Nevrologi 2 Flashcards
Hvordan kan man utrede LUTS?
Ikke invasive tester:
- Miksjonsliste (fører mengde)
- IPSS
- Spontan uroflowmetri
- Resturin måling
- Bleieveietest
Invasive tester:
- Cystometri (lagring)
- Trykk-flow (tømming)
- AUM
- Urethra trykk
- EMG
- Videomiksjon
Hva kan årsaker til LUTS være?
Hjernetumor Demens Utviklingsforstyrrelser Cerebral parese Basal gangliesykdom Cerebrovaskulær sykdom Demyeliniserende tilstander Ryggmargskader Perifer nevropati Iatrogen - bekkenkirurgi
Hvilke behandlingsalternativer har man mot LUTS?
- Blæretrening
- Muskarinantagonister (M2 og M3 reseptorer, ved stimulering vil kontraksjon av glatt muskulatur) eller betaagonister (B3 reseptorer, ved stimulering vil detrusor relaksere)
- Botulinium (obs botox skal ikke settes i trigonum)
- Nevromodulering
- Detrusor myektomi
- Cystoplastikk
- Urinavleding
Hva er kluver-Bucy syndromet?
Det består av ekstrem hyperseksualitet, hyperoralitet (putter alt i munnen som en 1 åring), og andre symptomer som hukommelsesvansker. Det er antatt å innvolvere lesjoner i amygdala eller dennes forbindelser med temporallappene. Amygdalakjernene ser ut til å begrense mengden seksuell atferd som produseres og også ha en viss innvirkning på type seksuell atferd som vises. skader på disse områdene vil ofte medføre redusert evne til å inhibere seksuell atferd.
Disse områdene kan skades ved lukkede hjerneskader, eller skades av sekundære skademekanismer som hydrocefalus, ødem eller anoksi.
Hvilke sentrale cerebrale strukturer har man for seksualitet og hva er oppgaven deres?
- Amygdala: Senter for seksuell inhibisjon.
- Septum: antatt å ha en betydning for opplevelsen av tilfredsstillelsen som kommer ved orgasme.
- Hypothalamus: skader i hypothalamus kan gi enten hyperseksualitet og abnormal seksuell adferd eller impotens.
- Kortikale områder: skaper på superiore frontale eller laterale dorsale område gir ofte mangel på initiativ. Skade på basale orbitale områdene medfører ofte manglende hemming av adferd. Temporallappene er viktig for seksuell lyst og ved skade får man redusert lyst (er også beskrevet hyperseksualitet i skade i disse områdene)
Hva er sentrale årsaker til vertigo?
- TIA, hjernestamme og cerebellum infarkt
- MS
- tumor i cerebellopontine vinkel
- Hjernestammetumorer
- Karmalformasjoner (AVM)
- Migrenevertigo
- Oppfylninger i fossa posterior
- Forhøyet ICP
- Epilepsi
- Spinocerebellar degenerasjon
Hva taler for perifer årsak og hva for sentral årsak ved nystagmus?
Taler for perifer årsak:
- Horisontal-rotatorisk nystagmus som forsterkes ved blikk i samme retning som rask fase og ikke skifter retning
Taler for sentral årsak:
- Mindre intens nystagmus som skifter retning med rask fase i blikkretning (patologisk hvis varighet > 10 sekunder). Kan være horisontal, vertikal, torsional eller pendulerende
Perfier vs sentral nystagmus mtp:
- Retning
- Forandring med blikkretning
- Binokulær
- Intensitet
- Blikkfiksering
- Forløp
- Kvalme/oppkast
Perifer:
- Retning: Horisontal/rotasjon
- Forandring med blikkretning: Retning uendret
- Binokulær: Alltid, og med sidelikhet
- Intensitet: Øker med blikk i nystagmusretningen
- Blikkfiksering: Hemmer
- Forløp: Først kraftig og avtar med tid
- Kvalme/oppkast: Ja
Sentral
- Retning: Alle, ofte vertikal
- Forandring med blikkretning: Retning kan endres
- Binokulær: Ofte mononuklær eller sideulikhet
- Intensitet: Endres ikke etter blikkretning
- Blikkfiksering: Hemmer ikke
- Forløp: Vedvarende, kan øke med tid
- Kvalme/oppkast: I mindre grad
Hva er Wallenberg syndrom?
