Nevrologi Flashcards
Hva er MR kriteriene for å sette diagnosen MS?
Disseminasjon i lokalisasjon (DIS) Mist 1 T2 hyperintens MR lesjon i minst 2 av følgende 4 området i CNS - Periventrikulært - Juxtakortikalt eller kortikalt - Infratentorielt - Spinalt
Disseminasjon i tid (DIT)
Ett av følgende:
- Samtidig påvisning av kontrastladende- og ikke kontrastladende lesjoner, uansett når MR undersøkelsen er utført.
- Påvisning av minst 1 ny T2 og/eller kontrastladende T1 lesjon på en oppfølgende MR-undersøkelse som kan sammenligne med en basalineundersøkelse, uavhengig av på hvilket tidspunkt denne er gjennomført
Hva er diagnostiske kriterier for å sette MS diagnosen?
- Hvis pasienten har hatt 2 sikre kliniske attakker (begge observert eller ett observert og ett sikkert anamnestisk) kreved det ikke at MR kriteriene er oppfylt, men man skal være nøye med å utelukke andre årsaker hvis MR er normal.
- Hvis pasienten kun har hatt ett klinisk attakk (CIS) kan diagnosen stilles hvis
<> disseminering i rom vist ved klinikk eller MR lesjoner
<> disseminering i tid vist ved nytt klinisk attakk eller MR funn eller oligoklonale bånd i CSF
Hva er vannskilleinfarkter?
En mindre andel av hjerneslag er vannskilleinfarkter forårsaket av hypoperfusjon (som regel på grunn av hypotensjon) eller andre vaskulære sykdommer som vaskulitt.
Hvilke symptomer er typisk for et fremre hjerneinfarkt?
Fremre hjerneinfarkt (ACA, MCA):
- Hemi/monoparese
- Hemi/mono sensibilitetstap
- Sentral facialisparese
- Homonymt synsfeltsutfall
- Amaurosis fugax
- Afasi
- Agnosi/apraksi
- Andre kognitive utfall
- Bevissthetsforstyrrelser er sjeldne
Hvilke symptomer er typisk for bakre hjerneinfarkt?
Bakre hjerneinfarkt (PCA)
- Vertigo
- Ataksi
- Tetra/hemi/monoparese
- Tetra/hemi/mono sensibilitetstap
- Diplopi
- Perifere hjernenervepareser
- Bevissthetsforstyrrelser
- Dysartri
- Anisokori, ptose
- Øresus og hørselstap
Når skal man gi trombolyse ved hjerneinfarkt? Og hva er kontraindikasjonene?
- Man kan gi trombolyse ved hjerneinfarkt etter at man har fått bekreftet ved CT at det ikke er en hjerneblødning. Trombolyse skal helst bli gitt innen 4,5 timer. Jo raskere jo bedre. Man tilstreber at trombolyse skal bli gitt innen 30 minutter fra pasienten kommer til sykehuset. Oppnår rekanalisering hos ca 45%
Kontraindikasjoner er:
- Etablert infarktforandringer (over 1/3 av mediagebetet)
- Cerebral blødning
- Pågående blødning andre steder på kroppen
- INR > 1,7
- DOAK (Øvrige DOAK fører til kontraindikasjon i 48 timer (brukes mye 24 timer), Dabigatran inntatt for under 12 timer siden og reversering er utilgjengelig)
- BT skal være under 185/110 før, under og etter trombolysen. Benyttet labetalol i støtdoser for å senke BT.
- Etter trombolyse skal det tas CT caput som kontroll og før oppstart av platehemmer.
Når benyttes trombektomi?
Er et godt alternativ ved proksimale okklusjoner (der har trombolyse dårlig effekt) og skal helst bli gjort innen 6 timer fra symptomdebut.
Men det viser seg også at det er god effekt av trombektomi opp til 24 timer etter symptomdebut ved storkarsokkulasjon i fremre kretsløp og ved tegn til penumbra på MR diffusjonsvektet eller MR/CT perfusjon.
Hva er og når bruker man ABCD2?
Det er et enkelt skåringssystem for å identifisere personer med høy tidlig risiko for hjerneslag etter TIA.
