotiske gradienten i nyren for konsentrasjon av urinen?

Answer 13

Den gjør det mulig å trekke ut vann fra preurinen, uten av oppløste stoffer blir med. Den gjør det dermed mulig å skille ut urin med høyere osmolaritet enn plasma.

Question 14

Hvordan er permeabiliteten av vann og oppløste stoffer i nedadstigende og oppadstigenede del av Henles sløyfe?

Answer 14

Nedadstigende del: Rikelig med akvaporiner, er dermed permeabel for vann. Mangler transportere og kanaler for oppløste stoffer.
Oppadstigende del: Na-2Cl-K-kostransport over apikalmembran. Na/K-ATPase på basolateralmembran. Mangler akvaporiner.

Question 15

Hva vil det si at Henles sløyfe fungerer som et motstrømsmultipliserende system?

Answer 15

Stofftransport ut av den oppastigende delen av Henles sløyfe fører til en hyperosmolar vevsvæske. Den osmotiske trykkforskjellen mellom væsken i lumen i den nedadstigende delen av Henles sløyfe og vevet fører til vanntransport ut av lumen gjennom osmose. (Inntil en likevekt mellom osmolariteten i væsken i lumen og vevet er oppnådd.) Syklusen gjentas. Resultatet blir en stabil situasjon med kontinuerlig strøm av tubulusvæske og en osmotisk gradient nedover i nyremargen.

Question 16

Hvilken rolle spiller vasa recta i opprettholdelse av den osmotiske gradienten i nyremargen?

Answer 16

Bidrar til å bevare den osmotiske gradienten. Finnes på juxtamedullære nefroner og gjør disse spesialiserte i å konsentrere urinen. Disse nefronene klarer å opprettholde den osmotiske gradienten selv i antidiuretiske perioder, dvs. perioder med stort vannreopptak i distale tubuli og samlerør.

Question 17

Hvordan opprettholder vasa recta den osmotiske gradienten i nyremargen?

Answer 17

Vasa recta er i likhet med Henles sløyfe et motstrømssystem. Dette gjør at minimalt med oppløste stoffer tas opp i karene og fraktes avgårde, og at den høye osmolariteten i nyremargen opprettholdes.

Question 18

Hvilke funksjoner har vasa recta?

Answer 18

Frakter oksygen og næringstoffer til cellene i nyremargen, og CO2 og avfallsstoffer fra cellene i nyremargen.
Bidrar til opprettholde den osmotiske gradienten i nyremargen.

Question 19

Hvordan filtreres urea? Hva vil det si at reabsorpsjonen av urea er flow-avhengig?

Answer 19

Filtreres fritt.

Økt flow gir mindre reabsorpsjon.

Question 20

Hvor mye av urea reabsorberes i proksimale tubuli? Hvorfor øker likevel konsentrasjonen av urea i filtratet i tubuluslumen?

Answer 20

50 % av urea reabsorberes.

Konsentrasjonen øker fordi mer enn 50 % av det filtrerte vannet reabsorberes i proksimale tubulus.

Question 21

Hvordan er permeabiliteten for urea i nedadstigende del av Henles sløyfe, distale tubulus og kortikale del av samlerør?

Answer 21

Permeabiliteten er lav.

Question 22

Hvilken innvirkning har ADH på reabsorpsjon av urea i samlerørene?

Answer 22

ADH øker reabsorpsjonen av urea.

Question 23

Hvilken betydning har reabsorpsjon av urea i medullære del av samlerør for reopptaket av vann i Henles sløyfe?

Answer 23

Reabsorpsjon av urea bidrar til den osmotiske gradienten i nyremargen som trekker vann ut av Henles sløyfe.

Question 24

Hva menes med at urea resirkuleres i nefronet?

Answer 24

Ved høy reabsorpsjon av urea i samlerørene diffunderer betydelige mengder inn i oppadstigende del av Henles sløyfe, som er permeabel for urea. Fram til medullære del av samlerørene er permeabiliteten for urea lav. Dette gjør det mulig å skape høye konsentrasjoner av urea i siste del av samlerørene, noe som har betydning for konsentrering av urinen.

Question 25

Har proteininntaket noe å si for et individs evne til å konsentrere urinen?

Answer 25

Ja. Et individ med høyt proteininntak vil danne større mengder urea, og dermed ha bedre evne til å oppkonsentrere urinen.