Lateralt medullært infarkt pga okklusjon av PICA og oftest okklusjon av ipsilaterale a. vertebralis. Akutt rotatorisk vertigo kan dominere det kliniske bildet, men ved undersøkelse kan det også ses:
- Blikkrettet nystagmus mot lesjonssiden
- Ipsilateral falltendens og ekstremitets ataxi
- Hikke
- Ipsilateralt nedsatt smerte- og temp sans i ansikt og kontralaterale kroppshalvdel
- Ipsilateral horner syndrom
- Ipsilateral ganeseil- og stemmebåndsparese med dysarti, heshet og dysfagi.
Hvordan kjennetegnes TIA/infarkt/blødning i cerebellum?
Intens rotatorisk vertigo, kvalme, brekninger, nystagmus av sentral type (oftest rask fase mot syk side). Kan være vanskelig å skille fra vestibularisnevritt.
Ipsilateral ekstremitetsatakis, gangdeviasjon/falltendens mot syk side, dysmetri, dysdiadochokinesi (nedsatt evne til å gjøre raske endrende bevegelser). Svakere reflekser ipsilateralt.
Har normal hodeimpulstest og kalorisk prøve.
Er også ulike symptomer fra hvor lesjonen er i cerebellum - se forelesning
Hva består HINTS test av og hva sier det oss?
- Hodeimpulstest
- Nystagmus
- Skew deviation
Dersom hodeimpulstest er normal , nystagmus skifter retning av blikkretning og skew deviation er positiv (vertikal skjeling) er det stor sjanse for sentral årsak til vertigo. Det holder at en av dem er som beskrevet for mistanke om CNS årsak til vertigoen.
Hva er symptomer på MS?
- Balanseproblemer
- Synsforstyrrelser -> optikusnevritt
- Smerte
- Nedsatt hukommelse
- Fatigue
- Gangvansker
- Vannlatning og avføringsproblematikk
- Affektive forstyrrelse og kognitiv svikt
+++
Hjernestammesymptomer
Cerebellæresymptomer
Pyramidale symptomer
Hva er de to hovedformene som man kan dele MS inn i?
Relapsing remitting MS
Progressiv MS
Er også undergrupper av disse, som eks sekundær progressiv relapisn remitting MS.
Hva er faktorer som kan si noe om prognosen?
Man har dårligere prognose dersom:
- > 10 plakk
- kontrastladende lesjoner
- Plakk i medulla.
Hvordan er behandling ved MS?
Atakkbehandling:
- Mål er å redusere varigheten av atakket. Behandles med høydose steroider i 3-5 dager.
Immunmodulerende behandling:
- Behandling er aktuelt ved aktiv sykdom. Er ingen forebyggende behandling ved primær progressiv sykdom.
- Kan bruke immunmodulerende medikamenter, stamcellebehandling (kun en liten gruppe) eller cellegift.
Symptomlindrende behandling:
- Depresjon: samtaleterapi, fysisk aktivitet og medikamenter
- Smerter: trening, fysioterapi, ibux/paracet ++
- Spastisitet: trening/tøying, fysioterapi, botox, cannaboider, baklofenpumpe
- Fatigue: søvnhygiene, være så aktiv som mulig uten å bli skikkelig utmattet, medikamenter (amantadine og modafinil)
- Vannlatnings og avøfringsforstyrrelser:
<> Blære: Kateterisering, blæretrening/bekkenbunnstrening, medikamenter, kirurgi (kommer an på selve problemet)
<> Tarm: obstipasjon; fiber, væske, fysisk aktivitet, bløtgjørende medikamenter og regelmessig tømming.
- Gangvansker: fysio, stryketrening, balanseøvelser, hjelpemidler, spasmolytika ved spasmer.