A - age: alder over 60 - 1 poeng.
B- BT: systolisk over 140 mmHg eller diastolisk over 90 mmHg- 1 poeng
C- kliniske symptomer: Halvsidig lammelse - 2 poeng. Spåk/taleforstyrrelse uten lammelse - 1 poeng
D - varighet: 10-59 minutter - 1 poeng. Varighet over 60 minuttet - 2 poeng
D - diabetes: Diabetes - 1 poeng.
0-3 poeng lav risiko (kan utredes poliklinisk)
4-5 poeng moderat risiko (hovedregel legges inn, eventuelt akutt poliklinisk vurdering)
6-7 poeng høy risiko (innleggelse som Ø-hjelp)
Hva er anbefalingen for antitrombotisk behandling etter TIA eller hjerneinfarkt uten kardial årsak?
Pasienter med gjennomgått TIA eller lite hjerneinfarkt og høy risiko for residiv bør behandles med dobbel platehemming i 21 dager (ASA 75 mg og klopidogrel 75 mg 1 gang daglig).
Deretter ASA eller klopidogrel som monoterapi.
Obs: dobbel platehemming bør ikke brukes ved store slag pga risiko for blødning.
Hva er anbefalingen for antitrombotisk behandling ved TIA/hjerneslag og atrieflimmer?
Ved hjerneinfarkt/TIA og atrieflimmer anbefales DOAK fremfor warfarin.
Tidspunktet for når man starter med antikoagulerende medikamenter kommer an på størrelsen på hjerneinfarktet - man skal vente 1 uke etter større hjerneinfarkt. Ved bruk av DOAK er det viktig med oppfølging av compliance og blodprøver (Hb og kreatinin) etter 4 uker og senere 2 ganger i året.
Dersom pasienten vil kan også warfarin benyttes, men da må INR følges opp regelmessig hver 3-6 uke.
Når er det indikasjon for antihypertensiv behandling mtp TIA/hjerneinfarkt?
Pasienter med hjerneslag eller TIA med blodtrykk over 140/90 mmHg bør få medikamentell blodtrykkssenkende behandling.
Dersom pasienten i tillegg har diabetes bør minst 1 av medikamentene være ACE-hemmer eller ARB (mål da er 130/80 mmHg).
Når skal man starte med rehabilitering etter hjerneslag?
Ved en NIHSS skår på under 5 kan man begynne med rehabilitering og mobilisering før de første 24 timene.
Ved en NIHSS skår på over 5 må man vente 1-2 døgn før man starter rehabiliteringen og mobiliseringen.
Hva er kriteriene for slagalarm?
- Alder over 18 år
- Ett eller flere vedvarende symptomer på hjerneslag.
- Mulighet for trombolyse innen 4,5 timer etter symptomstart (ved oppvåkningsslag settes symptomstart til tidspunktet for oppvåkning)
- Utløs slagalarm ved mulig trombektomi
Hva er kriteriene for mistanke om storåreokklusjon?
- Er det blikkdeviasjon?
- Er pasienten våken?
- Faller arm eller ben til underlaget når den slippes etter å ha blitt løftet?
- Er det taleproblemer?
Ved JA på 1+2 eller 2+3+4 mistenkes storåreokklusjon og pasienten skal sendes direkte til et sykehus som kan utføre trombektomi for vurdering om det er aktuelt.
Trombektomi kan utføres både uten og med forutgående trombolyse, og skal bli gitt så raskt som mulig innen 24 timer.
Hvor kan man eksponeres for organiske løsemidler og hvilke effekter har det på kroppen?
Finnes i maling, lakk, lim og rengjøringsmidler. Yrker som er særlig utsatt er maler, plastproduksjon og billakkerere frem til 80-90 tallet. Det krever langvarig og høygradig eksponering - minst 10 år med 4-8 timer daglig høyeksponering.
Akutteffekter:
- Hodepine, kvalme og rusfølelse
Kronisk skade:
- Toksisk encephalopati
- Diffus generalisert skade i CNS
- Kognitiv svikt (redusert hukommelse og oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker og emosjonelle endringer)
Oppstår under pågående eksponering. Stabilisering dersom eksponering opphører